REDNINGSHELIKOPTERSAKEN Nyhetsskriv 38 22. desember 2005

REDNINGSHELIKOPTERSAKEN Nyhetsskriv 38 22. desember 2005 Som representant i Norge for Sikorsky Aircraft Corporation, sender Aircontactgruppen AS jevnlig ut et nyhetsskriv om forhold som berører redningshelikoptersaken. Norge står som kjent foran innkjøp av nye redningshelikoptre som skal erstatte dagens Sea King flåte. Sikorsky er med sin nye modell S 92 en av kandidatene til å overta etter dagens Sea King. Dette er den 38. utgaven av et slikt nyhetsskriv. Tidligere utgivelser finnes på www.acg.no. Den gåtefulle redningshelikoptersaken Når nå 2005 går mot slutten kan det være grunn til å ta et tilbakeblikk og gjøre opp status i redningshelikoptersaken. I dag er det tre viktige uavklarte spørsmål som berører den fremtidige tjeneste: Valg av nytt redningshelikopter Etablering av ny base i Florø Tilstedevakt på alle baser Justisdepartementet har i løpet av de siste måneder utarbeidet to viktige dokumenter: Norsk all værs SAR helikopter til Justisdepartementet NAWSARH Kravdokument Finale Overordnet konsept for norsk redningshelikoptertjeneste Vi har tidligere gått grundig gjennom disse dokumentene, se Nyhetsskriv 33 og 31. For øyeblikket undersøker Justisdepartementet, i samarbeid med Forsvarsdepartementet, hvorvidt den nye teoretiske opsjonsmodellen av NH90 tilfredsstiller de krav som her er satt gjennom kontakt med NH Industries. Resultatet av denne vurderingen og konkrete forslag vil trolig bli lagt frem for Stortinget i løpet av første halvår 2006 i form av en særskilt stortingsproposisjon om saken. Opsjonen løper ut den 1. februar, men må trolig forlenges noe mens evalueringen blir gjennomført. Denne saken er på sett og vis blitt mer og mer gåtefull. Her er det åpenbart mange interesser, aktører og krefter i sving, men la oss ta en oppsummering og peke på en del sentrale forhold: 1. Helikopterfaglig Forum (HF) som var en meget bredt sammensatt faggruppe, nedsatt av Justisdepartementet etter Stortingets ønske, anbefalte enstemmig at anskaffelsen av nye redningshelikoptre burde settes ut på åpent anbud etter at den aktuelle opsjonsmodell av Forsvarets nye marinehelikopter NH90 ikke ble funnet akseptabel som nytt redningshelikopter sett ut fra redningsfaglige kriterier. HF hadde også to medlemmer fra Forsvaret 2. Bondevik regjeringen valgte oppsiktsvekkende nok å overse dette enstemmige faglige rådet, og ønsket åpenbart å benytte opsjonen under forutsetning av at det ble foretatt betydelige modifikasjoner på NH90 3. Offentlige innkjøp på over kr. 200.000 (senere hevet til kr. 500.000) skal i henhold til EØS avtalen og regelverket om offentlige anskaffelser normalt skje gjennom åpen anbudskonkurranse Men det ble hevdet at dette dreide seg om innkjøp av militærmateriell, selv om det er Justisdepartementet som har økonomisk ansvar for innkjøp og drift av helikoptrene som skal tjene det sivile samfunn i fredstid. Forsvaret er bare en teknisk operatør av tjenesten. 4. Etter det vi har grunn til å tro, var det daværende forsvarsminister Kristin Krohn Devold som fikk regjeringens flertall med på en slik innstilling fordi dette best ville tjene Forsvarets primærinteresser. Hun klarte altså trolig, med hjelp av sine partifeller i regjeringen, å overkjøre fagstatsråden, Justisministeren, på en meget usedvanlig måte. 5. Dette opplegget er sannsynligvis lovstridig. I flere svært like saker er nå den italienske regjering stevnet inn for EU domstolen av EU kommisjonen. EØS og EU reglene er identiske på dette området. Den norske stat risikerer således betydelige økonomiske konsekvenser hvis anskaffelsen av redningshelikoptre ikke settes ut på anbud. 6. Det er oppsiktsvekkende og gåtefullt at Høyre, som er en varm forkjemper for anbudskonkurranser når det gjelder offentlige innkjøp, har kjempet i mot å konkurranseutsette dette kjøpet. 7. Kravdokumentet til nye redningshelikoptre innbefatter en god del skarpe oppdrag innen antiterror og kampredningstjeneste for Forsvaret i krig, deteksjon av ubåter, overvåking, etterretning og andre uspesifiserte militære oppgaver, selv om helikoptrene skal anskaffes av 1 av 10

Justisdepartementet og utføre redning for det sivile samfunn i fredstid. Slike sekundæroppgaver er likevel neppe nok til å hevde at dette er militærmateriell. Dette bryter for øvrig med tidligere opplegg og er et faglig og politisk tankekors. 8. Under denne anskaffelsesprosessen er det blitt avdekket at en oberst, som var involvert i valget og innkjøpet av NH90 som marinehelikopter samt etableringen av opsjonen på NH90 som redningshelikopter, umiddelbart gikk over til dette helikoptrets norske salgsrepresentant så snart avtalen var inngått. En konsulent for leverandøren av NH90 NH Industries (NHI) hadde hemmelige møter sammen med representanter for dette konsortiet med statsministeren kontor (SMK) uten at fagdepartementet, Justisdepartementet, var kjent med aktiviteten. 9. Det har vært reist tvil ved om NH90 vil klare alle krav som er satt av HF og i NAWSARH. Den ovennevnte konsulenten mente i en e post til SMK, som ble avslørt av Dagens Næringsliv, at maskinen ikke ville klare det. 10. En ny sivilt operert base i Florø, som både Fostervollutvalget (NOU 1997: 3) og regjeringen i Stortingsmelding nr. 44 (2000 2001), har gått inn for å etablere, har plutselig blitt utsatt for voldsomme angrep fra forskjellig hold selv om både Stortinget og HF klart gikk inn for denne etableringen. Det virker spesielt som om Forsvaret ønsker å stoppe dette opplegget på grunn av et ønske om å opprettholde et monopol på denne tjenesten på fastlandet. 11. Et opplegg med tilstedevakt på alle baser, som er redningsfaglig fornuftig og ble foreslått av alle i de nevnte dokumenter, settes nå plutselig opp som et argument for å utsette, og kanskje stoppe, opprettelse av en base i Florø under henvisning til pengemangel. Hvis en åpen anbudsrunde for anskaffelse av nye redningshelikoptre hadde blitt startet opp sommeren 2003, som anbefalt av Helikopterfaglig Forum, ville prosessen i dag trolig vært ferdig. Opplegget med Florø basen har også gått utrolig tregt, selv om det er sterke grunner som skulle tilsi at denne tjenesten får flere ben og stå på. Det er ikke lenge siden at alle Sea King helikoptrene ble satt på bakken, og i slike situasjoner vil det være en stor fordel å ha alternative systemer tilgjengelig. Det er fullt mulig å drive et sivilt opplegg ved siden av Forsvarets når det gjelder redningshelikoptertjeneste. I Storbritannia er f. eks. 4 av 12 baser sivilt operert, og det synes å være en alminnelig oppfatning at tjenesten som utføres av Royal Air Force, Royal Navy og de innleide maskiner fra Bristow Helicopters, som er innleid av den britiske kystvakten, ligger på samme kvalitetsnivå. Det kan derfor kanskje være en idé at justiskomiteen tar en tur til Sumburgh på Shetland for å ta dette opplegget i nærmere øyesyn og få en redegjørelse fra en av sjefene i den britiske kystvakten. Helikoptrene i denne tjenesten skal i løpet av et par år skiftes ut med den moderne Sikorsky S 92, som også er aktuelt fremtidig norsk redningshelikopter, og som i dag er solgt i 9 eksemplarer til norsk personelltransport i Nordsjøen. S 92 kan både opereres av sivile selskaper og Forsvaret og innebærer derfor en fleksibilitet som militærhelikoptret NH90 ikke har. Sett hen til den voldsomme omstrukturering vi i dag ser i Forsvaret, er det trolig noe sjansepreget å anta at Forsvaret vil drive redningshelikoptertjeneste i 30 40 år fremover. Både Forsvaret og verden kan forandre seg meget i et slik tidsaspekt. Et lovstridig opplegg? Enkelte hevder at redningshelikoptre var på anbud i forbindelse med NSHP i 1999 2001. Kravene til redningshelikoptre kom helt i bakgrunnen og det ble satt andre, helt spesielle krav og spesifikasjoner som diskvalifiserte de 2 konkurrentene til NH90. Disse kravene har Justisdepartementet bestemt at ikke skal tillegges vekt i den videre prosessen. Kravene er av en slik art at den versjonen av NH90 som Forsvaret nå selger inn, også ville blitt diskvalifisert. Således var det ingen reell konkurranse om redningshelikopter under NSHP, all den tid NH90 ble kåret til vinner før konkurransen allerede hadde startet, takket være helt spesielle forsvarsønsker som ikke gjør seg gjeldende for anskaffelsen av dedikerte redningshelikoptre. Den opsjon som Forsvaret forhandlet frem, i forbindelse med anskaffelse av 14 helikoptre til fregatter og kystvaktskip, om kjøp av 10 NH90 helikoptre som Justisdepartementets nye redningshelikopter, er dermed trolig lovstridig en anbudsrunde har ikke funnet sted. De aktuelle bestemmelser finnes i EØS avtalen og regelverket om offentlige anskaffelser. Offentlige anskaffelser til en verdi av over kr. 200.000 skulle på det tidspunktet da opsjonsavtalen ble inngått, settes 2 av 10

ut på åpent anbud. Dette ble hevet til kr. 500.000 like før Bondevik II gikk av, men anskaffelse av nye redningshelikoptre dreier seg antagelig om et kjøp til en verdi av rundt 2 milliarder kroner. Det eneste unntaket fra denne regelen, gjelder innkjøp av militært materiell, og Bondevik II hevdet, overfor EFTAs overvåkingsorgan, ESA, at Justisdepartementets kjøp av nye redningshelikoptre er anskaffelse av forsvarsmateriell. Dette er en svært tvilsom påstand, og det er underlig at den forrige regjeringen var innstilt på å ta den betydelige politiske og økonomiske risiko et slikt standpunkt innebærer. Det ville ha vært langt tryggere, og mer fornuftig, å konkurranseutsette denne anskaffelsen gjennom et åpent anbud. Det er meget gåtefullt hvorfor Bondevik II ønsket å ta denne sjansen. Hvis den sittende regjering følger opp dette opplegget, kan det komme en stevning til Oslo Tingrett med påstand om at bruk av opsjonen er lovstridig. I en tilsvarende sak har EU kommisjonen saksøkt Italia for brudd på regelverket om offentlige anskaffelser. Italia kjøpte inn helikoptre til brannvesenet, militærpolitiet, skogoppsynet, sivilforsvaret, finanspolitiet og kystvakten uten åpent anbud. Overfor EU kommisjonen har Italia hevdet at dette er innkjøp av forsvarsmateriell, men dette er ikke blitt akseptert. Eksperter mener at Italia sannsynligvis vil tape denne saken, og det vil føre til meget betydelige økonomiske konsekvenser for Italia. En slik dom får betydning som rettskilde også for EFTA domstolen og norske domstoler. Hvorfor i all verden ønsket Bondevik II å utsette seg for en slik risiko? Hvilke krefter er det som er i sving her? Ekspertgruppen som Bondevik II overkjørte Etter Stortingets ønske etablerte Justisdepartementet etter behandlingen av Stortingsmelding 44 (2000 2001) en ekspertgruppe Helikopterfaglig Forum (HF) som skulle utarbeide krav til nye redningshelikoptre og hvilken prosedyre som burde følges ved anskaffelsen. Gruppen, som var meget bredt sammensatt, konkluderte enstemmig med at opsjonsmodellen av NH90 som Forsvaret varmt hadde anbefalt ikke holdt mål og at anskaffelsen burde skje gjennom konkurranseutsetting og en åpen anbudsrunde. Vi finner det nødvendig på nytt å referere gruppens sammensetning. Medlemmene kom fra: Justisdepartementet, Forsvarsdepartementet, Forsvarets overkommando, Helsedepartementet, Hovedredningssentralene, Flyselskapenes landsforbund, ASTEC Helikopter Service, LO Industri, Offshoreindustrien som samarbeidspartner (Statoil), Norges Sjømannsforbund, Oljearbeidernes Fellessammenslutning (OFS), Oljeindustriens landsforening (OLF), Norsk Flygerforbund, Norges Rederiforbund, Redningsselskapet og Norges Fiskarlag. Regjeringen overså anbefalingen om en åpen anbudsrunde, og det er en fullstendig usedvanlig reaksjon. Det er merkverdig at dette ikke har ført til en oppvask i Stortinget. Hvilke drivkrefter er det som ligger under her? NH90 som redningshelikopter En Krohn Devold sak? Etter det vi kan forstå var det daværende forsvarsminister Kristin Krohn Devold som var den sentrale pådriver i Bondevik II for å overkjøre konklusjonene til HF. Hun fikk trolig med seg de fleste av sine partifeller i Høyre og regjeringsmedlemmene fra Kristelig Folkeparti på dette. Hun blandet seg med andre ord inn i en annen statsråds myndighets og ansvarsområde nemlig Justisministeren på en helt utidig og usedvanlig måte. Det er nemlig fullstendig usannsynlig at en så erfaren politiker som Justisminister Odd Einar Dørum underkjente rådet fra en faggruppe som var nedsatt etter anmodning fra Stortinget. Hvilke drivkrefter er det som fikk Bondevik II til å ta et slikt merkverdig standpunkt? Høyre i strid med sine politiske prinsipper? Høyre har som en av sine fundamentale politiske bærebjelker at både private og offentlige monopoler er en uting. Offentlige anskaffelser skal derfor skje i størst mulig utstrekning gjennom konkurranseutsetting og åpne anbud. Nylig gikk partiet til frontalangrep på regjeringspartiene fordi en heving av grensen for krav om åpne anbudsrunder ble vurdert hevet fra kr. 500.000 til 1,8 millioner kroner. Det ble hevdet at dette vil øke risikoen for kameraderi, bestikkelser, smøring og korrupsjon. Men når det gjelder kjøp av redningshelikoptre til 2 milliarder kroner, ønsker Høyre ikke en slik konkurranse. Dette er uhyre gåtefullt. Hvilke drivkrefter ligger under her? Ønsker SV en militarisering av redningshelikoptertjenesten? SV er motstander av unødig militarisering av samfunnet og skjulte agendaer som fremmer militære formål uten offentlig innsyn. I LORAN C saken brøt to representanter fra det daværende SF sin taushetsplikt fordi dette nye 3 av 10

navigasjonssystemet ikke bare skulle tjene det sivile samfunn, men trolig også amerikanske atomubåter. Anskaffelse av nye redningshelikoptre ligger litt i samme gate. Ifølge Justisdepartementets nye kravdokumentet til fremtidige redningshelikoptre vil det bli lagt inn en del utstyr som skal fremme skarpe oppdrag og militære formål. Vi minner om at redningshelikoptrene skal ha flatbanevåpen og beskyttelse mot prosjektiler av kaliber 7,62 mm NATO ball, opplegg for rappellering av Forsvarets spesialstyrker, opplegg for elektronisk krigføring, radar som kan oppdage ubåtperiskop, snorkelmaster og antenner på langt hold, militære linker for overføring av hemmelig militær informasjon, være utstyrt for kampredningstjeneste (redning av egne styrker i en krigssituasjon) og antiterror, samt en del uspesifiserte militære oppgaver. Hvis redningshelikoptrene skal spille en sentral rolle i antiterrorberedskapen kan både maskinene og personell bli mål for terrorgrupper. En del av kravspesifikasjonene finnes i vedlegg som er hemmelige. Likevel skal helikoptrene utstyres med redningstjenestens sivile logo (et symbol for morsesignalet SOS), og det kan sies at denne logoen har atskillig til felles med Genferkorset (Røde Kors) som ikke skal brukes som kamuflasje for militære aktiviteter. Militære oppgaver utført av redningshelikoptrene, som faktisk vil ha en del militært utstyr om bord, kan derfor være problematisk i forhold til denne sivile logoen. SV sitter nå i regjeringen, og vil få betydelig innflytelse på og ansvar for anskaffelse av nye redningshelikoptre til det sivile samfunn i fredstid. Det kan være grunn til å spørre: Er kravspesifikasjonene til Justisdepartementets nye redningshelikoptre i tråd med partiets grunnholdninger og politikk? FrP har holdt en klar linje Fremskrittspartiet har fulgt en klar og konsekvent linje i redningshelikoptersaken, som er i samsvar med et av partiets grunnleggende prinsipper, nemlig motstand mot monopoler enten de er private eller offentlige. Partiet har derfor gått inn for konkurranseutsetting og åpen anbudsrunde når det gjelder anskaffelse av Justisdepartementets nye redningshelikoptre. FrP har lenge talt redningstjenestens sak og mener at det haster med å få satt i gang en åpen anbudsprosess for nye redningshelikoptre. Tidligere saksordfører i justiskomiteen når det gjaldt behandlingen av St. meld, 44 (2000 2001), stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen (FrP), uttalte senest den 17. desember i år til NRK Nordland at de gamle Sea King helikoptrene er overmodne for utskifting, men at politikerne ikke blir enige om hvorledes kjøpet skal gjennomføres. Ifølge Ellingsen begynner det nå å haste. I sine merknader til forslag til statsbudsjett (justisbudsjettet) for neste år, uttaler FrPfraksjonen at partiet finner det mest naturlig at anskaffelsen gjennomføres gjennom en åpen anbudsrunde hvor redningsfaglige kriterier gis høyeste prioritet. Videre ønsker FrP etablering av tilstedevakt på basene Bodø og Banak fra 1. januar 2007 og at opplegget for den nye sivilt opererte redningshelikopterbase i Florø blir gjennomført i henhold til de tidligere forutsetninger. Valg av redningshelikopter har intet med driftsform å gjøre Under tiden får vi et inntrykk av at mange politikere tror at valg av et annet redningshelikopter enn den militære stridsmaskinen NH90, som er bygget i henhold til militære spesifikasjoner og er militært sertifisert, automatisk vil føre til at Forsvaret ikke lenger kan være operatør av Justisdepartementets redningshelikoptre. Dette er ikke riktig. Valg av helikoptertype har ingen direkte betydning for militær eller sivil drift. De to andre kandidatene som nytt norsk redningshelikopter Sikorsky S 92 og AgustaWestland EH101 leveres både i sivil og militær utgave. Dessuten er det intet i veien for at Luftforsvaret kan drifte en sivilt sertifisert maskin. Sivile selskaper kan derimot bare operere maskiner som er godkjent av sivile luftfartsmyndigheter. På bakgrunn av at det er svært usannsynlig at NH90 kommer i en sivil versjon, betyr det at redningstjenesten vil bli låst fast til Forsvaret for rundt 30 40 år inn i fremtiden. Dette er et lite heldig opplegg fordi Forsvaret for tiden er inne i en voldsom omstillingsfase som på sikt også kan få innflytelse på operatøransvaret for redningshelikoptrene. Skulle det vise seg hensiktsmessig å overlate operatøransvaret til sivile selskaper slik ordningen om få måneder blant annet blir i Sverige vil NH90 være verdiløst som redningshelikopter. I en slik situasjon må maskinene trolig overføres til Forsvaret, gis bort eller hugges opp. Bruktmarkedet for militærhelikoptre er uhyre smalt og problematisk. Sivile redningshelikoptre kan imidlertid raskt konverteres til passasjermaskiner og har derfor en betydelig annenhånds verdi som vil komme skattebetalerne til gode ved et eventuelt salg. Døgnvakt Et misvisende uttrykk I den senere tid har uttrykket døgnvakt for redningshelikoptrene dukket opp i avisspaltene i stedet for det offisielle og korrekte uttrykk 4 av 10

tilstedevakt. Dette dreier seg altså om innføring av et system hvor besetningene skal oppholde seg i nærheten av redningshelikoptrene døgnet rundt for å kunne rykke ut på rundt 15 minutter etter alarm. Det kan spørres om denne endrede språkbruken brukes bevisst for å villede publikum og politikere. Diskusjonene om innføring av døgnvakt kan lett få uinnvidde folk til å tro at maskinene på basene utenom Sola, ikke kan rykke ut på kvelds og nattid og i helgene. Uttrykk som medisinsk apartheid har vært benyttet. Dette er selvfølgelig ikke riktig. Det har vært døgnvaktordning for redningshelikoptrene siden etableringen av tjenesten i 1973. Utenom vanlig arbeidstid oppholder imidlertid besetningene seg hjemme og må kjøre til basen ved alarm. Det vil selvfølgelig ta noen tid avhengig av hvor langt unna personellet bor fra basen, og det varierer en god del fra base til base. Maksimum utrykningstid døgnet rundt er satt til en time, men svært ofte vil maskinene være i luften langt raskere. Tilstedevakt Realiteter og myter Diskusjonen om innføring av tilstedevakt for alle redningshelikoptrene har ført til en svært følelsesladet og villedende debatt med mange underlige påstander. Fordi denne ordningen foreløpig bare er innført på Sola imidlertid ikke på Rygge forsøkes det tegnet et bilde av at myndighetene ikke verdsetter liv i Nord Norge like høyt som i Sør Norge. Derfor kan det være på sin plass å se nærmere på realitetene i denne saken. I den forbindelse har vi vært i kontakt med godt informerte kilder. Tilstedevakt eller 15 minutters beredskap døgnet rundt ble anbefalt av Fostervollutvalget (NOU 1997: 3) som en særdeles viktig sak. Før det var det ingen åpen aktivitet fra 330 skavdronens side for å kjempe frem dette prinsippet, snarere tvert i mot, hevder enkelte kilder. Forslaget ble fulgt opp av regjeringen i Stortingsmelding 44 (2000 2001) og fikk full tilslutning i Stortinget. Helikopterfaglig Forum var også sterkt opptatt av at denne ordningen burde innføres så raskt som mulig. Hurtig reaksjon ved alarm er redningstjenestens grunnlov. Ofte snakker man også om den gylne timen. Går det lenger tid vil man ofte ikke redde mennesker, men berge lik. Etablering av tilstedevakt tar imidlertid noe tid for planlegging, byggearbeider, opplegg av nye arbeidstidsordninger, kanskje ansettelse av flere folk og økte bevilgninger. At Sola ble valgt som første base, var et meget godt faglig begrunnet opplegg fra Justisdepartementets side. Det henger kort og godt sammen med at Sola hadde lengst utrykningstid utenom vanlig arbeidstid fordi personellet i dette området kan bo temmelig langt fra basen. Det kunne derfor av og til gå en time før beredskapsmaskinen tok av. Gevinsten ved å innføre tilstedevakt på Sola var derfor meget stor, og ordningen har trolig reddet mange liv. For Bodø er situasjonen noe tilsvarende, men ikke riktig så gal. Bodø bør derfor prioriteres som neste base med tilstedevakt. For Ørland og Banak er situasjonen imidlertid annerledes. De lokale forhold tilsier at besetningene bor svært nær basen, og den gjennomsnittlige utrykningstiden, utenom vanlig arbeidstid, kan være mellom 20 og 30 minutter. Vi har fått opplysninger om at gjennomsnittlig utrykningstid for Ørland på kveldsog nattetid i 1983 var på 17 minutter. Dette betyr kort og godt at gevinsten ved å innføre tilstedevakt på Ørland og Banak er relativt marginal. Likevel bør ordningen gjennomføres på alle basene. Det vil være uheldig at personellet på de ulike basene er underlagt forskjellige arbeidstids og lønnsordninger. Forutsetninger for en god tjeneste I den senere tid har det vært fokusert sterkt på å få ned utrykningstiden for redningshelikoptrene døgnet rundt for å redde flere liv. Dette er selvfølgelig viktig, men det er atskillig flere forutsetninger som må være til stede for at redningshelikoptertjenesten skal bli så effektiv som mulig. Vi snakker her om en kjede som aldri vil bli sterkere enn det svakeste leddet. Følgende forhold er av avgjørende betydning: Maskinene må rykke ut så raskt som mulig. Maskinene må ha avising på rotorbladene slik at de kan fly mest mulig direkte ut til de aktuelle steder uansett værforhold og temperatur. Maskinene må ha høy fart for å nå ut til de nødstedte raskest mulig. Maskinene må ha et fullt tilfredsstillende autohoversystem slik at heisoperasjoner kan foretas under ekstreme vær og vanskelige lysforhold. Maskinene må ha god plass om bord slik at et stort antall nødstedte kan plukkes opp. Maskinene må kunne ta mye drivstoff om bord slik at de kan nå langt ut, oppholde seg lenge i et ulykkes eller søkeområde og kunne returnere raskt til base eller sykehus. 5 av 10

Plassering av basene er selvfølgelig også viktig med tanke på å kunne yte en rask og effektiv innsats der det er behov for det. Det ble derfor fremmet forslag om å flytte basen på Banak til Hammerfest fordi det tar en time å fly ut Porsangerfjorden, etterfylle drivstoff i Hammerfest/Honningsvåg/Berlevåg/Mehamn og komme seg ut i havområdene nord for Finnmark. Dette forslaget ble imidlertid voldsomt motarbeidet av Forsvaret, antagelig fordi det er nødvendig å opprettholde beredskap på Banak for å kunne operere jagerfly i det nye skytefeltet i Halkavarre. Det er et krav at det skal stå en redningsmaskin på 15 minutters beredskap i rimelig nærhet ved slike operasjoner. Det gjelder selvfølgelig også i forbindelse med utleie til utenlandske flyvåpen. Ønsket om å komme raskt ut over havet ved nødssituasjoner til havs i Nord Norge gjelder altså ikke fullt ut. På den annen side pekes det på hvor uhyre viktig det er å komme seg 10 20 minutter raskere ut, utenom vanlig arbeidstid, fra Banak. Hvorfor spiller det ingen rolle at man bruker en unødig time ekstra på å komme seg ut i Barentshavet? På denne bakgrunn er det like viktig å få skiftet dagens Sea King maskiner så raskt som mulig med det beste produkt som finnes på markedet, som å få etablert tilstedevakt. Vi kan ikke forstå at dette kan gjøres på annen måte enn å starte en åpen anbudsrunde så raskt som mulig. Vurderingen må bygges på rene redningsfaglige kriterier. Sea King helikoptrene har gjort en god jobb i lang tid, men den hovedsakelige del av flåten er 33 ½ år gammel. Maskinene har ikke avising på rotorblader som medfører at de i visse situasjoner må flys lange omveier for å komme frem til nødstedte. Hastighetene er bare 110 knop, og den ligger langt under dagens krav på 150 knop. Motorkraften gir en løftekapasitet på rundt 3 tonn, mens dagens nye maskiner kan løfte rundt 5 tonn. Dette gjør at Sea King ikke kan stå i hover på en motor, noe som i visse situasjoner kan bli fatalt. Rekkevidden bør også klart forbedres, og dette er vektlagt i de nye krav til fremtidens redningshelikoptre. Sea King har imidlertid et fremragende autohoversystem som ikke må bli noe dårligere på de nye maskinene. Takhøyden i Sea King er også meget god, men gulvarealet kunne gjerne vært større. Maskinene begynner imidlertid å bli så gamle at de er vedlikeholdskrevende, men det mest bekymringsfulle kan være at det oppstår tekniske problemer som gjør at enkeltmaskiner eller kanskje hele flåten må settes på bakken. Aksjon for å knekke Florø basen? I den senere tid kan det virke som det har vært kjørt en planlagt og samordnet aksjon for å forhindre eller i alle fall forsinke opprettelse av en ny sivilt operert redningshelikopterbase i Florø. Argumentasjonen som brukes er at Justisdepartementet må prioritere etablering av tilstedevakt på alle baser fremfor en ny base i Florø. Saken fremstilles også som en slags strid mellom Nord Norge og Sør Norge. Det har videre vært antydet at en slik ordning vil eliminere behovet for en Florø base. Etablering av tilstedevaktordning og en ny base i Florø kan selvfølgelig gjennomføres helt parallelt uten problemer, men det har vært pekt på at oljelandet Norge ikke har råd til begge deler. Det er vel all grunn til å tro at norsk økonomi tåler både tilstedevakt og en ny Florø base. Det er grunn til å ha en mistanke om at det ligger helt andre motiver bak disse utspillene enn bekymring for det norske statsbudsjettet. Hva basen vil koste, inklusive anskaffelse av helikopter, vet vi intet om før opplegget har vært ute på en anbudsrunde. Tall som har vært nevnt er nærmest rene spekulasjoner. En ny base i Florø ble satt opp som et ønskemål for rundt 15 år siden. Fostervollutvalget og Helikopterfaglig Forum har gått inn for en slik base, og Regjeringen foreslo opprettelse av en slik base i St. meld 44 (2000 2001). Dette ble bifalt av Stortinget, og justisministere får ulike partier og regjeringer har lovet på tro og ære at basen var under planlegging og skulle etableres så raskt som mulig. Forsvaret ønsker trolig ikke denne basen fordi den vil ødelegge monopolet som Luftforsvaret har på å drive redningshelikoptertjeneste for Justisdepartementets fastlandsbaser. Både forsvarsledelsen og ansatte på redningshelikopterskvadronen har egeninteresser i å opprettholde dette systemet. Begrunnelsene for å etablere en base i Florø er mange, og disse har vært trukket frem både av Regjering og Storting. Det har blant annet vært vist til at basene Sola og Ørland er de to basene som ligger lengst fra hverandre. Dermed blir det svært dårlig dekning i nærheten av Florø, som ligger midt mellom Sola og Ørland, og områdene ved Stad som er norskekystens mest værharde område. Samtidig har vi en enorm oljeaktivitet og skipstrafikk i dette området. Flytiden fra Sola og Ørland til Florø er 1 ½ time i vindstille vær. Ved orkanen på Nordvestlandet ved årsskiftet 1991 92 blåste det så sterkt at redningshelikoptret som tok av fra Ørland nærmest ble stående stille i luften i 6 av 10

motvinden og måtte gi opp å komme sørover. En sivilt operert base vil dessuten gi tjenesten flere ben å stå på hvis det skulle oppstå problemer i Luftforsvaret. Det er ikke lenge siden alle Sea King helikoptrene ble satt på bakken i kortere tid. Hva skjer om dette skulle oppstå på nytt? Vi får også et sammenlikningsgrunnlag mellom to ulike driftsformer som det kan være nyttig å få synliggjort. Antydningen om at Florø kunne bli skrinlagt, kom først i NRK Nordland den 9. desember i år. Her het det blant annet: Regjeringen kan bli tvunget til å velge mellom døgnvakt ved redningshelikoptrene i Nord Norge eller en ny redningshelikopterbase i Florø. Regjeringen prøver å finne penger til begge deler, men Florø kan bli svært dyr for staten dersom basen opprettes etter planen i 2007. Akkurat nå leter Regjeringen etter penger for å få tilstedevakt hele døgnet ved redningshelikopterbasene til 330 skavdronen i Bodø og Banak. Det kan bety at den planlagte redningshelikopterbasen i Florø må utsettes eller skrinlegges helt. Selv om statssekretær Terje Moland Pedersen i Justisdepartementet ikke vil bekrefte dette. Foreløpig står det i proposisjonen at Florø skal åpne i 2007. Men det er ennå ikke bevilget penger til etablertingen og da vil man gjøre en helhetlig vurdering når man får fram alle sider av saken, sier Pedersen. Dersom basen i Florø blir opprettet sommeren 2007, er det fra forskjellige hold blitt hevdet overfor NRK Sogn og Fjordane at basen blir svært dyr, fordi den trolig må startes opp med en eldre type helikopter i påvente av levering av nytt materiell. Årsaken er at regjeringen ennå ikke har bestemt seg for hvilken type det skal satses på som nye redningsmaskin. Det ligger foreløpig ingen penger inne på neste års statsbudsjett, men utgiftene vil for alvor komme først i 2007. De midler som trengs i 2006 er trolig relativt beskjedne. Administrerende direktør i Aircontactgruppen, Johan Christopher Stenersen, hevder imidlertid følgende overfor NRK Sogn og Fjordane: Han (Stenersen) stiller seg uforstående til påstanden om at Florø basen blir svært dyr om den blir oppretta i 2007. I anbudsdokumenta kjem det fram at det er lov å starte med eit helikopter som avviker litt fra krava dei 12 fyrste månadene. Og då kan operatørane gjere mindre modifikasjoner med eit helikopter dei allerede har i flåten, og bruke det fram til det endelege helikopteret vert levert seier Stenersen. Videre uttaler han: I eit innslag laga av NRK Nordland blir det hevda at det vil koste 100 millioner kroner i året å drive helikopterbasen i Florø. Det er å ta vel hardt i, meiner Johan Christopher Stenersen. Dei, og fleire andre aktørar, har berekna at det vil koste om lag 50 millionar kroner,. Han meiner Florø basen er utsett for ein kampanje i media frå krefter i den militære redningstenesta i Nord Norge NRK Sogn og Fjordanen melder også: Det er ukjent for sentrale politikarar at den nye redningshelikopterbasen i Florø ikkje skal opne etter planen i 2007. Det seier storingsrepresentant Ingrid Heggø fra Arbeidepartiet. Ho er ansvarleg for redningstenesta i justiskomoteen, og likar ikkje at krefter i Nord Norge vil ha utsett basen. Heggø synes det er utidig at ein setter stortingsvedtak opp mot hverandre. Vedtaka er klare. Vi skal ha ein base på Nordvestlandet i Florø, og det skal settast i gang arbeidet med døgnvakt. Begge delar ligg i same stortingsvedtak, og det er ikkje gjort noen prioritering, seier ho. Daglig leder i Møre og Romsdal Fiskarlag, Ole Morten Sorthe, reagerer også kraftig på at redningshelikopterbasen i Florø kan bli utsatt. Han mener ifølge NRK Møre og Romsdal at dette vil være et løftebrudd. Han peker på at det er svært viktig for de som har sitt virke på havet at redningshelikoptret i Florø kommer på plass i henhold til planene. Han får også støtte fra stortingsrepresentant Gunnval Luvigsen (V). Han peker på at både statsråd Heidi Grande Røys (SV) og stortingsrepresentant Reidar Sandal (AP) flagget Florø basen høyt da de var i opposisjonen. Fylkestinget i Sogn og Fjordane fattet også nylig et krystallklart og enstemmig vedtak om at det må settes fortgang i arbeidet med å bygge opp en redningsbase i Florø NH90: Lite gjenkjøp Det har i lang tid vært hevdet fra norske myndigheters side at anskaffelse av NH90 til Forsvaret og eventuelt til Justisdepartementet som redningshelikopter vil gi norsk industri 7 av 10

mange kontrakter og skape mange arbeidsplasser. I dag foreligger det svært lite informasjon om hva dette konkret vil dreie seg om. Hvor vil disse arbeidsplassene og kontraktene komme? Stortingsrepresentant Marit Nybakk opplyste til Stavanger Aftenblad i august i år at norsk næringsliv har fått svært lite igjen for milliardinvesteringene i 14 NH90 helikoptre til Forsvaret. I Stavanger Aftenblad ble det forespeilet at kjøpet av de nye NH90 helikoptrene ville gi en betydelig aktivitet på Sola. Det skulle bygges hangarer, verksteder og administrasjonsbygg for 500 millioner kroner og etableres 200 faste arbeidsplasser for militært personell. Dermed skulle det oppstå en vedlikeholdsaktivitet i minst 30 år fremover for rundt 30 40 milliarder kroner. Det er også politisk vedtatt at man skal arbeide for etablering av en NH90 simulator på Sola som skulle kunne gi betydelig aktivitet og inntekter for private investorer. Det gjenstår imidlertid å se hva dette materialiserer seg til. Offentlighetene har i alle fall ikke fått noen informasjon om dette med hensyn til hangarer, simulatorer eller vedlikehold. Det tunge vedlikeholdet på NH90 kan meget vel havne i utlandet. På den annen side kan anskaffelse av Sikorsky S 92 som nytt norsk redningshelikopter gi betydelige oppgaver for norsk næringsliv. Foreløpig er det solgt 9 maskiner av denne typen til personelltransport på norsk kontinentalsokkel. Her ligger det til rette for betydelige synergieffekter hvis maskinen også anskaffes som redningshelikopter. Mangel på konkurranse kan få uheldige virkninger Aircontactgruppen har i lang tid argumentert for at Justisdepartementets anskaffelse av nye redningshelikoptre bør settes ut på en åpen anbudskonkurranse for å sikre at man får det beste produkt til de gunstigste økonomiske betingelser. Benyttelse av den foreliggende opsjon på NH90 helikoptre gir Justisdepartementet få forhandlingskort i en leveranse som antas å dreie seg om rundt 2 milliarder kroner. Vi har hatt en relativt tilsvarende situasjon når det gjelder anskaffelse av nye jagerfly. Norge har betalt inn 100 millioner kroner i året til det amerikanske JSFprosjektet, og det har derfor vært en utbredt oppfatning at Norge vil velge denne maskinen også kalt F 35 til sitt Luftforsvar. Statssekretær Espen Barth Eide i Forsvarsdepartementet har uttalt til Dagens Næringsliv 29. november i år at dette kan ha vært uheldig. Han påpeker: Det kan tenkes at mange har tatt for gitt at Norge vil kjøpe amerikansk, uten at noen avgjørelse er truffet. Dette kan ha påvirket utsiktene både til pris og til industrielt samarbeid sier statssekretæren. Nøyaktig de samme tanker kan gjøres gjeldene for kjøpet av helikoptre til kystvakten og fregattene og en eventuell benyttelse av den foreliggende opsjon forhandlet frem av Forsvaret på NH90 som nytt redningshelikopter: Vi har sett uttalelser i stortingsreferater fra tidligere forsvarsminister Kristin Krohn Devold og tidligere leder av forsvarskomiteen, stortingsrepresentant Marit Nybakk, som har lagt til grunn som en selvfølge at NH90 vil bli Norges fremtidige redningshelikopter. Dette skaper en svært vanskelig forhandlingssituasjon for Justisdepartementet. Da Danmark nylig anskaffet nye redningshelikoptre, ble konkurransen opprettholdt to the bitter end. Danskene valgte en annen maskin enn NH90 og mener de sparte flere hundre millioner kroner på dette opplegget hvor flere produsenter kjempet hardt for å få kontrakten. Alibi for fremtiden Når Regjering og Storting om kort tid skal ta stilling til hvordan anskaffelse av nye redningshelikoptre skal gjennomføres, enten ved å anvende en opsjon på 10 NH90 helikoptre, eller åpen anbudsrunde, bør de ha i tankene at dette dreier seg om en følsom tjeneste som er særdeles viktig for sikkerheten til alle sjøfarende og folk på landjorden. Gjennomføres kjøpet uten konkurranse, og det viser seg at produktet ikke helt holder mål, kan kritikken bli nådeløs. De nye helikoptrene vil kanskje være i drift i 30 40 år, og et feilaktig valg kan bli et stort og langvarig problem for nødstedte, besetningene om bord i helikoptrene og politikere. Det vil være et merkverdig sjansespill om et slikt viktig kjøp ikke konkurranseutsettes og bygges på rene redningsfaglige vurderinger. En Regjering og et Storting som har gjennomført et slikt opplegg med anbudsutsettelse og seriøs vurdering av tilbudene kan i ettertid ikke kritiseres. Monopol for Forsvaret En duft av Avinor? Både Forsvarets ledelse og personellet på 330 skvadronen ønsker tydeligvis svært sterkt at Luftforsvaret helst i flere tiår fremover skal ha monopol på å drive den landbaserte redningshelikoptertjeneste fra baser på det norske fastland. Etter det vi har grunn til å tro oppsto det et meget sterkt press mot Justisdepartementet da Forsvaret forberedte offentliggjøringen av valget 8 av 10

av NH90 som nytt marinehelikopter. Forsvaret ønsket at Justisdepartementet skulle gå ut samtidig og kunngjøre at opsjonen på kjøp av 10 NH90 helikoptre som redningsmaskin ville bli benyttet. I den gjeldende langtidsproposisjon for Forsvaret sies det like ut at det er tvilsomt om Forsvaret ønsker å drive denne tjenesten hvis ikke Justisdepartementet anskaffer NH90 som nytt redningshelikoptre. Dette er en militært sertifisert maskin som bare kan opereres av Forsvaret, og vil binde tjenesten til Forsvaret i lang tid fremover. Videre er det meget som tyder på at Forsvaret svært gjerne vil unngå at den sivilt opererte Florø base skal etableres slik som Stortinget tidligere har forutsatt. Basen fremstilles nå som et hinder for at det skal opprettes tilstedevakt på basene Banak og Bodø i Nord Norge. Dermed søker man å opprette en kunstig interessekonflikt mellom Nord og Sør Norge hvor det heter at folk i Nord skal være mindre verdt enn de i Sør. Etablering av en base i Florø og tilstedevakt i Nord Norge henger egentlig ikke sammen. Disse prosjektene kan imidlertid uten problemer gjennomføres parallelt. Påstander om at det rike oljelandet Norge ikke makter å gjennomføre diss prosjektene samtidig, lyder lite troverdige. Motstanden mot Florø kan bero på at Forsvaret ikke ønsker noe sammenlikningsgrunnlag med sin tjeneste. Det eksisterer kanskje en frykt for at Florø kan danne springbrett for en utvidet sivilt operert tjeneste hvis det hele blir vellykket. Her vil det også måtte velges en annen maskin enn NH90 fordi dette militærhelikoptret ikke kan benyttes av et sivilt selskap. Forsvarsledelsen mener åpenbart at NH90 vil tjene Forsvarets primærinteresser best fordi dette lettere vil kunne integreres i Forsvarets helikoptervirksomhet og kunne utføre en del militære oppgaver på en enklere måte. Dessuten står personellet i 330 skavdronen svært sterkt, hvis Forsvarets monopol opprettholdes, ved forhandlinger om lønn og arbeidstidsforhold. Hvis redningsberedskapen ikke opprettholdes i henhold til forutsetningene, oppstår det nemlig en politisk storm. Dersom personellet ikke får de betingelser de forlanger, kan de true med å slutte. Det kan i en slik situasjon bli vanskelig å opprettholde beredskap på alle basene, og det finnes ikke alternativer som raskt kan erstatte denne meget spesialiserte tjenesten. I 1996 sørget mange av flygerne på 330 skvadronen å få skriftlige jobbtilbud fra sivile selskaper. Disse ble vist frem til ledelsen på Bodø flystasjon, som da forhandlet frem en lønns og arbeidstidsavtale som var tvilsom. En representant fra Forsvarsstaben hevdet i Avisa Nordland at avtalen var ulovlig og tariffstridig. Den sterke stilling som personellet på 330 skvadronen har og ønsker å opprettholde er et monopol som gir stor makt og kanskje har en duft av striden i Avinor? Vil fjerne fem flystasjoner Antall flystasjoner i Forsvaret kan bli kraftig kuttet i løpet av få år, opplyste NRK 12. desember. Vår visjon er at Norge i fremtiden bare skal ha to flystasjoner. En i nord og en i sør uttalte Generalinspektøren for Luftforsvaret, Stein Erik Nodeland. Dette vil i så fall bety at fem flystasjoner må legges ned, men Nodeland vil ikke si noe om hvilke stasjoner det dreier seg om. Han peker imidlertid på at nærheten til nordområdene, øvingsområder og nærhet til andre forsvarsgrener kommer til å være avgjørende. I tillegg skal basene legges til steder der de ansatte vil bo, sier han. Nå begynner debatten om hvor kampflyene våre i fremtiden skal ta av fra. En ting er sikkert: de to hovedflystasjonene i Bodø og på Ørland skal ikke konkurrere mot hverandre. I løpet av neste år vil Forsvarsministeren gi sin anbefaling, Stortinget sier sitt i 2008. Ifølge Luftforsvaret kan man spare opp til 25 % av budsjettet på å samle aktiviteten på færre steder. Dette utspillet reiser spørsmål om hva denne prosessen vil få å si for redningshelikopteraktiviteten som Forsvaret driver for Justisdepartementet. Skal Justisdepartementet i realiteten drive nedlagte flystasjoner som f. eks. Banak, Sola og Rygge? Den strukturendring som her planlegges kan på nytt aktualisere spørsmålet om redningshelikoptertjenesten bør overlates til sivile operatører i henhold til kontrakt med Justisdepartementet. I så fall vil det kunne være å kaste penger ut av vinduet om Justisdepartementet kjøper inn militærhelikoptret NH90 som nytt redningshelikopter. Italienske NH90 hærhelikoptre fullt operative først i 2009 Rotorhub meldte for en tid siden at den italienske hæren vil motta sitt første NH90 helikopter (TTH) til neste sommer, men disse første maskinene vil ha en begrenset operativ evne fordi deler av avionikken og andre systemer ikke er fullt sertifisert. Denne prosessen vil ta ganske lang tid. Fra sommeren av vil derfor helikoptrene bli benyttet for trening av flygere slik at de kan gjøre seg kjent med maskintypen. De italienske NH90 TTH vil derfor ikke bli satt opp i fullt operative skvadroner før i løpet av 2009. Det foreligger ikke 9 av 10

konkrete opplysninger om når de norsk NH90 helikoptrene i marineversjon vil bli levert. NH90 vil ikke kunne leveres med høy kabin i maritim utgave NH Industries morselskap EADS meddeler i en selskapspresentasjon at NH90 ikke vil bli levert med høy kabin til den versjonen som er tilpasset bruk i maritime miljøer. Det hersker liten tvil om at en eventuell redningsutgave av NH90 til Norge må være basert på en maritim versjon hensyntatt det miljøet maskinen skal operere i. Det at det nå blir klart at NH90 således ikke kan leveres med høy kabin i maritim utgave, gjør at den norske redningstjenesten, dersom man velger NH90, for de kommende 30 40 år må belage seg på merkbar mindre bevegelsesfrihet om bord, i tillegg til at maskinen blir fylt til bristepunktet når man fyller maskinen med maksimalt antall nødstedte. Dersom en nødstedt skulle trenge tilsyn vil ikke personellet om bord ha tilstrekkelig handlingsrom. NH90 i standardutgave har en høyde på 1,58 meter innvendig, mens konkurrentene S 92 og EH 101 har 1,83 meter innvendig takhøyde. En NH90 vil koste opp mot 260 millioner NRK Nordland opplyste den 9. desember at det er NH90 som er det mest aktuelle helikopter som ny norsk redningsmaskin. Det vil koste mellom 200 og 260 millioner per stykk, skriver NRK Nordland på sin nettside. Vi minner om at Sikorsky S 92 ifølge avisene kostet 120 millioner per stykk ved innkjøp som transporthelikopter i Nordsjøen i år. En SARversjon eller redningsmodell vil koste noe mer, kanskje rundt 150 millioner per stykk. For 10 maskiner kan det altså bli en prisforskjell på opp mot en milliard kroner. Ved valg av S 92 i stedet for NH90 som redningshelikopter skulle det altså automatisk komme frem penger til å drive både en ny base i Florø og etablering av tilstedevakt ved alle redningsbasene. Ved å kontakte jcs@acg.no kan du få tilsendt en eller flere kopier av DVD settet. Videoen kan sees på følgende lenker: Liten film, smalbånd: http://home.powertech.no/aircont/aircontact2liten.wmv Stor film, bredbånd: http://home.powertech.no/aircont/aircontact2stor.wmv Filmene er i wmw format og krever Windows Media Player hos brukeren. Vi vil benytte anledningen til å ønske alle våre lesere en riktig god jul og et spennende nytt år. Med vennlig hilsen Aircontactgruppen AS, representant Sikorsky Aircraft Corporation Ny DVD lansert Vi lanserte for en måneds tid siden en DVD (del 1) som tok for seg historien bak den forestående anskaffelsen. Som følge av overveldende positiv tilbakemelding har vi produsert en del 2 som går noe mer i dybden på de mest sentrale kravene, rekkevidde og bæreevne. Samtidig fokuseres det på de kommersielle sidene knyttet til anskaffelsen. Vi har forsøkt å videreføre den objektive vinklingen fra del 1, selv om det fremdeles ikke skal legges skjul på at Aircontactgruppen er oppdragsgiver. 10 av 10