BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 Vedtatt av kommunestyret 02.11.2006 Revidert forslag vedtatt av kommunestyret 11.09.2008
INNHOLD 1. 1.1 1.2 1.3 1.4 2. 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 3. 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 4. 4.1 4.2 FORORD INNLEDNING Bakgrunn Overordnet målsetting Mandat og planarbeidets organisering Om plandokumentet BOLIGSOSIAL KARTLEGGING Kriterier Målgrupper Resultatet av kartleggingen Oppsummering Revidert status mars 2008 VIRKEMIDLER Husbankens låne- og tilskuddsordninger Kommunens låne- og tilskuddsordninger Husbankens bostøtteordning Kommunale boliger Organisering av boligtildeling HANDLINGSPLAN 2008-11 Vurderinger Forslag til tiltak handlingsplan Side 3 3 3 3 4 5 5 6 6 9 9 10 10 10 11 11 11 12 12 12 5. VEDLEGG Vedlegg 1 Utdrag av lov om sosiale tjenester m.v. Vedlegg 2 Oversikt over kommunale boliger 2008 Vedlegg 3 Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig 15 15 16 17 2
1 FORORD INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Overordnet mål i norsk boligpolitikk er at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Kommunen har et boligpolitisk ansvar knyttet til å skaffe boliger til de som ikke klarer dette selv. Det gjelder funksjonshemmede, rusmiddelmisbrukere, flyktninger og økonomiske og sosialt vanskeligstilte. Kommunens ansvar for vanskeligstilte på boligmarkedet er regulert i Lov om sosiale tjenester mv. Det er spesielt to bestemmelser som regulerer dette ansvaret: 3-4: Boliger til vanskeligstilte Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning, og med hjelpe- og vernetiltak for den som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. 4-5: Midlertidig husvære Sosialtjenesten er forpliktet til å finne midlertidig husvære for de som ikke klarer det selv. Videre er kommunens ansvar nærmere beskrevet i Lov om helsetjenester i kommunene. Kommunens boligpolitiske ansvar omfatter derfor i utgangspunktet alle som kommer i en situasjon der de selv ikke evner å skaffe seg et akseptabelt og verdig boforhold. 1.2 Overordnet målsetting Kommuneplanens langsiktige mål, bl.a.: Klæbu kommune vil videreutvikle Klæbu som en attraktiv kommune å bo i gjennom hele livsløpet, uavhengig av den enkeltes situasjon. Videre forutsetter kommunens handlingsprogram 2006-2009 og senere handlingsprogram følgende: Godt tilrettelagte botilbud og bomiljø for alle grupper Benytte tilskuddsordninger som omhandler bolig, f.eks. utbedringstilskudd og boligtilskudd Varierte boligformer er et satsingsområde I tillegg til tilskuddsordninger som er nevnt ovenfor, forutsettes startlån og bostøtte benyttet som virkemidler. Rusmiddelpolitisk handlingsplan og psykiatriplanen er også viktige utgangspunkt. Denne boligsosiale planen er rettet mot de grupper av befolkningen som har vansker med å skaffe seg eller beholde en tilfredsstillende bolig, og som kommunen har et lovmessig ansvar for. 1.3 Mandat og planarbeidets organisering Den boligsosiale handlingsplanen har tatt for seg vanskeligstilte på boligmarkedet og deres problemer med å etablere seg og bli boende i boligen, innenfor en helhetlig boligpolitikk. Planen må også ses i sammenheng med kommunens øvrige planprosesser og plandokumenter. Arbeidet med boligsosial handlingsplan ble startet i april 2005 og avsluttet i november. Høring ble gjennomført i januar-februar 2006. 3
Planen ble endelig vedtatt 2.11.2006. Boligsosial handlingsplan er siste gang revidert april-mai 2008. Prosjektgruppen for revisjon av planen: Hilde Maaø Olsen, enhetsleder Barne- og familietjenesten - leder Geir Magne Sund, plansjef Geir Svebakken, fagleder Psykisk helsetjeneste Stig Pettersen, miljøterapeut Barne- og familietjenesten Marit Wanvik, enhetsleder Hjemmetjenesten Svein Rodø, rådgiver bygg og eiendom Morten Strand, leder Tjenesteteamet 1.4 Om plandokumentet Kapittel 2 Boligsosial kartlegging omfatter en registrering og vurdering av vanskeligstilte grupper på boligmarkedet. Registreringen er foretatt i mai/juni 2005. Den gir uttrykk for status på dette tidspunktet, og hvilke særskilte boligbehov som foreligger i Klæbu kommune. Ved revidering i mars 2008 er aktuelt tallmateriale gjennomgått, men det er ikke foretatt en fullstendig nyregistrering. Kapittel 3 Virkemidler beskriver hvilke kommunale og statlige virkemidler vi har i dag for å løse de spesielle boligbehovene i Klæbu kommune. Kapittel 4 Handlingsplan inneholder to deler: første del gir en vurdering og begrunnelse for nødvendige tiltak i planperioden, mens del to gir en oversikt over prioriterte tiltak. Blant vedleggene finnes utdrag av Lov om sosiale tjenester m.v., en oversikt over tilgjengelige utleieboliger og Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig Klæbu, september 2008. Ruth Astrid Eng Mule rådmann 4
2 BOLIGSOSIAL KARTLEGGING 2.1 Kriterier Kartleggingen i Klæbu kommune er utført etter en metode utarbeidet av Husbanken, og beskriver status pr. mai 2005. Den er basert på de ulike kommunale tjenestenes kontakt med, og kjennskap til aktuelle husstander, samt at husstandene oppfyller minst ett av følgende kriterier: 1. At husstanden er uten egen eller leid bolig - Bor ute, i campinghytter, pensjonat, hospits eller hybelhus enten kommunalt eller privat. - Bor midlertidig hos familie/bekjente. - Som ikke har bosted to måneder før eller ved utskrivelse fra midlertidig institusjonslignende botilbud (tilsynshjem, institusjon for rusmiddelmisbrukere, sykehus, skjermede plasser eller fengsel). 2. Leieforhold som kan opphøre - Husstander med leiekontrakt med varighet 0-12 måneder hvor det er usikkert om kontrakten kan fornyes. 3. Uegnet bolig har ett eller flere av følgende kjennetegn - Boligen mangler bad/wc. - Boligens standard er så dårlig at det kan være forbundet med helsefare å bo der (for eksempel råte, mugg og manglende isolasjon). - Manglende tilgjengelighet til bolig medfører isolasjon (for eksempel manglende heis, rekkverk etc.). - Boligen er særlig utsatt for miljøbelastninger (støy, barnefarlig etc.). - Selve boligen er ikke tilpasset for funksjonshemmet i husstanden. - Boutgiftene er urimelig høye i forhold til behov og inntekter. 4. Store bistands- og oppfølgingsbehov - Et av husstandsmedlemmene har særskilte behov utenfor boligen (medlemmet bør få eget husvære). - Husstanden står i fare for å miste boligen dersom det ikke gis oppfølging (betaling av husleie, annen manglende boevne ). 5
2.2 Målgrupper Husstandene som ble kartlagt, ble delt inn i følgende målgrupper: Målgruppe Økonomisk vanskeligstilt Bevegelseshemmet/fysisk funksjonshemmet Definisjon/presisering/eksempler Økonomi er hovedårsaken til boligproblemet. Personer som på grunn av bevegelseshemning/fysisk funksjonshemning må ha fysiske tilrettelegginger for å fungere i bosituasjonen. Psykisk utviklingshemmet Person med psykisk lidelse Person med langvarig psykisk lidelse (har diagnose fra lege eller har vært i kontakt med behandlingsapparatet i to år eller mer). Rusmiddelmisbruker Sosialt vanskeligstilt Har vært i kontakt med behandlingsapparatet for sitt rusproblem eller har et erkjent rusproblem, som gjør det vanskelig å etablere/opprettholde et stabilt forhold på det ordinære boligmarkedet. Personer som ikke naturlig hører inn under kategoriene over, men som har boligproblemer. Kan være for eksempel personer som diskrimineres på boligmarkedet på grunn av adferd eller lignende. Andre funksjonshemninger Andre funksjonshemmede som ikke naturlig hører inn under kategoriene bevegelseshemmet/fysisk funksjonshemmet, psykisk utviklingshemmet eller psykiatrisk langtidspasient (for eksempel aldersdemente, autister etc.). 2.3 Resultatet av kartleggingen Resultatet av kartleggingen går fram av tabellene 1-5. Tabell 1: Fordeling alder og husstandstype. Antall husstander Alder Husstandstype 14-34 35-66 67+ Totalt Enslig mann 27 25 9 61 Enslig med barn 3 5 8 Enslig kvinne 3 6 3 12 Par med barn 4 4 Par uten barn 3 1 4 Annet 1 1 Totalt 33 44 13 90 Registreringen omfatter i alt 90 husstander. Dette utgjør 17 husstander pr. 1000 innbyggere. Husstandene er ganske jevnt fordelt i alder mellom 20 og 67 år, men over 2/3 er enslige menn. Nest største gruppe er enslige kvinner. 6
Tabell 2 : Vanskeligstilte etter målgruppe og alder. Antall husstander Alder Målgruppe kjennetegn < 34 35-66 67+ Totalt Økonomisk og/eller sosialt vanskeligstilt, 22 22 2 46 rusmiddelmisbruker, psykiatrisk langtidspasient Psykisk utviklingshemmet, fysisk eller annen 14 19 11 44 funksjonshemming Totalt 36 41 13 90 Registreringen viser at gruppene er noenlunde like store. For gruppen med psykisk utviklingshemmede er en stor andel over 50 år. For gruppen med økonomisk/sosialt vanskeligstilt, rusmiddelmisbruker og psykiatrisk langtidspasient er de fleste under 50 år. Tabell 3: Antall husstander etter målgruppe og nåværende bosituasjon. Antall husstander Målgruppe kjennetegn Økonomisk og/eller sosialt vanskeligstilt, rusmiddelmisbruker, psykiatrisk langtidspasient Psykisk utviklingshemmet, fysisk eller annen funksjonshemming Boligsituasjon Har bolig: Har bolig: Leier privat Leier kommunalt Har bolig: Eier selv, bor hos foresatte, eller innkvartert privat Uten bolig: Midlertidig institusjon Totalt 7 24 14 2 47 1 32 10 43 Totalt 8 56 24 2 90 Registreringen viser at ca. 73 % har bolig, mens resten mangler egen bolig, og bor hos foresatte eller er innkvartert privat eller på institusjon. De fleste av de som har bolig, ca. 85 %, leier kommunalt. 7
Tabell 4: Antall husstander etter målgruppe og inntekt. Antall husstander Målgruppe kjennetegn Kun sosialhjelp Inntekt Inntekt under grensen for bostøtte Inntekt over grensen for bostøtte Totalt Økonomisk og/eller sosialt 5 36 5 46 vanskeligstilt, rusmiddelmisbruker, psykiatrisk langtidspasient Psykisk utviklingshemmet, fysisk 3 23 18 44 eller annen funksjonshemming Totalt 8 59 23 90 Omtrent 74 % av husstandene har kun sosialhjelp eller inntekt under grense for bostøtte. Tabell 5: Antall husstander etter målgruppe og anbefalt tiltak. Målgruppe, kjennetegn Ordinær bolig uten oppfølging Ordinær bolig med oppfølging fra hjelpeapparatet Annen bolig Samlokalisert enhet med dag-/kveldbemanning Samlokalisert enhet med døgnbemanning Samlokalisert enhet uten bemanning Totalt Økonomisk og/eller 20 18 1 6 1 46 sosialt vanskeligstilt, rusmiddelmisbruker, psykiatrisk langtidspasient Psykisk utviklingshemmet, 1 5 8 30 44 fysisk eller annen funksjonshemming Totalt 21 23 9 36 1 90 Tabell 5 viser hvilke tiltak som anbefales. Av de kartlagte husstandene er hele 77 % anbefalt bolig med en eller annen form for oppfølging. Omtrent halvparten, 46 husstander, er anbefalt samlokalisert enhet. 8
2.4 Oppsummering Som en oppsummering av registreringene skal følgende trekkes fram: - Hovedtyngden av de registrerte husstandene består av enslige, særlig menn. Psykisk utviklingshemmede er den største gruppen. - Ca. 27 % av husstandene mangler egen bolig, og bor hos foresatte eller er innkvartert privat eller på institusjon. - De fleste av de som disponerer egen bolig, ca. 85 %, leier kommunalt. - Omtrent 74 % av husstandene har kun sosialhjelp eller inntekt under grense for bostøtte. - 77 % av husstandene er anbefalt bolig med en eller annen form for oppfølging. Omtrent halvparten er anbefalt samlokalisert enhet. 2.5 Revidert status mars 2008 Tendenser fra praksis i dag viser at det fremdeles er flest enslige menn i målgruppen. Det samlede antallet i målgruppen totalt er litt lavere enn tidligere. Gruppen i ordinær bolig uten oppfølging er gått ut og inn i gruppen i ordinær bolig med oppfølging fra hjelpeapparat. En bruker kan gå igjen i flere hovedkategorier og det er vanskelig å skille ut en hovedårsak, jmfr. tall og tabeller fra mai 2005. Det anbefales en ny kartlegging av målgruppen for boligsosialt arbeid ved utarbeidelse av en ny plan i 2009. 9
3 VIRKEMIDLER 3.1 Husbankens låne- og tilskuddsordninger Husbanken administrerer ulike låne- og tilskuddsordninger selv, og noen administreres av kommunen. Ordningene deles inn i personrettede og prosjektrettede ordninger. Ordningene kan utgjøre grunnfinansieringen i nøkterne boliger for selveiere og utleieboliger. En kortfattet beskrivelse av ordningene følger nedenfor: - Grunnlån kan gis til kommuner, enkeltpersoner, borettslag, selskaper, stiftelser o.l. til bygging av boliger, lokaler og anlegg tilhørende et bomiljø, garasjer for funksjonshemmede, barnehager m.m.. Lånet kan også gå til utbedring av eksisterende boliger og kjøp av utleieboliger. Det kan gis lån for inntil 80 % av prosjektkostnadene, og inntil 100 % av utbedringskostnadene. Kommunen kan få finansiert inntil 100% av kostnadene til egne prosjekter. - Boligtilskudd kan gis til toppfinansiering dersom kommunen bygger eller bidrar til bygging av utleieboliger. - Prosjekteringstilskudd kan gis til eldre og funksjonshemmede for å få til en god planlegging av boligen, tilpasset den enkeltes behov. Tilskuddet er et bidrag til dekning av arkitekttjenester i forbindelse med utbedring, kjøp eller bygging av ny bolig. 3.2 Kommunens låne- og tilskuddsordninger Gjennom Husbankens finansieringstilbud har kommunen flere virkemidler rettet mot vanskeligstilte husstander på boligmarkedet, og også mot borettslag og sameier for utbedring av eksisterende boligbygg. Følgende ordninger administreres av kommunen: - Startlån er en behovsprøvd ordning, der formålet er å gi husstander med svak økonomi mulighet til å skaffe seg en nøktern og egnet bolig. Ordningene er rettet mot unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede og andre vanskeligstilte husstander. Startlånet kan gis til topp- eller fullfinansiering ved kjøp av bolig, refinansiering (gjeldssanering) for å kunne beholde bolig, tilleggsfinansiering ved bygging av ny bolig og utbedring av bolig. Lånet kan gis i samarbeid med private banker. Tap på videreutlån dekkes med 25 % av kommunene og 75 % av staten. Kommunen har topprisikoen, som betyr at kommunen alltid må dekke 25 % av det til enhver tid udekkete lånet. - Boligtilskudd til etablering er strengt behovsprøvd og gis som toppfinansiering til husstander med svak betalingsevne. Grunnfinansieringen kan være et grunnlån og/eller startlån. Tilskuddet gis med pant i bolig og avskrives med 10 % årlig. Ved salg før 10 år er gått, innfris ikke avskrevet beløp. Dette går tilbake til kommunen, og kan deles ut på nytt. - Boligtilskudd til refinansiering kan benyttes til refinansiering av annen boliggjeld i de tilfeller dette er avgjørende for at søker kan bli boende i bolig. Dette som et virkemiddel til å forhindre utkastelser. - Utbedringslån og boligtilskudd til utbedring/tilpasning er behovsprøvd og kan brukes til tilrettelegging av boliger for funksjonshemmede, men også til større vedlikeholdsoppgaver 10
for boliger for sosialt vanskeligstilte. Midler til utbedringslån er inkludert i den årlige tildelingen av startlån. - Økonomisk sosialhjelp Lov om sosiale tjenester mv. pålegger den kommunale sosialtjenesten å dekke boutgifter for de som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter ( 5.1). 3.3 Husbankens bostøtteordning Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken og kommunen. Det stilles krav til husstanden og som hovedregel til boligen. Det er forholdet mellom boutgifter og inntekter for husstanden som avgjør om det blir innvilget bostøtte. 3.4 Kommunale boliger Klæbu kommune eier pr. 2008 i alt 74 boenheter med slik fordeling: Leiligheter som er tilknyttet base 35 enheter Leiligheter for øvrig 39 enheter Leilighetene disponeres for tida til følgende formål: Psykisk utviklingshemmede 29 enheter Psykiatri 4 enheter Andre 41 enheter Se ellers vedlegg 2. Kommunen har ansvar for tildeling av 27 omsorgsleiligheter i Nordalstunet. 3.5 Organisering av boligtildeling Tildelingen av kommunale boliger foretas av rådmannen. Revidert forslag til retningslinjer for tildeling følger som vedlegg 3. 11
4 HANDLINGSPLAN 2008-2011 4.1 Vurderinger Målet må være å få vanskeligstilte over i det ordinære boligmarkedet raskest mulig. Statens og kommunens virkemidler må brukes aktivt for å oppnå dette. Utover å skaffe botilbud til de kommunen har et lovpålagt ansvar for, må innsatsen bidra til at vanskeligstilte blir i stand til å skaffe seg og beholde egen bolig. Med dette som utgangspunkt viser registreringene at situasjonen i Klæbu kommune er relativt god. Sett i forhold til folketallet, og sammenlignet med andre kommuner, disponerer kommunen ganske mange boliger og antallet er tilstrekkelig. Situasjonen vil med stor sannsynlighet bli slik i hele planperioden. Kommunen har likevel åpenbare utfordringer, særlig med hensyn til botilbud til rusmiddelmisbrukere. Det nye er et økende antall unge voksne i alderen 18-26 år med sammensatte hjelpebehov som ønsker å bo i egen bolig og da med behov for en personalbase. Videre er det en utfordring å sette sammen beboere med ulike behov i samme bofellesskap. Målgruppen med flyktninger, sosialt vanskeligstilte, personer med pyksiske helseproblemer og/eller rusmiddelmisbruk har store vanskeligheter med å finne seg egen bolig på det private markedet. Det er dyrt å leie privat bolig i Klæbu. Det er ikke så mange private utleieboliger å velge mellom og de fleste private utleieboligene er små og har for få soverom for familier. Det kan medføre utflytting fra kommunen. Noen av de kommunale utleieboligene er i dårlig stand og bør oppgraderes. Forvaltningen av de kommunale utleieboligene kan forbedres i form av sentralisering av søknadsbehandling av kommunale utleieboliger, kvalitetssikring av leieforholdene og sirkulasjon i boligene. Klæbu kommune har gode erfaringer med lav terskel for bistand og tett oppfølging av boveileder/miljøterapeut overfor beboere med rusmiddelmisbruk og psykiske helseproblemer. Klæbu kommune erfarer at personer i målgruppen faktisk når målet sitt om kjøp av egen bolig, ved hjelp av startlån, fremfor leie av kommunal eller privat utleiebolig. Kommunen vil være med å legge til rette for sameieprosjekter med spesielt tilrettelagte boliger. 4.2 Forslag til tiltak handlingsplan Følgende tiltak foreslås prioritert i planperioden: Forslag 1 Boliger for rusmiddelmisbrukere I alt 3 boenheter og base oppføres med sikte på innflytting i 2010. Prosjektet finansieres med lån og tilskudd. Utgifter til dekning av kapitalkostnader, faste avgifter og vedlikehold dekkes av husleien. Plassering vurderes med bakgrunn i erfaringer fra andre kommuner. Prosjektet gir behov for spesialisert oppfølging og tilsyn. 12
Forslag 2 Startlån Startlån tas opp i takt med registrert behov. Antatt behov i en fireårsperiode er 30 mill. kr. Forslag 3 Kjøp av 2 mindre leiligheter Går ut. Forslag 4 - Booppfølging Tiltaket omfatter prosjektet En ny og bedre hverdag som startet høsten 2006 og varer ut 2008. Det er opprettet1stilling med kompetanse i boveiledning og miljøterapi. I prosjektperioden skjer det en deling mellom Sosial- og helsedirektoratet og kommunen. Fra og med 2009 er hele driftsutgiften lagt inn i ordinær drift. Hensikten er å følge opp vanskeligstilte slik at de kan bli boende i en bolig. Svingdørsboende er kostbart totalt sett. For den enkelte er det belastende, og det er kostbart for flere enheter i kommunen. Tiltaket omfatter bl.a. boveiledning til rusmiddelmisbrukere og personer med psykososiale problemer som også trenger bo- og leveoppfølging. Forslagene til tiltak er innarbeidet i tabell 6 på neste side. 13
Tabell 6 HANDLINGSPLAN 2008-11 Nr. Virkemiddel/tiltak Framdrift Ant. enheter Kostnad 1000 kr. 2008-11 Finansiering 1000 kr. 2008 2009 2010 2011 1 Boliger for 2008-2010 3+base I 4500 Lån, tilskudd 3000 1500 rusmiddelmisbrukere 2 Startlån 2008-2011 30000 Lån HB 10000 5000 10000 5000 3 Kjøp av mindre leiligheter* 4 Booppfølging 2008-2011 DU 50** Drift kommune 50 Ord. budsj. Ord. budsj. Ord. budsj. HB = Husbanken, I = Investering, DU = driftsutgift * Ikke medtatt i handlingsplanen ** Netto driftsutgift, ekskl. eventuelle tilskudd 14
5 VEDLEGG Vedlegg 1 Utdrag av lov om sosiale tjenester mv. 3-4. Boliger til vanskeligstilte. Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. 4-2. Tjenester. De sosiale tjenester skal omfatte a) praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse, til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker, b) avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid, c) støttekontakt for personer og familier som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer, d) plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester til dem som har behov for det på grunn av funksjonshemming, alder eller av andre årsaker, e) lønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. 4-3. Hjelp til dem som ikke kan dra omsorg for seg selv. De som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på hjelp etter 4-2 bokstav a-d. 4-4. Tiltak ved særlig tyngende omsorgsoppgaver. De som har særlig tyngende omsorgsarbeid, kan kreve at sosialtjenesten treffer vedtak om det skal settes i verk tiltak for å lette omsorgsbyrden og i tilfelle hva tiltakene skal bestå i. 4-5. Midlertidig husvære. Sosialtjenesten er forpliktet til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv. 7-5. Kommunens ansvar for boliger med heldøgns omsorgstjenester Kommunen har ansvaret for planlegging, etablering og drift av boliger med heldøgns omsorgstjenester for dem som på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker har behov for det. Flere kommuner kan samarbeide om disse oppgavene. Departementet kan påby slikt samarbeid hvis det er påkrevd for å sikre tjenesten. Kommunen kan inngå avtale med private eiere av boliger med heldøgns omsorgstjenester om at kommunen skal disponere plasser i disse. 15
Vedlegg 2 Oversikt over kommunale boliger 2008 Omsorgsleiligheter Vikingvegen 20 Leiligheter m/base 4 Baseleilighet 1 Skarpsnovegen 45 Leiligheter m/base 7 Baseleilighet 1 Brynjevegen 11 Leiligheter m/base 6 Baseleilighet 1 Sagmyra 14 Leiligheter m/base 4 Baseleilighet 1 Torvmarkvegen 6 Leiligheter m/base 6 Baseleilighet 1 Skarpsnovegen 49 Hus m/base 1 Baseleilighet 1 Skjøla Hus m/base 1 Baseleilighet 1 Skarpsnovegen 8-10 Leiligheter m/base 4 Baseleilighet 1 Ulstadvegen 18 Leiligheter 4 Sum 37 Trygdeleiligheter Borettslagsleiligheter Nordalstunet Leiligheter 3 Rydlandsvegen 9 og 11 Leiligheter 2 6 Vikingveien 12 og 14 Leiligheter Sum 11 Utleieboliger Brannåsvegen 1 Leiligheter 3 Skjoldvegen 1 Leiligheter 3 Buevegen 11 Leiligheter 3 Hallsetvegen 2 Leiligheter 4 Hallsetvegen 4 Leiligheter 2 Sum 15 Flykningeboliger Skarpsnovegen 23 Leiligheter 6 Skarpsnovegen 12 Hybler 5 Sum 11 Sum total 74 16
Vedlegg 3 Revidert forslag vedtatt av kommunestyret 11.09.2008 Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig Tildeling av kommunal bolig foretas av rådmannen. Tildelingen skjer etter følgende regler: 1. En kommunal bolig tildeles i utgangspunktet etter Lov om sosiale tjenester, 3-4. 2. Den boligsøkende skal ha bodd i kommunen i 3 år. - Unntak fra denne regel kan gjøres i de tilfeller NAV Klæbu må yte sammenhengende månedlig økonomisk supplering grunnet husstandens høye boutgifter. - Videre i de tilfeller der det foreligger en uttalelse fra sykehus og/eller lege, der en eller flere husstandsmedlemmers dårlige helsesituasjon eller nedsatte funksjonsevne har direkte sammenheng med nåværende boforhold. 3. Bolig tildeles etter husstandens behov og ikke søknadstidens lengde. 4. Husstanden må innbetale eller stille garanti for 2 måneders husleie. I de tilfeller det er gitt en garanti, må denne gjelde for hele leieperioden (eventuelt fornyes). 5. Leietiden er 6 måneder. Ved søknad om fornyelse foretas det en ny vurdering. Prioriteringsregler ved tildeling: a. Akutt bolignød (utkastelse, tvangssalg, separasjon). Punktene 1-2 gjelder også for husstander i akutt bolignød. b. Funksjonshemmede/trygdede med barn. c. Husstander med barn. d. Funksjonshemmede/trygdede uten barn. e. Husstander uten barn. 17