STYRESAKER MØTE 6/2012. Sak 86/12 Referatsaker, orienteringssaker, fullmaktssaker (ref: 12/67)

Transkript

1

2 STYRESAKER MØTE 6/2012 Sak 84/12 Godkjenning av innkalling og sakliste Sak 85/12 Møtebok frå møte 5/2012 Sak 86/12 Referatsaker, orienteringssaker, fullmaktssaker (ref: 12/67) Sak 87/12 Endring av møtedatoar 2013 (ref. 12/67) Sak 78/12 (utsatt sak) Status for utvikling av ph.d-studium knytt til Avdeling for lærarutdanning Sak 88/12 Mastergradsstudiar ved høgskolen en vurdering (jnr. 12/4773) Sak 89/12 Universitetsstatus og framtidig studieportefølje (del 2) (11/5729) Sak 90/12 Egenfinansierte studier i opptaket Sak 91/12 Sak 92/12 Sak 93/12 Ny kommunikasjonsplattform for HiB Forlenging av tilsetting som professor II i sykepleiefag ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for helse- og sosialfag, Institutt for sykepleiefag (ref. 10/1396) (Ikkje offentleg jfr offl. 25.1) Tilsetting i stilling som professor II i samfunnsarbeid ved Høgskoleni Bergen, Avdeling for helse- og sosialfag, Senter for Kunnskapsbasert praksis(ref 12/4855) (ikkje offentleg jfr offl. 25.1) Sak 94/12 Søknad om opprykk til dosent (ref. 12/1600) (ikkje offentleg jfr offl. 25.1) Sak 95/12 Oppnemning av sakkunnig komité for vurdering av søknad om opprykk til professor (ref. 12/3820) (ikkje offentleg jfr offl. 25.1) Sak 96/12 Tilsetting i stilling som professor i samfunnsfagsdidaktikk ved Avdeling for lærarutdanning (ikkje offentleg jfr offl. 25.1) Eventuelt Dei som ynskjer å stille spørsmål under eventuelt, og få svar i møtet, må melde frå til Ståle Berglund seinast kl dagen før styremøtet.

3 SAK 86/12 Referatsaker, orienteringssaker, fullmaktssaker 1. Orienteringssaker v/rektor og v/høgskoledirektør Utsendte referatsaker og orienteringssaker: 1. Referat frå møte i organisasjonsprosjektgruppa Referat frå møte i Samlokaliseringsrådet Referat frå byggprosjektgruppa Referat frå møte på verksemdsnivå Referat frå møte i FoU-utvalet Orientering om økonomistatus pr Brev frå UiB : Invitasjon til institusjonelt samarbeid Bergen Summer School. 8. brev frå KD : Arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. 9. Brev frå KD : Hovedavtalen i Staten revisjon. 10. Brev frå Riksrevisjonen : Midlertidige stillinger i universitets og høgskolesektoren. 11. Referat frå møte i byggprosjektgruppa av Brev frå KD : Orientering om forslag til statsbudsjett 2013 for universiteter og høgskoler (preposisjonen er bestilt og vil bli tilsendt styrets medlemmer se ellers KDs nettversjon). 13. Referat frå møte på verksemdsnivå Brev frå Statsbygg : Bestilling av oppdrag for videre utvikling av Kronstad til høgskoleformål. 15. Referat frå Samlokaliseringsrådet Orientering om metningsdykkerutdanninga (unntatt offentlighet). Fullmaktsaker: 17. Fullmaktsvedtak : Godkjenning av tertialregnskap med ledelseskommentarer til regnskapet per tertial Oppfølging av styresak 73/ Fullmaktsvedtak av : Midlertidig forskrift om framvisning av originaldokumenter (ref: 12/4562). 19. Fullmaktsvedtak av : Internkontrollsystem for forskningsprosjekter under helseforskningsloven og personopplysningsloven (ref. 09/2575). Oppfølging av styresak 80/12.

4 Referatsaker og orienteringssaker på bordet: 20. Referat frå informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøte på verksemdsnivå

5 SAK 78 /2012 Status for utvikling av ph.d-studium knytt til Avdeling for lærerutdanning 1. Dokumenter i saken 1. Styresak 33/2010 UTVIKLING AV DOKTORGRADSOMRÅDER (Ref 2008/4438) 2. Styresak 69/2010 PhD-reglement for Høgskolen i Bergen (Ref 08/4438) 3. Styresak 91/2010 Statusmelding for utvikling av doktorgradsprogram, jf. plan i sak 66/ Brev til ansatte ved Høgskolen i Bergen Styresak 34/2011 Strategi for forsking, utvikling og nyskaping (FoU/N) 6. Styresak 126/2011 Notat til styret, status for utvikling av doktorgradsprogram 7. FoU-sak 08/2012 Utvikling av doktorgradsområde (Ref styresak 71/2012) 8. Styresak 83/2012: oppretting og utlysing av professorstillingar til doktorgradsområda 9. SAK 78/2012 Status for utvikling av ph.d-studium knytt til Avdeling for lærerutdanning (utsatt) 2. Saken gjelder Det vises til utsettelse av sak 78/2012. Denne tas nå opp igjen. Styret vedtok i sak 33/2010 å starte utviklingen av tre doktorgradsprogrammer forankret i hver sin avdeling. Dette ble gjengitt i brev til alle ansatte fra ledelsen i Styret har gitt FoU-utvalget i mandat å være overordnet arbeidsgruppe for utvikling av doktorgradsprogram ved høgskolen. Det er nedsatt avdelingsvise arbeidsgrupper med ledere fra avdelingene og sekretærer fra Seksjon for forskning og ekstern samhandling for å utarbeide forslag til konsepter og søknader for høgskolens tre første doktorgradsprogrammer. Videre er utviklingen av doktorgradsprogrammer forankret i Strategi for forskning, utvikling og nyskaping (FoU/N) vedtatt av styret i mars Styret fikk en statusoppdatering på dette i sak 126/2011. I 2012 har FoU-utvalget behandlet utviklingen i doktorgradsprogrammene i 2 møter, FoU-sakene 03 og 08/2012. Det vises her til møtebøker fremlagt for styret. Avdeling for lærerutdanning melder nå om at de har fått tilknyttet et tilstrekkelig antall professorer og førsteamanuenser til doktorgradsprogrammet som er under utvikling. Videre har de utviklet hovedinnholdet for et forskningskonsept for studier av danning og didaktiske praksiser med tilhørende kurs-portefølje. I tillegg har viserektor ledet en tverrfaglig arbeidsgruppe som har utviklet konsept for et felles introduksjonskurs for alle doktorgradsprogrammene som er under utvikling.

6 NOKUT har satt 1.november og 1. mai som frister for innsending av akkrediteringssøknader for ph.d-studium. Dette gjelder ut Fra 2014 vil en være en årlig frist 1. november. Avdelingen ber om å få presentert konseptet for styret på møtet 27.september. 3. Vurdering Dekan ved Avdeling for lærerutdanning er invitert til å presentere det faglige grunnlaget for et ph.d.-studium i Studier av danning og didaktiske praksiser i møtet. Høgskoledirektøren ber om at styret vurderer status for faglig profil for studiet inkludert bredde vs konsentrasjon, studieportefølje kompetansegrunnlag ift stillinger, vitenskapelig publikasjonsgrunnlag, portefølje av forskningsprosjekter og forskningssamarbeid på nasjonalt og internasjonalt nivå. I tillegg vil høgskoledirektøren presentere status for forvaltningsmessige aspekter som det settes krav til i en søknad, blant anna Bibliotekfaglig infrastruktur Etablering av nødvendige organ og saksbehandling 4. Innstilling til vedtak Styret tar saken til etterretning. Bergen, Audun Rivedal Høgskoledirektør Astrid J Bårdgard (s) Forskningsdirektør

7 SAK 87/2012 Endring av møtedatoer 2013 (ref. 12/67) Dokument i saken Ingen Saka gjelder Forslag om å flytte den planlagde møtedatoen frå den 17. april til den 24. april 2013 som ein følgje av reiser i regi av UHR. Vurdering I og med at UHR har planlagt ei reise for rektorane til Canada den same veka som styret sitt møte er satt opp, er det ynskjeleg å flytte denne møtedatoen til den 24. april. Denne dagen er også ein onsdag og vil etter alt å dømme ikkje kome i konflikt med fylkesrådets sitt møte som normalt er siste torsdagen i månaden. Vedtak: Styret vedtar å flytte det planlagde møtet 17. april til den 24. april Audun Rivedal høgskoledirektør Ståle Berglund rådgiver

8 SAK: 88/2012 Mastergradsstudier ved høgskolen en vurdering (jnr. 12/4773) Dokumenter 1. Strategisk plan Sak /2012 Studieportefølje 3. Om mastergradsstudiene vedlegg 1 4. Om forholdet bachelorgradsstudier /mastergradsstudier vedlegg 2 5. KD Budsjettskriv 6. Forskrift FOR nr.1341 Forskrift om opptak og rangering til mastergradsstudier og videreutdanninger ved HiB 7. Forskrift FOR nr Om krav til mastergrader 8. Forskrift FOR Opptak til høyere utdanning Saken gjelder Saken belyser høgskolens eksisterende mastergradsstudier og er en tilstandsrapport for de siste seks årene. Samlet har høgskolen 9 egne mastergradsstudier og 2 fellesgrader. Frem til 2006 hadde høgskolen et begrenset antall mastergradsstudier som alle ble tilbudt på Avdeling for lærerutdanning. Alle var opprettet som hovedfag. I perioden har høgskolen fått akkreditert 7 egne mastergradsstudier og to mastergradsstudier som samarbeidsmastere. Disse er fordelt med - tre studier på Avdeling for lærerutdanning, hvorav ett studium er overbyggende - fire studier på Avdeling for helse- og sosialfag, hvorav to er overbyggende og to er tverrfaglige - to fellesgrader på Avdeling for ingeniørfag Et 8. mastergradsstudium (AHS, jordmorutdanning) er til vurdering hos sakkyndig komite, oppnevnt av NOKUT. AI har 3 mastergradsstudier i samarbeid med henholdsvis UiO, NTNU og UiB. Vedlegg 1 viser oversikt over høgskolens mastergradsstudier: - Dato for akkreditering av NOKUT og godkjenning av departementet - Antall studieplasser og søknader - Antall opptatte studenter - Antall fullførte kandidater på det aktuelle kullet - Antallet som fortsatt har aktiv studierett - Antall som har sluttet i løpet av studiet - Gjennomsnittskarakter for mastergradsoppgaven - Kvotestudenter - Hovedessens av kandidatenes evaluering av studiet Vedlegg 2 viser forholdet mellom høgskolens bachelorgradsstudier og mastergradsstudier. Ad økonomien Avdeling for lærerutdanning har tilbudt tre mastergradsstudier som alle har vært fullfinansiert. Dette er master i Musikkpedagogikk, Dramapedagogikk og Historie med samfunnsfagdidaktikk. Denne siste sammen med UiB. Ved alle avdelingene har usikkerhet omkring finansieringen av nye mastergradsstudier vært stor. Det er først de siste to årene at høgskolen har blitt tilgodesett med ekstra bevilgning i betalingskategori D som dekker disse studiene. Høgskolen har fått nye studieplasser i revidert nasjonalbudsjett og til videreføring i 1

9 ordinært budsjett. Noen nye studieplasser har vært øremerket til studier i kategori E og F, mens de frie nye studieplassene har vært plassert i kategori D. Her er blant annet mastergradsstudiene plassert, grunnskolelærer og flere av helsefagutdanningene. Avdeling for ingeniørutdanning har fått øremerkede studieplassene i kategori D, samtidig som avdelingen ikke har egne mastergradsstudier ennå. De aktuelle studieplassene er derfor midlertidig fordelt til ingeniørutdanningen. Ad søkning Utvikling av mastergradsstudiene har vært et stort akademisk løft. Studiene trenger tid til å gå seg til, de skal bli kjent i markedet både hos søkere og arbeidsgivere. Allikevel er det god søkning til studiene og for de nye studiene ser vi en gradvis økning. I løpet av inneværende studieår kan 3. års studentene på grunnskolelærerutdanningen søke opptak til mastergradsstudier. Det knytter seg spenning til hvor mange som kommer til å søke. En undersøkelse gjort på AL blant grunnskolelærerstudentene i 2. studieår viser at ca. 25 % kan tenke seg å gå videre til mastergradsstudium. Innen UH-nett Vest er det gjort avtale om at studenter ved alle institusjonene stiller likt i søknad om opptak. Høgskolen kan også få søkere fra grunnskolelærerstudenter ved andre institusjoner. Tidligere masterstudenter rapporterer at studiet har gitt dem et løft og de har fått ny karriere etter studiet. Gjennomstrømning (jf. vedlegg) De fleste mastergradsstudiene er ferske og kun få kull har gjennomgått hele studiet. De tallene som foreligger kan allikevel gi en liten pekepinn. Mastergradsstudiene på AI blir registrert på samarbeidende institusjon. Når en skal legge listen for hva som er god gjennomstrømning og hva som er mindre god, må en ta med i betraktningen deltakernes livssituasjon. For AL og AHS er deltakerne som regel yrkesaktive og etablerte med familier. Mange av disse foretrekker deltidsstudium, men noen tar også heltidsstudium. Gjennomstrømningsandelen er oppgitt for normert tid. Det vil si hvor mange som har fullført med kullet som de begynte på. Noen har fullført senere. Disse siste er ikke med i tallene. På Master i samfunnsarbeid har 64 % av studentene på det første kullet (kull 2007) deltid og 33 % av studentene på heltidsstudiet gjennomført. På kullet 2008 (deltid) har 70 % fullført. På Master i kunnskapsbasert praksis har 83 % fullført på kull 2008 og 80 % fullført på kull På Master i klinisk fysioterapi har 75 % av det første kullet og 50 % av det andre kullet fullført på normert tid. På Master i dramapedagogikk har alle studentene på kull 2007 fullført studiet og 62 % på 2009 kullet. På Master i musikkpedagogikk har 78 % av kull 2007 og 82 % av kull 2008 gjennomført på normert tid. På Master i undervisningsvitenskap har 60 % på det første kullet fullført studiet. Kull nr 2 skulle ha fullført våren 2012, men de fleste studentene har bebudet at de leverer mastergradsoppgaven høsten

10 Ved AI har det gjennomgående vært svært god gjennomstrømning for begge fellesgradene Programutvikling og Innovasjon og entreprenørskap. Både samlet sett og det enkelte studium vurdert for seg viser en svært god gjennomføringsprosent. Videre utvikling AI ser for seg en to-trinns prosess i videre utvikling av mastergradsstudiene. De vil starte med å utvikle et rammeverk for avdelingens mastergrader for derpå å få akkreditert egne mastergradsstudier. AHS arbeider for å få videreutdanningene oppgradert fra 1. til 2. syklus. Sannsynligvis kan dette utgjøre valgemner som kan inngå i en allerede eksisterende mastergrad. AL er i gang med å utvikle nytt mastergradsstudium i Folkehelse, idrett og ernæring. Avdelingen er invitert til å delta i nasjonalt samarbeid om Master i Tegnspråk og tolkning. Avdelingen har én overbyggende mastergrad: Undervisningsvitenskap. Dette studiet er sentralt når 3. års-studentene på GLU nå kan søke opptak til mastergradsstudiet. En må forvente en økning i studenttallet på studiet. Høgskoledirektørens merknader Når høgskolen har fått tildelt nye studieplasser har mange av disse tidligere blitt opprettet ved bachelorgradsstudiene. Høgskoledirektøren viser til tidligere styrevedtak om at høgskolen i årene fremover skal prioritere mastergradsstudiene. På AL er både grunnskolelærerutdanningene og mastergradsstudiene plassert i kategori D. Begge utdanningsveiene kvalifiserer for læreryrket og en økning i opptaket til mastergradsstudium er også en økning i opptakstallet og utdanning av godt kvalifiserte lærere. Tilsvarende gjelder for AHS. Helsetjenesten trenger ikke bare nyutdannete fagarbeidere, den trenger også spesialistene. Ved å se alle utdanningene i en større sammenheng kan høgskolen tildele frie studieplasser til mastergradsstudiene. Høgskoledirektøren viser også til de jevnt over gode gjennomføringstallene for mastergradsstudiene. Avdelingene har åpenbart maktet å utvikle studiemiljøer for masterstudentene med høy kvalitet. Et godt og fleksiblet tilbud til studentene har vært i fokus. Studiene har vært tilbudt både som deltid og som heltid og avdelingene har vist stor fleksibilitet i tilpasningene av studieoppleggene. Studentene på lærerutdanningen har i mange år kunnet søke direkte opptak til Master i musikkpedagogikk fra 4. studieår og noen studenter på hvert kull har benyttet seg av denne muligheten. På både Master i musikkpedagogikk og dramapedagogikk er måltallet 12 studenter. For å være et selvstendig studium er dette et lavt antall. Disse to kunstfaglige studiene sammen med Barne- og ungdomslitteratur, burde kunne utgjøre en overbyggende master med en samlet studentmasse på 32 studenter. Samtidig bør en kunne ha flere fellesmoduler under en slik overbygning. Da kan en også vurdere om kunst og håndverk kan legges til når fagmiljøet er kvalifisert for 2. syklus. 3

11 Alle avdelingene må arbeide med å få på plass internasjonale utvekslingsavtaler i mastergradsstudiene. Som ledd i dette arbeidet må høgskolen kunne tilby emner/studier på engelsk (jf. Handlingsplan for internasjonalisering). Høgskoledirektøren viser til at høgskolen på noen fagområder har lange og gode hovedfagsog mastergradstradisjoner. Høgskoledirektøren viser også til at flere fagmiljøer har maktet å bygge opp gode og produktive studietilbud på masternivå på rimelig kort tid enten selv eller i samarbeid med andre fagmiljø og institusjoner. At høgskolen makter å bygge fagmiljøer robuste nok til å holde rimelig høy produktivitet og gjennomføring i masterstudiene antas å gi en god prognose for en videre oppbygging av masterutdanningene innen teknologifag, helse- og sosialfag og lærerutdanningene. Vellykkete mastergradsstudier er også en viktig forutsetning og betingelse for å kunne lykkes med oppbygging av 3. syklus, doktorgradsutdanningene. Ser en på oppnådde resultater innen masterutdanningene så langt har en allerede lagt et godt grunnlag for videre oppbygging og faglig utvikling av høgskolen. Innstilling til vedtak: Styret tar rapport om høgskolens mastergradstudier til etteretning Audun Rivedal Høgskoledirektør (sign.) Margareth Haagensen utdanningsdirektør 4

12 Om mastergradsstudiene Om mastergradsstudiene Nedenfor følger en kort omtale av høgskolens mastergradsstudier. Alle høgskolens mastergradsstudier er profesjonsrettet og har som mål å styrke den faglige kompetansen i yrkesutøvelsen. Høgskolens mastergradsstudier skal også kvalifisere for opptak til Ph.D studium. Mastergradsstudiene inngår i tiltak i henhold til Strategisk plan for angående høgskolens ambisjoner om å heve utdanningskvaliteten, styrke forskningskompetansen, ha styrket rolle som kunnskapsleverandør til samfunns- og næringsliv innenfor høgskolens kompetanseområde og ha gjennomgående utdanningsløp fra bachelor- via master- til doktorgrad. Tallene i tabellene er for Avdeling for lærerutdanning (AL) og Avdeling for helse- og sosialfag (AHS) hentet fra Felles Studentsystem (FS) og tallene gjelder det aktuelle kullet som studentene er tatt opp til. For Avdeling for ingeniørutdanning (AI) er tallene hentet fra DBH fordi studiene er registrert ved andre institusjoner. Avdeling for lærerutdanning Modell for oppbygging av lærerutdanningens mastergradsstudier 5. år Masteroppgaven 4. år Siste år lærerutdanning/ 1.år masterstudiet 3. år Undervisningsfag og bacheloroppgaven 2. år Undervisningsfag 1. år Undervisningsfag Mastergrad Lærervitnemål Bachelorgrad Samfunnsfagdidaktikk 120 sp Godkjent NOKUT , Godkjent departementet Behov for studiet: Studiet er en naturlig oppfølging av lærerutdanningene for studenter som har valgt samfunnsfag i sin portefølje som lærer. Studiet erstatter det tidligere master i historie med samfunnsfagdidaktikk som høgskolen hadde sammen med UiB med opptak 2. hvert år. Målgruppe: grunnskolelærerstudenter og lærere som ønsker lektorkompetanse og fordypning i emnet. Studiet tilbys som heltidsstudium. Studium Antall Fullført Fortsatt Sluttet Antall Antall Samfunnsfagdidaktikk Opptak student Plass søkn MA-SAMF

13 Om mastergradsstudiene Kvotestudenter Studieåret 2012/13 har studiet ingen kvoteplasser Evaluering Studiet er ikke blitt evaluert ennå. Barne- og ungdomslitteratur 120 sp Godkjent NOKUT , Godkjent departementet Behov for studiet: Høgskolen har kunst og kultur som ett av satsingsområdene (jf Strategisk plan). Mastergradsstudium i barne- og ungdomslitteratur inngår i høgskolens tilbud på kunstfagfeltet, samtidig som studiet representerer et fagområde som på landsbasis er viktig i profesjonssammenheng. Målgruppe: Studiet retter seg primært mot lærerstudenter, lærere, førskolelærere, bibliotekarer og andre som har spesiell interesse for barn og unges tekstkultur. Studiet tilbys som heltidsstudium. Studium Barne- og ungdomslitteratur Antall Opptak Fullført Fortsatt Student Sluttet Antall Stud. plasser Antall søknader MA-BUL 2011 ( ) Studiet har opptak samtidig med musikkpedagogikk og har noe fellesundervisning. Opptak 2. hvert år. Kvotestudenter Studieåret 2012/13 har studiet ingen kvoteplasser Evaluering Studiet har ikke blitt evaluert i sin helhet siden det første kullet ikke er ferdig. Underveisevaluering er gjennomført på it`s learning Studentene evaluerer studiet positivt. De er fornøyd med undervisningen og studiet i sin helhet. De opplever engasjerte lærere og et godt arbeidsmiljø. Det er svært god kontakt med underviser. Veiledning er av høy kvalitet. Studentene opplever også at de blir hørt og at underviserne er lydhør for innspill. Undervisningsvitenskap 120 sp Godkjent NOKUT , Godkjent departementet Behov for studiet: Studiet bygger på høgskolens lærerutdanninger for studenter som har valgt matematikk eller engelsk eller norsk eller pedagogikk i sin faglige portefølje. Målgruppe: grunnskolelærerstudenter, lærere og barnehagelærere. Studiet tilbys som deltids- og heltidsstudium. Studium Antall Fullført Fortsatt sluttet Karakter- Antall Antall Undervisningsvitenskap Opptak Student Statistikk** plasser Søkn. MA-UND 2009 ( ) B MA-UND 2010 ( )* MA-UND 2011 ( ) MA-UND-D 2011 ( ) MA-UND-D 2012 ( ) MA-UND 2012 ( ) *De fleste har bebudet innlevering av masteroppgaven høsten 2012 **Gjennomsnittskarakter for kandidatene på masteroppgaven 2

14 Om mastergradsstudiene Kvotestudenter Studieåret 2012/13 har studiet ingen kvoteplasser Evaluering Studiets oppstart på deltid og heltid får udelt positiv evaluering. For heltidsstudiet fortsetter den positive evalueringen i emne 1,2 og 3. Studentene oppfatter at det er et krevende studium og at de stilles overfor krevende tekster. Eksamensoppgavene er krevende, men godt lagt til rette for. Studentene oppfatter god kvalitet på forelesninger og god kommunikasjon med undervisningsansvarlige. Studievalueringer innenfor fagfordypningene er stort sett positive. Studentene kommenterer jevnt over at de er godt fornøyde og trives med studiet. De oppfatter at masterstudiet er rettet inn mot en kompetanse som skole og barnehage trenger. De ser også at de får et godt grunnlag for videre forskning. Studentene framhever at miljøet de selv har vært med på å utvikle har vært dannende. Veiledningspraksis varier innenfor emnene og på tvers av fagmiljøene. Studentene er fornøyde med veiledning av masteroppgaven. Deltidsstudiet startet i 2011, og utdanningen ser at det kreves tett evaluering og oppfølging i inneværende år. Dramapedagogikk 120 sp Studiet ble godkjent etablert som hovedfag av departementet 1998/99 og hadde første opptak høsten 2000 med 8 studenter. Behov for studiet: Fra styresaken i april 1998 henter vi følgende tekst: «Dramafaget har lang og sterk tradisjon i høgskolen. Høgskolen har omfattende kompetanse innenfor det kunstpedagogiske feltet, noe som er en naturlig konsekvens av blant annet knutepunktfunksjonen og hovedfagsstudiet i musikkpedagogikk og til at «kunst og kultur» er ett av høgskolens fire satsingsområder. Studietilbudet vil trekke veksler på det tverrfaglige samarbeidet mellom de kunstpedagogiske fagene. Dramaseksjonen har en bred kontaktflate med internasjonale fag- og forskningsmiljø. Den lengste tradisjonen i dramapedagogikk i Norge og Norden finnes ved Høgskolen i Bergen. Studietilbudet 1. årsenhet (start 1971) og 2. årsenhet (start 1992) er meget attraktivt både nasjonalt og regionalt. Når det gjelder behov for studietilbudet, framkommer det i ulike offentlige dokument av nyere dato. Her understrekes det at kunst og kulturfag er tiltenkt en viktig rolle for å gi barn og unge del i faglig, kulturelt og sosialt fellesskap.» Målgruppe: lærere, lærerstudenter og andre som har drama i sin faglige portefølje. Studiet tilbys som heltidsstudium med opptak 2. hvert år. Studium Dramapedagogikk MA-DRA 2007 ( ) MA-DRA 2009 ( ) MA-DRA 2011 ( ) **Gjennomsnittskarakter for kandidatene på masteroppgaven Antall Fullført Fortsatt Sluttet Karakter- Antall Antall Opptak Student Statistikk** Plass. søknader A/B B

15 Om mastergradsstudiene Kvotestudenter Studieåret 2012/13 har studiet 2 kvoteplasser Evaluering Underveisevaluering av masterstudiet foregår i plenum med studenter og faglærere. For faglærerne er dette en viktig del av arbeidet med å utvikle studiet. I studieåret 2011/2012 er det gjennomført 2 stk formell evaluering via it`s learning med en svarprosent på henholdsvis 72 % og 60 %. Resultatene av første evaluering (emne 2) er særdeles positive, både med hensyn til betydningen av prosjektet som helhet, organisering, veiledning, eksamensordning og eget læringsutbytte. Resultatene fra andre evaluering (emne 1, 2 og 3, samt årets helhet) har også gode resultater. I samtlige emner fremheves stort læringsutbytte, viktige temaer, stimulering til egen tenkning og i all hovedsak engasjert undervisning og god veiledning. Musikkpedagogikk 120 sp Studiet ble etablert som hovedfag i løpet 1970-årene. Behov for studiet: Studiet kom som en naturlig forlengelse av musikklinjen på lærerutdanningen. Målgruppen er lærere, lærerstudenter og andre som har musikk i sin faglige portefølje. Studiet tilbys som heltidsstudium med opptak 2. hvert år. Studium Antall Opptak Fullfør t Fortsatt Student Sluttet Karakter- Statistikk** Antall plass Musikkpedagogikk MA-MUS 2007 ( ) B MA-MUS 2009 ( B/C ) MA-MUS 2011 ( ) **Gjennomsnittskarakter for kandidatene på masteroppgaven Kvotestudenter Studieåret 2012/13 har studiet ingen kvoteplasser Antall søker Evaluering Evalueringen baserer seg på en underveisevaluering gjennomført på it`s learning i mars Det er 8 av 12 studenter som har svart på denne. Studentene har hatt stort læringsutbytte i emnene de har vært gjennom. Undervisningen har vært engasjerende, godt planlagt/ forberedt og stimulert til egentenkning. Gruppearbeid med fremlegg har flere av studentene evaluert veldig bra. Innleveringer har gitt stort læringsutbytte. Samarbeid med drama opplever de har vært spennende. Flere av studentene oppgir at underviserne har vært flinke til å invitere til diskusjoner og at det har vært lærerikt. Underviserne har gitt stor respons på faglige spørsmål, vært imøtekommende og vist interesse for studentene. Avdeling for helse- og sosialfag Avdelingen tilbyr både utdanningsspesifikke og tverrfaglige mastergradsstudier. De utdanningsspesifikke studiene gir samtidig faglig spesialistkompetanse. Opptakskravet til disse er bachelorgrad, autorisasjon som yrkesutøver og ett års relevant praksis. De tverrfaglige mastergradsstudiene har som opptakskrav bachelorgrad og autorisasjon som yrkesutøver eller disiplinbachelor med 80 sp i emnet for mastergradsstudiet. 4

16 Om mastergradsstudiene Samfunnsarbeid 120 sp Godkjent av NOKUT mars 2006 og av departementet Første opptak var januar Behov for studiet: Studiet er tverrfaglig og fyller krav i Strategisk plan om mastergrad til flere bachelorgradsstudier. Studiet har gode søkertall. Studiet har også vært tilbudt som engelskspråklig. Målgruppen er lærere, helse- og sosialarbeidere, politi og andre som har arbeid rettet mot problemer som angår samfunnet. Studiet har opptak 2. hvert år. Det har vært tilbudt både som deltids- og heltidsstudium, men vil fremover kun bli tilbudt som heltidsstudium. Studium Samfunnsarbeid Antall Opptak Fullført Fortsatt Student Sluttet Karakter- Statistikk ** Antall plass Evaluering Informasjonen er hentet ut fra halvtidsevalueringer fra 5 ulike kull (heltid/deltid) Studentene evaluerer studiet i sin helhet positivt. Det brukes mye studentaktive læringsformer. Undervisning, arbeidsformer, arbeidsoppgaver og eksamen er basert på prosessorientert skriving og evalueringene viser at studentene setter pris på diskusjoner og dialogbasert undervisning. De lærer mye av å presentere stoff selv. Pensum opplever studentene henger sammen gjennom hele studiet. De opplever at det er bra med både muntlige og skriftlige tilbakemeldinger. Veiledning er også evaluert som god. At det er variasjon av lærere opplever studentene som positivt. Samspillet med lærere har fungert bra underveis. Dette har ført til at større og mindre ting har vært tatt opp, diskutert og ryddet opp i underveis. Kunnskapsbasert praksis 120 sp Godkjent av NOKUT og av departementet Behov for studiet. Studiet er en naturlig følge av oppretting av Senter for kunnskapsbasert praksis. Målgruppen. Studiet er tverrfaglig og alle høgskolens bachelorgradsstudier innen helse- og sosialfag kvalifiserer for opptak. Tilbys som heltids- og deltidsstudium. Studium Kunnskapsbasert praksis Antall Opptak Fullført Fortsatt Student MA-SAA3 07 (deltid) ( ) B/C MA-SAA 07 (heltid) ( ) MA-SAA3 08 (Deltid) ( B ) MA-SAA3 10 (deltid) ( B ) MA-SAA 11 (heltid)( ) **Gjennomsnittskarakter for kandidatene på masteroppgaven Kvotestudenter Studieåret 2012/13 har studiet 3 kvoteplasser Sluttet Karakterstatistikk ** Antall Plass MA-KBP 2008 ( ) B MA-KBP 2009 ( ) B/C MA-KBP4 2011(deltid) ( ) **Gjennomsnittskarakter for kandidatene på masteroppgaven Antall Søkn Antall søkn. 5

17 Om mastergradsstudiene Kvotestudenter Studieåret 2012/13 har studiet ingen kvoteplasser Evaluering Det har vært avholdt 2 fagutvalgsmøter på hvert av kullene hvert studieår. Informasjonen er hentet ut fra Årsrapport om Utdanningskvalitet de siste to årene. De fleste studentene opplever høyt læringsutbytte. De synes det jevnt over er gode forelesere og at det de holder på med er nyttig for praksis. Studentene synes det er mye bra litteratur. Studentene opplever at seminarer og hjemmeeksamen er gode læringsformer. De har nytte av arbeid i grupper. Hjemmeeksamen er en arbeidsform som gir stort læringsutbytte og som gir god trening frem mot masteroppgaven. Mange av studentene er veldig godt fornøyd med veiledningen. Den har vært konkret og nyttig. Mange angir at dagene ble lange og tettpakkete, men kommenterer samtidig at dette er nødvendig når mange studenter reiser langt til samlingene. De avsluttende masterstudentene (kull 08) har vært gjennomgående godt fornøyd med valg av utdanning, og har opplevd studiene som svært matnyttige og inspirerende. Klinisk fysioterapi 120 sp Godkjent av NOKUT og av departementet Behov for studiet: Studiet er påbygning til bachelor i fysioterapi og gir fordypning i fysioterapi ved revmatiske og ortopediske lidelser eller hjerte- og lungelidelser. Målgruppen er fysioterapeuter som ønsker fordypning i fagområdet. Første studieår har vært heltidsstudium og andre studieår har vært deltidsstudium over to år. Fremover vil studiet kun tilbys som heltidsstudium Studium Klinisk fysioterapi Antall opptak Fullført Fortsatt student Sluttet Karakter- Statistikk ** Antall Plass MA-FYS 2009 ( ) B MA-FYS 2010 ( ) MA-FYS-H 2010 (heltid B/C ) MA-FYS 2012 (heltid ) **Gjennomsnittskarakter for kandidatene på masteroppgaven Kvotestudenter Studieåret 2012/13 har studiet 2 kvoteplasser Antall søkn Evaluering Det har vært gjennomført 4 lokale og 3 sentrale fagutvalgsmøter hvert studieår. Informasjonen er hentet fra underveisevalueringer og sluttevalueringer fra 2 kull. Studentkullene har evaluert studiet gjennomgående positivt. Studentene fremhever gode og inspirerende forelesninger med stort læringsutbytte. Bruk av praktiske eksempler i undervisningen og god balanse mellom teori og praktisk trening samt interaktive tester er evaluert svært positivt. Det er viktig for studentene at praktisk trening og praksisstudier er løftet opp på masternivå. Eksamensformen opplever studentene er tilpasset emnene. Forelesningene innen kognitiv terapi, motiverende intervju, mestring og motivasjon, erfaringer i praksis med barn, relasjons kompetanse ble 6

18 Om mastergradsstudiene veldig godt evaluert. De ønsker bedre veiledning på statistikk i sine mastergradsoppgaver og kommenterer at det er stor forskjell på veileders involvering og tilbakemelding på mastergradsoppgavene. I etterkant synes de fleste at studiet har tilfredsstilt forventingene. Studentene opplever at de har utviklet seg både mht. kunnskap og refleksjonsnivå og møter oppgavene i praksis på en annen måte. De opplever at de blir tatt mer på alvor i det tverrprofesjonelle miljøet, at de kan delta i faglige diskusjoner på en bedre måte. Flere har fått nye arbeidsoppgaver på sitt arbeidssted og de kjenner seg rustet til å delta i prosjektarbeid. Klinisk sykepleie 120 sp Godkjent av NOKUT og av departementet Behov for studiet: Helsetjenesten etterspør kandidater som kan delta i forsknings- og utviklingsarbeid i klinikken. Målgruppe er autoriserte sykepleiere. Inkludert i studiet er spesialutdanning i diabetes sykepleie 60 sp eller cardiosykepleie 60 sp eller helsesøster 60 sp. Søkere som allerede har en av disse utdanningene kan få den innpasset med 40 sp i mastergradsstudiet etter individuell vurdering. Studiet tilbys som deltidsstudium over 3 år. Studium Klinisk sykepleie MA-SYK3 (aug des.2012) Alle stud. innpasser fordypningsfaget med 40 sp. Antall Opptak 25 Fullført Alle har bestått avlagte eksamener Fortsatt Student Sluttet Antall Plasser Antall søknad Kvotestudenter Studieåret 2012/13 har studiet ingen kvoteplasser Evaluering De fleste studentene opplever å ha hatt et godt læringsutbytte. De opplever at emnene de har vært gjennom har vært interessante og relevante og at det er en god stemning og atmosfære på studiet. Det faglige opplegget/ undervisningen har vært engasjerende og gjennomtenkt. Arbeidsinnsatsen har vært upåklagelig. Studiet er organisert med ukesamlinger på høgskolen. I tillegg kommer selvstudier og oppgaver mellom samlingene. Innen noen emner har studentene ønsket mer tid til spørsmål og diskusjon. For enkelte studenter har det vært vanskelig å finne en riktig balanse mellom arbeidsinnsats pr. uke som student og antall timer med inntektsgivende arbeid. Noen studenter har gitt uttrykk for at forelesningene har ligget på et for høyt akademisk nivå og at tidsperspektivet særlig innen vitenskapsteori og forskningsetikk var litt knapt. Innlevering av essay seks uker etter oppstart av emnet virket stressende og forstyrrende. Noen studenter er frustrert over at det tar tid å utvikle en klar problemstilling for mastergradsoppgaven. Noen har også opplevd språk barrierer i og med at det også undervises på engelsk og svensk. Flere har gitt uttrykk for at det er et krevende studium. Studentene er fornøyd med at de innen de ulike fagdisiplinene (kardiologi, diabetes og helsesøster) har kunnet delta i pågående forskningsprosjekt i praksis sammen med sine veiledere. Det første kullet leverer mastergradsoppgaven i desember

19 Om mastergradsstudiene Avdeling for ingeniørutdanning Avdeling for ingeniørutdanning har ikke etablert egne mastergradsstudier, men har etablert flere studier i samarbeid med eller som fellesgrad med andre institusjoner. Disse studiene er: Programutvikling (fellesgrad med UiB), Innovation and Entrepreneurship (fellesgrad med UiO), Undervannsteknologi (samarbeid med NTNU 2. studieår), Kommunikasjonssystemer (samarbeid med UiO) og Energiteknologi (samarbeid med UiB). Fordelen med fellesgrader er at institusjonene utnytter felles ressurser, men har ansvar for separate emner i studiet. Studiet rekrutterer både fra universitetet og fra høgskolen. For å få tilby en fellesgrad, må høgskolen få akkreditert sine emner i studiet. Der høgskolen samarbeider med annen institusjon, er det denne institusjonen som har det faglige ansvaret for hele studiet. Høgskolens bidrag blir derved ikke synlig i statistikker. Alle studiene tilbys som heltidsstudium. Programvareutvikling 120 sp (fellesgrad) Studiet er godkjent som fellesgrad med UiB av NOKUT og av departementet Studiet som startet som et samarbeidsprosjekt i 2004 mellom UiB og AI, viste seg å være svært populært med gode søkertall og god gjennomstrømning. Høgskolen vedtok derfor å søke akkreditering for de delene som høgskolen hadde undervisning i. Målgruppen for studiet er søkere som arbeider med datateknologi og opptakskrav er bachelor inkludert 60 sp informatikk/data. Programvareutvikling (tall frauib/ DBH) Opptakstall Registrerte studenter Ferdige kandidater Evaluering Informasjonen er hentet fra underveisevalueringer for tre kurs (MOD250, MOD251 og MOD259). Evalueringene er gjennomgående positive. Forslag til forbedringer ligger i hovedsak på den praktiske biten, altså lab- og øvingsaktivitetene. Det påpekes fra studentenes side at «forskningsbiten» (introen til vitenskapelig jobbing/skriving) er blitt kunstig plassert på dette kurset. Programkoordinator påpeker at «forskningsbiten» er en viktig del av mastergradsstudiet. Studentene har rett når de påpeker at denne blir som et «stebarn» å regne på kurset. Dette fordi denne delen overhodet ikke henger sammen med noe av det øvrige som kurset dekker. Ideelt sett burde dette vært skilt ut som et eget kurs, men da støter vi på problemet med at temaet omfavner mindre enn 5 ECTS. Dette kunne greit latt seg utvide til 5 ECTS, men veien er fortsatt lang til 10 ECTS og med 10 ECTS vil dette gi for store begrensninger for studentens muligheter til valg av øvrige tekniske fag. Høgskolestyret etterspør en oppsummering av evalueringer. Slike evalueringer foretas hos oss kun på fag og ikke på den veiledete prosjektdelen som tross alt skal utgjøre 50% av arbeidet på mastergraden. Her bør det kanskje vurderes om det skal legges opp til en form for evaluering også av prosjektdelen. 8

20 Om mastergradsstudiene Innovasjon og entreprenørskap 120 sp (fellesgrad) Studiet er godkjent som fellesgrad med UiO av NOKUT og av departementet Målgruppen er blant annet bachelor i ingeniørfag. Innovasjon og entreprenørskap (tall fra UiO/DBH) Opptakstall Registrerte studenter Ferdige kandidater Evaluering På bakgrunn av at studenttallet på mastergradsstudiet har vært forholdsvis lavt og at det har vært nær kontakt mellom studentene og lærere/fagansvarlig har det hittil ikke blitt gjennomført systematiske studentevalueringer på it`s learning slik som på bachelgradsorstudiene. Noen av lærerne har likevel gjennomført evalueringer i sine fag. Disse evalueringene viser at mastergradstudiet får gjennomgående positiv tilbakemelding fra studentene. Undervannsteknologi 120 sp (tilhører NTNU) Studiet eies av NTNU som både tar opp studentene og skriver ut vitnemålet. Studentene tar 1. studieår ved NTNU og 2. studieår ved HiB. Målgruppen er ingeniører innen maskin, marinteknikk, undervannsteknologi, elkraft, automatisering og energiteknologi. Undervannsteknologi (tall fra NTNU /DBH) Opptakstall Registrerte studenter Ferdige kandidater Nytt 10 Evaluering Det meste av undervisningen gjennomføres ved NTNU som også har ansvar for evalueringen. Avdelingens ansvar er først og fremst knyttet til veiledning ved masteroppgaven, og i disse emnene er det en fortløpende dialog mellom ansatte og student, som også fanger opp hvordan studentene evaluerer studiet. Det er blitt gjennomført enkelte evalueringer. Kommunikasjonssystemer 120 sp (tilhører UiO) Studiet eies av Universitetet i Oslo som tar opp studentene og skriver ut vitnemålet. Studentene kan studere både i Bergen og i Oslo forelesningene blir videooverført til Bergen. Studiet gir spesialisering innen datakommunikasjon, en fordypning i avansert nettverksteknologi, trådløs kommunikasjon og datasikkerhet. Kommunikasjonssystemer (Informatics: Programming and networks) (tall fra UiO /DBH) Opptakstall Registrerte studenter Ferdige kandidater

21 Om mastergradsstudiene Evaluering Det meste av undervisningen gjennomføres ved UiO. De har også ansvar for evalueringen. Energiteknologi 120 sp (tilhører UiB) Studiet er nyopprettet og tilhører UiB som både har opptaket til studiet og skriver ut vitnemål. Målgruppen er blant annet bachelor i ingeniørfag. Første opptak er høsten Energi (UiB/DBH) 2012 Opptakstall Registrerte studenter 5 Ferdige kandidater Evaluering Det foreligger ingen evaluering av studiet ennå. 10

22 Forholdet mellom høgskolens mastergradsstudier og bachelorgradsstudier Avdeling for lærerutdanning Master i undervisningsvitenskap 120 sp FØU/ ALU/ GLU med matematikk 60 sp FØU/ALU/GLU med norsk 60 sp FØU/ALU/GLU med engelsk 60 sp FØU/ALU/GLU med pedagogikk 60 sp Kan utvides med flere fordypningsemner Master i samfunnsfagdidaktikk 120 sp Master i barne- og ungdomslitteratur 120 sp FØU/ALU/GLU med samfunnsfag 60 sp FØU/ALU/GLU med norsk eller engelsk 60 sp Master i musikkpedagogikk 120 sp ALU/GLU med musikk 60 sp. Master i dramapedagogikk 120 sp Til begge disse studiene blir søkere med musikk/drama 80 sp rangert først i opptaket. Det betyr i praksis at eksterne søkere med disiplinbasert bachelorgrad går foran høgskolens egne studenter ved opptak ALU/GLU med drama 60 sp Følgende bachelorgradsstudier har ikke en master ved høgskolen: Førskolelærer med vekt på natur og friluftsliv og med vekt på kunstfag. Førskolelærer endres fra 2013 til barnehagelærer med ny rammeplan og videreføring til mastergradsstudium må utredes nærmere. For grunnskolelærer har høgskolen ikke mastertilbud ved fordypning i kunst og håndverk og RLE. Avdelingen arbeider med å utvikle mastergradsstudium i «folkehelse, idrett og ernæring» (foreløpig tittel). Denne vil rekruttere fra bachelorgradsstudiene Folkehelsearbeid eller Faglærer i idrett eller GLU med fordypning i Mat og helse (60 sp) eller Kroppsøving (60 sp). Norsk lærerakademi har mastergradstilbud til søkere med RLE. Høgskolen er invitert til å delta i samarbeid om mastergradsstudium i tegnspråk og tolkning sammen med HiOA og HiST. 1

23 Forholdet mellom høgskolens mastergradsstudier og bachelorgradsstudier Avdeling for helse- og sosialfag Master i samfunnsarbeid 120 sp. Helse- og sosialfagutdanninger Lærer- og førskolelærerutdanninger Andre studier som politi, Tegnspråk og tolkning, samfunnsproblemer Master i klinisk fysioterapi 120 sp Master i klinisk sykepleie 120 sp med fordypning i helsesøster eller Cardiosykepleie eller diabetessykepleie Bachelor i fysioterapi Bachelor i sykepleie Master i kunnskapsbasert praksis 120 sp Bachelor i helse- og sosialfag Andre studier Master i jordmorfag 120 sp Studiet tilbys i dag som spesialutdanning, og vil bli oppgradert til mastergradsstudium. Bachelor i sykepleie Alle bachelorgradene har en mastergrad som påbygging. Sykepleie og fysioterapi har spesifikt mastergradsstudium, mens alle helse- og sosialutdanningene har tverrfaglig mastergradsstudium i kunnskapsbasert praksis og i samfunnsarbeid. Master i klinisk sykepleie kan med tiden utvides med flere spesialutdanninger når det faglige miljøet fyller kompetansekravene. Avdelingen utvikler søknad om master i jordmorfag. Søknaden gjelder å få et eksisterende studium godkjent som 2. syklus. 2

24 Forholdet mellom høgskolens mastergradsstudier og bachelorgradsstudier Avdeling for ingeniørutdanning Avdelingen har to fellesgrader med andre universiteter. Utover dette samarbeider avdelingen med andre universiteter og høgskoler om mastergradsstudier. Master i programutvikling (fellesgrad m/uib) 120 sp BA ingeniør med informatikk eller data Master of innovation ang entrepreneurship 120 sp (felles grad med UiO) BA ingeniørfag Master i undervannsteknologi 120 sp (samarbeid med NTNU) BA ingeniørfag med maskin, marin, undervannsteknologi elkraft, automatiseringstekn. eller energiteknologi Master i kommunikasjonssystemer 120 sp (samarbeid med UiO) BA ingeniørfag med kommunikasjon eller informatikk Master i energi 120 sp (i samarbeid med UiB) Alle studieprogrammene i ingeniørfag har et tilbud om mastergradsstudium. Avdelingen vil på sikt utarbeide en mastergrad i teknologi som vil ta opp i seg alle ingeniørfagene. Avdelingen arbeider med å utvikle mastergradstilbud til bachelor i økonomiske- og 3

25 Forholdet mellom høgskolens mastergradsstudier og bachelorgradsstudier administrative fag. Mange studenter ved Øk-adm studiet søker seg over til NHH for å fullføre studiet. Bioingeniører har mastergradstilbud på universitetet. Høgskolen holder på å utvikle en erfaringsmaster som bygger på Landmåling og eiendomsdesign. Denne er på 90 sp og vil ikke danne opptaksgrunnlag for doktorgradsprogram. 4

26 SAK 89 /12 Universitetsstatus og framtidig studieportefølje (del 2) (11/5729) Dokumenter i saken 1. Sak 66/ Strategisk plan Sak 48/ Brev til avdelingene 5. Uttalelse fra avdelingene a. Avdeling for ingeniørutdanning vedlegg 1 b. Avdeling for helse- og sosialfag vedlegg 2 c. Avdeling for lærerutdanning vedlegg 3 6. Forholdet mellom høgskolens mastergradsstudier og bachelorgradsstudier vedlegg 4 Saken gjelder Styret behandlet i sak 48/12 Universitetsstatus og fremtidig studieportefølje i møte 21. juni. Styret ga der sin tilslutning til høgskoledirektørens forslag om å behandle saken i to omganger, først diskusjon i styret med tilbakemelding til avdelingene for oppfølging, og så ny saksbehandling høsten Til styresaken hadde avdelingene gjort rede for hvilke studier de vil satse på frem til 2020 og hvordan de vil nå målene. Styret diskuterte saken og følgende hovedpunkter ble rapportert tilbake til avdelingene for videre utredning: Fagmiljøet må være robust. Hvordan skape rom og økonomi til å utvikle fagmiljøet? Foreta risikovurdering. Modell for mastergradsstudium. Ved å ha overbyggende mastergradsstudium med valgemner, kan en akseptere få studenter på hver valgfri fordypning. Kan en utvikle slik mastergrad innen kunstfag og innen teknologiske fag? Hvilke svakheter vil slikt overbyggende mastergradsstudium ha? Hvilke prinsipper skal legges til grunn for opprettelse av nye studier og hvem skal definere behov for nytt studium? Avdelingene har nå behandlet saken på nytt (vedlegg 1, 2 og 3). Avdeling for ingeniørutdanning (vedlegg 1) uttaler at de på nåværende tidspunkt ikke ser muligheter for å kunne gi en konkret og tallfestet tilbakemelding på innsparingstiltak. Avdelingen kan ikke se at ressurser kan flyttes fra undervisningen og over til FoU uten at dette går ut over studiekvaliteten. Avdelingen uttaler at utvikling av den faglige kompetansen er sentral og viser til redegjørelsen i juni-møtet angående problemene med å rekruttere førstekompetente ved ledige stillinger. Når det gjelder mastergradsstudier ser avdelingen for seg en to-trinns prosess. De vil starte med å utvikle et rammeverk for avdelingens mastergrader for derpå å få akkreditert egne mastergradsstudier. Avdeling for helse- og sosialfag (vedlegg 2) uttaler at ansatte bruker FoU-tid og egen fritid til å skaffe seg førstekompetanse og at avdelingen utover dette rekrutterer førstekompetente ved ledige stillinger. 1

27 Avdelingen er i gang med en vurdering av mastergradsstudiene for å finne ut hvor det er mulig å legge inn de faste videreutdanningene i allerede godkjente mastergradsstudier. Dette gjelder de fagspesifikke mastergradsstudiene. Etter hvert som fagmiljøet fyller kravene til å undervise på 2. syklus nivå og høgskolen har avtale om internasjonalisering for studentene, kan høgskolen innarbeide de fagspesifikke videreutdanningene som fordypningsemne i mastergradsstudiet. Avdeling for lærerutdanning (vedlegg 3) Avdelingen kommenterer innledningsvis styresak 48/12 og korrigerer styresaken angående faglærer i musikk, dans og drama. De presiserer at saken i denne omgang kun gjelder opprettelse av Faglærer i drama. Ved at Drama som årsenhet har falt ut av lærerutdanningen, er grunnlaget for mastergradsstudiet Dramapedagogikk falt bort. Avdelingen ønsker derfor å opprette nytt bachelorgradsstudium for å bøte på dette. Avdelingen ønsker ikke å tilby en overbyggende master i kunstfag, men vil opprettholde de tre eksisterende mastergradsstudiene (Musikkpedagogikk, Dramapedagogikk og Barne- og ungdomslitteratur) (vedlegg). Avdelingen foreslår at samarbeid om emner kan være alternativ til overbyggende mastergrad. NTNU har opprettet mastergradsstudium i Tegnspråk og tolkning og høgskolen er invitert til å delta i et nasjonalt samarbeid om utvikling av et slikt studium. Når det gjelder vurdering av hvordan avdelingen kan frigjøre ressurser, uttaler avdelingen at de allerede har kuttet kraftig i undervisningsressursen og føler at de ikke har noe å gå på. Innen mastergradsutdanningene er det emner som kan ha fellesundervisning. Her trekkes blant annet frem emner som vitenskapsteori, metode og akademisk skriving. Vurdering Veien til universitetsstatus Etter at styret behandlet saken i juni har ledergruppene hatt samlinger og drøftet strategier for blant annet å utvikle høgskolen til universitet. Momenter som fremkom i disse drøftelsene er tatt inn i denne saken da de er relevante. Gjennomgående utdanningsløp I strategisk plan står det at høgskolen skal «ha gjennomgåande utdanningsløp, frå bachelor- via master- til doktorgrad» og «prioritera etablering av master- og doktorgradsprogram i den vidare utviklinga av studieporteføljen». Alle bachelorgradsstudentene bør ha mulighet til å kunne gå videre til mastergradsnivå og doktorgrad, men høgskolen kan ikke ha mastergrad og doktorgrad i alle fag. Det er derfor viktig at høgskolen bygger opp mastergrader som kan rekruttere fra flere bachelorgrader. Her vises det til modell fra Universitetet i Agder som har bygget opp bachelorgrader (1. syklus), mastergrader (2. syklus) og PhD grader (3. syklus) jf. også vedlegg 4. Hvordan en tilsvarende modell kan se ut for Høgskolen i Bergen er vist nedenfor: 2

28 Høgskolen i Bergen Avdeling for NN Ph.D 3. syklus Ph.D Master 2. syklus Ma Ma Ma Ma Bachelor 1.syklus Ba Ba Ba Ba Ba Struktur og innhold Høgskolens studieportefølje må styres slik at bachelorgradsstudiene blir fundamentet som mastergradsstudiene bygger på og som videreføres i Ph.D-graden. Et mastergradsstudium bør kunne rekruttere fra flere bachelorgradsstudier og må derfor fortrinnsvis etableres som overbyggende mastergradsstudium med studieretninger. Høgskolens studieportefølje må bygges opp som en pyramide fra 1., 2. og 3.syklus med tydelige linjer og sammenheng. Rektor har i tidligere styremøte skissert mulig framskriving mot 2020, med forholdstall for antall studenter på de ulike nivå i høgskolen med 8000, 800 og 80 på hhv 1., 2. og 3. syklus. I høgskolens mastergradsreglement (vedtatt av styret i 2004) står det at Høgskolen kan tilby følgende mastergradsstudier: a) Mastergrad av 300 studiepoengs omfang b) Mastergrad av 120 studiepoengs omfang. c) Erfaringsbasert mastergrad av 90 eller 120 studiepoengs omfang Mastergradsstudiene skal fortrinnsvis være yrkesrettede og bygge på høgskolens egne bachelorgrader. Høgskolens mastergradsstudier er alle på 120 studiepoeng og kvalifiserer for opptak til PhD studier. Alle bygger på bachelorgradsstudier. Forholdet mellom høgskolens mastergradsstudier og bachelorgradsstudier (vedlegg 4) Styret behandler også egen sak om høgskolens mastergradsstudier. I saken gjøres det blant annet rede for forholdet mellom høgskolens bachelorgradsstudier og mastergradsstudier. Denne del tas også inn her da den er aktuell for saken om studieporteføljen. Ettersom PhD studiene ikke er på plass gjenstår å se fullstendig sammenheng mellom mastergradsstudiene og Phd studiene (jf. modellen s. 3). 3