Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog



Like dokumenter
Ernæring- fra screening til handling

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER

Ernæringsscreening NRS-2002

Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Skjold Bøe

Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Ernæring til den palliative pasienten

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

Forebygging av sykdomsrelatert underernæring. TV2 Nyheter 2016

Veilederen er utarbeidet av:

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM

Eldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Else. Ernæring merenn en vekt. Målsetning med ernæringstiltak. Matens effekt på humøret Hvilkenmat er den rette for pasienten?

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom

ADHD & DÅRLIG MATLYST

Hva er en tiltakspakke?

ERNÆRING. Emnekurs i geriatri Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft. Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Grunnleggende ernæringsarbeid. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

Fagdag i kreftklinikken

Ortopedisk klinikk Helse Bergen

Ernæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling

Optimal ernæring ring til alle

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

1.0 Vurdering av ernæringsstatus Kartlegging av Ernæringsstatus Registrering av pasientens matinntak 3

Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet

HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING?

Sondeernæring. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Ernæringssvikt hos gamle

Strukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset

Ernæring for personer med KOLS spesielle utfordringer ved KOLS og forslag til tiltak

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

Når matlysten er liten og behovet stort

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Ernæring og Retts syndrom. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Systematisk ernæringsarbeid

Strategi for ernæring Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp. Nyskaper i tjeneste for vår neste

Ernæringsstrategi. Slåtthaug sykehjem 2017

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Kreft kakeksi: hva er det og hvordan kan vi behandle det?

Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender

Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø

Overføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten Hvordan kan vi føre behandling videre

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Ernæring for rus og avhengihetsbehandling. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

God ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus

Ernæringsstatus, fall og brudd

TITTEL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator

Maten er ikke gitt før den er spist

Ernæring i fokus nok en gang

Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser

Verktøy - ernæringstiltak. Trude M. Backer Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog, Oppegård kommune

Kreftsykdom og bivirkninger av kreftbehandlingen

God ernæringsbehandling i helseforetaket hva innebærer det?

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE

God ernæringspraksis. Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke Forebygging og behandling av underernæring. Heldagskurs Kreftklinikken Våren 2018

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Ernæringsstrategien i Helse Bergen

Strategiplan for ernæringsarbeidet ved Haraldsplass Diakonale Sykehus

HJELPER DEG Å FÅ KREFTENE TILBAKE INFORMASJON OM MEDISINSK ERNÆRING

Ernæring ved funksjonsnedsetjing Mari Helene Kårstad

ERFARINGER FRA MÅLRETTET ARBEID MED ERNÆRING. Geriatrisk sykepleier Katrine Linnom Pedersen.

Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring»

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»

Huntington Det lille ekstra

Når matlysten er liten og behovet stort

Kosthold og ernæring

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender

Ernæring og lungesykdom. Fagmøte NSF Faggruppe av lungesykepleiere. Disposisjon: Lungesykdom og overvekt/fedme. Overvekt og fedme

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring kan lastes ned fra helsedirektoratets nettsider under tema ernæring:

ESPEN retningslinjer Ernæringsbehandling til kreftpasienter

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Overvekt, underernæring og trykksår. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

Ernæringsmessige behov hos eldre

Ernæring i Nordland fylke

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Tips ved liten appetitt råd til pasienten

Fagdag klinisk ernæring UNN Harstad 6. og 7. april 2016

Ernæring til pasienter med diabetes. P e r n i l l a E g e d i u s

«Uten mat og drikke duger helten ikke»

Ernæringsstrategi

Time kommune Korttids og langtidsavdeling

Prosjekt PLUSSMAT. Et samarbeid for å bedre. for underernæring. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA. 1 Copyright

RESOURCE BERIKNINGSPULVER NÅR VANLIG MAT IKKE ER NOK PRODUKTINFORMASJON OG ENKLE, GODE OPPSKRIFTER

Generelt om kosthald for eldre. Presentasjon for eldrerådet 18 april 17

Underernæring og sykdom hos eldre

Transkript:

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Palliativ fase Nøkkelråd for et sunt kosthold - primærforebyggende - sekundærforebyggende Etter behandling Etter diagnose, før behandling Under aktiv behandling

God ernæringsstatus hva er det? - Infeksjonsrisiko - Forsinkelser i behandlingen - Antall liggedøgn/rekonvalesenstid - Dødelighet - Immunforsvar - Toleranse overfor cellegift/strålebehandling - Effekt av cellegiftbehandling - Aktivitetsnivå - Matlyst - Livskvalitet - Overlevelse - Kostnader

4 hovedmomenter i god ernæringsbehandling: 1. Å vurdere ernæringsmessig risiko 2. Å gi pasienter i ernæringsmessig risiko målrettet ernæringsbehandling 3. Å dokumentere ernæringsstatus og tiltak i journal og epikrise 4. Å videreformidle dokumentasjon til neste omsorgsnivå

Hvordan vurdere ernæringsstatus? Ernæringsscreening: Vurdere ERNÆRINGSSTATUS (BMI, vektutvikling, matinntak) Vurdere SYKDOMSGRAD Vi ser etter noe som ikke nødvendigvis er synlig Type screeningverktøy: NRS 2002: Spesialisthelsetjenesten MUST: Primærhelsetjenesten

Ernæringsstatus bør kartlegges tidlig Viktig å forsøke å skille på underernæring og kakeksi The Lancet Oncology Volume 12, Issue 5 2011 489-495

Diagnosekoder (ICD-10) E.46 Ernæringsmessig risiko NRS 2002: Score 3 eller mer E.44 Moderat underernæring Ufrivillig vekttap > 10% siste 3-6 mnd eller > 5 % siste 2 mnd BMI < 18,5 (>70 år: BMI < 20) BMI < 20 (>70 år: BMI < 22) og samtidig ufrivillig vekttap > 5 % siste 6 mnd Matinntak < halvparten av beregnet behov siste uke E.43 Alvorlig underernæring 15 % ufrivillig vekttap siste 3-6 mnd eller mer enn 5 % ufrivillig vekttap siste måned BMI < 16 (> 70 år: BMI < 18,5) BMI < 18,5 (> 70 år: BMI < 20) og samtidig ufrivillig vekttap > 5 % siste 3 mnd Matinntak < 25 % av beregnet behov siste uke

Glemmer vi å behandle pneumoni med antibiotika? Pneumoni Underernæring Innleggelsesårsak Bidiagnose Innleggelsesårsak Bidiagnose Behandling: Antibiotika Behandling:?

Screening ved innkomst Ikke risiko Ernæringsmessig risiko Moderat/alvorlig underernæring Ny screening om 1 uke Igangsette tiltak

Screening ved innkomst Ikke risiko Ernæringsmessig risiko Moderat/alvorlig underernæring Ny screening om 1 uke Forebygge fremtidig underernæring - Risiko refeeding syndrom? - Vektstabilitet godt mål? - Dekke behov for næringsstoffer

Mål: Ønsker å forebygge eller stanse vekttap?

Mål med ernæringsbehandling Livskvalitet og komfort energi og styrke til livskvalitet/uavhengighet/hverdagsaktivitet Maksimere matglede og minimere matrelatert ubehag Forhindre/behandle feilernæring/underernæring påvirker fysisk og psykisk velbefinnende

Hva er årsaken til vekttapet? Vekttap Energiinntak beregnet energibehov Energiinntak < Energibehov Malabsorpsjon Økt behov Se flowchart for lavt matinntak F.eks: obstruksjon hovedgallegang Primær kakeksi

Redusert matinntak Fysiologiske årsaker Psykologiske årsaker Redusert tilgjengelighet på mat Naturlig del av livets slutt Sekundær kakeksi Bivirkninger behandling Endret anatomi etter kirurgi F.eks: Munntørrhet

Tiltak Kostregistrere Ny screening om én uke Spise det man har lyst på Råd for å bedre symptomer Mellommåltider/ snacks Næringsdrikker Spise mindre måltider, hyppigere Parenteral ernæring Sondeernæring/ PEG Energiberike/ proteinberike

Utfordringer knyttet til mat og fordøyelse under og etter behandlingen Nedsatt matlyst Diaré Smaksforandringer Forstoppelse Tygge- og svelgevansker Tørr og sår munn Kvalme

Næringsdrikker fra apotek Fullverdige næringsdrikker (IKKE MELKEBASERTE!) Kan brukes som eneste næringskilde Inneholder alle næringsstoffer Med og uten fiber Ikke-fullverdige næringsdrikker (IKKE JUICEBASERTE!) Kan mangle ett eller flere næringsstoffer eller inneholde skjev fordeling av næringsstoffer Fettfri Proteinrik Skal brukes som supplement til vanlig mat ETABLERT AV HUS OG KREFTFORENINGEN

Berikningspulver fra apotek Berik saft, kaffe, te og vann med karbohydratbasert berikningspulver, eksempelvis: 1 dl pulver i 2 dl kraftig saft eller kaffe 3-4 ss pulver i 2 dl te eller vann Berik melk med fullverdig berikningspulver og bruk som drikke eller i frokostblanding, suppe, saus og grøt, eksempelvis: 2 ss pulver per dl melk ETABLERT AV HUS OG KREFTFORENINGEN

Et salt alternativ: Suppe med næringsdrikk 1 dl kokende vann 1 dl Fresubin 2 kcal Neutral (fibre) 1 pose Rett i koppen suppe Rør inn 1 ss rapsolje før servering Før beriking: 80 kcal Etter beriking: 380 kcal + + + = ETABLERT AV HUS OG KREFTFORENINGEN

Endring i rutiner? 405 kcal per 3*30 ml Inneholder kun fett 312 kcal per 125 ml (4*30 ml) Inneholder også: -12 g protein - Fiber - Alle mikronæringsstoffer

Annen ernæringstilførsel Aktiv ernæringsbehandling 1. NG-sonde eller PEG 2. Intravenøs ernæring Oppstart/avsultning av aktiv ernæringsbehandling bestemmes av lege i samråd med pasient

Oppsummering: Tiltak Gode ernæringstiltak må være gjennomførbare og i tråd med pasientens utgangspunkt, ønske og prognose.

Dokumentasjon Hva? Ernæringsstatus. Energibehov og inntak. Igangsatte tiltak.oppfølging = ERNÆRINGSPLAN Hvor? Lege/spl/kef notat. Ernæringsstatus med koder Må sammenfattes i epikrise og overføres neste behandlingsledd

Dårlig dokumentasjon spiste og drakk godt Får i seg lite næring Er i godt hold Har dårlig ernæringsstatus Er katabol

En god tilsynsanmodning til kef: Vekt, høyde, BMI Vektutvikling Resultat fra kostregistrering Årsaker til redusert matinntak/vekttap? Pasientens sykdomsgrad, prognose og videre behandlingsplan Hovedsakelig henvisninger fra spesialisthelsetjenesten og leger

Utfordringer Mat vanskelig tema Næring og liv knyttet sammen Pårørendes rolle Håp, omsorg, Dør fordi ikke får mat Mas redusert livskvalitet?

Målet avhenger av tidsperspektivet Tidlig fase (6-12 mnd): Nok, dekke behov Bremse vekttap, opprettholde væske/ernæringsstatus Siste del av livet (3-6 mnd): Nok eller noe? Hvor går grensen for når man skal slutte å telle kalorier/milliliter? Ved livets slutt (< 3 mnd): Noe i det hele tatt? Opprettholde matens sosiale og psykologiske betydning uten å tenke på mengde eller energi- og næringsinnhold

Palliative pasienter God informasjon til pasient og pårørende om situasjon Unngå misoppfatninger Pappa ble sultet til døde God dialog mellom behandlere i team Usikkert om ernæringsbehandling har effekt: Forsøke i to uker og evaluere?

Oppsummering Ernæringsstatus en kontinuerlig vurdering Individualiserte tiltak og monitorering Bedre sammenhandling både internt på UNN og mellom behandlingsledd