ENDELIG TILSYNSRAPPORT

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI ENDELIG TILSYNSRAPPORT Opplæringsloven kap. 5 Spesialundervisning Loppa kommune

Side 2 av 9 Innhold 1. Tema for tilsynet 2. Gjennomføring av tilsynet 2.1 Gangen i tilsynet 3. Kontrollområde for tilsynet 3.1 Rettslige krav etter opplæringsloven kap. 5 3.2 Rettslige krav etter opplæringsloven 13-10 andre ledd 3.3 Dokumentasjon og vurdering 3.3.1 Om rutiner for å fange opp elever som har behov for spesialundervisning 3.3.2 Om sakkyndig vurdering 3.3.3 Om vedtak 3.3.4 Om saksbehandlingstid 3.3.5 Om IOP og halvårsrapporter 3.3.6 Om spesialpedagogisk hjelp 3.3.7 Om PPT 3.4 Konklusjon 4. Pålegg om retting Vedlegg 1: Oversikt over innsendt dokumentasjon Vedlegg 2: Oversikt over de som er intervjuet

Side 3 av 9 1. Tema for tilsynet Hovedtema for tilsynet er opplæringsloven kapittel 5 om spesialundervisning. Tilsynet har kontrollert om skoleeier oppfyller lovens krav til spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp. Undertema for tilsynet er opplæringsloven 13-10 annet ledd om at kommunen skal ha et forsvarlig system for vurdering om kravene i opplæringsloven og forskriftene til opplæringsloven blir fulgt. 2. Gjennomføring av tilsynet. Etter opplæringsloven 14-1 første ledd har Fylkesmannen hjemmel med å føre tilsyn med kommuner. Tilsynet skal kontrollere at kommuner oppfyller de plikter de er pålagte etter opplæringsloven. Formålet med tilsynet er å fokusere på kommunens oppfyllelse av krav innenfor spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp, og om kommunen har et forsvarlig system som sikrer at rettigheter til barn under skolepliktig alder og elever blir oppfylt. Rapporten gir således ingen fullstendig tilstandsvurdering av kommunen. Tilsynet omfattet bl.a undersøkelse om: - Aktiviteter ble utført slik som beskrevet og uttalt - Kommunen driver sin virksomhet innenfor egne rammer og de rammer som myndighetene har satt 2.1 Gangen i tilsynet Loppa kommune ble varslet om tilsynet i brev datert 19.02.13 Etterspurte dokumenter fra Loppa kommune mottatt i brev av 22.03.13. Åpningsmøte ble gjennomført 16.04.13 Intervju ble gjennomført 16.04.13 Foreløpig tilsynsrapport datert 29.04.13 Sluttmøte ble gjennomført 29.05.13 Endelig tilsynsrapport datert 29.05.13 3. Hva er kontrollert i tilsynet? Hovedtema for tilsynet er å kontrollere om skoleeier følger lovkravene i opplæringsloven kap 5. Disse sees i sammenheng med samme lov 13-10 andre ledd om skoleeier har et forsvarlig system knyttet til kap. 5. 3.1 Rettslige krav etter opplæringsloven kap. 5 Gjennom forarbeidene og lovkommentarer settes følgende minstekrav til kap. 5 om spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp:

Side 4 av 9 Skoleeier skal ha rutiner for å fange opp elever som ikke får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen jfr. 5-1. Vedtak om spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp skal være klart og fullstendig jfr. 5-3. Vedtak skal kunne fattes gjennom hele året jfr. 5-1. PPT skal selvstendig redegjøre for og ta stilling til innhold, organisering og omfang i sin sakkyndige vurdering jfr. 5-3. Vedtak som avviker fra sakkyndig vurdering, skal begrunnes særskilt jfr. 5-3. Elev- og foreldremedvirkning skal sikres i saksbehandlingen jfr. 5-4.. Vedtaket skal inneholde opplysninger om klageadgang, -instans og frist jfr. 5-4. IOP skal utarbeides med bakgrunn i vedtaket jfr. 5-5. Halvårsrapporter skal sendes foreldre og skoleeier jfr. 5-5. PPT skal ha en selvstendig rolle i sakkyndighetsarbeidet jfr. 5-6. Utredningsoppgaver løses innen rimelig tid jfr. 5-6. Sikre at barn før opplæringspliktig alder får spesialpedagogisk hjelp dersom det er behov. Dette er uavhengig om barnet går i barnehage eller ikke jfr. 5-7. Sikre at tilbudet om spesialpedagogisk hjelp omfatter foreldrerådgiving jfr. 5-7. Sikre at hjelpen er gratis jfr. 5-7. 3.2 Rettslige krav etter opplæringsloven 13-10 Opplæringsloven 13-10 andre ledd lyder: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Forarbeidene til bestemmelsen er blant annet Ot.prp. nr 55 (2003-2004). Her framkommer det at: Systemet skal være eigna til å avdekkje eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift. Systemet skal sikre at det blir sett i verk adekvate tiltak der det er nødvendig. Eit forsvarleg system føreset jamleg resultatoppfølging og vurdering av om lovverket blir følgt. For å sikre at systemet er kontinuerlig, konsistent og robust mot personelle og organisatoriske endringer i organisasjonen, må systemet være skriftlig. Skoleeier står fritt til å forme ut sitt eget system, men systemkravet innebærer at beskrivelsen må inneholde rutiner for kartlegging, vurdering og kommunikasjon/samhandling. Systemet skal etableres i den form og det omfang som er nødvendige på bakgrunn av lokale forhold, risikovurderinger og organisering. Ut fra ovennevnte vil myndighetskravene være for å tilfredsstille lovens krav etter opplæringsloven 13-10 annet ledd: Systematiske tilbakemeldinger mellom de ulike nivåene i organisasjonen. Skriftlige rutiner med klare ansvarsforhold. En struktur som lever i organisasjonen

Side 5 av 9 Systemet må være kjent. Rolleavklaringer, dvs. hvem gjør hva. 3.3 Dokumentasjon og vurdering 3.3.1 Rutiner for å fange opp elever som har behov for spesalundervisning: I følge opplæringsloven 5-1 første ledd har elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, rett til spesialundervisning. Andre ledd i 5-1 sier at det samlede tilbudet skal gi et forsvarlig utbytte av opplæringen. For å vurdere retten må skolen(e) ha tatt stilling hva tilpasset opplæring innebærer. Tilpasset opplæring er ikke målbart idet dette kan variere fra skole til skole alt ut fra hva slags organisatoriske eller pedagogiske tiltak som gjelder. Det er derfor viktig at skoleeier legger føringer på rutiner slik at skolene har system for å drøfte dette. Det samme vil gjelde dersom tilpasset opplæring ikke gir det utbytte av opplæringen en elev skal ha. Dersom begrepet tilfredsstillende utbytte av opplæringen ikke er drøftet, kan det kunne oppstå ulikheter i forståelsen. Skoleeier må derfor ha et system som sikrer at skolene drøfter begrepet. Vi viser her til Utdanningsdirektoratets veileder om spesialundervisning: Det er tilfredsstillende utbytte som er skjæringsgrensen for om en elev har rett eller ikke. Å avgjøre om en elev har tilfredsstillende utbytte, er en skjønnsmessig vurdering. Det må derfor klargjøres på mer generell basis hva tilfredsstillende utbytte innebærer. Gjennom intervjuene kom det fram at begrepene tilpasset opplæring og tilfredsstillende utbytte av opplæringen ble drøftet. Tilsynet kunne ikke se at dette var satt i et system som sikret forståelsene. En slik forståelse vil danne grunnlaget for søknad om spesialundervisning. Rutiner og system er derimot nedskrevet for behandling av søknader til elever man mener har rett til spesialundervisning. Frister og ansvar i prosessen er beskrevet, og det framkom også at man kan søke om spesialundervisning utenom de frister som er satt. Søknader om spesialundervisning skal være godkjent av foreldre. Skolen kan ikke ensidig sette i gang spesialundervisning. Sakkyndig vurdering skal så langt mulig utformes i samarbeid med foreldrene og eleven. I tillegg ble det ført samtaler med elev og foreldre for å få et bedre grunnlag for eventuell søknad om spesialundervisning. For å avgjøre om en elev får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, er det nødvendig med kartlegging av den ordinære opplæringen eleven får. Både gjennom den tilsendte dokumentasjonen og gjennom intervjuene kom det fra at kartleggingsprøver ble benyttet. 3.3.2 Sakkyndig vurdering: Før et vedtak fattes, skal det være utarbeidet en sakkyndig vurdering. I følge opplæringsloven 5-3 er det bestemte krav til hva en sakkyndig vurdering skal ta stilling til, herunder utbytte av ordinært opplæringstilbud, lærevansker, realistiske opplæringsmål og anbefaling av omfang av spesialundervisningen. Den sakkyndige skal på selvstendig grunnlag utarbeide vurdering, og skoleeier kan ikke instruere eller legge føringer på hva den sakkyndige skal uttale seg om eller hva slags konklusjon man skal komme fram til. Det legges ikke slike føringer fra skoleeiers side.

Side 6 av 9 Fylkesmannen har fått tilsendt tre sakkyndige vurderinger. Disse inneholder de krav til innhold som settes i opplæringsloven 5-3. Det kom fram gjennom intervjuene at foreldre og elever ble tatt med når arbeidet med sakkyndige vurderinger ble gjort. 3.3.3 Vedtak: Vedtak om spesialundervisning skal være klare og tydelige. Det skal ikke være i tvil om hva vedtaket innebærer for den enkelte. Siden vedtakene er enkeltvedtak etter forvaltningsloven, må bestemmelsene i denne følges. Vedtakene skal begrunnes og inneholde opplysninger om klageadgang, klageinstans og klagefrist. Vedtakene skal danne grunnlaget for utarbeidelse av individuell opplæringsplan (IOP), og skal derfor inneholde opplysninger om innhold, tiltak, organisering og omfang. Vedtaksorganet kan slutte seg til sakkyndig vurdering dersom denne inneholder det samme, men da må dette komme tydelig fram i selve vedtaket. Dersom vedtaket avviker fra sakkyndig vurdering, skal det grunngis hvorfor det avvikes, jf 5-3 siste ledd. Fylkesmannen har fått tilsendt tre anonymiserte vedtak. Det framkommer her at vedtakene baserer seg på sakkyndig vurdering og viser til opplæringsmålene som er satt i sakkyndig vurdering. Det sies videre i vedtakene at IOP skal utarbeides i samsvar med dette. Dette tilfredsstiller opplæringslovens krav. I de tilsendte sakene er alle i samsvar med sakkyndig vurdering. Fylkesmannen er delegert myndighet som klageinstans for enkeltvedtak etter opplæringsloven. I vedtakene som Loppa kommune har gjort, kommer ikke dette fram. En klage skal stiles til klageinstansen, men sendes gjennom det organet som har fattet vedtak, og som kan omgjøre sitt opprinnelige vedtak til gunst for klageren. I følge opplæringsloven er det kommunen som fatter vedtak. Denne myndigheten kan delegeres. Vedtakene vi har mottatt, innledes med at det er et delegert vedtak og undertegnet av oppvekst- og kultursjefen. I henhold til kommunens eget delegasjonsreglement er levekårsutvalget tillagt all myndighet etter opplæringsloven så langt loven tillater. I samme reglement er rådmannen delegert myndighet til å treffe vedtak etter opplæringsloven i enkeltsaker eller av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Videre heter det at rådmannen treffer selv avgjørelse om videredelegasjon til andre i administrasjonen. Det framkommer ikke av dokumentasjonen at oppvekst- og kultursjefen har fått myndighet til å fatte enkeltvedtak etter opplæringsloven. Dette ble også bekreftet gjennom intervju at det var uklarheter omkring dette. 3.3.4 Saksbehandlingstid: Opplæringsloven setter ingen frist for behandling av søknader om spesialundervisning. Forvaltningsloven må forstås slik at saken må avgjøres innen rimelig tid, og at saksbehandlingen må være forsvarlig. Fylkesmannen har gjennomgått tidspunkt for søknader, sakkyndig vurdering og vedtak. Det framkommer at prosessen er innenfor ei rimelig tid, og alle vedtak er klare til skoleårets start. Dette ble også verifisert gjennom intervjuene. 3.3.5 IOP og halvårsrapporter: En IOP skal utarbeides så snart som mulig etter at enkeltvedtaket er truffet. I følge arbeidsplan for Høgtun skole skal IOP være ferdig innen 21. september. I årshjul for rektor og styrere er fristen satt til 30. april.

Side 7 av 9 I de tilsendte IOP-ene er disse datert henholdsvis 9. og 12. oktober og den siste datert 25. november. For den siste IOP-en synes det å være i seneste laget å igangsette spesialundervisning som er innvilget. Kommunen må sikre at alle skolene har en lik frist for utarbeidelse av IOP. Når det gjelder halvårsrapporter, er det satt inn i årshjul og arbeidsplaner for behandling av disse. Det ble bekreftet at rutinene omkring halvårsrapporter ble fulgt, og foreldre, PPT og kommunen sentralt fikk kopi av rapportene. 3.3.6 Spesialpedagogisk hjelp: Opplæringsloven 5-7 har bestemmelse om at barn under opplæringspliktig alder som har særlige behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Samme bestemmelse sier at slik hjelp også skal inneholde tilbud om foreldrerådgiving, og tilbudet skal være gratis. Det framkommer av GSI og også verifisert på tilsynsdagen at kommunen ikke har barn med behov for slik hjelp. Det opplyses at PPT er i barnehager dersom det er behov for det for eventuelt å iverksette tiltak. Ikke alle barn går i barnehage, og det ble nevnt at man har uformell kontakt med helsesøster for å registrere slike barn. Fylkesmannen kan ikke se at det er nedfelt skriftlige rutiner for hvordan kommunen skal følge opp av etter 5-7, og det vil være svært viktig at dette blir nedfelt skriftlig, spesielt med hensyn til barn som ikke går i barnehage. 3.3.7 PPT I følge opplæringsloven 5-6 skal alle kommuner ha en egen pedagogiskpsykologisk tjeneste. En slik tjeneste kan organiseres i samarbeid med andre kommuner. Loppa kommune har ikke egen PP-tjeneste, men kjøper tjeneste fra Alta kommune. Fylkesmannen vil komme tilbake til dette punktet i en egen sak, og det som omhandler PPT tas ut av dette tilsynet. 3.4 Konklusjon Fylkesmannen konkluderer med at Loppa kommune ikke har et forsvarlig system i henhold til opplæringsloven 13-10 annet ledd i forhold til samme lov kap. 5 på følgende områder: Kommunen sentralt må sikre gjennom egne rutinebeskrivelser at skolene har vurdert hva tilfredsstillende utbytte av opplæringen innebærer. I vedtakene opplyses det at avgjørelsen kan påklages kommunen. Det må framkomme at det er Fylkesmannen i Finnmark som er klageinstans, men klagen skal sendes via kommunen. Kommunen har ikke videredelegert til oppvekst- og kultursjef å fatte enkeltvedtak om spesialundervisning. Det må sikres gjennom kommunale rutinebeskrivelser at utarbeidelse av IOP blir utført så snart som mulig etter at enkeltvedtaket er truffet. Det må sikres gjennom rutinebeskrivelser hvordan alle barn under opplæringspliktig alle får sine rettigheter, og at det skal tilbys foreldrerådgiving og at tilbudet skal være gratis.

Side 8 av 9 4. Pålegg om retting Loppa kommune pålegges å etablere et forsvarlig system knyttet til spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp i henhold til pkt. 3.4 i denne rapporten, jf opplæringsloven 13-10 andre ledd og kap 5. i samme lov. Tiltak for å rette lovbruddene skal iverksettes umiddelbart. Loppa kommune skal gi en skriftlig erklæring med dokumentasjon på at lovbruddene er rettet i henhold til pålegget. Frist for innsendelse av slik erklæring er 1. oktober 2013. Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Utdanningsdirektoratet. En eventuell klage skal sendes til Fylkesmannen i Finnmark innen tre uker fra det tidspunkt underretningen om vedtaket er kommet fram til vedkommende part, jf forvaltningsloven 28 og 29. Om utformingen av klagen vises det til forvaltningsloven 32.

Side 9 av 9 Vedlegg 1 Innsendt dokumentasjon: 1. Arbeidsplan for Høgtun skole høst 2012 2. Arbeidsplan for Høgtun skole vår 2013. 3. Delegasjonsreglement 4. Årsmelding skoleåret 2011/12 for Høgtun skole 5. Ukeoversikter med innhold over tiltak tilsynstemaet 6. Arbeidsoppgaver for oppvekst- og utdanning 7. Årshjul for avdeling for oppvekst og kultur 8. Årshjul for rektorer og styrere 9. Årlige rutiner for kommune, skole og barnehage 10. Tre vedtak om spesialundervisning med søknad, sakkyndig vurdering, IOP og halvvårsrapporter Andre kilder: GSI Vedlegg 2 Oversikt over deltakere tilsynet Navn Funksjon Åpningsmøte Intervju Sluttmøte Liv Beate Oppvekst- og X X X Karlsen kultursjef Olav Henning Rektor Høgtun skole X X Trondal Marit Olsen Kontaktlærer X X X Erling Thomassen Kontaktlærer/rådgiver X X X Fra Fylkesmannen i Finnmark deltok underdirektør Tor-Sverre Hansen og rådgiver Laila Strandbakken Smuk