Utenriksdepartementet Postboks 8114 Dep. 0032 OSLO Tromsø, 29. januar 2006 OPPFØLGING AV REGJERINGENS NORDOMRÅDESTRATEGI Regjeringens ekspertutvalg avholdt 17. januar 2007 sitt første møte etter at regjeringens nordområdestrategi ble presentert 01. desember 2006. Ekspertutvalget er svært glad for at de innspillene utvalget kom med i prosessen med utarbeidelse av strategien i så stor grad fikk plass i det endelige dokumentet. I utvalgets mandat heter det at Regjeringens ekspertutvalg for nordområdene skal bidra til å identifisere tiltak som skal iverksettes med midler fra Barents 2020. Utvalget skal også gi innspill til den videre utvikling av Barents 2020, i tråd med de prioriteringer regjeringen setter for sin nordområdepolitikk og i lys av det forskningsog utviklingsarbeid som foregår i regi av andre.. Nordområdesatsingen er et generasjonsprosjekt. Utvalget vil løfte frem strategisk viktige elementer innen næringsutvikling, infrastruktur, urfolkstematikk og kompetanse-/kunnskapsutvikling. I skjæringspunktene mellom disse feltene ligger det et stort potensial for tverrfaglig utvikling: NÆRINGSUTVIKLING Næringsutvikling må ta utgangspunkt i nordområdenes naturlige fortrinn, og følgende tiltak er etter ekspertutvalgets mening særlig velegnet innenfor rammene lagt av regjeringens nordområdestrategi: Marin bioprospektering Ekspertutvalget har løftet dette tema inn i Nordområdestrategien og er svært opptatt av at denne potensielt svært viktige satsingen for nasjonen Norge følges opp på en kraftfull måte. Utvalget ser derfor at det er behov for en overordnet nasjonal plan som dekker hele kjeden fra grunnforskning/anvendt forskning via kartlegging til rettighetsspørsmål, industrialisering og kommersialisering og internasjonalisering. En slik nasjonal plan vil etter utvalgets oppfatning best kunne utarbeides av en bredt sammensatt arbeidsgruppe med representasjon bl.a. fra Ekspertutvalget. Dette arbeidet må koordineres tett med andre initiativ slik som det arbeidet som er i gang i regi av Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA. Den nasjonale planen bør presenteres på et større møte høsten 2007. Sjømatnæringa Innen sjømatnæringene vil nettverk som styrker verdiskapingen være viktig. Derfor støtter ekspertutvalget regjeringens forslag om å bidra til å utvikle nettverk innen og markedsføringen av de norske sjømatnæringene. Dette vil kunne bidra til å skape muligheter for investeringer nedstrøms i verdikjeden. Russisk medlemskap i WTO er viktig for den videre utvikling av samhandelen med 1
Russland. Det er derfor viktig at norske myndigheter aktivt medvirker til at Russland tas opp som medlem. Det er også viktig at Norge parallelt arbeider med innholdet i en frihandelsavtale mellom EFTA og Russland.. Videre bør grensestsjonen ved Storskog strebe etter å forlenge åpningstidene, som inkluderer det servicetilbud som næringslivet etterspør ved passering. Særlig viktig er dette ved eksport av ferske fiskevarer, noe som både myndigheter og sjømatnæringen er enige om må prioriteres. Reiseliv Det er viktig at reiselivsnæringen styrkes på en måte som ivaretar naturgrunnlaget og kulturminnene som turismen i nord i stor grad er basert på. Dette kan gjøres både ved å styrke den reiselivsfaglige utdanningen, blant annet i Finnmark, og gjennom økt fokus på utvikling av produktene. Leverandørutviklingsprosjekt Bevilgningene til leverandørutviklingsprosjekter i regi av Norges forskningsråd og Innovasjon Norge bør økes. Det bør satses på utvikling av å etablere norskrussiske leverandørnettverk innen petroleumsindustrien. Nettverkene bør bidra til å styrke lokale bedrifters evne til å prekvalifisere seg for eller delta i kompliserte anbudsprosesser. Dette kan bli et ledd i en optimalisering av de næringsmessige ringvirkninger av økt petroleumsvirksomhet. Industrielle og offentlige utviklingskontrakter OFU/IFU-ordningen, bidrar til å utløse en rekke samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter som ellers ikke ville vært igangsatt. Dette viser en nylig gjennomført evaluering av ordningen. Derfor bør det bli en økning av bevilgningene til OFU/IFU kontrakter i 2008. SkatteFUNN Denne ordningen treffer små og mellomstore bedrifter og er derfor et virkemiddel som er svært godt egnet for næringslivet i Nord-Norge. Ekspertutvalget foreslår at det innføres et 3 prosent høyere fradrag i det distriktspolitiske virkeområdet. INFRASTRUKTUR Isgående forskningsfartøy Norges forskningsråd har gjennomført utredninger vedrørende såkalt Storutstyr og avansert vitenskapelig utstyr. ESFRIs veikart (EU) tilfører nye momenter til den norske infrastruktursatsingen. I storutstyrsutredningen er det omtalt tre fartøy; nytt isgående forskningsfartøy for polare områder. nytt forskningsfartøy for fjord- og kystområdene (i Nord-Norge og Svalbard) og Aurora Borealis. Storutstyrsutredningen foretok ingen prioritering mellom disse. I forbindelse med prioritering av nasjonale forskningsfartøyer slutter vi oss fullt ut til konklusjonen gitt av Arbeidsgruppen for forskningsfaglig begrunnelse for fornying av forskingsfartøyer. Et nytt stort isgående havforskningsfartøy (prioritet 1) er tenkt å erstatte Håkon Mosby, Lance og Jan Mayen og er et viktig bidrag til norsk nordområdeforskning, tilstedeværelse og suverenitetshevdelse. 2
Fornyingsrekkefølge i perioden før 2015 er foreslått som følger: 1. Nytt stort isgående havforskingsfartøy 2. Nytt kystforskningsfartøy for Nord-Norge og Svalbard 3. Nytt kystforskningsfartøy for Sør-Norge Aurora Borealis kan for enkelte forskningsmiljøer være et viktig supplement til annen fartøybruk. Det er imidlertid viktig at en slik støtte ikke går på bekostning av den omtalte nasjonale prioritering av nye forskningsfartøy. Prosjektering av nasjonalt isgående fartøy må settes i gang i 2007. Veier og havner For næringslivet i Nord-Norge er en opprustning av veinettet viktigst. Økte investeringer i tråd med Nasjonal Transportplan 2006-20015 vil imøtekomme dette. Videre vil en satsing på den nordlige maritime korridor og styrking av havnene langs kysten, vil dette gi den nordlige dimensjon og samarbeid ytterligere vekstkraft som er en nødvendig forutsetning for god næringsutvikling i nord. Av havnene peker Narvik seg ut som særlig interessant med muligheten for etablering av en internasjonal transportkorridor - North East West Freight Corridor som vil binde Asia sammen med Amerika. Bredbånd Store avstander og spredt bosetting gjør at virksomhet i nordområdene ofte baseres på fjerndrift og automatiserte systemer og prosesser. Dette krever effektive systemer for kommunikasjon og databehandling. Bredbåndutbygging bør fortsette. Aksen Tromsø-Murmansk kan styrkes gjennom utbygging i Øst- Finnmark og tilknytning til Murmansk. Energiforsyning Prioritere arbeidet for å bedre kraftsituasjonen og sikre industrien stabile og langsiktige kraftkontrakter til konkurransedyktige priser. URFOLKSTEMATIKK Det må legges til grunn et sentralt og gjennomgående urfolksfokus når nordområdestrategien skal gis et konkret innhold, og dette fokuset må gjenspeiles i planlegging og prioriteringer. Forhold som energiutvinning/-leveranser, klimaendringer og sikkerhetspolitikk påvirker situasjonen for urfolk i nord, og i enkelte sammenhenger som f.eks. når det gjelder klimaendringer berøres urfolk mer enn andre. Spørsmål som hvordan nordlige urfolkskulturer påvirkes av globale og regionale endringer må derfor adresseres. Strategier vedrørende arealbruk, ressursforvaltning og fornybare/ikke-fornybare ressurser må holdes opp mot internasjonale forpliktelser vedrørende urfolk, klima og miljø. Dessuten må det fokuseres på hvordan nordlige urfolk nyttiggjør seg og deltar i globale og regionale prosesser, hvordan urfolk selv definerer og initierer prosesser, hvordan de er aktører ikke passive mottakere uten innflytelse. Kompetanseoppbygging og næringsutvikling vil være sentrale element i arbeidet med å sikre urfolksdeltagelse i implementeringen av en norsk nordområdestrategi. Kompetanseoppbygging: Her må det dras veksler på etablerte nasjonale og internasjonale samarbeidsrelasjoner og nettverk innen samisk/urfolksforskning og -utdanning. Av nye tiltak bør det vurderes igangsatt et internasjonalt 3
doktorgradsprogram. Universitetet i Tromsøs erfaring med et internasjonal mastergradsprogram i urfolksstudier vil, sammen med Samisk høgskoles satsing på miljø, klima og tradisjonell kunnskap, kunne danne plattform for et slikt program. Næringsutvikling: Et bredt nordområdefokus må også se mulighetene når det gjelder landbasert virksomhet og kulturdimensjonen. De nordlige områder er preget av naturressursbaserte næringer og en bedriftsstruktur med små enheter. Gitt mange små miljø må det settes et større fokus på næringsmessig mangfold for eksempel knyttet til satsning på lokal produksjonsutvikling, tiltak som vil være særlig viktig for urfolksområder. KOMPETANSE-/KUNNSKAPSUTVIKLING Nordområdestipend-program I regjeringens nordområdestrategi er det spesifisert at man vil etablere en ordning med Nordområdestipendier for studier ved nordnorske læresteder finansiert over Barents 2020. Etter Ekspertutvalgets mening bør programmet fra og med 2008 inngå i Kunnskapsdepartementets portefølje. Det bør dessuten gis et større omfang på bahcelor-/mastergradsnivå. Bachelor/Master kan administreres av Høgskolen i Finnmark på samme måte som denne institusjonen i dag håndterer stipendmidler koblet opp mot utveksling innefor nettverket University of the Arctic. Ekspertutvalget kan bistå med avklaring primo 2007 med KD om hvordan dette skal gjøres. Geografisk bør programmet utvides fra å dekke Norge-Russland til å bli sirkumpolart. Programmet må utvides til PhD- og PostDoc nivå. Utvalget kan bistå med utredning om hvordan dette kan gjøres koordinert med KD. Det må legges inn særlige koblinger mot Svalbard for bedre utnyttelse av infrastruktur i Longyearbyen og i Ny-Ålesund. Programmet skal sikre høy aktivitet under IPY og gi en varig arv etter IPY. Dette er et virkemiddel for å styrke Svalbard som prominent forskningsområde i Arktis og for å styrke norsk koordinering av forskningen på Svalbard. Nasjonale nettverk Sikkerhetspolitikk: Fokus særlig på forskning og undervisning i skjæringspunktet mellom sikkerhetspolitikk, geopolitikk og energipolitikk. Nettverket må utnytte potensialet av samarbeid mellom komplementære institusjoner i sør og nord, slik som FNI, NUPI, UiTø, Høgskolen i Bodø og Barentsinstituttet. Energi og miljø: Satsingsområder innen klimaendringer, helhetlig økosystembasert havforvalting og russisk samfunn og politikk. De to førstnevnte sammenfaller med norske prioriteringer i formannskapet i Arktisk Råd. Også dette nettverket bør utnytte potensialet av samarbeid mellom institusjoner i sør og nord på relevante og viktige fagtema. Særlig aktuelle aktører er FNI, NUPI, UiTø, Høgskolen i Bodø, Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstituttet. Overvåking og varsling Regjeringen vil arbeide for et helhetlig sivilt overvåkings- og varslingssystem for de viktigste miljø- og ressursindikatorene i nordområdene. Utvalget mener at man 4
må utvikle et nasjonalt helhetlig og koordinert overvåkingssystem hvor pågående og planlagte prosjekt utgjør moduler. Dette er nødvendig for å sikre enhetlig og konsistent datautveksling innen, og formidling fra, hele systemet, og for å utnytte de totale nasjonale ressursene best mulig. Ett slikt prosjekt er Barentshavet på skjerm (BPS) som skal generere sanntidsdata (viktig i beredskapssammenheng) og data til bruk i langtids observasjoner/overvåking (dekker forvaltningens behov). Utvalget anbefaler at aktørene som har utviklet ulike konsepter (FFI, HI, IFE, KSAT, NP, NORUT IT, SINTEF m fl) etablerer et fellesprosjekt. Brukere av BPS vil være private og offentlige, nasjonale og internasjonale. Helse, miljø og sikkerhet Norsk Russisk samarbeidsprosjekt om HMS, der norske og Russiske arbeidstaker og arbeidsgiverorganisasjoner deltar. Disse organisasjonene bør også få ansvar for gjennomføring av prosjektene. Bedriftsutvikling og innovasjon i samarbeidet med Russland Norsk-russiske prosjekt som søker å bidra til å forsterke næringslivssamarbeidet med Norge og Russland bør utvikles. I disse prosjektene må det forutsettes deltakelse fra norske og russiske utdannings- og forskningsinstitusjoner så vel som fra nærings- og arbeidslivet i begge land. Oppfølging av helhetlig forvaltningsplan Sørge for at de kartlegginger og undersøkelser som er beskrevet i Helhetlig forvaltningsplan, st.meld.nr.8, blir finansiert og gjennomført i planperioden./innen 2010). Det er viktig å styrke kunnskap om gjennomføring av oljevernaksjoner i arktiske strøk, særlig når det gjelder olje i is og oljevernberedskap i mørke. Ekspertutvalget vil gjerne gå i dialog med departementene når det gjelder nærmere konkretisering av bruk av midler innen hvert av disse områdene, i første omgang særlig med hensyn til konkretisering av Barents 2020. Vennlig hilsen Jarle Aarbakke leder av utvalget (sign.) Kopi: Statsministeren Statsråden, Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) Statsråden, Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) Statsråden, Finansdepartementet (FIN) Statsråden, Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) Statsråden, Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) Statsråden, Forsvarsdepartementet (FD) 5
Statsråden, Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Statsråden, Justis- og politidepartementet (JD) Statsråden, Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) Statsråden, Kultur- og kirkedepartementet (KKD) Statsråden, Kunnskapsdepartementet (KD) Statsråden, Landbruks- og matdepartementet (LMD) Statsråden, Miljøverndepartementet (MD) Statsråden, Nærings- og handelsdepartementet (NHD) Statsråden, Olje- og energidepartementet (OED) Statsråden, Samferdselsdepartementet (SD) 6