Samhandling forsvarlege tenester og risikostyring. Geir Sverre Braut Statens helsetilsyn Bergen, 9. desember 2013

Like dokumenter
Risikovurderingar i sosial- og helsetenesta Kvifor og korleis? Geir Sverre Braut Statens helsetilsyn Vrådal, 11. oktober 2013

Mål og meining med risikoanalysar sett frå

Fagleg forsvarleg tenesteyting og risikoforståing realitet og ideal i helse- og omsorgstenesta

Forsvarleg verksemd og kompetansebehov Opningsinnlegg

Fagleg forsvarleg verksemd og systematisk arbeid med tryggleik og kvalitet i tverrfagleg perspektiv

Fagleg forsvarleg verksemd og systematisk arbeid med tryggleik og kvalitet i tverrfagleg perspektiv

Samhandlingsreforma felles arbeid for kvalitet i helse- og omsorgstenesta

Utdanning og rekruttering av helsepersonell Korleis møte kompetansebehovet i helsetenesta?

Kva ventar tilsynet seg av akuttmedisinen? (Kva er det vi ser ved tilsyn?)

Samhandlingsreforma, brukarmedverknad og tverrfagleg arbeid er ambisjonane for store?

Retningslinje- og implementeringsarbeid

Forsking og utviklingsarbeid i kommunane korleis bli reelle forskingskommunar ikkje berre objekt

Ansvar? Sikkerhetsfaglege og formelle vurderingar ved innføring av ny teknologi.

Pasienttryggleik og kommunale øhjelp døgnplassar

Ledelsens rolle og ansvar for gode og sikre tjenester

Smittevern i kommunehelsetenesta Sett med tilsynsaugo

«Helsestasjons- og skolehelsetjenesten et høyspesialisert lavterskeltilbud» - faglig forsvarlighet

Hvilke krav stiller Helsetilsynet til sykepleiere og hva skal til for at tilsynet blir fornøyd?

Statlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten

Fagleg forsvarleg verksemd og fagleg leiarskap

«Kva er forsvarleg helsehjelp og kva ligg i omgrepet vesentlig helseskade?»

Faglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet

Pasientrettar. Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssjukehus. Kontorleiarkonferanse (STYRK) Stavanger, 19. september 2014

Samhandlingsspelet gnav, svarteper eller poker? Struktur, makt og roller som påverkar kvalitet og økonomi i grenseflata mellom kommune og helseføretak

Nasjonale retningslinjer betydning for helsepersonell og virksomhet

Gode helsearbeidere med riktige holdninger

«Kva betyr forsvarleg helsehjelp og vesentlig helseskade hos pasientar med nedsett samtykkekompetanse?» Pasient og brukarrettslova kapittel 4A

Er det noko å læra av beredskapsarbeid i helsetenesta?

Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs

Kravene i lovverket. Befolkningen skal få - Tilstrekkelige tjenester - Av forsvarlig kvalitet - Når det er behov for det

Å ha, ta og overlevere ansvar i pasientbehandling. Hva pålegges helsepersonell, og hvilket ansvar kan pasienten selv få?

Melding av hendingar kvifor og korleis?

Pasienttryggleiksarbeid i kommunane

Nasjonale og internasjonale beredskapsutfordringar

PASIENTSIKKERHET, FORSVARLIGHET, INTERNKONTROLL. Bodø, april 2015 Olav Molven

Faglig forsvarlige helsetjenester sikkerhet, styring og involvering

Forsvarlighet i helselovgivningen

Helsetilsynets rolle for legemiddelsikkerhet til barn.

Helsetilsynet gir oss oppdrag om å overvåke og kontrollere kommunene, gjennom i hovedsak klagesaksbehandling og tilsyn

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Leiing og kvalitetsforbetring i helse- og omsorgstenestene

Helsetilsynets arbeid og vurdering av faglig forsvarlighet i tjenestene

Helsepersonells handleplikt

Kravet til faglig forsvarlighet

Styring og ledelse. 10.nov 2018 Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1

Nye behandlingar, palliasjon og etiske vurderingar Prioritering i praksis. SUS, 30. november 2017 Geir Sverre Braut Helse Stavanger HF

Tilsynsmyndighetenes grunnlag og metode i vurdering av faglig forsvarlige tjenester

Turnuslegekurs

Nr. Vår ref Dato I - 2/ /

Boligsosial konferanse Akershus

NSFLIS fagkongress 25. september 2014 Alice Kjellevold

Koordinering og pasientforlaup

FAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx

ROP-retningslinjen noen juridiske forhold. Lasse Johnsen (jurist) Høgskolelektor Høgskolen i Østfold Seniorrådgiver Fylkesmannen i Østfold

Helsejuss, klage og tilsynssaker

Plan for dagen Helsere. og saksbehandling Drammen 5. november 2014

Forsvarlige tjenester til personer med utviklingshemming

Forskrift om leiing og kvalitetsforbetring i helse- og omsorgstenesta

Krav til ledelse og kvalitet

Ulike perspektiv på læring etter hendingar

Krav til forsvarlig virksomhet

Ledelsens og medarbeidernes rolle og ansvar for gode og trygge tjenester

Helserett - om jus som metode og virkemiddel; oversikt over relevante rettsområder

TILSYN = KONTROLL. Fra Fylkeslege til Fylkesmann. Helsetilsynsloven. Andre tilsynsmyndigheter TILSYNSOBJEKTER

Læring av tilsyn. Geir Sverre Braut Helse Stavanger HF. Kvalitetskonferansen Lillestrøm, 7. juni 2016

Fortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars- og oppgavefordeling

Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Helserett - jus som virkemiddel i helsetjenesten, sentral lovgivning

Faglig forsvarlighethva innebærer det for deg som sykepleier?

Krav til ledelse og kvalitet

Hva innebærer kravet om faglig forsvarlighet? Gorm Are Grammeltvedt avdelingsdirektør Statens helsetilsyn

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi?

Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Innlegg på Omsorgskonferansen 2017 Marit Hovde Syltebø

FAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege

Du koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv.

Evaluering av helsehjelpen ved uheldige hendelser i fødselsomsorgen

Risiko og sårbarhet knyttet til internkontroll. Charlotte Stokstad seniorrådgiver i Statens helsetilsyn 11. februar 2014

Retningslinje 1. for. Ambulerende sykepleieteam. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet

Tilsyn, tilsynssaker,rettighetssaker. Ole Mathis Hetta 19. febr Helsetilsynsloven

Juridiske betraktninger på reisemedisin

Førarkort og opioidbruk. Geir Sverre Braut, SUS 15. september 2016 Landskonferanse, Stavanger

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Erfaringer fra tilsyn med kommunale tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse

INFORMASJONSSKRIV OM LEGEMIDDELHANDTERING I PRAKSIS

Helsetilsynets syn på manglende tilgang til pasientinformasjon

Når er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp

Hjelp. Felles retningslinjer for utarbeiding av Individuell plan mellom Helseføretaket og kommunane i Møre og Romsdal

Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv

Den omnipotente helsetenesta Kor langt strekkjer ansvaret seg for pasientar som tenkte at dei ikkje trengde hjelp?

Stavanger 27/ Jurist Wenche Natland Dahlen

Utfordringer etter at «Opptrappingsplan for rus» er over.. Lovhjemler, rettigheter, organisering, mv.

Helsetilsyn 2011 Rapport - Tilsyn med helse og sosialtenester til heimebuande eldre i Balestrand kommune

Styring av innhold og omfang av praksisstudier

FORSVARLIGHET - (Leder)ansvar og myndighet ALNSF Lederseminar 31. august 2018

Pasientsikkerhet og kvalitet i lovverk (Holde orden i eget hus)

Helserett særlig for helseinstitusjoner

Heretter heter vi Fylkesmannen

Dagkirurgiske avtaler og juridisk ansvar

Habilitering sett fra Fylkesmannens ståsted

Transkript:

Samhandling forsvarlege tenester og risikostyring Geir Sverre Braut Statens helsetilsyn Bergen, 9. desember 2013 1

Tilsynsmelding 2005 Tilsyn handlar om å vise korleis forholda er i høve til korleis dei bør vere Vesentlege utfordringar: Grenseflater Fagleg styring/leiing Internkontroll Læring i organisasjonen

Kvalitets- og tryggleiksarbeid (hotl 4-2) 4-2. Kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet Enhver som yter helse- og omsorgstjeneste etter loven her skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om plikten etter første ledd, herunder krav til politisk behandling av kvalitetskrav i kommunestyret eller annet folkevalgt organ. 3

Kravet om forsvarleg verksemd (hotl 4-1) 4-1. Forsvarlighet Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at: a. den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, b. den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud, c. helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og d. tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene. Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om kommunens plikt etter første ledd bokstav d. 4

Forsvarleg verksemd - 4 - kjernekravet i loven Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven 2-5. Ved samarbeid med annet helsepersonell, skal legen og tannlegen ta beslutninger i henholdsvis medisinske og odontologiske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient. 5

Todelt funksjon av kravet om forsvarleg verksemd Ikkje alle avvik frå god praksis gir uforsvarleg verksemd

Risikoanalysen skal vise dette Leiinga og dei tilsette må vite om kor ein har risiko og svake punkt Les meir om dette i Prop 91 L (2010-2011) side 263ff og 270ff

Risiko kan forståast på mange måtar Ordet risiko blir brukt noko ulikt i ulike faglege samanhengar Medisin: vekt på sannsynlegheit for sjukdom eller død Matematikk/aktuarfag: forventa tapt nytte Økonomi: forventa nytte (vinst eller tap) Teknikk: kombinasjon av sannsynlegheit for og konsekvens av uønskte hendingar (R= f ( p, c ), ofte til og med uttrykt så enkelt som R = p x c) 8

Risiko som uvisse om framtidige utfall Men risiko bør ikkje sjåast på som ein nødvendig eller ibuande, uforanderleg eigenskap ved ein aktivitet Det er noko vi både kan og ønskjer å påverke Risiko blir då meir i retning av settet av mogelege hendingar, og følgjene av desse med tilhøyrande uvisse R = f ( c, u, c*, (p I k) ) Fritt omskrive etter Aven T. Risikoanalyse. Oslo: 2008 9

Danning av eit risikobilete føreset System-, aktør- og prosesskunnskap Erfaringsdata Tidsline / Kausalline Årsaksanalysar Hendingar - Uønskte Konsekvensanalysar Tap - Initierande (Beredskap)

11

Også risikoforestillingar Vestlandet sør for Stad Nordvestlig kuling, stedvis storm i Rogaland. Snøbyger. Forholdsvis kaldt. ENBR (BERGEN/FLESLAND RWY 17/35) METAR 031450Z 31007KT 9999 -RA FEW010 SCT021 BKN035 05/03 Q1015 NOSIG RMK WIND 1200FT 30012KT TAF 031400Z 0315/0415 32008KT 9999 -SHRA FEW015TCU BKN025 BECMG 0321/0324 25015KT TEMPO 0400/0415 4000 SHRAGS BKN012 SCT020CB TEMPO 0408/0415 26018G32KT PROB30 TEMPO 0409/0415 TS

Det handlar om organisering (leiing)

Sårbare system ein tankemodell Det er ikkje slik at summen av pålitelege delar alltid gir robust system! Kompenserande tiltak Robust Sårbart Påliteleg LAST Upåliteleg

Innhaldet i internkontrollen Oppgåver og mål for verksemda og utviklingsarbeidet Ansvars- og oppgåvefordeling Tilgang til lovar og forskrifter Nødvendig kunnskap og dugleik, utnytting av medarbeidarrøynsler Røynsler frå pasientar og pårørande Oversyn over område med fare for svikt Prosedyrar, irekna korrigering av avvik Systematisk gjennomgang av internkontroll

Eit døme på vurdering i etterkant 16

Brev av 10. september 2010 På dette grunnlag konkluderes at ut fra den framlagte dokumentasjonen er det et negativ svar på spørsmålet om forsvarlig kontroll med risiko forut for innflytting. Det var på den annen side etablert en beredskap for å takle problemer som oppsto. Det framgår at tiltak for å takle de problemer som oppsto ble vesentlig mer omfattende enn det som var forventet. Slik sett framstår det som at det ble opplevd at en hadde kontroll med de tiltak som ble truffet løpende. Statens helsetilsyn slutter seg til denne vurderingen. Selv om det er påvist mangler ved dokumentasjonen av risikostyringen, gir rapporten ikke grunnlag for å hevde at virksomheten ble drevet uforsvarlig når man tar hensyn til den løpende iverksettingen av kompenserende tiltak etter hvert som problemene meldte seg. 17

Risikostyring eit mogeleg syn Risikostyring handlar om å vega mellom å vinna og å tapa Risikostyring inneber: Oversyn over verdiar som står på spel Kva som blir sett på som godt nok Vurdering av risiko (risikobilete/risikoførestilling) Handtering av forhold som påverkar risikoen Jamleg overvaking Formidling av grunnlag, vurderingar og tiltak