Sakshandsamar: Ståle Berglund Vår dato: 06.11.2013 Vår ref. Tlf.: +47 55 58 75 72 Dykkar dato: Dykkar ref.: Medlemene i styret for Høgskolen i Bergen Innkalling til styremøte 14. november- Møte 8 Vi viser til møteplanen og tidligare utsendingar om styremøte og kallar med dette inn til møte i styret for Høgskulen i Bergen. Møtetid: Torsdag 14. november kl. 09.00 til kl. 14.00 Møtestad: Møterom A 526 (styrerommet) Nygårdsgaten 112 09-00 - 11.30: Styremøte 11.30-12.15: Lunsj 12.15 14.00: Styremøtet held fram. Dersom du ikkje kan møte ber vi om at du gir melding til styresekretariatet v/ståle Berglund på 55 58 75 72, e-post: stale.berglund@hib.no. Parkering er eit generelt problem. Vi oppmodar dokker å parkere på Bystasjonen om dokker kjem i bil. Elles ber vi om at folk reiser kollektivt. Med venleg helsing Sign. Ole-Gunnar Søgnen Rektor Sign. Audun Rivedal høgskuledirektør Postadresse: Postboks 7030, N 5020 Bergen Tlf: +47 55 58 75 00 post@hib.no www.hib.no Besøksadr. Nygårdsgt 112 5008 Bergen Bankgironr.: 7694.05.01152 Fakturaadresse: Høgskolen i Bergen fakturamottak, Postboks 363 Alnabru, N-0614 Oslo
STYREMØTE: 14.11.2013 MØTE: 8/2013 SAKSLISTE: Sak 99/13 Godkjenning av innkalling og sakliste Sak 100/13 Møtebok frå møte 7/2013 Sak 101/13 Referatsaker, orienteringssaker, fullmaktssaker - Oppdatering og orientering om Samlokaliseringsprosjekta. - Orientering om vidare prosess på omorganisering (notat ettersendast) - Orientering om årsplan Sak 102/13 Sak 103/13 Sak 104/13 Sak 105/13 Sak 106/13 Sak 107/13 Styret møter Studentparlamentet Egenfinansierte studier i opptaket 2014-2015 (jnr. 13/3236) Faglærerutdanning i musikk, dans og drama med vekt på drama. Fastsetting av navn campus Kronstad Oppnemning av representantar til tilsettingsutval for undervsnings- og forskarstillingar Tilsetting i stilling som professor II ved høgskolen i Bergen, avdeling for helse- og sosialfag, senter for kunnskapsbasert praksis (ettersendast) U.off Sak 108/13 Søknad om opprykk til professor i norsk språk. U.off Sak 109/13 Søknad om vidareføring av permisjon utan lønn frå stilling som professor ved avdeling for helse- og sosialfag Uoff. Eventuelt Dei som ynskjer å stille spørsmål under eventuelt, og få svar i møtet, må melde frå til Ståle Berglund seinast kl 12.00 dagen før styremøtet.
SAK 101/13 Referatsaker, orienteringssaker, fullmaktsaker Orientering ved rektor og ved høgskoledirektør Utsendte referatsaker og orienteringssaker: 1. 17.10.13 Brev frå KD Orientering om statsbudsjettet 2014 2. 30.10.13 Brev frå KD Årsmelding felles klagenemnd 3. 05.11.13 Brev frå NFR Forskningsrådets policy for høgskolene 4. 07.11.13 Brev til KD Høgskolen i Bergen Statusrapport vedrørende anskaffelsesområdet (unntatt offentlighet) 5. 07.11.13 Orientering om regnskap pr. september 2013 Fullmaktsaker: Orienteringssaker lagt ut i møtet: 1. Referat frå møte på verksemdsmål tirsdag 29.10.13
SAK 102/2013 STYRET MØTER STUDENTPARLAMENTET Dokument i saken Ingen Saken gjelder Styret møtte våren og høsten 2013 de tre avdelingene ved høgskolen. Denne gangen er turen kommet til Studentparlamentet ved HiB. Vurdering Studentparlamentet ved HiB består av totalt 17 representanter valgt fra alle HiBs avdelinger. Valgene skjer etter retningslinjer i UH-loven. Formålet med studentparlamentet er å ivareta studentenes interesser ved HiB og fremme studentenes syn overfor de ulike organene ved HiB. Studentparlamentet har et eget styre som består av: Leder Politisk nestleder Organisatorisk nestleder Internasjonalt- og fagpolitisk ansvarlig Fag- og forskningspolitisk ansvarlig Velferdspolitisk ansvarlig Kontakt- og informasjonsansvarlig Leder er frikjøpt på fulltid, mens de to nestlederne er frikjøpt 50% hver. Studentparlamentet oppnevner studentrepresentanter til en rekke verv i råd og utvalg nedsatt ved HiB. Gjennom studieåret avholdes det flere kurs, konferanser og seminarer rettet mot studenter og tillitsvalgte ved HiB. Studentparlamentet jobber nasjonalt gjennom Norsk Studentorganisasjon (NSO). Lokalt har de tett kontakt med de øvrige utdanningsinstitusjonene i Bergen og ikke minst gjennom Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) hvor de er representert i velferdstinget SiBs øverste organ. Studentene prioriterer selv de problemstillinger de ønsker å orientere styret om og hvilke saker de arbeider med.
Innstilling til Vedtak: Styret takker for møtet med Studentparlamentet (SP), og tar til etterretning de sakene SP arbeider med. Audun Rivedal høgskoledirektør Ståle Berglund rådgiver
SAK 103/2013 Egenfinansierte studier i opptaket 2014-2015 (jnr. 13/3236) Dokumenter 1. Forslag til egenfinansierte studietilbud 2014 2015 vedlegg 2. Brev til avdelingene 11.07.2013. Invitasjon til å foreslå studietilbud 3. Brev fra avdelingene med anbefaling fra dekan 4. Lov om universiteter og høyskoler 5. St. prep. nr. 1 2013-2014 (Budsjettproposisjonen) 6. KD Orientering om forslag til statsbudsjettet 2014 for universiteter og høyskoler 7. Styringsdialogmøte med avdelingene Saken gjelder Styret vedtar hver høst hvilke studier som høgskolen skal tilby eksterne søkere i påfølgende studieår. I denne omgang gjelder det studieåret 2014 2015 og omfatter de studietilbudene som er finansiert innenfor høgskolens budsjettramme. Strategisk forankring Det er en rekke dokumenter som legger føringer for angjeldende sak. Av de viktigste kan nevnes følgende: a. Strategisk plan b. KD Orientering om statsbudsjettet 2014, oktober 2013 c. Referat fra etatsstyringsmøte 30.05.12 Høgskolens visjon er oppsummert i det følgende: «Profesjonskompetanse for framtida gjennom kunnskap, kultur og nyskaping» og utledet i følgende målformulering:. «Høgskulen skal tilby solide, forskningsbaserte og relevante utdanningar på eit høgt fagleg nivå, og utdanna høgt kvalifiserte, reflekterte og etisk bevisste yrkesutøvarar for ein nasjonal og internasjonal arbeidsmarknad (Strategisk plan)». Høgskolen utdanner til yrker innen viktige samfunnsområder som helse- og sosialsektoren, utdanningssektoren og til offentlig forvaltning og næringslivet når det gjelder teknologi og økonomi. Profesjonsutdanningene på bachelornivå utgjør fundamentet for høgskolens utdanningstilbud. Disse studiene danner grunnlaget for sammensetning og dimensjonering av det faglige miljøet og gir retning for høgskolens videre- og etterutdanninger, mastergradsstudier, for FoU-virksomheten og og for utvikling av doktorgradsstudier. Innspill fra avdelingene Avdelingene har vært invitert til å fremme forslag til egenfinansierte studier som skal tilbys studieåret 2014-2015. I denne omgang skal det ikke tas stilling til antall studieplasser, kun hvilke studier som skal tilbys. Det inngår som del av faktagrunnlaget for saken at høgskolen er stilt i utsikt 10 nye studieplasser til ingeniørutdanningene i 2014-budsjettet. I tillegg kommer at de utdanningene som fikk nye studieplasser i 2011 og 2012, skal videreføre det økte opptaket. Samlet vil tidligere og nye tildelte studieplasser ha betydning for hvilke studier som skal tilbys videre, eventuelt nye som kan planlegges (jfr. Orientering om statsbudsjettet 2014). 1
Avdeling for helse- og sosialfag Bortsett fra Sosialt arbeid har alle grunnutdanningene i helsefag, jordmorutdanningen og ABIO-utdanningene kandidatmåltall. Dette betyr at avdelingen må ta opp til alle disse studiene og må dessuten beregne opptaket slik at avdelingen har et grunnlag for å utdanne et tilfredstillende antall kandidater i henhold til måltallet. Avdelingen tilbyr et vidt spekter av videreutdanninger. To av disse studiene, Sykepleie ved diabetes (deltid over 3 semestre) og Helsesøsterutdanning (heltid) inngår som valgfag i Master i Klinisk sykepleie. For å imøtekomme dem som kun ønsker å ta spesialutdanningen er opptaket til og gjennomføruingen av masterstudiet organisert slik at en først gjennomfører spesialutdanningen og deretter går videre med masteroppgaven når spesialutdanningen er fullført. Avdelingen ønsker å videreføre opptak til videreutdanningsstudiet Omsorgsteknologi 15 sp. Tilbudet er imidlertid avhengig av at det innredes et nytt omsorgslaboratorium i tilknytning til flytting til Kronstad/Møllendalsveien. Videreutdanningsstudiet Avansert sykepleie 60 sp (deltid) er et tilbud til sykepleiere i kommunehelsetjenesten. Studietilbudet er innrettet mot å bedre helsetjenestetilbudet i forbindelse med samhandlingsreformen. Studiet kom ikke gang i 2013 fordi det meldte seg for få søkere. Studieplanen ble utviklet svært tett opp mot studiestart og det var derfor kort tid til markedsføring av studiet overfor målgruppen. Studiet er etablert etter forespørsel fra Bergen kommune. Avdelingen ønsker å tilby studiet høsten 2014. Høgskolen har tatt opp til ABIO- utdanningene hvert tredje semester. Helse Bergen har bedt høgskolen om å ha årlige opptak i august og ønsker derfor at neste opptak kommer i august 2015. Avdelingen slutter seg til dette, og høgskolen har søkt departementet om flere studieplasser til dette formålet. I mellomtiden jobbes det med å endre fagplanen for Barnesykepleie og å få studiene innpasset som del av Master i klinisk sykepleie. Avdelingen foreslår at det tas opp til følgende studier (jf vedlegg): Bachelor Sykepleie (heltid), Ergoterapi, Fysioterapi, Radiografi, Sosialt arbeid og Vernepleie. Masterstudier Klinisk fysioterapi 120 sp (heltid), Klinisk sykepleie del I Diabetes 60 sp, (deltid over 3 semestre), Klinisk sykepleie del II 60 sp (deltid over 3 semestre), Klinisk sykepleie del I Helsesøsterutdanning 60 sp (heltid). Videreutdanninger Jordmor 120 sp (heltid), Psykisk helsearbeid 60 sp (heltid), Rusproblematikk og psykisk helse 60 sp (heltid). 2
Omsorgsteknologi 15 sp (deltid), Veiledningspedagogikk 30 sp (deltid), Mammografi 15 sp (deltid), Pediatrisk radiografi 15 sp (deltid), Avansert sykepleie 60 sp (deltid). Avdeling for ingeniørutdanning Høgskolens ingeniørutdanning har et bredt studietilbud og god søkning. Etter anbefaling av avdelingsråd foreslår dekan at høgskolen tilbyr alle de tradisjonelle studieprogrammene innen ingeniørutdanning, mastergradsstudier i samarbeid med UiO, NTNU og UiB og bachelorgradsstudier innen økonomi, informasjonsteknologi, bioingeniørfag og landmåling og eiendomsdesign. Avdelingen tilbyr også fagskoleutdanning i yrkesdykking (yrkesdykkerutdanning). To søknader om akkreditering av mastergradsstudier er sendt til vurdering hos NOKUT. Dette er Master i teknologiledelse Samfunnsfaglig retning og Master i ledelse av teknologi og innovasjon Realfaglig retning. Tidsplanen er at den faglige vurderingen skal være avsluttet ved utgangen av 2013. Dersom disse studiene blir akkreditert, er det ønskelig at de blir lyst ut for oppstart allerede høsten 2014. Høgskolen har tidligere fått tildelt midler til studieplasser på masternivå. For avdelingen er disse foreløpig anvendt på ingeniørutdanningene. Høsten 2013 startet høgskolen opp et desentralisert ingeniørstudium i undervannsteknologi med 34 deltakere, lagt til Florø kommune. Avdelingen disponerte da 10 av studieplassene tildelt i 2012 Ingeniørutdanningen har fra 2014 fått tildelt ytterligere 10 nye studieplasser. Selv om det lokale nærings- og samfunnslivet i Florø gir tilskudd til studiet, ønsker avdelingen at til sammen 20 studieplasser inngår som en del av grunnlaget for tilbudet om ingeniørutdanning i Florø. Tilbudet kan derfor videreføres også i 2014. Dekan anbefaler i den sammenheng at høgskolen viderefører opptaket i Florø og at opptaket meldes til Samordna opptak. Nytt opptak i 2014 vil også forutsette betydelige tilskudd fra næringslivet, beregnet til om lag NOK 4 mill. Opptaket til ingeniørutdanning har spesialkrav om fordypning i matematikk og fysikk. For å kvalifisere søkere til ingeniørutdanning tilbyr avdelingen årsstudium i Forkurs for ingeniører der målgruppen er søkere uten generell studiekompetanse, og halvårsstudium i Realfag der målgruppen er søkere med generell studiekompetanse, men mangler fordypningsfagene. Begge disse tilbudene er svært populære med mange søkere. Høgskolen har også god rekruttering til ingeniørutdanningene fra disse utdanningene. Høgskolen mottar midler over statsbudsjettet for å kunne tilby utdanningene. I tillegg kommer egne midler og enkelte år bidrag fra næringslivet og fra Hordaland fylkeskommune. Avdelingen foreslår at det tas opp til følgende studier (jf. vedlegg): Ingeniørutdanning innen Automatisering, Bygg, Data, Elektronikk, Elkraftteknikk, Energiteknologi, Kjemi, Kommunikasjonssystemer, Marinteknikk, Maskinteknikk, Produksjonsteknikk og Undervannsteknologi (Bergen og Florø). 3
Andre bachelorstudier Informasjonsteknologi, Landmåling og eiendomsdesign, Økonomi og administrasjon, Bioingeniør. Masterstudier Energi (UiB), Kommunikasjonssystemer (UiO) og Undervannsteknologi (NTNU). Programutvikling fellesgrad med UiB. I tillegg tilbys Innovasjon og entreprenørskap som fellesgrad med UiO. Dersom høgskolen får godkjent egen mastergrad, vil denne fellesgraden falle bort. Studiene dette gjelder er: Master i teknologiledelse Samfunnsfaglig retning og Master i ledelse av teknologi og innovasjon Realfaglig retning. Høgskolen vil ha avklart dette før søknadsfristen utløper, men neppe før studiekatalogen blir trykket. Aktuelle søkere må da tilskrives om endringen. Videreutdanning Logistikk Annen utdanning Fagskoleutdanning for yrkesdykkere, Forkurs for ingeniører, Realfagkurs. Avdeling for lærerutdanning I følge orientering om statsbudsjettet for 2014 skal høgskolen videreføre opptaket fra 2013. Dessuten innfører departementet nå kandidattall for alle lærerutdanningene (jfr. orientering om forslag til statsbudsjett for 2014 s.34). De siste årene har vist tendens til færre søkere både til grunnutdanningene og til barnehagelærerutdanningen. Begge disse utdanningene har vært i en omleggingsfase, noe som kan ha bidratt til nedgangen. Nå blir det første kullet i ny grunnskolelærerutdanning uteksaminert og noen av disse studentene har søkt seg videre til mastergradsnivå. Avdelingen legger vekt på gjøre denne studiemuligheten kjent både for egne studenter og for eksterne søkere, både når det gjelder faglig innhold, muligheter for valg under studiene og fremtidig yrkeskarriere. Ved innføring av kandidattall gis det et sterkt signal både til høgskolen og avdelingen om å videreføre de aktuelle studietilbudene. Kandidattallene gjelder nå for følgende studier: Barnehagelærerutdanning, Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn og 5. -10. trinn, Praktisk pedagogisk utdanning og Faglærerutdanning i idrett. I tillegg har studiet Tegnspråk og tolkning fra tidligere hatt krav om kandidattall. Dette betyr at høgskolen må ha opptak til alle disse studiene. Avdelingen lyste for inneværende studieår ut barnehagelærerutdanningen (BLU) med fire profiler. Disse var: BLU, barns utvikling, lek og læring BLU, kunst, kultur og kreativitet BLU, natur, helse og bevegelse BLU, språk, tekst og matematikk BLU, barns utvikling, lek og læring fikk de fleste søkerne, mens BLU, språk, tekst og matematikk fikk færrest søkere. Samlet har studiet noen færre studenter enn normert for 4
studiet, men er godt innenfor kravet om kandidattall. Også i opptaket 2014 ønsker avdelingen å tilby de fire fordypningene. Avdelingen ønsker å etablere et nytt bachelorstudium, Faglærerutdanning i drama 180 sp og ønsker å tilby studiet fra høsten 2014. Etablering av studiet vil bli fremmet som egen sak. Våren 2014 har det første kullet i GLU gjennomført alle fire årene i grunnskolelærerutdanningene. Disse studentene har fra høsten 2013 kunnet søke opptak til masterstudium etter fullført 3. studieår, og 45 studenter har fått slikt opptak. På bakgrunn av denne økte interessen for masterstudier ønsker avdelingen i tillegg til masterstudiet i undervisningsvitenskap og i samfunnsfagdidaktikk å kunne tilby masterstudium i musikk og i barne- og ungdomslitteratur årlig. Disse sistnevnte har tidligere vært tilbudt annet hvert år. Avdelingen har dessuten inne en søknad til NOKUT om akkreditering av Master i idrett, kosthold og folkehelsearbeid. Vurderingen skal være avsluttet før nyttår og avdelingen ønsker derfor å lyse ut studiet med forbehold om godkjenning og forsvarlig finansiering. Det foreslås å ta opp til følgende studier (jf. vedlegg): Studieprogram 4 årig Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn med følgende valgfag: engelsk, samfunnsfag, mat og helse, RLE, kroppsøving, natur, musikk. Grunnskolelærerutdanning 5. -10. trinn med følgende valgfag: matematikk, samfunnsfag, mat og helse, norsk, musikk. Bachelorstudier Barnehagelærerutdanning (BUL) med følgende fordypning: BUL barns utvikling, lek og læring, BUL kunst, kultur og kreativitet, BUL natur, helse og bevegelse, BUL språk, tekst og matematikk. Folkehelsearbeid med vekt på fysisk aktivitet og kosthold, Faglærer i idrett, Faglærer i drama, Bachelor i tegnspråk og tolkning. Del av bachelorgrad for tospråklige lærere, Suppleringsopptak til 2. studieår i Faglærer i idrett og i Tegnspråk og tolkning. Årsenhet/ halvårsenhet Praktisk pedagogisk utdanning (60 sp), Drama årsenhet (60 sp), Småbarnspedagogikk 30 sp deltid. Masterstudier Undervisningsvitenskap med fordypning i norsk fagdidaktikk (heltid og deltid) Undervisningsvitenskap med fordypning i engelsk fagdidaktikk (heltid og deltid) Undervisningsvitenskap med fordypning i matematikk fagdidaktikk (heltid og deltid) Undervisningsvitenskap med fordypning i pedagogikk (heltid og deltid) Samfunnsfagdidaktikk, Barne- og ungdomslitteratur, Musikkpedagogikk, Idrett kosthold og folkehelsearbeid (med forbehold om akkreditering). 5
Høgskoledirektørens vurderinger og merknader Høgskolens studietilbud på bachelornivå er helt sentrale utdanninger for rekruttering til velferdsstatens yrker, til offentlig forvaltning og til næringslivet. Flere års tidligere erfaringer har dessuten vist at høgskolen har en studieportefølje som treffer arbeidsmarkedet godt og er i god balanse i forhold til ulike kategorier av søkergrupper. Departementet legger dessuten gjennom den årlige budsjett-tildelingen etter måten sterke føringer på hvilke studier som høgskolen skal tilby. Budsjettdokumentet viser hvilke studier som får nye studieplasser, ev. hvilke som skal redusere antall studieplasser, og hvilke studier som skal videreføre det økte opptaket fra tidligere år. I dokumentet framgår det også hvilke studier som har spesifikke krav til gjennomføring. Tidligere har alle helsefagutdanningene hatt aktivitetskrav knyttet til 1. studieår. Fra 2014 endrer departementet aktivitetskrav til kandidatmåltall og innfører dette også for lærerutdanningene. Departementet har i Orienteringsskrivet (s.33/34) redegjort nærmere for beregningsmetoden. For alle avdelingene gjelder det derfor at alle høgskolens profesjonsutdanninger på bachelornivå skal tilbys. Dette ligger dels innbakt i budsjettildelingen, og dels i høgskolens egne strategier for bachelornivået. I tillegg kommer på samme måte, tidligere etablerte videreutdanninger innen helsefag som jordmor, helsesøster, ABIO-utdanningene (anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie) og psykisk helsearbeid, Høgskolen har en strategisk føring om å konsolidere studieporteføljen på bachelornivå og bygge opp et mer spisset tilbud på master- og videre til doktorgradsnivå. De fleste av studiene som dekanene anbefaler at høgskolen tar opp til, er godt forankret i høgskolens strategier, men noen av forslagene må kommenteres særskilt. Avdeling for lærerutdanning foreslår å bygge opp et bachelortilbud i dramapedagogikk. Et slikt studietilbud vil være i samsvar både med høgskolens kunstfagprofil og for å sikre rekruttering til masterstudiet i dramapedagogikk. Rekrutteringen til dette studiet har blitt vanskeligere som følge av omleggingen av grunnskolelærerutdanningen. Oppbygging av et nytt bachelorstudium er imidlertid ikke i samsvar med høgskolens hovedstrategi og må vurderes i forhold til det ressursmessige grunnlaget for tilbudet.. Noen av ressursene kan trolig hentes ved en mer effektiv utnyttelse av eksisterende ressurser, men hovedfinansieringen må likevel måtte komme fra en omdisponering av ressurser innen avdelingens ramme, så lenge det ikke er gitt nye studieplasser til formålet. Det må også vurderes nærmere hvilket arbeidsmarked kandidatene her utdannes til. Høgskoledirektøren vil derfor tilrå at en avventer opptak til et slikt studietilbud inntil det foreligger en nærmere utredning fra avdelingen om organisering og finansiering av et slikt studietilbud (se egen sak) Høgskolen har i flere år nå gitt tilbud om mastergradsstudier, men hele porteføljen har ikke vært tilbudt hvert år. Av hensyn til ressursgrunnlaget har både Avdeling for lærerutdanning og Avdeling for helse- og sosialfag alternert tilbudene mellom de ulike mastergradsstudiene. Avdeling for helse- og sosialfag vil videreføre en slik ordning, mens Avdeling for lærerutdanning ønsker å tilby årlig både Undervisningsvitenskap, Musikk, Samfunnsfagdidaktikk og Barne- og ungdomslitteratur som alle er godt egnet som påbygging til grunnskolelærerutdanningen. 6
Avdeling for lærerutdanning foreslår på denne bakgrunn å ta opp studenter til samtlige etablerte masterstudium, unntatt dramapedagogikk, hvert år. Rekrutteringen til masterstudiene har vist en økende tendens og flere studenter rekrutteres nå direkte fra fjerde året i den nye grunnskolelærerutdanningen. Gjennom et slikt årlig opptak vil valgmulighetene bli større og en vil kunne utdanne lærere på masternivå innen et bredere spekter av fagområder. Den ressursmessige risikoen på lengre sikt vurderes som moderat ettersom det er gitt sterke politiske signaler om at lærerutdanningen vil bli gjort femårig. Høgkoledirektøren vil likevel tilrå at en utviser en viss tilbakeholdenhet og refordeler eksisterende studieplasser på masternivå slik at disse til sammen dekker et årlig opptak for de aktuelle mastertilbudeneslik kan en også vinne noe mer erfaring inntil finansiering og eventuelle plankrav til organisering av en femårig lærerutdanning er nærmere avklart. Når det gjelder det nye mastertilbudet innen idrett, kosthold og folkehelse er finansieringen et stykke på vei på plass. Høgskoledirektøren tilrår derfor at studiet startes opp fra høsten 2014 dersom akkreditering oppnås. Studiet startes med et begrenset antall studieplasser, med samme begrunnelse for videre utvikling av femårig lærerutdanning som for øvrige masterstudier ved avdelingen. For Avdeling for helse- og sosialfag gir høgskoledirektøren tilslutning til dekanens forslag, inkludert opptak til studietilbudet i omsorgsteknologi. Det arbeides med planer om å etablere et Senter for omsorgsteknologi og et forslag vil trolig bli forelagt styret i årets siste møte eller tidlig neste semester. Etablering av en ny omsorgsteknologilab vil inngå i senterplanene. Avdeling for ingeniørutdanning foreslår på bakgrunn av 20 studieplasser (inkludert 10 nye i 2014) å gjennomføre et nytt opptak til ingeniørstudiet, bachelor i undervannsteknologi i Florø fra høsten 2014 i tillegg til det kullet som startet i 2013. Det nye opptaket foreslås kunngjort gjennom Samordnet opptak. Høgskolen har vært svært tydelig på at opptrappingen representerer ingen permanent etablering og at en eventuell opptrapping forutsetter økonomisk tilskudd fra næringslivet. Høgskoledirektøren vurderer likevel den økonomiske risikoen for en slik videreføring som svært høy. Det lokale næringslivet har gitt betydelig støtte til etablering av ett kull i Florø. P.t. er det registert 34 studenter i dette kullet. Premissene for etableringen har vært at en skulle gjennomføre ett treårig studieforløp før en kunne ta stilling til en eventuell videreføring. Det er heller ikke gitt at næringslivet vil opprettholde sin støtte i forsettelsen i et slikt omfang som ble gjort i forbindelse med oppstart og gjennomføring av første kull. Selv om høgskolens finansielle grunnlag er styrket med 10 nye studieplasser innenfor ingeniørfagene er det ikke gjennomført noen konsekvensvurdering eller kostnadsanalyse ved et nytt opptak og en eventuell permanentisering av tilbudet i undervannsteknologi i «Filial Florø». Nytt opptak allerede i 2014 øker risikoen for en slik permanentisering. Høgskoledirektøren vil derfor tilrå at en opptrapping av opptaket i Florø avventes inntil det foreligger et bedre beslutningsgrunnlag. Avdelingen foreslår også oppstart høsten 2014 av de to mastertilbudene innen innovasjon, teknologiledelse og entreprenørskap så snart akkreditering foreligger. Høgskoledirektøren tilrår dette som i tråd med høgskolens strategiske satsinger, men må forutsette at avdelingen legger fram en plan for omdisponering av ressurser fra bachlornivå til master. Høgskoledirektøren legger da til grunn at et antall masterplasser som allerede er tildelt avdelingen, hittil har vært disponert på bachelornivå. Inntil høgskolen får tildelt eventuelle 7
nye studieplasser på masternivå tilrår høgskoledirektøren et opptak på de nye studietilbudene som knyttes til omdisponerte bachelorplasser og refordeling av de studieplassene knyttet til samarbeidsmasteren med UiO, dersom denne avvikles. Når det gjelder antall studenter på hvert studium, vil høgskoledirektøren komme tilbake til styret med en sak og et forslag til vedtak i løpet av vårsemesteret 2014, men vil gjerne nytte anledningen her til å presisere at så lenge det ikke er gitt nye studieplasser i budsjettet må alle forslag om økt opptak eller opptak til nye studietilbud måtte skje ved en omdisponering av den enkelte avdelings egne ressurser og risiko. Som en generell bemerkning viser høgskoledirektøren til at 2014-15 vil være første studieår på ny campus og det knytter seg noe usikkerhet til romforhold, arbeidsplasser for master og særlig tilgang til spesialrom. Før høgskolen tar et mer kraftfullt grep om økning i antall studieplasser og økning i antall studenter, bør høgskolen vinne noe mer erfaring med nye lokasjoner. Dette gjelder også i noen grad videreutdanninger som er avhengig av spesialrom for å kunne gjennomføres hensiktsmessig og med god kvalitet. På denne bakgrunn anbefaler høgskoledirektøren at styret følger anbefalingene fra dekanene om studietilbud for opptaket 2014-2015, men med de begrensninger og forutsetninger som framgår av høgskoledirektørens merknader til saken. Innstilling til vedtak Styret slutter seg til anbefalingene om utlysning av studietilbud for opptaket 2014-2015 slik det framgår av saksforelegget og spesifisert i vedlegg til saken. Audun Rivedal høgskoledirektør Sonja Irene Dyrkorn utdanningsdirektør 8
Vedlegg 2 Avdeling for lærerutdanning Utdanning Antall studiepl. 2013 Barnehagelærer med vekt på barns utvikling, lek og læring 70 Barnehagelærer med vekt på kunst, kultur og kreativitet 70 Barnehagelærer med vekt på natur, helse og bevegelse 70 Barnehagelærer med vekt på språk, tekst og matematikk 70 Barnehagelærer deltid Ikke opptak i 2013 Grunnskolelærer 1. 7. trinn med engelsk Grunnskolelærer 1. 7. trinn med samfunnsfag Grunnskolelærer 1. 7. trinn med mat og helse 219 Grunnskolelærer 1. 7. trinn med RLE (religion, livssyn og etikk) Grunnskolelærer 1. 7. trinn med kroppsøving Grunnskolelærer 1. 7. trinn med naturfag Grunnskolelærerutdanning med musikk 1. 7. trinn Grunnskolelærer 5. 10. trinn med matematikk Grunnskolelærer 5. 10. trinn med samfunnsfag 150 Grunnskolelærer 5. 10. trinn med mat og helse Grunnskolelærer 5. 10. trinn med norsk Grunnskolelærerutdanning med musikk 5. 10. trinn Drama 60 sp 19 Småbarnspedagogikk 30 sp 30 Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen- 30 Forebyggende og tidlig innsats. 30 sp Bachelorstudium i tegnspråk og tolking 24 Bachelorstudium i tegnspråk og tolking, suppleringsopptak andre år 5 Bachelor i folkehelsearbeid med vekt på kosthold, fysisk aktivitet og 24 helse Faglærerutdanning i kroppsøving og helsefag 32 Faglærerutdanning i kroppsøving og helsefag, suppleringsopptak andre 8 år Praktisk pedagogisk utdanning, deltid 90 Mastergrad i undervisningsvitenskap med fordypning i norsk fagdidaktikk (heltid og deltid) 45 (30 heltid og 15 deltid) Mastergrad i undervisningsvitenskap med fordypning i engelsk fagdidaktikk (heltid og deltid) Mastergrad i undervisningsvitenskap med fordypning i matematikk fagdidaktikk (heltid og deltid) Mastergrad i undervisningsvitenskap med fordypning i pedagogikk (heltid og deltid) Mastergrad i samfunnsfagdidaktikk 15 Mastergrad i barne- og ungdomslitteratur 12 Mastergrad i musikkpedagogikk 13 Mastergrad i idrett, kosthold og folkehelsearbeid. NB: med forbehold Nytt om NOKUT-godkjenning og at studiet kan finansieres forsvarlig I RNB juni 2012 fikk AL FØU: 10 nye plasser, og 10 frie plasser fordelt: folkehelse 5 plasser og Ma undervisning 5 plasser. Videreføres i 2014
Avdeling for helse- og sosialfag Antall Stud.pl. 2013 Studietilbud 2014/15 Bachelorgradsstudier 180 sp (SO-opptak) Sykepleie (heltid) 170 V Sykepleie (deltid over 4 år, desentralisert, 2. hvert år) 70 Ikke opptak Radiografi 40 V Ergoterapi 40 V Fysioterapi 75 V Vernepleie 65 V Sosialt arbeid 50 V Videreutdanninger (lokalopptak) Jordmor (120 sp) 40 V Helsesøster (60 sp) Som 1. del av masterstudium 30 V Psykisk helsearbeid (60 sp) 40 V Rusproblematikk og psykisk helse (60 sp) 20 V Veiledningspedagogikk (30 sp deltid) 30 V Pediatrisk radiografi (15 sp deltid) Ikke opptak V Mammografi (15 sp deltid) Ikke opptak V ABIO (anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie) Studiestart januar 2014. 60 Ikke opptak før høsten 2015 Medisinsk digital billedbehandling (30 sp deltid) 20 Ikke opptak Basic Body Awareness Methodology (60 sp deltid) 20 Ikke opptak Helsefremmende og rehabiliterende arbeid med eldre 40 Ikke opptak (60sp deltid) Omsorgsteknologi 15 sp 20 V Avansert sykepleie 60 sp (deltid ) 30 V Mastergradsstudier 120 sp (lokalopptak) Klinisk fysioterapi (heltid) Ikke opptak V Klinisk sykepleie, 1. år diabetes (deltid) 2. år påbygging (deltid) Ikke opptak V V Kunnskapsbasert praksis i helsefag 120 sp (deltid over 40 Ikke opptak 4 år) Samfunnsarbeid 120 sp (heltid) 20 Ikke opptak Klinisk sykepleie 60 sp kardiologisk sykepleie(deltid 22 Ikke opptak over 3 semestre). Tildelt i RNB juni 2012: Helse: 15 studieplasser + 10 plasser av 20 uspesifiserte studieplasser = 25 studieplasser. Videreføres i 2014.
Avdeling for Ingeniørutdanning Egenfinansierte studier i opptaket 2013/14 Stud.pl. 2013 Studier 2014/15 Bachelorgradsstudier 180 sp (SO-opptak) Ing. Automatiseringsteknikk 35 V Ing. Bygg 80 V Ing. Data 45 V Ing. Elektronikk 39 V Ing. Elkraftteknikk 39 V Ing. Energiteknologi 40 V Ing. Kjemi 30 V Ing. Kommunikasjonssystemer 25 V Ing. Allmenn maskinteknikk 45 V Ing. Produksjonsteknikk 30 V Ing. Marinteknikk 45 V Ing. Undervannsteknologi 54 V Bioingeniørfag 32 V Informasjonsteknologi 35 V Landmåling og eiendomsdesign 30 V Økonomiske og administrative fag 90 V Videreutdanning lokalopptak) Logistikk (60 sp) 5 V Mastergradsstudier 120 sp (lokalopptak) Programutvikling (fellesgrad med UiB) 15 V Innovation and Entrepreneurship (fellesgrad med 15 V UiO eller kun ved HiB hvis akkreditering av NOKUT)* Teknologiledelse- Samfunnsfaglig retning (ny)* Nytt studium Ledelse av teknologi og innovasjon Realfaglig retning (ny)* Nytt studium Undervannsteknologi (samarbeid med NTNU 2. 8 V studieår) Kommunikasjonssystemer (samarbeid med UiO) 5 V Energiteknologi (samarbeid med UiB) 6 V (Arealplanlegging ikke godkjent) Andre studier (lokalopptak) Forkurs for ingeniører (heltid, ett årig) 75 V Realfagkurs (heltid, våren 2013) 110 V Yrkesdykkerutdanning (heltid, ettårig) 22 V AI fikk 50 nye studieplasser i RNB juni 2012. De ble fordelt med Ba marin 5, maskin 5, produksjon 5, undervann 14, elektronikk 4, elkraft 4. Videre fikk Bio 2, Ma programvare 5 og Ma energi 6. Tildelingen videreføres i 2014. I tillegg får ingeniørutd. 10 nye plasser i 2014.
Faglærerutdanning i musikk, dans og drama med vekt på drama. I 2012 tok styret opp høgskolens framtidige studieportefølje i to vendinger (sak 48/2012 og 89/2012). Mellom mye annet ble dramafagets framtid tatt opp, og avdelingen uttrykte bekymring for denne. I saksframlegget til sak 89 innstilte direktøren på at styret skulle tilrå «at AL utreder hvordan Drama på 1. syklusnivå kan inngå i høgskolens kunstfaglige profil». Tilrådingen ble ikke med som en del av det endelige vedtaket 1, men avdelingen har klart oppfattet det som om styret delte avdelingens bekymring og stilte seg bak innstillingen om å gå videre med saken. Dette innspillet er en oppfølging av dette. Studietilbudet for neste studieår må grovt talt meldes i løpet av høsten. Avdelingen har meldt inn drama 60 sp, men også antydet en mulighet for å starte opp en egen bachelor (faglærerutdanning) i drama i stedet (jf. egen sak om studietilbudet). Det er fortsatt en del usikkerheter knyttet til det siste forslaget. Noen av disse vil bli lagt fram og drøftet her i dette dokumentet. Avdelingen ber styret om å ta stilling til om avdelingen bør satse på å sette i gang et slikt treårig studium allerede fra høsten 2014, om den bør jobbe for å opprette dette studiet i løpet av de nærmeste årene eller om vi bare bør nøye oss med å tilby en årsenhet i faget. Bakgrunnen for saken er at vi har et dramamiljø som spiller en sentral rolle på avdelingen, og som er en viktig brikke i høgskolens kunstfagprofilering. Miljøet er aktivt både på undervisnings- og forskerfronten, de er engasjerte, drar lasset sammen og har et internasjonalt nettverk. Faget inngår i avdelingens framtidsplaner på flere måter: Vi har en master i dramapedagogikk, fagmiljøet inngår i doktorgradssatsingen til avdelingen, nybygget på Kronstad har gode fasiliteter for faget med mye mer. En framtid uten dramafaget på avdelingen er derfor utenkelig. I den gamle allmennlærerutdanningen hadde alle studentene 6 sp. drama første året i tillegg til de obligatoriske 60 sp. de måtte ta samme år. Det var også mulig å velge 60 sp. drama tredje eller fjerde året. Dermed kunne våre egne studenter rekrutteres til master i dramapedagogikk og få allmennlærerkompetanse og dramalærerkompetanse. I de nye grunnskolelærerutdanningene blir det ikke lagt til rette for dette på samme måte. I dem kan man ikke ta mer enn 30 sp. skolerelaterte fag, dvs. fag som ikke er egne fag i grunnskolen (skolefag). 1 Styret vedtar å legge følgjene prinsipper til grunn for utviklingen av fremtidig studieportefølje: 1. - at nye studietilbod har robuste og stabile fagmiljø er økonomisk forsvarlige, er behovsvurderte og samsvarer godt med høgskulens faglige profil 2. - at som hovudprinsipp skal fleire bachelorgradsstudiar kunne kvalifisere for opptak til eitt mastergradsstudium 3. - at høgskulens mastergradstudiar og doktorgradsstudiar i hovudsak skal byggje på bachelorgradsstudiar og eventuelt nye bachelorgradar skal passast inn i en slik gjennomgåande struktur. 4. - at høgskulen skal prioritere vidareutvikling av mastergradstudiane innan overbyggande studiestrukturar med fleire fordjupingar/studieretningar. 5. - at fleire mastergradstudiar/fordjupingar og studieretningar utviklar felles emnar. 6. - at høgskulen må legge forholda til rette slik at gradsstudentar på alle nivå kan ta deler av studiet i utlandet. 7. - at alle mastergradsstudiar skal ha minst eitt emne på engelsk og at det sørgjast for at fleire mastergradsstudiar tilbydast i sin heilhet på engelsk. 8. - at det utviklast minst en internasjonal fellesgrad. 9. at nye frie studieplasser fortrinnsvis blir plassert i 2. syklus.
Drama er et skolerelatert fag og ikke et skolefag. Vi har også en dramakomponent innbygd i faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL). Den er ikke studiepoengfestet og dermed ikke synlig på vitnemålet. Dette betyr at dramatilbudet er redusert i og med overgangen fra allmennlærerutdanning til grunnskolelærerutdanninger. Det betyr også at vi ikke lenger kan rekruttere våre egne grunnskolelærerstudenter til masteren i dramapedagogikk. Vi har foreløpig kompensert dette med å fortsette å tilby 60 sp. drama, men altså utenfor grunnskolelærerutdanningene. Våre egne lærerstudenter som ønsker å ta master i dramapedagogikk, må derfor bruke ekstra studietid for å få dette til. I prinsippet må de ta hele grunnskolelærerutdanningen på fire år og ett år med drama i tillegg før de kan bli tatt opp på masteren, men i noen tilfeller vil det være mulig å greie seg med fire og et halvt år før opptakskravene er innfridd. Det fører naturlig nok til at det er lite aktuelt for grunnskolelærerstudenter å velge dette løpet, som da vil ta syv år. Som motsats kan nevnes at man kan ta 60 sp. musikk innenfor grunnskolelærerutdanningene og søke på master i musikkpedagogikk etter tre år og fullføre hele løpet på fem år (og altså bli master i musikkpedagogikk og få grunnskolelærerkompetanse samtidig). Dramaseksjonen ønsker å opprette en bachelorutdanning i Drama og teater, og har utarbeidet forslag til planer for dette. Forslag til modell for studiet og utkast til fagplan er satt inn til slutt i dette dokumentet. Dette vil være en bachelorutdanning som følger forskrifter om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag 2 og de tilsvarende nasjonale retningslinjene for varianten faglærerutdanning i musikk, dans og drama med vekt på drama. 3 Dette er en ny forskrift og nye retningslinjer som er vedtatt våren 2013, og som gjelder fra studieåret 2014/2015 seinest. Planene som er utarbeidet involverer også fagene pedagogikk, dans og musikk. Det er et krav at utdanningen skal ha 60 sp. profesjonsfag og at de andre estetiske fagene (her dans og musikk) er med. Praksis skal utgjøre 70 arbeidsdager. Deler av studiet, inntil 30 sp., kan tas av grunnskolelærerstudenter (som skolerelevant fag). Det er tenkt opptak av 20 studenter annethvert år. 20 studenter fordi departementet i siste forslag til statsbudsjett (blått hefte 2014) legger til grunn at det ikke er hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til grupper under 20 studenter og derfor setter laveste kandidattallmål til 20. Opptak annethvert år er ønsket for å redusere utgifter. Ved siden av å styrke avdelingens kunstfaglige profil, vil en slik bachelor produsere dramalærere som kan jobbe i skolen og ellers i kultursektoren. Bacheloren blir et eget løp på førstesyklusnivå, men passer ellers inn i høgskolens universitetsambisjoner og «pyramidetenking», da den vil gjøre fagmiljøet enda mer robust. Den sikrer rekruttering til den allerede eksisterende masteren i dramapedagogikk og vil kunne produsere kandidater til avdelingens planlagte doktorgradsprogram, Danning og didaktiske praksiser. Rammebetingelsene gjør likevel sitt til at kandidater i dette faget ikke lenger kan uteksamineres med både dramakompetanse og kompetanse til å undervise i andre fag i grunnskolen. Bacheloren utdanner reine faglærere i drama, og kun det. 2 http://www.regjeringen.no/upload/kd/vedlegg/rammeplanen/treaarigefaglaererutdanningeripraktiskeestetiskefag.pdf 3 http://www.nih.no/documents/1_rek/utkast%20nasjonale%20retningslinjer%20i%20praktiske%20og%20estetiske%20fag. pdf
Finansieringen er vanskelig og av avgjørende betydning. Vi har derfor laget et kostnadsoverslag. Årsenheten (drama 60 sp.) er basisfinansiert ved hjelp av såkalt frie studieplasser (styresak 43/13). Regnestykket nedenfor forutsetter at denne basisfinansieringen blir flyttet over til bacheloren. Med opptak annethvert år vil det ikke være store kostnadsforskjeller de to første årene. Vi har regnet ut at bacheloren vil koste omtrent 300 000 mer pr år enn det årsenheten gjør. Noen av årsakene til dette er at det regnes mer undervisning første og andre år enn seinere i løpet. Årsenheten regnes som om den hører til tredje og fjerde år. Det er flere moduler i bacheloren, noe som fører til mer veiledning og flere eksamener. Bachelorstudier må også koordineres og ledes på en annen måte en årsenheter. De store kostnadsforskjellene kommer tredje året og hvert annet år utover derfra, fordi man da vil ha to trinn og ikke bare ett samtidig. Det vil gi oss en merkostnad disse årene på ca 300 000 + ca 1 700 000 = ca 2 millioner kroner årlig. Viss vi kan få tilført 20 frie studieplasser også for det andre kullet, vil merkostnadene reduseres med 1,2 millioner, og etter hvert vil utgiftene dekkes ytterligere inn ved hjelp av studiepoengproduksjon. Her har vi da tatt utgangspunkt i studieplasser i kategori E (ca 105 000; 60% = 63 000 og 40% = 42 000) I dette regnestykket ligger det ikke inne at vi må tilsette arbeidstakere som fyller arbeidsplanen ett år, men ikke det neste. Dette vil vi imidlertid kunne løse på ulike måter. Kostnadsestimat faglærerutdanning drama: 2014/2015 2015/2016 2016/2017 2017/2018 2018/2019 2019/2020 2020/2021 1. år 2. år 3. år 1. år 2. år 3. år 1. år 2. år 3. år 1. år osv 1 klasse 1 klasse 2 klasser 1 klasse 2 klasser 1 klasse 2 klasser Kostnader beregnet ut fra bachelor 60 sp, 20 studenter, dvs. en klasse, ett år: timer Stilling Undervisning 68 % 2030 1,8 FF, adm,fou 32 % 955 koordinator 100 ledelse 5 % 149 SUM arbeidstimer 3235 sats Lønnskostnader 375 1212960 Driftsutstyr 50000 Praksisutgifter 140000 gj. snitt for 3 år Indirekte kostnader 28% av lønn 339629 Sum kostnader 1742588
60 sp i dag Undervisning 1803 1,6 FF adm FOU 848 Ledelse 90,15 Sum arbeidstimer 2742 Utgifter 60 sp i dag 24 studenter: 1028108 Driftsutstyr 50000 Praksisutgifter 51000 ledelse 5% 51405 Indirekte kostnader 28% av lønn 287870 1468383 Merkostnad per år de første 2 årene (de årene vi har bare en klasse, altså Differanser 274205 annethvert år) Fra år 3 en dobling av utgiftene annet hvert år. Summen her er summen av 2016793 kostnadene for to klasser minus kostnadene for dagens 60 sp-tilbud Ev frafall av basisfinansiering av sp.-produksjon for dagens 60 sp: 63.000 pr student 1260000 x 20 (60 %) 168000 4 studenter mindre 40 % studieproduksjon Sett utfra den økonomiske situasjonen avdelingen har i dag, har den mest sannsynlig økonomi god nok til å erstatte årsenheten i drama med en bachelor slik den er skissert her, de to første årene, men ikke de årene hvor det går to trinn samtidig, uten at vi får tilført tjue frie studieplasser eller økonomiske garantier på en annen måte.
Rekruttering er et annet springende punkt. Vi har sett på hvordan vi rekrutterer til dramatilbudene i dag. Pr 15.10.13 er det 17 studenter på årsenheten, etter at 19 av de 20 som svarte ja møtte. På master i dramapedagogikk er det i år tatt opp 9 studenter (også her er det opptak annethvert studieår). Seksjonen har også tradisjon for å ta opp utenlandske studenter til masteren. En delkonklusjon kan være at vi har ganske god søknad til våre lokale tilbud i drama. Vi har også hentet inn tall fra UiA som har en faglærerutdanning i drama (kilde NSD/DBH). Den ble opprettet i sin nåværende form i 2010. Her kan opptaket sammenliknes med vårt, men gjennomstrømmingen er ikke for stor (jf. tabellen nedenfor) Data 2010 2011 2012 2013 Kommentar Opptak 17 10 17 11 Registrerte studenter 12 24 38 30 Totalt for programmet over tre år, 2010 kun for ett år, og 2011 for to år. Uteksaminert 8 For fagplan for musikk, dans og drama var gjennomsnittet for 2011, 2012 og 2013 på 8 studenter per år. Studiepoeng per student 31,3 42,2 32,5 Det er en relativt stor sannsynlighet for at vi kan fylle plassene på faglærerutdanning i drama og teater og master i dramapedagogikk nokså godt i framtiden. Det må likevel nevnes at det er ganske stor fallhøyde viss søkertallene svikter så mye at bachelorstudiene må kjøres med få studenter eller ikke kan settes i gang. Det vil både koste dyrt og kan ta arbeidsoppgaver fra seksjonen. Noe tilsvarende gjelder for så vidt også for søkertallene til årsenheten, men i mindre grad.
1.semester: Inn i drama (20sp) Kreativ dans (10sp) Bachelor i drama og teater Tabell 1: studieløpet 1.år 2.år 3.år 3.semester: Muntlig fortelling (10sp) Mellom sal og scene (20sp) 2.semester: Læreren, eleven og opplæringen (15sp) Drama, teater og danning (15sp) 4.semester: Læreren og eleven i organisasjonen (10sp) Applied theatre/tie (internasjonal modul) (20sp) 5.semester: Læreren og eleven i samfunnet (20sp) Regi I (10sp) 6.semester: Regi II (15sp) Bacheloroppgaven (15sp) Premisser: 30sp valgfag er: 10sp Muntlig fortelling (3.semester) og 20sp Applied Theatre/TIE (4.semester). Støttefagene dans og musikk: o 10sp Kreativ dans, samt en dansekomponent i Applied Theatre/TIE (10 undervisningstimer). o Musikk inngår i tre emner: Drama, teater og danning (2.semester), Mellom sal og scene (3.semester) og Regi I (5.semester). Omfang på musikkfaget vil 30 undervisningstimer. Tabell 2: opptak annethvert år 2014-15 2015-16 2016-17 2017-18 2018-19 2019-20 2020-21 1.år 2år 3.år 1.år 2.år 3.år 1.år 2.år 3.år 1.år osv. o
Bachelor i drama og teater 180 studiepoeng Fagplanen bygger på nasjonale retningslinjer for Faglærerutdanning i musikk, dans og drama, 2013. Innledning Fagplanen består av en felles del (denne) og en del for hvert emne. Det forutsettes at studentene gjør seg kjent med innholdet i fagplanen. Studiet inneholder noe forflyttet undervisning. Studentene må selv dekke utgifter til reise og opphold når undervisningen forflyttes. Bachelorutdanning i drama og teater ved Høgskolen i Bergen er en 3-årig grunnutdanning. Studiet gir kompetanse som faglærer i drama i grunnskole og videregående skole og skal fremme studentenes faglige og personlige danning. I tillegg kvalifiserer utdanningen også for annet opplærings- og formidlingsarbeid knyttet til faglig og kulturelt arbeid med barn, unge og voksne på samfunnsarenaer som kulturskoler, museer, fengsel, asylmottak, ungdomssenter, seniorsenter, aldershjem etc. Studiet består av fire hovedområder: kunstfaget drama/teater, profesjonsfaget, kunstfagdidaktikk og praksis. Disse hovedområdene gjennomsyrer alle tre studieårene. Bachelorstudiet er bygd opp av emner som tas i en bestemt rekkefølge og slik sikrer progresjon i utdanningen. Studiet tar i bruk kompetanse fra ulike fagmiljø ved Avdeling for lærerutdanning, samt noe spisskompetanse lokalt og internasjonalt. Som del av studiet gis anledning til opphold ved utdanningsinstitusjon i utlandet. Studiet avsluttes med en bacheloroppgave på 15 studiepoeng. Mål Bachelorstudiet i drama og teater skal gi en grunnleggende innføring i teaterkunsten og i dramapedagogikken. Drama og teater som kunstfag, virkemiddel og metode i opplæringen danner grunnlaget for studiet. Drama representerer en viktig ressurs som arbeidsmåte i fagene i grunnskolen, i tverrfaglige prosjekter og i arbeid med tverrkulturelle temaer. I videregående opplæring, i folkehøgskoler, i kulturskoler og i amatørbevegelsen har drama en framtredende plass. Drama og teater representerer forskjellige sider og arbeidsmåter ved kunstfaget, og er de sentrale områdene for faglærerutdanningen. Teaterkunsten og dramapedagogikken inneholder mange ulike disipliner og kompetanser. Innenfor hovedområdet er det derfor naturlig å gi en grunnleggende innføring i et bredt spekter av de ulike sidene ved faget. For å kunne tilrettelegge drama- og teaterundervisning må faglæreren være trygg på sin egen uttrykksevne og ha grunnleggende kjennskap til de forskjellige sidene ved teaterproduksjon og ulike former for dramaprosjekt. Å lede drama- og teaterarbeid krever personlig egnethet og innsikt i dramapedagogiske
arbeidsmåter, så vel som kunnskap om teatrets konvensjoner og historie. Det er også viktig å kunne bruke praktisk dramaturgi for å utvikle evnen til å analysere og vurdere forholdet mellom dramatisk tekst og scenisk tekst i en forestilling. Gjennom hele studiet står kunstnerisk utøvende og skapende virksomhet sentralt. Studiet er praksisbasert og yrkesrettet, det vil si at det skal ta utgangspunkt i kunstnerisk og kunstfagdidaktisk arbeid. Teori og praksis henger nøye sammen i alle emner. Gjennom utdanningen skal studentene utvikle: Faglig kompetanse: ha solide faglig ferdigheter, mestring og forståelse for kunstfaget Kunstfagdiaktisk kompetanse: med utgangspunkt i aktuelle læreplaner og kunstfagets egenart kunne anvende kunstnerisk skapende og utøvende arbeid i ulike undervisnings- og opplæringssituasjoner tilpasset elevenes ferdigheter og interesser og kunne legge til rette for tverrfaglig arbeid i ulike pedagogiske og kunstneriske sammenhenger Sosial kompetanse: ha kulturelle og sosiale ferdigheter som setter dem i stand til å etablere og utvikle et lærende fellesskap, mestre de utfordringer som ligger i flerkulturelle fellesskap, være lydhør for andres kulturuttrykk og kunne videreføre vår kulturarv Endrings- og utviklingskompetanse: ha beredskap til å initiere og takle endring, arbeide selvstendig, kunne delta i utviklingsarbeid og styrke egen kompetanse Yrkesetisk kompetanse: ha innsikt i opplæringssystemets verdigrunnlag og samfunnsoppgaver, og en bevisst og reflektert holdning til yrkesetikk og utøvelsen av sin rolle som kunstpedagog Målområder Arbeidet med målområdene skal sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring og didaktisk refleksjon. Det er oppgitt læringsutbytteformuleringer under hvert enkelt emne. Formuleringene angir tema og fokus på det studentene skal lære. Arbeidet i de ulike emnene vil overlappe tematisk, og vurdering av måloppnåelse vil skje ut fra en forventet progresjon gjennom studieløpet. Innhold: Undervisningen bygger på kunnskap om dramafagets røtter: pedagogikk, lek og teater. Valg av lærestoff og arbeidsformer tar utgangspunkt i fagets egenart og funksjon i skole og samfunn. Opplevelse og kunnskap i relasjon til de estetiske aspektene skal gi grunnlag for en analytisk og kritisk tenkning i faget. Innholdet i studiet er konsentrert omkring følgende områder:
Dramatiske uttrykksformer/utforskende dramaarbeid Egen uttrykksevne, spill- og improvisasjonskompetanse og kjennskap til det særegne ved dramatisk formspråk er nødvendig for å kunne legge til rette for dramaundervisning. Fokus i dette området er på læring, erkjenning og utvikling gjennom dramatisk uttrykk. Samspill mellom tanke, følelse og handling er karakteristisk for utforskende dramatisk arbeid. I den utforskende dramaprosessen ser en nærmere på den tematiske og estetiske dimensjonen. Utforskende dramatisk arbeid rører seg i spenningsfeltet fiksjon/virkelighet. Fortellerkompetanse utvikles spesielt i ett av emnene i studiet. Teaterproduksjoner Studentene skal utvikle og produsere teater i alle tre studieårene. I de fleste prosjekter vil det arbeides ut fra devisingstrategier, og noen produksjoner er knyttet til praksis. Dramaturgi, scenografi og regi inngår i utdanningen. Fagteori Målområdet peker ut særtrekk ved og sammenhenger mellom den dramatiske leken, dramafaget og teaterkunsten. Kunnskap om teatrets konvensjoner og tradisjoner er grunnpilarer i faget og ses i historisk perspektiv. Det teoretiske fundamentet er grunnlag for praktisk arbeid og kritisk refleksjon og er et viktig utgangspunkt for studentenes utvikling i faget og deres forståelse av forholdet mellom teori og praksis. Kunstfagdidaktikk Kunstfagdidaktikk er en integrert del av det praktiske arbeidet. Både i selve studiet og i undervisningspraksisen blir evnen til didaktisk refleksjon i faget utdypet og utfordret. Studentene skal utvikle kompetanse til å planlegge, gjennomføre og vurdere egen praksis i relasjon til teori. Kunstfagdidaktikken er òg knyttet opp til dramaarbeid med barn og unge. Profesjonsfaget Profesjonsfaget er bygd opp omkring tre områder: Profesjonskunnskap, profesjonsutøvelse og profesjonsutvikling. Pedagogikk og kunstfagdidaktikk skal til sammen bidra til å gi studenten teoretiske kunnskaper for yrkesutøvelse, analyse av utdanningsfeltet og for å utvikle skole og profesjon. Pedagogikkens oppgave er spesielt å bidra til at alle studenter har teoretiske perspektiver på individ, gruppe og samfunnsnivå. Kunstfagdidaktikken og pedagogikken har flere felles møtepunkt, og studiet legger til rette for helhet og sammenheng mellom disse områdene. Støttefagene Dans og Musikk Studentene får innføring i kreativ dans og dansedidaktikk knyttet til undervisning i skolen. Et koreografiprosjekt er en sentral del av danseemnet. Studentene skaper, utøver og får læring av å organisere slike prosjekt og visninger. Didaktikken og prosjektet gir innsikt i utforskende og estetiske prosesser, og improvisasjons- og læringsmetoder.