Skolevegring Ved/ PP- rådgiver Fride Aasen Holmelid PPT Ålesund

Like dokumenter
SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING?

Foreldremøte skolestartere aktiv og inkluderende med utfordringer for alle.

SKOLEVEGRING -hvordan forstå og forebygge-

Orkdal kommunes overordna mål for Barn og familie Oppvekst finner vi i Handlingsplan :

Konferanse om skolevegringsatferd. Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak

Handlingsplan. Bekymringsfullt fravær HURUM KOMMUNE. Hurum Kommune skal ha fokus på forebygging og tidlig innsats mot bekymringsfullt fravær.

Trygt og godt læringsmiljø

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Tidlige tegn på skolevegring:

Averøy kommune. Plan for oppfølging av skolefravær i Averøyskolen

PROBLEMATISK SKOLEFRAVÆR - SKOLEVEGRING EN PRAKTISK OG FAGLIG VEILEDER

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

ELEVER SOM UTEBLIR FRA SKOLEN


Selsbakk skole Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)

Skolevegring og skolefravær. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger/ RKBU, NTNU

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers oppgaver og ansvar

Skolevegring og skolefravær. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger/ RKBU, NTNU

Veileder Om nærvær og fravær i skolen

Utvikling av et godt læringsmiljø. Skoleeiers rolle og oppgaver

Rutiner ved elevfravær ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! Handlingsplan ved fravær

Orkdal kommunes overordna mål for Barn og familie Oppvekst finner vi i Handlingsplan :

TILTAKSMODELLEN SKOLE

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Holmlia skole

Los for ungdom med skolevegring i Tromsø kommune. Agnethe Linnes Krøyserth 2018

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret

OPPVEKST Avdeling. Dvergsnes skole. Utruste til et godt liv gjennom trygghet, kunnskap og humør

Tilrettelegging av skolehverdagen for elever som står i fare for å falle ut av skolen

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel

Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson

- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Holmlia skole

Plan for sosial og emosjonell kompetanse. Vennlig selvsnakk - Psykologisk førstehjelp

PSYKISKE HELSEUTFORDRINGER I SKOLEN

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø?

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Handlingsplan for IKO-arbeid i ungdomsskolene på Hadeland

Oslo kommune Utdanningsetaten. Årvoll skole. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

5. GENERELLE RUTINER OG FOREBYGGENDE REGISTRERING

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

Trivselsplan for Opdøl Montessoriskole

En forskningsbasert modell

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Løpsmark skole Utviklingsplan

Hva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området

TEMAPLAN SKOLE Mål og satsingsområder

TIDLIG INNSATS på mellomtrinnet

Rutiner ved elevfravær ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! Handlingsplan ved fravær

Sosial handlingsplan GVS

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. Jo Magne Ingul

Godkjent av: Kenneth Arntzen, oppvekstsjef. Prosedyre nr: Godkjent Dato: Revisjonsnr:

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel

Løpende oversikt over folkehelsen

OPPFØLGING AV FRAVÆR. Retningslinjer og rutiner for grunnskolene i Indre Fosen kommune

Oppsummering. Barn/ ungdom skal gå på skolen. Feber og alvorlige psykiske lidelser er unntak. Fravær er en god indikator og bør være et varsel

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Manifest mot mobbing

Tidilig identifikasjon av skolevegring Går det an?

OPPFØLGING AV FRAVÆR. Retningslinjer og rutiner for grunnskolene i Indre Fosen kommune

Oppvekst i Åmli. - Informasjonshefte

Trivselsplan For Løpsmark skole

Handlingsplan mot mobbing på Møllehagen skolesenter Opplæringsloven 9a

Velkommen til foreldremøte

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Holmlia skole (U22)

Tønsberg kommune. «Sammen om barna» - samarbeid mellom hjem og skole

Psykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT

Veileder s team - sirkel PPT Indre Salten September 2016 Revidert høst 2017

Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009

Kvalitetsplan Skolefritidsordningen (SFO)

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

PSYKISK HELSEPLAN. Jeriko skole. ~ ~ Revidert september Side 1 av 11

Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse. Edvin Bru. Læringsmiljøsenteret.no

ALVORLIG SKOLEFRAVÆR: EN VEILEDER FOR FOREBYGGING OG OPPFØLGING. PPT Nittedal kommune

SKOLENS INNSATSTEAM STØTTETEAM I BODØSKOLEN

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stovner skole

Velkommen til Brynseng skole Skolestart 2018/2019

TREFFTIDER. Dere er hjertelig velkommen til å ta kontakt ved behov

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

God opplæring for alle

Avdeling for oppvekst og avdeling for helse

ROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN. Informasjon til elever og foreldre / foresatte

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde:

Grunnskolen i Øvre Eiker Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø

Skarnes Videregående skole

Transkript:

Skolevegring 30.03.17 Ved/ PP- rådgiver Fride Aasen Holmelid PPT Ålesund

Skolevegring Når barn vil, men ikke klarer å gå på skolen. Kjennetegnes av sterkt ubehag eller motvilje og kroppslige plager som vondt i hodet eller magen. Kan ofte være knyttet til angst. Kilde: Trude Havik, forsker ved Universitetet i Stavanger 2

3 Årsaker Individuelle forhold som angst, perfeksjonisme og sårbarhet for uforutsigbarhet Ting som skjer på skolen, som mobbing, manglende støtte fra lærere og ustrukturerte aktiviteter i skoledagen.

Tidligere forskning viser at skolevegring kan oppstå like ofte hos skoleflinke barn som hos barn som ikke er flinke på skolen. En i hver klasse 4

I morgen skal jeg på skolen Det er forskjell på skulkere og vegrere. 5

Angst Fysiologiske reaksjoner som kombineres på en måte som gjør at vi oppfatter noe som farlig og/eller bekymringsfullt Reaksjoner kan synes overdrevne, men nødvendige for å takle stressituasjoner Reell for de som opplever det Vis forståelse og hjelp dem til få nye positive erfaringer 6

7 Hos eleven Risikofaktorer Sårbarhet for stress Sjenerthet og innadvendthet Psykiske vansker Bekymringer for andre ting enn skole Lav sosial kompetanse Få/ingen venner Beskyttelsesfaktorer God sosial kompetanse Prososiale ferdigheter Minst en god venn Gode mestringsstrategier Positivt selvbilde Skolefaglig mestring

8 Hos familien Risikofaktorer Samspillsvansker i familien Psykiske lidelser hos foresatte Manglende grensesetting Lite sosialt nettverk Enslige foreldre Foresatte med egne negative erfaringer Beskyttelsesfaktorer God psykisk helse hos foresatte Tydelig grensesetting Aktiv involvering i barnets skolehverdag Støttende sosialt nettverk Godt samarbeid mellom hjem og skole

9

0 Risikofaktorer Beskyttelsesfaktorer Ved skolen Mangelfulle rutiner for registrering og håndtering av fravær Høyt lærerfravær Dårlig klasse- og læringsmiljø Liten kompetanse på psykiske vansker Lite tilpasset opplæring Liten forutsigbarhet i undervisningen Godt registreringssystem og oppfølging av fravær Tydelig klasseledelse Tilpasset opplæring Trygg relasjon mellom lærer og elev og elevene imellom Interne støttesystemer Tidlig involvering av andre aktører Handlingskompetanse på intervensjon ved skolevegring

NIFO- Spørreundersøkelsen Psykisk helse i skolen Savner å jobbe systematisk Bedre støttefunksjoner, som tilgjengelig skolehelsetjeneste, tverrfaglige team, tilrettelagt samarbeidstid for lærerne, samt kurs og opplæring Føler de mangler kompetanse ( ressurser og tid) Det er lærerens holdning som avgjør tilrettelegging Ildsjeler- derfor tilfeldig hva som møter elevene. Bedre tilrettelegging fra skoleledelse og skoleeiere side 11

Den onde sirkelen Vanskeligere og vanskeligere Sosialt isolert Mister tilhørighet Økt angst og depresjonsfølelse Hengende etter med skolearbeidet Får ikke avkreftet negative tanker om det å være på skolen 12

Tiltak Kartlegging av situasjonen til eleven. Kartlegging av læringsutbytte, faglig fungering, vurdere resultater av ulike kartleggingsprøver Samtale med eleven Samtale med foreldre Kontakt med samarbeidspartnere 13

Skoledeltakelsen øker når eleven føler seg anerkjent og støttet faglig og sosialt 14

Relasjon Ny studie: 2 hovedfunn: Når lærer elev-relasjonen er god, er det lavere risiko for at eleven dropper ut av skolen. Når elever forteller at de har et positivt forhold til læreren, melder de også om bedre selvfølelse og færre depressive symptomer. 15

Et tredje funn: visse elever har mest å tjene på en sterkere lærer elev-relasjon. En positiv relasjon til minst én voksenperson kan være av avgjørende betydning for barn og unge som har det vanskelig 16

Respekt Respekt betegner en positiv følelse av aktelse eller ærbødighet for en person og konkrete handlinger og oppførsel representativt for den anseelsen. 17

IKO Inkludering Kartlegging Oppfølging Identifisering av elever med mangelfullt utbytte Grenseverdier for karakternivå og fravær Melding om mistrivsel Urealistiske studie/yrkesvalg Kritisk grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning Kartlegging av årsaken til elevens utfordring Intervjumal Snakke med foreldre og innhente samtykke til å innhente informasjon Målrettet tiltak for å gi eleven et best mulig utbytte av skolegangen 18

Ny start- nye muligheter Møt eleven i slutten av 10- klasse Kontaktlærer, miljøarbeider/rådgiver el. Ha omvisning på skolen, klasserommet, toalett, rådgiver, lærerens kontor, helsesøster Bygg relasjon og avtal nytt møte før skolestart Før skolestart Kontaktlærer viser klasserommet og hvor og hvem eleven skal møte 1 skoledag. Ha plan for 1 uken klar forutsigbarhet viktig Trygg eleven på utfordringer i klasserommet ( snakke høyt, fremføringer, utveier ved behov osv.) 19

Første skoledag: Møt eleven som avtalt Ha en kort samtale før eleven går hjem. Vis at du bryr deg og spør hvordan første dag har vært. Gå gjennom hva som skal skje neste dag. Trygg eleven. Forutsigbarhet skaper trygghet 20

PPT sin rolle Sakkyndig vurdering - Veien tilbake til skolen Kommer fort i gang Sikre rettigheter Samarbeidspartner sammen med skole, hjem, eleven selv, Bup, fastlege os. -Psykologisk samtale etter hvert. - 21

Oppsummert Samarbeid med foreldre, lege, bup ol. Viktig å finne ut årsaken til vegringen og sammen jobbe for å overkomme den. Alle lærerne eleven har må ha informasjon og kunnskap om eleven for å bygge en god relasjon som skaper trygghet for eleven. Men viktig at eleven også må ha mål. Kortsiktige og realistiske mål som må justeres fortløpende. 22

Tema knyttet til skolevegring og psykisk helse: Angst Depresjon Spiseforstyrrelser Overgrep/vold Selvmordstanker Selvskading Atferdsforstyrrelser ADHD Spillavhengighet Autisme Asperger Rus 23

4 I opplæringslovens kapittel 9a, Elevens skolemiljø, slås det fast at alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring

Kilder forskning.no/2016/11/vi-ma-bry-oss-mer-om-skolevegrerne http://laringsmiljosenteret.uis.no/prosjekt-og-program/doktorgradsprosjekt/har-disputert/skolensrolle-ved-skolevegring-article92888-12770.html#skolens rolle ved skolevegring http://laringsmiljosenteret.uis.no/prosjekt-og-program/doktorgradsprosjekt/har-disputert/skolensrolle-ved-skolevegring-article92888-12770.html#skolens rolle ved skolevegring https://www.drammen.kommune.no/documents/enhetenes%20egne%20dokumenter/vestbygda% 20skole%20dokumenter/Skolevegring.pdf Skolevegring, en praktisk og faglig veileder, Utdanningsetaten Oslo kommune http://rauma.pedit.no/web/nettskoleressurs.axd?id=3ae6bbd9-5062-4109-ba6a-df0c33644770 www.ude.oslo.kommune.no www.elevsiden.no pedagogisk- psykologiske råd på internett Skoleprogrammet VIP Veiledning og Informasjon om Psykisk helse hos ungdom. www.vipweb.no http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&frm=1&source=web&cd=1&ved=0ccoqfjaa&ur l=http%3a%2f%2fwww.utdanningsetaten.oslo.kommune.no%2fgetfile.php%2futdanningsetaten %2520(UDE)%2FInternett%2520(UDE)%2FPPT%2Fveileder%2520PDF.pdf&ei=8UM_UsT2L8Tl4 gsn9yh4cg&usg (Scandinavian Psychologist Vibeke Krane, Bengt Eirik Karlsson, Ottar Ness and Hesook Suzie Kim Published: 2. jul. 2016. Last updated: 9. feb. 2017.): 25