Lønn, stillingsforhold og utdanning blant medlemmer av Utdanningsforbundets spesialiseringsordning

Rapport fra undersøkelse 1/2010 Lønn, stillingsforhold og utdanning blant medlemmer av Utdanningsforbundets spesialiseringsordning www.utdanningsforbundet.no

Rapport fra undersøkelse 1/2010 Lønn, stillingsforhold og utdanning blant medlemmer av Utdanningsforbundets spesialiseringsordning Utarbeidet mars 2010 Saksansvarlige: Bjørg Sundøy og Tore Morten Viland, avdeling for lønns- og arbeidsvilkår Trond Harsvik, avdeling for utredning Foto omslag: Ole Walter Jacobsen Avdeling for utredning er en avdeling i Utdanningsforbundets sekretariat. Arbeidet i avdeling for utredning er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før de offentliggjøres. Utgiver: Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo Tlf. 24 14 20 00 post@utdanningsforbundet.no

Denne rapporten presenterer resultater fra en spørreundersøkelse rettet mot personer som har tatt eller er i ferd med å ta Utdanningsforbundets spesialisering i pedagogisk-psykologisk rådgiving. Styret for Utdanningsforbundets spesialiseringsordning tok initiativ til å få gjennomført undersøkelsen hvor formålet har vært å kartlegge lønn, stillingsforhold og utdanning blant medlemmene av spesialiseringsordningen. Undersøkelsen er utført av en prosjektgruppe i Utdanningsforbundets sekretariat, bestående av Bjørg Sundøy, Tore Morten Viland, Line Gjersø og Trond Harsvik. Prosjektgruppen har i tillegg hatt bistand fra styret for spesialiseringsordningen når det gjelder utforming av spørreskjema og fra Mari Karikoski og Kirsti R. Eriksen i forbindelse med administrativ tilrettelegging. Rapporten er skrevet av Trond Harsvik, Tore Morten Viland og Bjørg Sundøy. Spørreundersøkelsen ble gjennomført som en nettbasert undersøkelse ved hjelp av verktøyet Easyresearch, og sendt respondentene per e-post. Alle tidligere og nåværende deltakere i spesialiseringsutdanningen til sammen 278 personer ble på forhånd tilskrevet og bedt om å kontrollere at registrert e-postadresse var korrekt, mens personer som ikke var registret med e- postadresse, ble bedt om å oppgi denne. Noen opplyste da at de var pensjonister, og dermed ikke var i målgruppen for undersøkelsen, noen var det ikke mulig å få kontakt med. Ved oppstart av undersøkelsen var 230 personer registrert med e-post. Fem av disse var ikke kontaktbare på e- postadressen de oppga. 225 personer hadde dermed mulighet til å besvare undersøkelsen. Spørreskjemaet ble høsten 2009 utviklet i samarbeid mellom prosjektgruppen og styret for spesialiseringsordningen. Skjemaet ble første uken i november testet ut på fem personer som hadde fullført etterutdanningen. Skjemaet ble revidert, og undersøkelsen ble gjennomført i perioden 13. til 23. november. Personer som ikke hadde svart, ble purret én gang. Det kom inn 166 svar, noe som gir en svarprosent på 73,8. De 166 respondentene utgjør dermed et utvalg av hele populasjonen, og det er alltid noe statistisk usikkerhet i forbindelse med en slik utvalgsundersøkelse. Denne usikkerheten øker ved et lavt antall respondenter og jo nærmere en svarfordeling nærmer seg 50 50. Dette er det viktig å ta i betraktning når en skal generalisere resultater fra et utvalg til hele populasjonen. Det er forholdsvis få respondenter, og vi har derfor valgt å presentere både antall og prosentfordeling i tabellene. Det lave antallet respondenter vil også legge begrensninger på hvilke analyser som det er hensiktsmessig å foreta, basert på splitting av datamaterialet i undergrupper. Dataanalysen er foretatt i det statistiske analyseverktøyet SPSS. I enkelte tilfeller har vi også benyttet oss av data fra registeret over personer som har tatt eller startet på spesialiseringen. Dette framkommer da i teksten. I løpet av

arbeidet med analysen og rapporten har det imidlertid vist seg at registeret har mangelfulle opplysninger for mange av personene som er registrert. Dette vanskeliggjør sammenlikninger mellom utvalget og populasjonen. Resultatene fra undersøkelsen er i hovedsak presentert i tabeller som viser frekvensfordelinger basert på hele utvalget. Spørreskjemaet inneholdt også noen åpne spørsmål hvor respondentene kunne utdype enkelte av sine svar. Disse svarene er systematisert og kommentert i forlengelse av presentasjonen av tallmaterialet for de respektive spørsmålene. Utdanningsforbundets spesialisering i pedagogisk-psykologisk rådgiving er en profesjonsrettet etterutdanning, rettet mot praktisk yrkesutøvelse innen fagfeltet rådgiving. Profesjonsområdet har til oppgave å beskrive, gi råd og foreslå tiltak som fremmer utvikling og læring hos barn, unge og voksne i dannelse og opplæring. Etter avsluttet etterutdanning har spesialistene rett til å kalle seg "spesialist i pedagogisk-psykologisk rådgiving - Utdanningsforbundet". Arbeidsutvalget i Utdanningsforbundet oppnevner styre for spesialiseringsordningen. Styret har faglig ansvar for innholdet i spesialiseringens kursprogram. Styret behandler søknader om opptak til spesialiseringen. Det samme styret godkjenner dem som har gjennomført de fem obligatoriske årene med praksis fra arbeid med pedagogisk-psykologisk rådgiving (som er en del av utdanningen), og som har fullført etterutdanningen. Etterutdanningstilbudet tilrettelegges av Utdanningsforbundet, i regi av Utdanningsakademiet. Både medlemmer og ikke-medlemmer av Utdanningsforbundet kan delta i etterutdanningen. Det er ingen deltakeravgift for å være med. Den enkelte betaler kursavgift for de enkelte kursene, fastsatt av Utdanningsakademiet. Medlemmer i Utdanningsforbundet gis redusert kursavgift. Opptakskrav: Deltakerne må ha utdanning som cand.paed., cand.paed.spec., cand.psychol., cand.ed. eller utdanning av tilsvarende omfang, relevans og fordypning minimum mastergrad/hovedfag. Tilsvarende pedagogisk utdanning må godkjennes av styret for spesialiseringsordningen. To års erfaring fra pedagogisk arbeid. Være ansatt i stilling der det utøves pedagogisk-psykologisk rådgiving. Innholdselementer i etterutdanningen: Kursdelen består av godkjente fagkurs på minst 200 timer. Minimum 125 timer av disse må være kurs som inngår i spesialiseringens kursprogram. De resterende kan være fra fritt valgte kurs arrangert av andre.

Veiledningen består av minimum 160 timer. Veileder skal ha gjennomført etterutdanningen for pedagogspesialist eller tilsvarende spesialisering innen fagfeltet. Det kreves ett skriftlig arbeid fra fagfeltet pedagogisk-psykologisk rådgiving. Mer informasjon finnes på Utdanningsforbundets hjemmeside: www.utdanningsforbundet.no/spesialiseringsordning

I dette kapitlet presenterer vi resultatene fra spørreundersøkelsen. Nedenfor vil vi gi en beskrivelse av respondentene, basert på bakgrunnsvariablene som inngikk i spørreskjemaet. Tabell 1. Kjønnsfordeling Kjønn Antall Prosent Kvinne 119 71,7 Mann 47 28,3 Total 166 100,0 7 av 10 respondenter er kvinner. I registeret over personer som har fullført eller påbegynt spesialiseringen, er andelen kvinner 70,9 %. Tabell 2. Aldersfordeling Alderskategori Antall Prosent 30-40 år 32 19,4 41-50 år 25 15,2 51-60 år 75 45,5 61 år og eldre 33 20,0 Total 165 100,0 Gjennomsnittsalderen blant respondentene er 52,5 år (medianen er 55 år). Den yngste respondenten er 30 år, mens den eldste er 70 år. Av tabellen kan vi lese at hovedtyngden av respondentene befinner seg i alderskategorien 51-60 år. Personene som er i registeret i spesialiseringsordningen, har en gjennomsnittsalder på 53,1 år, og medianen er også her 55 år. Når vi ser data for kjønn og alder under ett, viser det seg at utvalget er i god overensstemmelse med populasjonen. På grunn av svakheter i registeret vet vi imidlertid ikke hvordan dette forholdet er når det gjelder de øvrige bakgrunnsvariablene.

I spørreskjemaet fikk respondentene muligheten til å oppgi hvilken utdanning de har. Det var mulig å krysse av for flere utdanninger, og andelene vil derfor summere seg til mer enn 100 prosent. Tabell 3. Hva slags grunnutdanning har du? (n=157) Utdanning Antall Prosent Lærer/adjunkt 38 24,2 Lektor 65 41,4 Førskolelærer 25 15,9 Spesialpedagog 65 41,4 Annen universitets- og høgskoleutdanning 71 45,2 Annet 39 24,8 Når det gjelder kategoriene Annen universitets- og høgskoleutdanning og Annet, oppgir respondentene stort sett sin oppnådde akademiske grad eller videreutdanning i eksempelvis skoleledelse når de blir bedt om å utdype hva denne utdanningen består i. Høyest oppnådde grad er gjengitt i tabell 4 nedenfor. Tabell 4. Høyest oppnådde grad (n=157) Grad Antall Prosent Master 18 11,5 Cand.ed. 22 14,0 Cand.paed. 26 16,6 Cand.paed.spec. 28 17,8 Cand.philol. 2 1,3 Cand.polit. 51 32,5 Cand.san. 4 2,5 Annet 6 3,8 Totalt 157 100 Av tabellen kan vi lese at 1 av 3 har oppnådd graden cand.polit., og dette er graden som utmerker seg som den som klart flest har krysset av for. Det er en mer jevn fordeling mellom master, cand.ed., cand.paed. og cand.paed.spec. Når det gjelder kategorien Annet, oppgir 3 av disse 6 at de har magistergrad, 1 er hovedfagskandidat fra høgskole, 1 er cand.musicae og 1 er dr.polit.

Respondentene ble videre spurt om å oppgi sin nåværende hovedarbeidsplass. Svarfordelingen er gjengitt i tabell 5. Tabell 5. Hvor har du din nåværende hovedarbeidsplass? Arbeidssted Antall Prosent PP-tjenesten 115 69,7 Statped 12 7,3 BUP 5 3,0 Habiliteringstjenesten 1 0,6 Pensjonist 2 1,2 Annet 30 18,2 Total 165 100 7 av 10 arbeider i PP-tjenesten. Den nest største kategorien er Annet. Her kunne respondentene selv føre opp hvilken arbeidsplass de jobber ved. Av de 30 som oppgir Annet, er de hyppigst nevnte arbeidsplassene som følger (antall i parentes): høgskole (4), universitet (4), BUF-etat (3) og kommunal forvaltning (3). De 2 som oppga å være pensjonister, ble loset ut av undersøkelsen og har derfor ikke svart på de øvrige spørsmålene. Tabell 6. Er du ferdig utdannet spesialist i pedagogisk-psykologisk rådgivning? Ferdig utdannet spesialist? Antall Prosent Ja 52 32,7 Nei 107 67,3 Total 159 100 1 av 3 av respondentene har fullført spesialiseringen.

1981 1982 1983 1984 1985 1986 1988 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Vi har spurt respondentene om tidspunktet de startet på spesialiseringen. Figur 1. Hvilket år startet du på spesialiseringen? (n=156) 25 Oppstartsår 20 15 10 Antall 5 0 Spesialiseringen startet opp i begynnelsen av 1980-tallet. Av figuren ser vi at det er en viss økning i rekrutteringen til spesialiseringen, særlig i årene fra 2006. Den økte rekrutteringen har sannsynligvis sammenheng med at etterutdanningen etter hvert er blitt bedre kjent. Informasjon om etterutdanningen, for eksempel hva som er opptakskriterier, organisering av utdanningen og søknadsskjema er blitt lettere tilgjengelig på nettsidene som nå oppdateres jevnlig. Det må også antas at effekten av at flere tar denne etterutdanningen, har en del å si for at utdanningen er blitt bedre kjent. At tilgangen på veiledere øker, kan også ha noe å si for rekrutteringen. Ferdige spesialister og kliniske psykologer er potensielle veiledere for deltakerne.

Vi ser av figur 2 at antall personer som årlig har fullført spesialiseringen, har vært stabilt over tid. På bakgrunn av de seneste års økning i antallet personer som starter opp på etterutdanningen, vil vi kunne vente en økning i antallet som fullfører etterutdanningen de neste årene. Når det er sagt, har vi ikke tall som viser andelen som fullfører påbegynt etterutdanning. Det kan derfor være noe problematisk å anslå hvor mange som vil fullføre etterutdanningen de nærmeste årene. Det viser seg at respondentene i gjennomsnitt har brukt 7,5 år (median 6 år) på å gjennomføre etterutdanningen. Standardavviket er 5 år. Det er 12 personer som har brukt 10 år eller mer på å gjennomføre utdanningen. Disse bidrar til at gjennomsnittet øker. Figur 2. Hvis du er ferdig utdannet spesialist, hvilket år ble du ferdig? (n= 51) 6 Sluttår 5 4 3 2 Antall 1 0 Av samtlige respondenter er det 37 prosent som oppgir at de har brukt lengre tid enn planlagt på etterutdanningen. Vi har også sett nærmere på dem som er ferdige med etterutdanningen. Her er det også 37 prosent (19 av 52 personer) som oppgir at de har brukt lengre tid enn planlagt. Respondentene fikk også mulighet til å gi en begrunnelse på hvorfor etterutdanningen tok lengre tid enn planlagt. Totalt har 59 respondenter gitt en slik begrunnelse. Faktorer som nevnes mht. hvorfor man bruker lengre tid på spesialiseringen enn normalt, kan i hovedsak relateres til: arbeidspress økonomi tilgang på veiledere

Et høyt arbeidspress kan sees i sammenheng med tilretteleggingen for kompetanseheving. Det å delta i et kompetansehevingsprogram, og ha god progresjon, krever mye egeninnsats. Dersom det finnes lite rom innenfor arbeidshverdagen til å delta i slike kompetansehevende tiltak, vil det stille høye krav til egeninnsats for å få gjennomført utdanningsprogrammet. Økonomiske faktorer som nevnes, er at arbeidsgiver enten ikke setter av midler til å drive kompetanseheving, for eksempel støtte til kurs og reiser, eller ikke prioriterer midler til deltakelse i spesialiseringen. Det siste punktet som nevnes av mange, er tilgang på veiledere. Det å komme tidlig i kontakt med en veileder, oppleves av mange som positivt. Enkelte nevner at det er uklarheter knyttet til hvem man skal ha som veileder, og hvordan man går fram for å finne den veilederen som passer best til behovet en selv måtte ha 1. Tabell 7. Har du brukt lengre tid enn planlagt på spesialiseringen? Brukt lengre tid? Antall Prosent Ja 59 37,3 Nei 80 50,6 Vet ikke 19 12,0 Total 158 100 3 av 10 har byttet jobb etter endt spesialisering. Imidlertid oppgir kun 3 respondenter at byttet av jobb var direkte relatert til at vedkommende ble ferdig utdannet spesialist. Dette utgjør 6 prosent av dem som har fullført spesialiseringen. Tabell 8. Har du byttet jobb etter endt spesialisering? Byttet jobb? Antall Prosent Ja 16 30,8 Nei 36 69,2 Total 52 100 1 Vi gjør oppmerksom på at det i KS tariffområde er en sentral avtale for pedagogisk-psykologiske rådgivere i PPT. Avtalen gir rett på til sammen 160 timer veiledning over to år. Kilde: SFS 2208 (Avtale for pedagogiskpsykologisk rådgivningstjeneste (PPT) supervisjon

Respondentene som ennå ikke er ferdig med utdanningen, fikk mulighet til å ta stilling til omtrent samme spørsmål. Disse ble spurt om de forventet å skifte jobb etter endt spesialiseringsutdanning. Tabell 9. Forventer du å bytte jobb etter endt spesialisering? Forventer å bytte jobb? Antall Prosent Ja 4 3,7 Nei 73 68,2 Vet ikke 30 28,0 Total 107 100 Det er få som forventer å skifte jobb, og dette understøtter resultatene som er presentert ovenfor fra respondentene som har fullført spesialiseringen. Respondentene som var ferdige med utdanningen, ble spurt om innholdet i jobben ble endret som følge av spesialiseringen. Svarene er gjengitt i tabell 10. Tabell 10. Er innholdet i jobben endret som følge av spesialiseringen? Innholdsendring i jobben? Antall Prosent Ja 11 21,2 Nei 38 73,1 Vet ikke 3 5,8 Total 52 100 2 av 10 oppgir endringer i jobbinnholdet. Disse har også utdypet hva endringen innebærer. Noen av respondentene knytter endringene til at de har fått andre arbeidsoppgaver i en eller annen form. Dette er blant annet mer rådgiving og veiledning. Flere nevner at de har fått høyere kompetanse på flere områder, men at arbeidsfeltet er det samme. Andre forteller at de har fått dypere forståelse for arbeidsoppgavene, og noen nevner sterkere faglig identitet som en effekt av etterutdanningen. I spørreskjemaet ble respondentene bedt om å oppgi nåværende brutto månedslønn eksklusiv variable tillegg, som eksempelvis overtid. Tabellen nedenfor er basert på brutto månedslønn for full stilling multiplisert med 12, dvs. at tabellen viser årslønn per dato. Tabell 11. Årslønn (n=150) Gjennomsnittlig brutto årslønn Median brutto årslønn Standardavvik Minimum brutto årslønn Maksimum brutto årslønn 477 240 477 798 46 314 360 000 624 000

Nedenfor har vi sett nærmere på årslønnen avhengig av om en er ferdig utdannet spesialist eller ikke. Tabell 12. Årslønn for ferdig utdannede spesialister og de som er under utdanning Ferdig utdannet spesialist? Antall Gjennomsnittlig brutto årslønn Median brutto årslønn Standardavvik Minimum brutto årslønn Maksimum brutto årslønn Ja 49 501 640 493 320 40 681 425 796 624 000 Nei 101 465 403 465 996 44 367 360 000 604 356 Tabell 12 viser at forskjellen i gjennomsnittlig årslønn mellom personer som er ferdig utdannet spesialist og de som ikke er det, er på 36 237 kroner. Denne forskjellen er signifikant. Vi har spurt respondentene som er ferdige med spesialiseringen, om disse fikk noen lønnsøkning som kunne relateres direkte til at de hadde hevet sin kompetanse gjennom etterutdanningen. Tabell 13. Har du fått lønnsøkning som følge av spesialiseringsutdanningen? Fått lønnsøkning? Antall Prosent Ja 19 36,5 Nei 30 57,7 Vet ikke 3 5,8 Total 52 100 Av 52 som har fullført spesialiseringen, er det 19 som er sikre på at de fikk lønnsøkning etter avsluttet etterutdanning. 15 har oppgitt størrelsen på lønnsøkningen. Vi har regnet alle lønnstilleggene om til 2008-kroner. Disse fikk i gjennomsnitt lønnsøkning på 24 360 kroner i året (median 21 420). Den laveste økningen er 9 600 kroner, mens den høyeste er 48 000 kroner. Vi har videre sett på hva som kan forklare forskjeller i årslønn. I et eget vedlegg til rapporten (s. 20) presenterer vi en multippel regresjonsanalyse, der vi har sett på alder, kjønn og om personen er ferdig / ikke ferdig med spesialiseringsutdanningen i forhold til brutto årslønn.

Et stort flertall (96 prosent) av respondentene oppgir å være medlem av en fagforening. Respondentene ble bedt om å oppgi hvilken fagforening de er medlem av. Dette var et spørsmål det var frivillig å svare på. Av de 147 som har oppgitt sin fagforeningstilknytning, fordeler medlemskapet seg på ulike fagforeninger som gjengitt i tabellen nedenfor. Tabell 14. Dersom du er fagorganisert: hvilket forbund er du organisert i? Fagforening Antall Prosent Utdanningsforbundet 111 75,5 Samfunnsviterne 30 20,4 Forskerforbundet 6 4,1 Total 147 100

Utdanningsforbundets spesialisering i pedagogisk-psykologisk rådgivning er ikke en videreutdanning som gir studiepoeng. Det er en profesjonsrettet, spesialisert etterutdanning der praksis, fagkurs og veiledning over en femårsperiode bidrar til hevet kompetansenivå. Som spesialist i pedagogiskpsykologisk rådgiving er realkompetansen dokumentert. Spørreundersøkelsen som nå er gjennomført viser at denne formen for spisskompetanse ikke nødvendigvis gir lønnsmessig uttelling. I undersøkelsen har vi sett at det er et mindretall som har fått et lønnstillegg, selv om man har tatt en systematisk etterutdanning som øker kompetansen innad i stillingen. Hvorfor ikke alle får økt lønn for sin kompetanseheving, er det vanskelig å si noe sikkert om på bakgrunn av undersøkelsen. Vi vil imidlertid trekke fram noen forhold som kan være aktuelle å drøfte nærmere. Som det går fram av tabell 5, er spesialistene ansatt i ulike stillinger i det offentlige og hører til enten KS tariffområde, staten eller Spekter. Et flertall av respondentene tilhører KS tariffområde (118 av 165). Tariffområdene har ulike bestemmelser for hvordan kompetanseheving kan gi lønnsmessig uttelling, men ingen bestemmelser gir automatisk lønnsheving. KS-området er det tariffområdet som har de mest spesifikke bestemmelser for at kompetanseheving skal gi lønnsmessig uttelling. En av bakgrunnene for denne undersøkelsen var en antakelse om at spesialisering i pedagogiskpsykologisk rådgiving ikke gir den lønnsmessige uttellingen som en kunne vente. Under halvparten sier at de har fått lønnsøkning som følge av spesialiseringen. Kun 15 av dem som svarte, har oppgitt størrelsen på tillegget. Omgjort i 2008-kroner utgjør tillegget gjennomsnittlig 24 360 kroner per år. Siden vi ikke har lønnssystemer som gir automatisk lønnstillegg for kompetanseheving for slike stillinger, er den enkelte, i samarbeid med tillitsvalgte, avhengig av at det fremmes krav i lokale forhandlinger. Siden over halvparten ikke har fått tillegg etter endt etterutdanning, må Utdanningsforbundet og andre fagforeninger vurdere om det har vært gjort godt nok arbeid med slike krav i lokale forhandlinger. Det var også en antakelse at lønnsnivået for ansatte med spesialisering i pedagogisk-psykologisk rådgiving var lavere enn for stillinger med samme utdanningsnivå. Alle personene som er med i undersøkelsen, har utdanning minst på hovedfags- eller masternivå. De har et gjennomsnittlig lønnsnivå på 477 240 kroner i året per november 2009. I 2008 hadde høgskolelektor et gjennomsnittlig lønnsnivå på 458 611 kroner og lektor med tilleggsutdanning i skoleverket 480 202 kroner i året. Minstelønn for lektor med tilleggsutdanning i skoleverket, etter 16 års ansiennitet, er per 1. mai 2009 492 200 kroner i året.

Lønnstilleggene som er gitt som følge av spesialiseringsutdanningen, må sies å være beskjedne (et gjennomsnitt på 24 360 kroner), men undersøkelsen viser at det likevel er en signifikant forskjell i lønnsnivå mellom dem som er ferdig utdannet spesialist og dem som fortsatt er under utdanning. Gjennomsnittlig tjener en som er ferdig utdannet spesialist 501 640 kroner, mens gjennomsnittet for dem som ikke er ferdig utdannet, er 465 403 kroner. Når vi ser på hva som kan forklare forskjeller i årslønn, forklarer alder, kjønn og om en er ferdig utdannet spesialist eller ikke 18,6 prosent av variasjonen i lønnen. Dette innebærer at andre forhold betyr mer for størrelsen på årslønnen enn om en er ferdig utdannet spesialist eller ikke. Når vi ser på frekvensen av oppgitt årslønn for dem som er ferdig utdannet spesialist, finner vi at 19 av 49 personer tjener under 490 000 kroner. Dette innebærer at spesialistene mange steder ikke får god nok lønnsmessig uttelling for sin dokumenterte kompetanse. Psykolog med godkjent spesialitet har tilsvarende utdanningslengde som spesialistene i pedagogiskpsykologisk rådgiving. Etter de opplysningene vi har fått fra Norsk Psykologforening, ligger lokale minstelønner for psykologer med godkjent spesialitet i spesialisthelsetjenesten på mellom 500 000 og 600 000 kroner, men mange tjener mer. Psykologforeningen viser videre til at det ikke er minstelønner for psykologer i PP-tjenesten. Lønnsfastsettelsen skjer i sin helhet lokalt i den enkelte kommune, og det finnes ikke statistikk som viser lønnsnivået for denne særskilte stillingsgruppen i kommunene. Ved skifte av stilling kan den enkelte fremme lønnskrav. Som det går fram av tabell 8, er det kun 30 prosent som har skiftet jobb etter endt spesialisering. Det er kun et fåtall av dem som holder på med etterutdanningen som forventer å bytte jobb etter at de er ferdig utdannet. I og med at et stort flertall ser ut til å fortsette i samme jobb etter endt etterutdanning, er det viktig at Utdanningsforbundet og andre fagorganisasjoner lokalt har gode rutiner for å fange opp lønnskrav som begrunnes i styrket kompetanse, og at det fremmes lønnskrav lokalt i samarbeid med den det gjelder. Slik lønns- og forhandlingssystemene er bygget opp, vil lønnsøkning for medlemmer som er spesialister i rådgiving i hovedsak finne sted i form av generelt tillegg (når det gis for alle i tariffområdet) og i lokale forhandlinger. For dem som er innplassert i kapittel 5 i KS-området, skjer lønnsendringer i sin helhet lokalt. Det er ingen minstelønn for denne typen spesialister i noen av tariffområdene, og det er ikke mulig for Utdanningsforbundet å ivareta hele behovet for økt lønn for disse stillingsgruppene i sentrale oppgjør. Det er viktig at hele organisasjonen har kunnskaper om spesialistenes utdanning og egenart. Samtidig må spesialistene selv ta initiativ til å informere lokale tillitsvalgte om egen situasjon. I et slikt samarbeid kan Utdanningsforbundet bedre ivareta spesialistenes lønnsinteresser. Antallet som har begynt på spesialiseringen har økt, særlig i perioden 2006-2009. Registeret over medlemmer av spesialiseringsordningen viser at 112 personer har begynt på etterutdanningen i løpet

av disse årene. Ettersom interessen er såpass stor, kan det tyde på at tilføring av denne typen kompetanse er nødvendig, særlig innenfor PP-tjenesten. Det å sikre lønnstillegg for denne typen kompetanseheving, vil bidra til ytterligere motivasjon for oppstart og gjennomføring av etterutdanningen, og til at en beholder kompetansen der den trengs.

Vi presenterer her en multippel regresjonsanalyse med brutto årslønn som avhengig variabel og alder, kjønn og om personen er ferdig/ikke ferdig med spesialiseringsutdanningen som prediktorer. Ved å bruke enter-metoden fikk vi følgende signifikante modell: F (3,146) = 12.329, p<0.0005. Modellen forklarer 18,6 prosent av variansen. Tabellen nedenfor beskriver prediktorvariablene som er lagt inn i modellen. Kjønn er ikke en signifikant prediktor, men det er de to andre variablene. Tabell I: Ikke-standardiserte og standardiserte regresjonskoeffisienter for variablene Variabel B SE B β Alder 1134.773 399.523 0.231 Kjønn 12919.873 7817.426 0.126 Ferdig spesialistutdannet -24772.468 8000.709-0.252 Denne modellen er signifikant og forklarer 18,6 prosent av variasjonen i årslønn. Dette innebærer at mer enn 80 prosent av variasjonen i årslønn kan forklares med andre forhold som ikke ligger inne i en slik modell. Det kan for eksempel være ulike former for personlige tillegg, geografiske forskjeller, annen utdanning, hvordan lokale forhandlinger gjennomføres osv.

Publikasjoner fra avdeling for utredning hittil i 2010 Faktaark 2010:1 Nøkkeltall for grunnskolen skoleåret 2010/10 2010:2 Spesialundervisning i ordinære kommunale og interkommunale grunnskoler 2010:3 Lærerlønn i et nasjonalt komparativt perspektiv Alle publikasjoner kan lastes ned fra www.utdanningsforbundet.no

Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, N-0134 Oslo Telefon 24 14 20 00 Faks 24 14 21 00 post@ utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no