Analysesenteret AS

Like dokumenter
NSH - Kvalitetssikring av med. og adm. koding

Håndbok for journalgjennomganger. DRG-konferansen 2007

Fra pasient til statistikk: Medisinsk koding i sykehusene

1. Kort om Riksrevisjonen 2. Bakgrunn 3. Problemstillinger 4. Gjennomføring/metoder 5. Status og veien videre

Riksrevisjonens undersøkelse av medisinsk kodepraksis i helseforetakene. Dok 3:5 ( )

opphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det?

Medisinsk koding sett fra Helsedirektoratet

Indikatorer for kodingskvalitet

Journalgjennomgang Privatsykehus

Gjennomgang av mottatte innspill pa utkast til revisjonsrapport SIHF Rehabilitering

Hvordan håndterer RHF/HF opplæring i koding og medisinsk klassifisering?

Tanker fra sykehus som er revidert

Kodeveileder. Vi sa det var umulig, men han ville ikke høre!

Nytt i de kliniske kodeverkene fra 2017 for somatiske fagområder. Avdeling helsefaglige kodeverk ISF-møtet

Hva er kodekvaliteten i helseforetakene?

ICD-10 KODEVEILEDNING 2007 Innledning

Nytt fra kodeverkene. Avdeling helsefaglige kodeverk. ISF-møtet

Rapport Koderevisjon kirurgi SIHF

Bakgrunn. Journalrevisjon. Journalrevisjon av tilfeldig utvalgte pasientjournaler. Resultatene framgår i Dokument nr. 3:2 ( ).

Kvalitet i medisinsk diagnostikk og koding. ARNE LAUDAL REFSUM Visepresident Legeforeningen

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer

Sverd- og stjernekoder. Olafr Steinum Sverige - med hjelp av Gunnar Henriksson

SAK NR REVISJON AV KODING AV MULTITRAUMEPASIENTER VED SYKEHUSET INNLANDET HF VEDTAK:

Journalgjennomganger SINTEF Helse

Dokumentasjon av kodeendringer. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Styringsdata Helse Bergen

Bruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB)

Endringslogg i forhold til foreløpig regelverk for Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2011 som ble publisert 5. okt

Bruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB)

Pasientstrøm-analyse for Narvik Sykehus

STØTTE SEG PÅ? DRG-forum november 2017

Rapport Intern koderevisjon - Sepsis Sykehuset Innlandet HF

Avregningsutvalgets arbeid i 2017

Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler Avd. helsefaglige kodeverk informerer DRG-forum

KODEKONTORET Lillehammer Opprettelse og funksjon. Sølvi Brustuen Henriksen koordinator

Endringer i kodeverk og kodingsregler

Riksrevisjonens undersøkelse av medisinsk kodepraksis i helseforetakene

DRG-forum Informasjon fra Avdeling helsefaglige kodeverk og terminologi

Gjennomført kodepilot ved Sykehuset Telemark HF. Resultater Seksjon for plastikkirurgi Prosjektleder Silje Adele Angell

DRG forum mars Spørsmål om koding. Olafr Steinum

ARBEIDET MED Å STYRKE KVALITETEN PÅ MEDISINSK KODING I SYKEHUSET INNLANDET HF

Innføring av DRG og ISF. Magne Johnsen Rådgiver

Om DRG-systemet og ISF-ordningen

Hvordan samhandler radiologisystemet RIS med pasientsystemet DIPS i OUS

Utviklingen i helseforetakets gjestepasientkostnader

Nytt fra Direktoratet for e-helse

Møte om: Avregningsutvalget Referat Møteleder: Bjørn Buan Dato: Referent: lst/row

Veiledning til NCMP 2008 Innledning

Finansieringsordninger for telemedisin. Konferanse om telemedisin Tromsø Geir Brandborg

Referat fra møte i Avregningsutvalget 16. mai 2014, kl , Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen

Nytt om de kliniske kodeverkene fra 2020

Psykiatri, rus og rehabilitering. Forutsetninger for aktivitetsbasert finansiering. NHS konferanse 3. desember 2007 Leena Kiviluoto

Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes?

Dokumentasjonskrav i forbindelse med medisinsk koding. Øystein Hebnes, avdeling standardisering

Presentasjon av arbeidet med kvalitetsprosjektet

Styringsdata i psykisk helsevern

1. februar Foreløpig veileder. Om poliklinisk rehabilitering og dagrehabilitering i ordningen med Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2008

Økonomi og analyse kompetansesenter Velkommen på kontoret!

Kvalitetssikring av aktivitetsdata

Møte om: Avregningsutvalget Referat Møteleder: Bjørn Buan Dato: Referent: Robert Wiik/ Lotte Strandjord

ISF nytt i 2007: Et stykke på vei mot poliklinikk-drg. DRG Forum 6. mars 2007 Leena Kiviluoto

Samanlikningsdata mellom Helse Møre og Romsdal og andre helseføretak

Betydningen av korrekt registrering. Superbrukerforum, OUS, 3. desember 2015 Avdeling for aktivitetsdata og analyse

Server_tilbakemelding_mal_NPR_meld_feil

Fra journal til kvalitetsregister: - slik blir (data om) kreftdiagnostikken bedre. Erik Skaaheim Haug Urolog og Forsker

DRG og ISF for somatisk poliklinisk virksomhet. Innlegg for på DRG-forum v/ Lars Rønningen og Fredrik A.S.R. Hanssen

DRG-forum Kodekontroll praktisk erfaring fra helseforetak. Sykehuset i Vestfold HF

LANGVERSJON KODEVEILEDER. Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt

LANGVERSJON KODEVEILEDER. Diagnostisk pakkeforløp alvorlig sykdom

Svar fra ehelse på innsendte spørsmål fra HNT. Bente Sofie Nessan, Spesialrådgiver Helse Nord-Trøndelag

Denne presentasjon bygger på følgende dokumenter

Journalgjennomgang ved privatsykehus

Riksrevisjonens koderevisjon 2009

Er det kodene som styrer oss - eller er det vi som styrer kodene

En analyse av akutt og planlagt perkutan coronar intervensjon (PCI) i Norge og Helse Nord spesielt

Veiledning for bruk av prosedyrekoder innenfor fagområdene habilitering, rehabilitering, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbruk (TSB) og

NPR-melding. Innhold, status og planer

Hva er KPP? (kostnad pr. pasient)

Økonomisk konsekvens: Samlet medfører korreksjonen om lag 15,3 millioner kroner i merutgifter for KMF. Alle kommuner berøres av korreksjonen.

Bedre kvalitet på medisinsk koding: et samarbeidsprosjekt mellom helseforetak og Helsedirektoratet

NSH konferanse - Medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2008

Svar: Ved utredning av pasient for årsak til urinveisinfeksjon som er kurert og ikke lenger forårsaker symptomer brukes koden Z09.8 Etterundersøkelse

Endringer i kodeverk og kodingsregler

Avregningsutvalgets arbeid i 2016

Pakkeforløp for kreft - hvordan går det? Eva K. Håndlykken, NPR

Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester

ISF 2018 Presiseringer og avklaringer

Veiledning for bruk av prosedyrekoder innenfor fagområdene habilitering, rehabilitering, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbruk (TSB) og

Transkript:

https://www.asl.no/

Intern Ekstern

1. Er det grunnlag i journaldokumentasjonen for de diagnose- og prosedyrekoder som er innrapportert NPR i tilknytning til avdelingsoppholdet? 2. Er det diagnose- eller prosedyrekoder som på grunnlag av journaldokumentasjon for det aktuelle avdelingsoppholdet burde vært lagt til?

Sikre en sann fortellingen om egen virksomhet Lære og forbedre

Generell Målrettet

Generell undersøkelse Målrettet undersøkelser Tilfeldig utvalg Systematisk utvalg Generaliserbare resultater Begrenset generaliserbarhet Stort utvalg journaler (1000 1500) Lite utvalg journaler (30-90) Nasjonal kodekvalitet «Lokal» kodekvalitet Sammenlignbart over tid Begrenset i tid Grov oversikt Detaljert innsikt Ressurskrevende Lite ressurskrevende Tidkrevende Mindre tidkrevende Lite potensial for bedring av kodekvalitet, finner mange feil men få av hver type Bedre egnet til å bedre kodekvalitet

Døgnopphold med intensivoppphold Medisinsk avdeling Kirurgisk avdeling Periode Hammerfest 25 opphold 25 opphold 2. tertial 2016 Kirkenes 20 opphold 20 opphold 2. tertial 2016 Totalt Finnmarkssykehuset 45 opphold 45 opphold 2. tertial 2016

Revisor Kliniker

Er det dokumentert/definert: Hovedtilstand? Andre tilstander? Prosedyrer? Er rapporteringen i hht. regelverk

Hovedtilstanden er den tilstanden som helsehjelpen hovedsakelig er gitt for under oppholdet eller konsultasjonen. Hvis mer enn én tilstand kan være aktuell, velges den som har krevd mest behandlingsressurser medisinsk sett.

Andre tilstander er tilstander som eksisterer samtidig med hovedtilstanden eller som utvikler seg i løpet av behandlingsperioden, og som blir gjenstand for undersøkelse og behandling, som det må tas hensyn til eller som får konsekvenser for behandlingen av pasienten.

Klassifikasjon er oversettelse av en klinisk formulert tilstand til kode(r)

Grunnleggende forutsetning

Dokumentasjonskrav Det skal fremgå av den skriftlige journaldokumentasjonen at alle tilstander som er tatt med har hatt en reell betydning under oppholdet Det er en umulig oppgave å i utgangspunktet vite sikkert hvilke tilstander som vil ha betydning for andre tilstander under ett opphold. Dette må bli en skjønnsmessig vurdering, og denne vurderingen må være dokumentert i journalen.

«Det gjelder å få legene til å skjønne at journalen er en dokumentasjon av deres åndelige innsats. De må dokumentere at de har tenkt.» Dagfinn Gedde-Dahl

Forventer å finne: Hvem som står ansvarlig for endringen? Hva består endringen i? Det må fremkomme av journal at tilstanden er formulert (begrunnet) og har hatt reell betydning for helsehjelpen under oppholdet

Funn Anamnestiske Kliniske Supplerende us. (prosedyrer) Gir dette grunnlag for å stille en eller flere diagnoser? Ja Diagnose Nei Symptom Patologisk funn Dok.krav Journalforskriften Formuler tilstanden(e) dokumenter i journal (Journalforskriften) Helsehjelp Har tilstanden(e) reelt påvirket helsehjelpen under oppholdet? dokumenter i journal (Regelverk for koding) Ja Nei Dok.krav Kodeveiledningen Klassifiser -

Funn Anamnestiske Kliniske Supplerende us. (prosedyrer) Gir dette grunnlag for å stille en eller flere diagnoser? Ja Nei Har pasienten tilstanden? Dok.krav Symptom Journalforskriften Patologisk funn Diagnose Terskel 1 Diagnostisk kriterium Formuler tilstanden(e) dokumenter i journal (Journalforskriften) Helsehjelp Terskel 2 Har tilstanden(e) reelt påvirket helsehjelpen under oppholdet? dokumenter i journal (Regelverk for koding) Dok.krav Kodeveiledningen Har tilstanden Ja reelt påvirket Nei helsehjelpen? Klassifiser Kodemessig kriterium -

En tilstand som ikke er formulert er ikke mulig å klassifisere/kode Dokumentasjon av funn og tiltak alene gir ikke grunnlag for klassifikasjon Behandlers dokumenterte vurdering som avgjør om en tilstand skal rapporteres eller ikke Kun tilstander med dokumentert reell betydning for helsehjelpen gitt under oppholdet kan rapporteres Olafr Steinum, Tor Ø. Seierstad og Morten Eimot

DRG 89/90 Lungebetennelse & pleuritt 209D/209E Innsetting av hofteleddsprotese 600 opphold fordelt på 10 helseforetak Randomisert uttrekk: Avdelingen med flest lungebetennelser 30 enavdelingsopphold per foretak 1. og 2. tertial 2015 Andel u/bk vs. m/bk = rapportert NPR Randomisert uttrekk: Avdelingen med flest proteseop. 30 enavdelingsopphold per foretak 1. og 2. tertial 2015 Andel u/bk vs. m/bk = rapportert NPR

Kjønnsnøytral Stort volum På de fleste sykehus Relativt likeartede pasienter Splittet DRG AT betydning Etablert kodeveiledning God indikator system for kvalitetssikring

Kjønnsnøytral Stort volum På de fleste sykehus Relativt likeartede pasienter Splittet DRG AT betydning Etablert kodeveiledning God indikator system for kvalitetssikring

Fase 1 To uavhengige revisjoner 600 opphold: Olafr Steinum Tor Øystein Seierstad Morten Eimot Merging av revisjonsdatabaser - Markus Pietschmann Fase 2 Felles gjennomgang begge team alle opphold hvor ulikt resultat Fase 3 Rapport 595 reviderbare, 5 ikke reviderbare Konsensus alle opphold

J18.9 S72.00

Formulerte tilstander

Multippel koding Prosedyrekoding ATC-nr.

E-helse Hdir FAQ

Rapporten kan lastes ned fra denne hjemmesiden: https://www.riksrevisjonen.no/rapporter/sider/kodepraksishelseforetakene.aspx

www.asl.no to@asl.no