REMA 1000 ÅRSRAPPORT 2012
NØKKELTALL Beløp i NOK mill. OMSETNING/UTSALGSSTEDER 2012 2011 Totalomsetning inkl. franchisetakeromsetning* 47 588 42 637 Butikkomsetning inkl. franchisetakeromsetning* 41 288 37 967 Vekst i totalomsetning 12,9 % 9,0 % Vekst i butikkomsetning 9,8 % 7,3 % Antall utsalgssteder per 31.12. 737 712 Antall medarbeidere i utsalgssteder per 31.12. 14 625 13 349 RESULTAT 2012 2011 Driftsinntekter 34 292 29 719 Driftsresultat 1 614 1 382 Resultat før skatt 1 432 1 306 Årets resultat 1 035 956 LØNNSOMHET 2012 2011 Driftsmargin 3,9 % 3,6 % Kontantstrømsmargin 4,9 % 4,8 % Totalkapitalrentabilitet 13,3 % 14,8 % Egenkapitalrentabilitet 35,9 % 37,7 % Avkastning på sysselsatt kapital 24,5 % 25,3 % BALANSE 31.12.12 31.12.11 Anleggsmidler 5 625 6 184 Omløpsmidler 5 891 5 241 Egenkapital 3 078 2 692 Langsiktig gjeld 3 919 4 821 Kortsiktig gjeld 4 519 3 912 Totalkapital 11 516 11 425 Egenkapitalandel 26,7 % 23,6 % LIKVIDITET 2012 2011 EBITDA 2 018 1 804 Netto investeringer i varige driftsmidler 606 586 Beholdning av likvider 219 586 Langsiktige lån per 31.12 3 311 4 186 Kortsiktige lån per 31.12 390 336 Netto rentebærende gjeld per 31.12 1 897 1 451 For definisjoner av nøkkeltall, se side 64. * REMA 1000s omsetning består av butikkomsetning gjennom franchisetakere og ekstern omsetning. Omsetning gjennom franchisetakere inngår ikke i REMA 1000s driftsinntekter. Selskapets ledelse mener likevel omsetningen er viktig og avgjørende for å forstå virksomhetens økonomiske utvikling. 2 REMA 1000 Årsrapport 2012
INNHOLD INTRODUKSJON ÅRSREGNSKAP Nøkkeltall 2 Årsberetning REMA 1000 4 Resultatregnskap NOTER OG ADRESSER 6 Noter Innhold 17 11 Noter til regnskapet 18 Balanse Eiendeler 12 Revisjonsberetning 62 Balanse Egenk. og gjeld 13 Definisjon av nøkkeltall 64 Egenkapital 14 Adresser 65 Kontantstrømoppstilling 16 REMA 1000 Årsrapport 2012 3
REMA 1000 REMA 1000 er ledende i Skandinavia innen organisering og drift av franchisebasert virksomhet innen dagligvarehandel. Den første REMA 1000-butikken ble åpnet i Norge i 1979. REMA 1000 åpnet den første butikken i Danmark i 1994. REMA 1000 AS eier varemerket REMA 1000. REMA 1000-konseptet forvaltes og videreutvikles gjennom masterfranchiseavtaler med de nasjonale selskapene REMA 1000 Norge og REMA 1000 Danmark. REMA 1000 ledes av Ole Robert Reitan. De nasjonale selskapene er franchisegiver for den enkelte butikk som drives av en Kjøpmann (franchisetaker). Både i Norge og i Danmark driver franchisegiver også distribusjon av varer til REMA 1000-butikkene. Gjennom REMA Industrier har REMA 1000 eierinteresser i selskaper som er leverandører innen viktige varekategorier til REMA 1000 Norge og REMA 1000 Danmark. REMA Industrier omfatter selskapene REMA Trading, REMA Nonfood, Norsk Kylling, Stanges Gårdsprodukter (95 prosent), MaxMat (75 prosent), Grans Bryggeri (50 prosent), Kjeldsberg Kaffebrenneri (50 prosent), Staur Foods (50 prosent), Hugaas Industrier (50 prosent), Spekeloftet (50 prosent), Gram Slot (48 prosent), BAMA Gruppen (20 prosent) og REMA Salg. I vår kultur og filosofi er det enkle ofte det beste. REMA-filosofien bygger på prinsippet om at få mennesker skal ta mange avgjørelser. REMA 1000 skal være symbolet på sunn fornuft, folkelighet, usnobbethet og dyktighet. I REMA 1000 er det ikke flaut å gjøre ting enkelt det er genialt. Butikkidé Butikkidéen består av nøkkelelementene kvalitet, laveste prisnivå og hyggelige og dyktige folk, kombinert med en sterk standardisering av arbeidsrutiner, sortiment og andre sider ved butikkdriften. REMA 1000 har en sterk kultur som skal foredles og forsterkes i alle markeder der selskapet har virksomhet. Kvalitet Kvalitet skal gjenspeiles overfor kunden gjennom butikkens utforming som i størst mulig grad skal være ensartet, ren og ryddig, oversiktlig og med en enkel varetilgjengelighet. Produktsortimentet skal bestå av varer med høy kvalitet til lave priser. Laveste prisnivå Begrepet «Kuttisme» har blitt introdusert av REMA 1000 og henviser til kunsten å skape mye for lite. Kuttisme innebærer at hver enkelt medarbeider aktivt skal kutte kostnader for å øke selskapets konkurransekraft. Franchising REMA 1000-konseptet er basert på franchise som organisasjonsform. Franchising er et nært samarbeid mellom to selvstendige virksomheter. Franchisegiver har utviklet standarder for etablering og drift av lokale virksomheter under et felles navn. Franchisetaker bidrar med hovedessensen; personlig initiativ, skaperlyst og kunnskap om lokale forhold. Franchise er frihet satt i system det er effektivt og krever liten administrasjon. Ole Robert Reitan Adm. dir. 4 REMA 1000 Årsrapport 2012 Hyggelige og dyktige folk Kunden er identifisert som vår øverste sjef. Hver kunde skal oppleve REMA 1000 som et hyggelig sted å handle. Markedet REMA 1000 har vært en viktig bidragsyter til restruktureringen av det norske dagligvaremarkedet, som i dag domineres av fem aktører. I 2012 ble det omsatt for om lag NOK 148 mrd. i det norske markedet og markedsveksten var på 3,1 prosent. REMA 1000 Norge har en markedsandel på 22,2 prosent. I Danmark har REMA 1000 fått en sterk posisjon i discountsegmentet. Beregnet markedsandel av totalmarkedet er på 7,6 prosent. Det danske dagligvaremarkedet hadde i 2012 en vekst på 2,6 prosent.
Virksomheten i 2012 REMA 1000 Norge hadde god omsetningsutvikling i 2012 med en vekst på 7,4 prosent. REMA Distribusjon har sterk vekst i vareomsetning. Samarbeidsavtalen med Bunnpris om innkjøp og distribusjon trådte i kraft fra 1. januar 2012 og bidrar til å styrke REMA 1000s konkurransekraft. Resultatutviklingen for REMA 1000 i Norge er god. REMA 1000 Norge har 505 butikker per 31. desember 2012. REMA 1000 Danmark hadde også i 2012 en sterk omsetningsutvikling med en vekst på 19,5 prosent. REMA 1000 Danmark har blitt en betydelig aktør i det danske dagligvaremarkedet. Reitan Distribution hadde god utvikling i vareomsetning og resultat. REMA 1000 Danmark har 232 butikker per 31. desember 2012. REMA Industrier overtok de resterende 25 prosent av aksjene i REMA Nonfood i mars 2012. I juni 2012 kjøpte REMA Industrier 50 prosent av aksjene i Kjeldsberg Kaffebrenneri. Per 30. juni 2012 overtok REMA Industrier også de resterende 16 prosent av aksjene i Norsk Kylling. I juli 2012 økte REMA Industrier sin eierandel i Gram Slot til 48 prosent. REMA Industrier hadde i 2012 vekst i driftsinntekter på 28,3 prosent. Vekst i driftsinntekter er påvirket av kjøpet av Norsk Kylling med virkning fra 2. mai 2011, men REMA Industrier har også god underliggende vekst. Totalomsetning inklusive franchisedrevne enheter i 2012 er NOK 47 588 mill. (NOK 42 637 mill.) som gir en vekst på 12,9 prosent (9,0 prosent) sam- menlignet med fjoråret. Omsetning i butikk inklusive franchisedrevne enheter er NOK 41 288 mill. (NOK 37 967 mill.), tilsvarende en vekst på 9,8 prosent (7,3 prosent). Sammenlignbar vekst for REMA 1000 i Norge og Danmark er henholdsvis 5,6 prosent og 8,9 prosent. EBITDA ble NOK 2 018 mill. (NOK 1 804 mill.). Driftsresultatet ble NOK 1 614 mill. (NOK 1 382 mill.). Fremtidsutsikter REMA 1000 ønsker sterke markedsposisjoner i de land selskapet er representert og REMA 1000 har også i 2012 økt sin markedsandel både i det norske og det danske markedet. Innen dagligvarehandelen forventes det at konkurransen mellom de ledende aktørene vil være sterk også i årene fremover. Utnyttelse av opparbeidet erfaring og kompetanse innenfor kjededrift, franchising, markedsføring og merkevarebygging skal bidra til å forsterke konseptet. Arbeidet med effektivisering av driften både i lagerog butikkleddet videreføres. Fokus er å skape en enklere hverdag først og fremst for kjøpmenn og butikker, men også for resten av organisasjonen. REMA 1000 i Norge vil i 2013 fortsette videreutviklingen av konseptet gjennom en ny modellbutikk. Økt satsning på viktige varegrupper som frukt og grønt, ferskvarer og brød, og en forsterket kampanjegjennomføring skal være med å bidra til fortsatt vekst. Gjennom REMA Industriers kjøp av Stanges Gårdsprodukter får REMA 1000 Norge tilgang på hvitt kjøtt innen premiumsegmentet. For å utnytte stordriftsfordeler, kompetanse og systemdrift i Reitangruppen innen distribusjon av varer ble Engrospartner overført fra Reitan Convenience Norway til REMA Distribusjon Norge per 1. januar 2013. REMA 1000 Danmark vil fremover forsterke konseptet og arbeide videre med «Discount med holdning», som betyr at varene selges til en lav pris men med klare holdninger og krav til varenes kvalitet og innvirkning på mennesker og miljø. Samarbeidet med egne og eksklusive leverandører vil videreutvikles gjennom REMA Industrier. REMA Industrier har ledende posisjoner i flere kategorier, med merker som Millim (undertøy og klær), Solvinge (kylling og kalkun), Stange (kylling), Godehav (fisk og fiskemat), Grans (øl), Siesta (appelsinbrus), Spekeloftet (pinnekjøtt), Kjeldsberg (kaffe) og Pizza Fresca (fersk pizza), i tillegg til en rekke produkter under merkenavnet REMA 1000. REMA 1000 Omsetning (NOK mill.) Vekst i omsetning Antall utsalgssteder Antall medarbeidere i utsalgssteder REMA 1000 Norge 32 864 7,4 % 505 8 600 REMA 1000 Danmark 8 391 19,5 % 232 6 025 REMA 1000 Årsrapport 2012 5
ÅRSBERETNING REMA 1000 REMA 1000 er et forretningsområde i Reitangruppen. Reitangruppens visjon er å bli kjent som Skandinavias mest verdidrevne selskap. Gruppens verdigrunnlag beskriver de verdier vår kultur er bygget på. Verdiene er blitt til gjennom bedriftens mangeårige historie. En sterk bedriftskultur basert på de åtte verdigrunnlagene er viktig for oppnåelse av Reitangruppens overordnede målsetninger. Verdibasert ledelse er en del av vår filosofi. Vi rendyrker bedriftens forretningsidé Vi holder en høy forretningsmoral Vi skal være gjeldfri Vi skal motivere til vinnerkultur Vi tenker positivt og offensivt Vi snakker med hverandre ikke om hverandre Kunden er vår øverste sjef Vi vil ha det morsomt og lønnsomt REMA 1000 er ledende i Skandinavia innen organisering og drift av franchisebasert virksomhet innen dagligvarehandel. REMA 1000 tilbyr kundene et godt valgt utvalg av dagligvarer av god kvalitet til de laveste prisene. Visjonen er at REMA 1000 skal være den største dagligvarekjeden i Skandinavia. VIRKSOMHETEN REMA 1000 sin forretningsidé er å være en sterk eier og masterfranchisegiver for sine landselskap gjennom implementering av konsept, kultur og finansielle standarder. Morselskapet REMA 1000 AS eier varemerket REMA 1000. REMA 1000-konseptet forvaltes og videreutvikles gjennom masterfranchiseavtaler med de nasjonale selskapene REMA 1000 Norge og REMA 1000 Danmark. REMA 1000 drives fra Oslo og Horsens (Danmark). De nasjonale selskapene er franchisegiver for den enkelte butikk som drives av en Kjøpmann (franchisetaker). Kjøpmannen bidrar til å forsterke REMA 1000-konseptet gjennom personlig initiativ, skaperlyst og kunnskap om lokale forhold. REMA 1000 er den eneste dagligvareaktøren som rendyrker franchise som driftsform i det norske og danske markedet. Antall utsalgssteder per 31. desember 2012 var 737 (712). Både i Norge og i Danmark driver franchisegiver også distribusjon av varer til REMA 1000-butikkene. Gjennom effektiv organisering og drift er distribusjonsvirksomheten en viktig samarbeidspartner for Kjøpmennene. Gjennom REMA Industrier har REMA 1000 eierinteresser i selskaper som er leverandører innen viktige varekategorier til REMA 1000 Norge og REMA 1000 Danmark. REMA Industrier skal bidra til å øke konkurransekraften for Kjøpmenn og REMA 1000, blant annet gjennom innovasjon og utvikling av egne merkevarer. REMA Industrier omfatter selskapene REMA Trading, REMA Nonfood, Norsk Kylling, Stanges Gårdsprodukter (95 prosent, fra 28. februar 2013), MaxMat (75 prosent), Grans Bryggeri (50 prosent), Kjeldsberg Kaffebrenneri (50 prosent), Staur Foods (50 prosent), Hugaas Industrier (50 prosent), Spekeloftet (50 prosent), Gram Slot (48 prosent), BAMA Gruppen (20 prosent) og REMA Salg. Franchisedrift Reitangruppen var den første dagligvarebedriften i Norge som tok i bruk franchising i sin organisering, og rendyrket denne formen gjennom driften av REMA 1000-konseptet. Franchising er et nært samarbeid mellom to selvstendige virksomheter: Franchisegiver og franchisetaker. Å drive franchising er en balansegang mellom frihet og systemdrift. Franchisetakeren er selvstendig næringsdrivende, men må etterleve konseptet og filosofien fastsatt av franchisegiveren. Franchisegiver utvikler standarder for etablering og drift av virksomheter med bestemte varer og/eller tjenester under et felles merkenavn. Franchisetaker driver sin lokale virksomhet på dette grunnlaget assistert av franchisegiver. Det stilles store krav til ansvarlighet på begge sider, og en franchisetaker som forvalter en merkevare har et spesielt ansvar. Franchisegiver distribuerer varer og/ eller tjenester til franchisetaker. Rolledelingen er i prinsippet slik at franchisegiver utfører tjenester på de områdene hvor det totalt sett er billigst og mest praktisk å utføre arbeidet sentralt. Franchisesystemet setter høye gjensidige krav til partene, noe som kontinuerlig hever organisasjonens kompetanse. REDEGJØRELSE FOR ÅRSREGNSKAPET regnskapet er avlagt i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) godkjent av EU. Selskapsregnskapet for REMA 1000 AS er avlagt etter forenklet IFRS. Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Årsregnskapet gir etter styrets oppfatning et rettvisende bilde av selskapets stilling. Resultatregnskapet Totalomsetning inklusive franchisedrevne enheter i 2012 ble NOK 47 588 mill. (NOK 42 637 mill.), tilsvarende en vekst på 12,9 prosent (9,0 prosent). Omsetning fra butikk inklusive franchisedrevne enheter i 2012 ble NOK 41 288 mill. (NOK 37 967 mill.) som gir en vekst på 9,8 prosent (7,3 prosent). Vekst i omsetning er beregnet som veid gjennomsnittlig vekst målt i lokal valuta. REMA 1000 Norge hadde i 2012 en omsetningsvekst på 7,4 prosent og en sammenlignbar vekst på 5,6 prosent. REMA 1000 Norge har en markedsandel på 22,2 prosent for 2012 (21,3 prosent i 2011, markedsandel er i henhold til offisiell måling fra Nielsen Norge). REMA Distribusjon hadde sterk vekst i vareomsetning som følge av innkjøps- og distribusjonssamarbeidet med Bunnpris som startet 1. januar 2012. REMA 1000 Danmark hadde i 2012 høy omsetningsvekst og god resultatutvikling. Vekst i omsetning var 19,5 prosent. Sammenlignbar vekst var på 8,9 prosent. REMA 1000 Danmark har en estimert markedsandel på 7,6 prosent for 2012 (estimert til 6,6 prosent i 2011). Reitan Distribution hadde god utvikling i vareomsetning. REMA Industrier overtok de resterende 25 prosent av aksjene i REMA Nonfood i mars 2012. I juni 2012 kjøpte REMA Industrier 50 prosent av aksjene i Kjeldsberg Kaffebrenneri. Per 30. juni 6 REMA 1000 Årsrapport 2012
2012 overtok REMA Industrier også de resterende 16 prosent av aksjene i Norsk Kylling. I juli 2012 økte REMA Industrier sin eierandel i Gram Slot til 48 prosent. REMA Industrier hadde i 2012 vekst i driftsinntekter på 28,2 prosent. Vekst i driftsinntekter er påvirket av kjøpet av Norsk Kylling med virkning fra 2. mai 2011, men REMA Industrier har også god underliggende vekst. Underliggende utvikling i resultat er også god, men resultatet i 2012 er påvirket av engangskostnader fra Norsk Kylling. EBITDA ble NOK 2 018 mill. (NOK 1 804 mill.). Driftsresultatet ble NOK 1 614 mill. (NOK 1 382 mill.). Resultat før skatt ble NOK 1 432 mill. (NOK 1 306 mill.). Årets resultat ble NOK 1 035 mill. (NOK 956 mill.). ets resultat og finansielle stilling er i begrenset grad påvirket av usikkerhet knyttet til regnskapsestimater. Balanse og likviditet Reitangruppen gjennomførte i desember 2011 en restrukturering av ekstern finansiering. REMA 1000 hadde frem til restruktureringen hatt konserninternt lån fra morselskapet Reitan Handel AS som den primære finansieringskilden. I desember 2011 ble det etablert en ekstern lånefasilitet i REMA 1000 med totalramme på NOK 4 500 mill. som løper til 2016. I forbindelse med opptrekk av lånefasiliteten ble det etablert en fordring på morselskapet. Totalbalansen per 31. desember 2012 er NOK 11 516 mill. (NOK 11 425 mill.). Likvide midler per 31. desember 2012 er NOK 219 mill. (NOK 586 mill.). Netto rentebærende gjeld er NOK 1 897 mill. (NOK 1 451 mill.). Endring i netto rentebærende gjeld er påvirket av reduksjon av fordring på morselskapet knyttet til avgitt konsernbidrag. et har ubenyttede lånefasiliteter på NOK 1 359 mill. (NOK 1 140 mill.). Netto investeringer i varige driftsmidler utgjorde NOK 606 mill. (NOK 586 mill.). Per 31. desember 2012 er totale lån NOK 3 701 mill. (NOK 4 522 mill.), hvorav majoriteten forfaller til betaling innen 5 år. Egenkapital ved utgangen av året er NOK 3 078 mill. (NOK 2 692 mill.), som tilsvarer en egenkapitalandel på 26,7 prosent (23,6 prosent). Kontantstrømmer fra driften Kontantstrømmer fra driften ble NOK 1 342 mill. (NOK 1 815 mill.). Driftsresultat før amortiseringer, av- og nedskrivninger (EBITDA) ble NOK 2 018 mill. (NOK 1 804 mill.). Endring i arbeidskapital har gitt en negativ kontantstrøm på NOK -590 mill. (NOK 72 mill.). Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter ble NOK -580 mill. (NOK -3 415 mill.). Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter for 2011 er påvirket av etablering av fordring på morselskap i tilknytning til restruktureringen av ekstern finansiering. ets evne til egenfinansiering av investeringer vurderes som god. Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter ble NOK -1 079 mill. (NOK 2 191 mill.). Utviklingen i 2011 henger sammen med gjennomført refinansiering. FINANSIELL RISIKO REMA 1000 har sin kjernevirksomhet i markedet for dagligvarehandel og er utsatt for ordinær finansiell risiko knyttet til denne typen aktivitet. REMA 1000 opererer i et detaljmarked med høy omsetning og høy likviditet. Årlige kontantstrømmer er relativt stabile, men likviditeten kan være volatil innenfor kortere perioder. Beholdning av likvider og tilgjengelige trekkrettigheter er vesentlig for styring av likviditetsrisikoen. Omsetning i REMA 1000 skjer gjennom franchisetakere. Franchisegiver har god oversikt over hver enkelt franchisetakers økonomiske situasjon. Distribusjonsvirksomheten har også salg til dagligvare- og servicehandelskunder, både til andre forretningsområder i Reitangruppen og til eksterne partnere. Historisk sett har mislighold og tap på fordringer vært lave. REMA 1000 har i 2012 kostnadsført NOK 21 mill. (NOK 20 mill.) i tap på fordringer. Det vesentligste av konsernets aktivitet ligger i Norge og Danmark. Eksponering knyttet til eierandeler i utenlandske virksomheter søkes begrenset ved at sammensetning av konsernets samlede gjeldsportefølje i størst mulig grad tilpasses den enkelte valutas og lands relative betydning av konsernets samlede aktivitet. Virksomheten i REMA Industrier er i tillegg eksponert for valutarisiko i USD og EUR. Risikoen søkes begrenset gjennom valutaforretninger. et har etablert strategier for å håndtere risiko knyttet til renter og valuta. Omfang og grad av sikring varierer mellom de ulike selskapene i forretningsområdet. Det foretas disposisjoner for å dempe effekten av kortsiktige svingninger i rentemarkedene, samt for å gi noe større forutsigbarhet knyttet til fremtidige rentekostnader. Gjeldsporteføljens rentebindingsprofil dannes gjennom valg av rentestruktur på konsernets lån og gjennom bruk av rentebytteavtaler (renteswapper). ets finansielle risiko og sensitivitet for endringer i blant annet rentenivå og valutakurser er nærmere omtalt i note 4 - Finansiell risikostyring. OPPLYSNINGER OM MILJØ Totalt beskjeftiget REMA 1000 16 896 medarbeidere ved utgangen av 2012 (15 361). I konsernet er det totalt 2 302 ansatte (2 201). Samarbeidet med de ansattes organisasjoner anses som godt og søkes videreført. Reitangruppen ble 18. mars 2013 kåret til Norges 4. beste arbeidsplass i kategorien store virksomheter med over 250 medarbeidere i Great Place to Work-kåringen. Kåringen er basert på de ansattes tilbakemeldinger og en kultur-audit. Great Place to Work gjennomførte en tilsvarende kartlegging blant 1 380 europeiske selskaper, og her ble Reitangruppen kåret til Europas 25. beste arbeidsplass i 2011. Reitangruppen fikk en spesialutmerkelse i den europeiske kåringen for «Inspiring Pride» i konkurranse med 1 600 andre selskap. Mangfold og likestilling Reitangruppen skal være en arbeidsplass der det ikke skal være diskriminering mellom menn og kvinner. Personalpolitikken har som basis at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling på grunn av kjønn i saker som rekruttering, personlig utvikling, avansement og avlønning. Det tilstrebes å fremme likestilling og å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene. Antall ansatte fordeler seg på 1 567 menn og 735 kvinner. I REMA 1000 er det 47 ansatte på toppledernivå hvorav 42 er menn og 5 er kvinner. Av 237 ansatte på mellomledernivå er 169 menn og 68 kvinner. Innenfor produksjon, lager og transport er det totalt 1 621 ansatte fordelt på 1 224 menn og 397 kvinner. Antall øvrige ansatte inkludert kontor er 397 fordelt på 132 menn og 265 kvinner. Av de totalt 2 302 ansatte i REMA 1000 jobber 236 deltid fordelt på 160 menn og 76 kvinner. Det er tidligere gjort en likelønnsrevisjon i deler av Reitangruppen mellom kvinner og menn, hvor lønn for likt arbeid ble kartlagt. Det er ingen lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i like stillinger, men individuelle forskjeller basert på kompetanse, erfaring, utdanning med mer. Dette betyr i praksis at for enkelte sammenlignbare stillinger ligger enkelte kvinner høyere lønnsmessig enn menn i lik stilling og motsatt. De fleste lokaliteter i REMA 1000 er av moderne standard, slik at en ansatt med fysiske utviklingshemminger vil kunne jobbe der. Øvrige ansatte med REMA 1000 Årsrapport 2012 7
redusert arbeidskapasitet grunnet alder og/eller sykdom har fått nødvendige hjelpemidler, samt mulighet til å jobbe i redusert stilling (dels uten sykepenger / ingen reduksjon av lønnen). Rekruttering Reitangruppen benytter profesjonelle rekrutteringsverktøy i rekrutteringsprosessene. Ledige stillinger skal lyses ut internt for å fremme interne karrieremuligheter og interne avansement. Kvinner, samt mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn oppfordres internt til å søke ledende stillinger. I rekrutteringsprosessene utarbeides kravspesifikasjoner til stillingene, som sammen med grundige vurderinger, evalueringer, intervjuer, testverktøy og referansesjekker skal sikre at selskapet finner den beste kvalifiserte kandidaten til stillingen. Dagligvarebransjen i Norge og Danmark er generelt sett mannsdominert på ledernivå. Utviklingsprogram og personlige utviklingsplaner skal fremme kvinners, samt medarbeidere med etnisk minoritetsbakgrunns muligheter til å avansere innad i selskapet. Fleksible arbeidstider, hjemmekontorløsninger og muligheter for utvidet permisjon skal fremme både kvinner og menns muligheter til å kombinere karriere og familieliv. Medarbeiderutvikling Reitangruppen skal være en attraktiv og god arbeidsplass for medarbeiderne, med mangfold og muligheter i fokus. I Reitangruppen legges det stor vekt på å motivere og utvikle medarbeiderne i tråd med selskapets verdier og holdninger. Vi ønsker å gi alle medarbeidere en felles plattform, og bygge felles stolthet på tvers av forretningsområdene. Medarbeiderutvikling er derfor sentralt for Reitangruppen. Det har blitt gjennomført flere ulike programmer, blant annet filosofikurs, talent management, utviklingssenter, lederindexmålinger, arbeidsmiljøkartleggingen Great Place to Work og ulike individuelle programmer. Ut fra stilling, kompetanse og individuelle behov skal alle ansatte få tilbud om nødvendig kompetanseheving, samt kursing og utvikling. Dette kartlegges gjennom medarbeidersamtaler, utviklingssamtaler og lønns-, bonus- og evalueringssystemer. Sykefravær og skader Sykefraværet har gjennom året vært om lag 4,6 prosent (5,0 prosent), totalt 32 830 dager (22 873). Selskapet har ikke hatt noen alvorlige personskader i løpet av 2012. Totalt har det vært 13 personskader som har medført sykefravær. Etikk, samfunnsansvar og matvaresikkerhet Reitangruppen og REMA 1000 ønsker å være en samfunnsansvarlig aktør som skaper verdier utover selskapets verdier. Det inkluderer ansvar for våre kunder, våre ansatte og våre leverandører, i tillegg til ansvaret for hvordan vi påvirker miljøet gjennom vår drift. REMA 1000 har i 2012 fastsatt leverandøroppfølging og miljø som hovedprioriteringer for REMA 1000s samfunnsansvar. REMA 1000s etiske retningslinjer for leverandører ble vedtatt i august 2012 og er felles for hele virksomheten. REMA 1000s etiske retningslinjer er en del av kontrakten med alle våre leverandører. Retningslinjene gjengir våre forpliktelser for etterlevelse av menneskerettigheter, helse, miljø og sikkerhet og anti-korrupsjon. REMA 1000 endret i september 2012 medlemskapet i Initiativ for etisk handel (IEH) til en konsernmodell. Modellen legger et overordnet ansvar på morselskapet REMA 1000 AS, mens datterselskapene i større grad får ansvaret for å følge opp det operasjonelle arbeidet. I tillegg til REMA 1000 AS er REMA 1000 Norge, REMA Trading, REMA Nonfood og Kjeldsberg Kaffebrenneri medlemmer i IEH fra 2013. REMA 1000 Danmark er medlem i dansk IEH. REMA Industrier ble i 2012 medlemmer i risikohåndteringsverktøyet Sedex, som gir systemstøtte til innkjøperne for å kunne prioritere innsatsen med leverandøroppfølging. Sedex er en sikker database for deling av informasjon og det er tilrettelagt for at arbeidsforholdene hos leverandører flere ledd tilbake kan kartlegges. Arbeidet med Sedex er i oppstartfasen. REMA 1000 har etablert et system for sporing, kriseberedskap og rutiner for øyeblikkelig å melde sperring av varer for salg fra butikk med etterfølgende tilbaketrekking av varene. REMA 1000 ønsker å støtte opp om engasjementet til våre kjøpmenn og ansatte og støtter en rekke store og små organisasjoner. REMA 1000 er hovedsamarbeidspartner til Røde Kors i Norge, herunder hovedsponsor til Besøkstjenesten. REMA 1000 ønsker å bidra til økt frivillighet og til å gi organisasjonen økte muligheter til å drive sitt humanitære arbeid, både i Norge og internasjonalt. REMA 1000 har også et treårig pilotprosjekt med bistandsorganisasjonen CARE hvor vi bidrar med kompetanse om butikkdrift og opplæring av kvinnelige entreprenører i Tanzania. REMA 1000 ble i 2012 hovedsponsor til Gatefotball (Street Football). REMA 1000 i Danmark er samarbeidspartner med Kræftens Bekæmpelse og deler av omsetningen fra enkelte produkter gis som bidrag til organisasjonens arbeid med kreft blant barn og unge. Ytre miljø REMA 1000 besluttet høsten 2012 å igangsette utarbeidelsen av en miljøstrategi basert på The Greenhouse Gas Protocol (GHG-protokollen) for å identifisere de områdene hvor vi kan påvirke mest og for å fastsette tiltak som reduserer både kostnader og utslipp. Kartleggingen skal ferdigstilles i løpet av 2013. Ved etablering av nye butikker eller ved renovering av eksisterende butikker har REMA 1000 både i Norge og i Danmark fokus på tiltak som gir effekt for miljøet. Slike tiltak kan være utskiftning av ventilasjon, bedre varmegjenvinning, energibesparende belysning og mer miljøvennlig kjølemedium i butikkenes kjøle- og fryseanlegg. Det stilles stadig strengere reguleringskrav til næringsbygg og tilgangen på attraktive tomter i befolkningstette områder er begrenset. REMA 1000 i Norge etablerte i 2011 et utviklingsprosjekt i samarbeid med arkitektfirmaet Snøhetta. Målsetningen er å lage en fremtidsrettet butikkbygning innen arkitektur, miljø, effektivitet og kvalitet. Sintef Energi er også med i dette prosjektet for å kvalitetssikre og dokumentere energibesparelse og bruk av ny teknologi. Den første testbutikken i dette utviklingsprosjektet åpner i løpet av 2013. REMA 1000 Norge inngikk i 2012 to avtaler med Enova AS med målsetting om å redusere strømforbruket i hver enkelt butikk med 18 prosent i løpet av 2016 og har fått tilsagn på NOK 56 mill. i støtte for å utføre en rekke tiltak. Dette beløpet utgjør omlag 24 prosent av de totale investeringer som planlegges gjennomført. Distribusjonsvirksomheten i REMA 1000 medfører at konsernet har en del transport langs veien. Det arbeides kontinuerlig med reduksjon i CO 2 - utslipp blant annet gjennom optimering av kjøreruter. REMA 1000 er tilsluttet materialselskapenes ordninger for retur og gjenvinning av emballasjeavfall. ORGANISASJON Organisering og intern kontroll Reitangruppens filosofi er å organisere virksomheten på en slik måte at avstanden mellom ansvar/myndighet 8 REMA 1000 Årsrapport 2012
og operativ gjennomføring blir kortest mulig. Som franchiseorganisasjon baserer Reitangruppen seg på systemdrift, enten det gjelder operativ eller administrativ drift. Systemdrift betyr også å etablere og etterleve rutiner og intern kontroll innenfor samtlige områder i organisasjonen. Solide rutiner sikrer god løpende kontroll av virksomheten og derigjennom at ledelsen til enhver tid har det beste beslutningsgrunnlaget tilgjengelig. Ledelses- og organisasjonsforhold Styret i REMA 1000 består av styreleder Odd Reitan, Vegar Kulset, ansattrepresentant Laila Brodersen og ansattrepresentant May Bente Fuglestad. Ledergruppen i REMA 1000 består av daglig leder Ole Robert Reitan, økonomidirektør Gry Aarnes, administrasjonssjef Tove Solberg, daglig leder i REMA 1000 Norge Tom Kristiansen, daglig leder i REMA 1000 Danmark Henrik Burkal og daglig leder i REMA Industrier Martin Klafstad. Aksjonærforhold REMA 1000 er heleid datterselskap av Reitan Handel AS som er en del av Reitangruppen. DISPONERING AV ÅRETS RESULTAT Årets resultat i REMA 1000 AS ble NOK 171 mill. og foreslås overført til annen egenkapital. Selskapets frie egenkapital per 31. desember 2012 er NOK 216 mill. Annen egenkapital ikke resultatført inngår ikke i selskapets frie egenkapital. FREMTIDSUTSIKTER REMA 1000 ønsker sterke markedsposisjoner i de land selskapet er representert og REMA 1000 har også i 2012 økt sin markedsandel både i det norske og det danske markedet. Innen dagligvarehandelen forventes det at konkurransen mellom de ledende aktørene vil være sterk også i årene fremover. Utnyttelse av opparbeidet erfaring og kompetanse innenfor kjededrift, franchising, markedsføring og merkevarebygging skal bidra til å forsterke konseptet. Arbeidet med effektivisering av driften både i lager- og butikkleddet videreføres. Fokus er å skape en enklere hverdag først og fremst for kjøpmenn og butikker, men også for resten av organisasjonen. REMA 1000 i Norge vil i 2013 fortsette videreutviklingen av konseptet gjennom en ny modellbutikk. Gjennom utvikling av sortiment, butikkutforming og systemdrift skal ny modellbutikk bidra til å møte endrede forventinger og krav fra forbrukerne og gjøre REMA 1000 godt rustet til å møte konkurransen fremover. Økt satsning på viktige varegrupper som frukt og grønt, ferskvarer og brød, og en forsterket kampanjegjennomføring skal være med å bidra til fortsatt vekst. Gjennom REMA Industriers avtale fra 29. januar 2013 om kjøp av Stanges Gårdsprodukter får REMA 1000 Norge tilgang på hvitt kjøtt innen premiumsegmentet. For å utnytte stordriftsfordeler, kompetanse og systemdrift i Reitangruppen innen distribusjon av varer ble Engrospartner overført fra Reitan Convenience Norway til REMA Distribusjon Norge per 1. januar 2013. Innkjøps- og logistikksamarbeidet med Bunnpris i Norge som startet 1. januar 2012 bidrar til å øke REMA 1000s konkurransekraft i det norske markedet. REMA 1000 Danmark vil fremover forsterke konseptet og arbeide videre med Discount med holdning, som betyr at varene selges til en lav pris men med klare holdninger og krav til varenes kvalitet og innvirkning på mennesker og miljø. I dette ligger fortsatt satsning på økologi og bærekraftige produkter og redusert matspill. REMA 1000 i Danmark forventer å åpne 15-20 butikker også i 2013. Samarbeidet med egne og eksklusive leverandører skal videreutvikles gjennom REMA Industrier. REMA Industrier har ledende posisjoner i flere kategorier, med merker som Millim (undertøy og klær), Solvinge (kylling og kalkun), Stange (kylling), Godehav (fisk og fiskemat), Grans (øl), Siesta (appelsinbrus), Spekeloftet (pinnekjøtt), Kjeldsberg (kaffe) og Pizza Fresca (fersk pizza), i tillegg til en rekke produkter under merkenavnet REMA 1000. Styret presiserer at det normalt er betydelig usikkerhet knyttet til vurdering av fremtidig utvikling. Oslo, 19. mars 2013 Styret i REMA 1000 AS Odd Reitan Styrets leder May Bente Fuglestad Styremedlem Vegar Kulset Styremedlem Laila Brodersen Styremedlem Ole Robert Reitan Daglig leder REMA 1000 Årsrapport 2012 9
10 REMA 1000 Årsrapport 2012
RESULTATREGNSKAP Morselskap 2011 2012 Beløp i NOK mill. Note 2012 2011 197 218 Driftsinntekter 7 34 292 29 719-129 Andre inntekter 8 492 514 - - Netto gevinster (tap) 9 14-2 - - Verdiendring investeringseiendom 19 - - - - Resultat fra tilknyttede selskap 24 71 60 - - Varekostnad 28-28 562-24 722-19 -19 Lønnskostnad 10-13 -1 321-1 091 - - Amortiseringer og nedskrivninger immaterielle eiendeler 18-11 -4 - - Av- og nedskrivninger varige driftsmidler 20-393 -418-29 -32 Andre driftskostnader 14,15-2 968-2 674 149 296 Driftsresultat 1 614 1 382 46 142 Renteinntekter 16 97 16-55 -159 Rentekostnader 16-192 -92 1-38 Netto andre finansposter 16-87 - 141 241 Resultat før skattekostnad 1 432 1 306-41 -70 Skattekostnad 17-397 -350 100 171 Årets resultat 1 035 956 - - Omregningsdifferanser 17,31-45 -4 - - Årets utvidede resultat etter skatt -45-4 100 171 Årets totalresultat 990 952 Årets resultat tilordnes 100 171 Aksjonærene i morselskapet 1 020 945 - - Minoritetsinteresser 15 11 100 171 Sum tilordnet årsresultat 1 035 956 Årets totalresultat tilordnes 100 171 Aksjonærene i morselskapet 975 941 - - Minoritetsinteresser 15 11 100 171 Sum tilordnet totalresultat 990 952 REMA 1000 Årsrapport 2012 11
BALANSE EIENDELER Morselskap 31.12.11 31.12.12 Beløp i NOK mill. Note 31.12.12 31.12.11 Anleggsmidler 6 18 Utsatt skattefordel 17 44 41 - - Immaterielle eiendeler 18 1 222 1 194 - - Investeringseiendom 19 179 71 17 20 Varige driftsmidler 20,21 2 246 2 103 774 777 Investering i datterselskap 22,23 - - - - Investering i tilknyttede selskap 24 303 269 - - Investering i felleskontrollert virksomhet 25 - - 3 3 Finansielle investeringer 26 14 14 - - Pensjonsmidler 12 2 1 2 - Derivater 35-2 3 491 2 973 Fordringer 27 1 615 2 489 4 293 3 791 Sum anleggsmidler 5 625 6 184 Omløpsmidler - - Varer 28 1 702 1 605 40 166 Kundefordringer og andre fordringer 27 3 970 3 039 - - Derivater 35-11 278 - Kontanter og kontantekvivalenter 29 219 586 318 166 Sum omløpsmidler 5 891 5 241 4 611 3 957 Sum eiendeler 11 516 11 425 12 REMA 1000 Årsrapport 2012
BALANSE EGENKAPITAL OG GJELD Morselskap 31.12.11 31.12.12 Beløp i NOK mill. Note 31.12.12 31.12.11 Egenkapital 1 1 Aksjekapital 30 1 1 - - Overkursfond 30 - - - - Annen egenkapital ikke resultatført 31-99 -54 440 611 Opptjent egenkapital 3 127 2 637 441 612 Egenkapital tilordnet morselskapets aksjonærer 3 029 2 584 - - Minoritetsinteresser 49 108 441 612 Sum egenkapital 3 078 2 692 Langsiktig gjeld - - Utsatt skatt 17 284 287 - - Pensjonsforpliktelser 12 44 42 24 30 Andre avsetninger for forpliktelser 13 238 294 3 800 3 106 Lån 32,33 3 311 4 186 1 33 Derivater 35 40 7 - - Annen gjeld 37 2 5 3 825 3 169 Sum langsiktig gjeld 3 919 4 821 Kortsiktig gjeld - - Andre avsetninger for forpliktelser 13 74 66 44 82 Betalbar skatt 17 128 93 200 2 Lån 32,33 390 336 - - Derivater 35 9 10 101 92 Leverandørgjeld og annen gjeld 37 3 918 3 407 345 176 Sum kortsiktig gjeld 4 519 3 912 4 170 3 345 Sum gjeld 8 438 8 733 4 611 3 957 Sum egenkapital og gjeld 11 516 11 425 Oslo, 19. mars 2013 Styret i REMA 1000 AS Odd Reitan Styrets leder May Bente Fuglestad Styremedlem Vegar Kulset Styremedlem Laila Brodersen Styremedlem Ole Robert Reitan Daglig leder REMA 1000 Årsrapport 2012 13
EGENKAPITAL Morselskap Annen egen- Opptjent Sum Aksjekapital kapital ikke egen- egen- Beløp i NOK mill. og overkurs resultatført kapital kapital Egenkapital per 01.01.11 1-340 341 Årets resultat - - 100 100 Utvidet resultat etter skatt - - - - Årets totalresultat - - 100 100 Mottatt/avgitt konsernbidrag - - - - Egenkapital per 31.12.11 1-440 441 Årets resultat - - 171 171 Utvidet resultat etter skatt - - - - Årets totalresultat - - 171 171 Mottatt/avgitt konsernbidrag - - - - Egenkapital per 31.12.12 1-611 612 14 REMA 1000 Årsrapport 2012
EGENKAPITAL Egenkapital tilordnet morselskapets aksjonærer Aksjekapital Annen egen- Opptjent Sum Minor- Sum og overkurs kapital ikke egen- itets- egen- Beløp i NOK mill. resultatført kapital interess. kapital Egenkapital per 01.01.11 1-50 2 395 2 346 34 2 380 Årets resultat - - 945 945 11 956 Andel av utvidet resultat fra tilknyttede selskap - - - - - - Omregningsdifferanser - -4 - -4 - -4 Årets utvidede resultat - -4 - -4 - -4 Årets totalresultat - -4 945 941 11 952 Mottatt/avgitt konsernbidrag/utbytte - - -633-633 -3-636 Endring minoritet - - -70-70 66-4 Sum transaksjoner med eierne - - -703-703 63-640 Egenkapital per 31.12.11 1-54 2 637 2 584 108 2 692 Årets resultat - - 1 020 1 020 15 1 035 Andel av utvidet resultat fra tilknyttede selskap - - - - - - Omregningsdifferanser - -45 - -45 - -45 Årets utvidede resultat - -45 - -45 - -45 Årets totalresultat - -45 1 020 975 15 990 Mottatt/avgitt konsernbidrag/utbytte - - -592-592 -7-599 Endring minoritet - - 62 62-67 -5 Sum transaksjoner med eierne - - -530-530 -74-604 Egenkapital per 31.12.12 1-99 3 127 3 029 49 3 078 REMA 1000 Årsrapport 2012 15
KONTANTSTRØMOPPSTILLING Morselskap 2011 2012 Beløp i NOK mill. Note 2012 2011 219 174 Kontantstrømmer fra driften 38 1 342 1 815-55 -159 Betalte renter 16-182 -92 - -44 Betalte skatter 17-132 -80 164-29 Netto kontantstrømmer fra driften 1 028 1 643 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter - -3 - Kjøp av datterselskap - - - - + Salg av datterselskap - - - - - Kjøp av tilknyttede selskap 24-14 -9 - - + Salg av tilknyttede selskap 24 - - - - - Kjøp av felleskontrollert virksomhet - - - - + Salg av felleskontrollert virksomhet - - - - - Kjøp av investeringseiendom 19-112 -71 - - + Salg av investeringseiendom 19 - - -2-3 - Kjøp av varige driftsmidler 21-654 -625 1 - + Salg av varige driftsmidler 21 48 39 - - - Kjøp av immaterielle eiendeler 18-18 -372 - - + Salg av immaterielle eiendeler 18 - - -3 - - Kjøp av finansielle eiendeler - -3 - - + Salg av finansielle eiendeler - - 525 478 +/- Inn- (ut)betalinger ved nedbetaling (utlån) til datterselskap - - -2 416 120 +/- Inn- (ut)betalinger på fordring på morselskap 120-2 416 40 55 + Mottatte renter 16 9 10 - - + Mottatt utbytte 8,24 41 32-1 855 647 Netto kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter -580-3 415 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter 4 619 6 + Opptak av lån 41 4 864-2 650-900 - Nedbetaling av lån -1 113-2 670 - - - Utbytte og konsernbidrag betalt til selskapets aksjonærer - - - - - Utbytte betalt til minoritetsaksjonærer -7-3 - - + Innskudd fra minoritetsaksjonærer - - 1 969-894 Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter -1 079 2 191 278-276 Endring i netto betalingsmidler -631 419-278 Netto betalingsmidler per 01.01. 29 564 145 - -4 Valutagevinster (tap) på netto betalingsmidler - - 278-2 Netto betalingsmidler per 31.12. 29-67 564 ets omregningsdifferanser er inkludert i kontantstrømmer fra drift sammen med endringer i arbeidskapital, se note 38. 16 REMA 1000 Årsrapport 2012
INNHOLD Note 1 - REMA 1000 AS om selskapsregnskapet Side 18 Note 2 - Generell informasjon Side 18 Note 3 - Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsipper for konsernet Side 18 Note 4 - Finansiell risikostyring Side 25 Note 5 - Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger Side 27 Note 6 - Segmentinformasjon - Virksomhetsområde Side 28 Note 7 - Driftsinntekter Side 30 Note 8 - Andre inntekter Side 30 Note 9 - Netto gevinster (tap) Side 31 Note 10 - Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser Side 31 Note 11 - Ytelser til ledende ansatte, styremedlemmer, aksjonærer og deres nærstående Side 32 Note 12 - Pensjoner og lignende forpliktelser Side 33 Note 13 - Andre avsetninger for forpliktelser Side 36 Note 14 - Leieavtaler Side 37 Note 15 - Andre driftskostnader Side 38 Note 16 - Netto finansposter Side 38 Note 17 - Skatter Side 39 Note 18 - Immaterielle eiendeler Side 41 Note 19 - Investeringseiendom Side 42 Note 20 - Varige driftsmidler Side 43 Note 21 - Investeringer i og salg av varige driftsmidler Side 44 Note 22 - Investering i datterselskap Side 44 Note 23 - Vesentlige datterselskap og felleskontrollert virksomhet i konsernet Side 45 Note 24 - Investering i tilknyttede selskap Side 45 Note 25 - Investering i felleskontrollert virksomhet Side 46 Note 26 - Finansielle investeringer Side 47 Note 27 - Kundefordringer og andre fordringer Side 47 Note 28 - Varer Side 49 Note 29 - Kontanter og kontantekvivalenter Side 49 Note 30 - Morselskapet aksjekapital, aksjonærinformasjon og utbytte Side 50 Note 31 - Annen egenkapital ikke resultatført Side 50 Note 32 - Låneavtaler Side 51 Note 33 - Lån Side 52 Note 34 - Netto rentebærende gjeld Side 54 Note 35 - Derivater Side 54 Note 36 - Finansielle instrumenter per kategori Side 55 Note 37 - Leverandørgjeld og annen rentefri gjeld Side 56 Note 38 - Kontantstrømmer fra driften Side 56 Note 39 - Nærstående parter Side 57 Note 40 - Garantier Side 60 Note 41 - Betingede forpliktelser Side 60 Note 42 - Hendelser etter balansedagen Side 60 Note 43 - Vesentlige transaksjoner Side 61 REMA 1000 Årsrapport 2012 17
Note 1 REMA 1000 AS om selskapsregnskapet REMA 1000 AS er konsernets morselskap. Selskapsregnskapet til REMA 1000 AS er utarbeidet i samsvar med bestemmelsen om forenklet IFRS i selskapsregnskapet gitt i egen forskrift til norsk regnskapslov 3-9, 5. ledd (forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder, fastsatt av Finansdepartementet 21. januar 2008). Forskriften kan benyttes av alle regnskapspliktige, både i selskapsregnskapet og konsernregnskapet, med mindre de er pålagt å bruke full IFRS. De regnskapsprinsipper som er beskrevet for konsernet er konsistent benyttet også for morselskapet. Det vises til note 3 for en utførlig beskrivelse av anvendte regnskapsprinsipper. Regnskapsprinsipper som kun er aktuelle for morselskapet er angitt under. 1.1 Aksjer i datterselskap Aksjer i datterselskap er regnskapsført til anskaffelseskost i morselskapet (jf. IAS 27 38). 1.2 Utbytte og konsernbidrag Regnskapspliktige som utarbeider selskapsregnskap etter forskrift til Regnskapsloven 3-9 kan, uten hensyn til bestemmelser for øvrig i denne forskriften, regnskapsføre utbytte og konsernbidrag i samsvar med norsk regnskapslovs øvrige bestemmelser. Dette innebærer at utbytte og konsernbidrag mottatt og avgitt av morselskapet regnskapsføres per 31.12. året før vedtak i generalforsamlingen. Det samme gjelder eventuelle skatteeffekter av slike transaksjoner. Note 2 Generell informasjon REMA 1000 AS er registrert og hjemmehørende i Norge og har hovedkontor i Gladengveien 2 i Oslo. Virksomheten drives fra Oslo og Horsens. REMA 1000 AS er heleid av Reitan Handel AS og REMA 1000 konsern inngår i Reitangruppen konsern. Reitangruppen AS har hovedkontor på Lade Gaard i Trondheim. regnskapet til REMA 1000 AS ble vedtatt av selskapets styre 19. mars 2013. Note 3 Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsipper for konsernet Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen. 3.1 Basisprinsipper regnskapet til REMA 1000 AS er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU. regnskapet er i utgangspunktet utarbeidet basert på historisk kost prinsippet. Følgende poster er imidlertid vurdert til virkelig verdi: Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder finansielle derivater) vurdert til virkelig verdi over resultatet Investeringseiendommer Utarbeidelse av regnskap i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i vesentlig grad inneholder skjønnsmessige vurderinger, høy kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note 5. 3.1.a Nye og endrede standarder tatt i bruk av konsernet Det var ingen nye eller endrede IFRSer eller IFRIC-fortolkninger som er trådt i kraft for 2012-årsregnskapet som fikk en vesentlig påvirkning på konsernets årsregnskap. 3.1.b Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse et har ikke valgt tidlig anvendelse av noen nye eller endrede IFRSer eller IFRIC-fortolkninger. IAS 1 Presentasjon av finansregnskap er endret og medfører at poster i utvidet resultat skal deles inn i to grupper, de som senere omklassifiseres over resultatet og de som ikke gjør det. Endringen påvirker ikke hvilke poster som skal inkluderes i utvidet resultat. et vil anvende standarden for årsregnskapet 2013. IAS 19 Employee Benefits er endret. Endringen medfører at alle estimatavvik føres i utvidet resultat ettersom disse oppstår (ingen korridor), en umiddelbar resultatføring av alle kostnader ved tidligere perioders pensjonsopptjening og at man erstatter rentekostnader og forventet avkastning på pensjonsmidler med et netto rentebeløp som beregnes ved å benytte diskonteringsrenten på netto pensjonsforpliktelse (eiendel). et vil anvende standarden for årsregnskapet 2013. Endret IAS 19 skal implementeres med tilbakevirkende kraft. et forventer at implementeringen vil øke netto pensjonsforpliktelse med NOK 56 mill., øke utsatt skattefordel med NOK 16 mill. og redusere egenkapitalen med NOK 40 mill. per 31. desember 2012. IFRS 9 Financial Instruments erstatter de delene av IAS 39 som regulerer klassifisering, måling og regnskapsføring av finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser. Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler deles inn i to kategorier basert på målemetode: de som er målt til virkelig verdi og de som er målt til amortisert kost. 18 REMA 1000 Årsrapport 2012
IFRS 10 Consolidated Financial Statements er basert på dagens prinsipper om å benytte kontrollbegrepet som det avgjørende kriteriet for å bestemme om et selskap skal inkluderes i konsernregnskapet til morselskapet. Standarden gir utvidet veiledning til vurderingen av om kontroll er til stede i de tilfeller hvor dette er vanskelig. IFRS 11 Joint Arrangements erstatter IAS 31 Interests in Joint Ventures. Det nye i standarden er at man skiller mellom felles drift og felles virksomhet. Fellesordninger som klassifiseres som felles virksomhet skal i all hovedsak regnskapsføres på samme måte som i IAS 31. Ordninger klassifisert som felles virksomhet skal regnskapsføres etter egenkapitalmetoden og ikke etter bruttometoden som var mulig under IAS 31. et vil anvende standarden for årsregnskapet 2013. Ny IFRS 11 skal implementeres med tilbakevirkende kraft. Endringen vil ha en presentasjonsteknisk effekt ved at investeringer i felleskontrollert virksomhet vil bli lagt på egen linje i resultat- og balanseoppstilling. ets egenkapital påvirkes ikke av denne endringen. IFRS 12 Disclosures of Interest in Other Entities inneholder opplysningskravene for økonomiske interesser i datterselskaper, felleskontrollert virksomhet, tilknyttede selskaper, selskaper for særskilte formål SPE og andre ikke-balanseførte selskaper. IFRS 13 Fair Value Measurement definerer hva som menes med virkelig verdi når begrepet benyttes i IFRS, gir en enhetlig beskrivelse av hvordan virkelig verdi skal bestemmes i IFRS og definerer hvilke tilleggsopplysninger som skal gis når virkelig verdi benyttes. et benytter virkelig verdi som målekriterium for visse eiendeler og forpliktelser. et er ikke ferdig med å vurdere effektene av de nye eller endrede standardene. For øvrig er det ingen andre IFRSer eller IFRIC-fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å ha en vesentlig påvirkning på regnskapet. 3.2 Konsolideringsprinsipper 3.2.a Datterselskap Datterselskaper er selskaper der konsernet har makt til å utforme enhetens finansielle og operasjonelle retningslinjer (kontroll), normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. Ved fastsettelse av om det foreligger kontroll tas også virkningen av potensielle stemmeretter som kan utøves eller konverteres på balansedagen med i vurderingen. Datterselskap blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll er overført til konsernet og blir utelatt fra konsolideringen når kontroll opphører. Virksomhetssammenslutningen regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden. Vederlaget som er ytt måles til virkelig verdi av overførte eiendeler, pådratte forpliktelser og utstedte egenkapitalinstrumenter. Inkludert i vederlaget er også virkelig verdi av alle eiendeler eller forpliktelser som følge av avtale om betinget vederlag. Utgifter knyttet til virksomhetssammenslutningen kostnadsføres når de påløper. Identifiserbare eiendeler og gjeld regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Minoritetsinteresser i det oppkjøpte foretaket måles fra gang til gang enten til virkelig verdi, eller til sin andel av det overtatte foretakets nettoeiendeler. Når virksomhet erverves i flere trinn skal eierandel fra tidligere kjøp verdsettes på nytt til virkelig verdi på kontrolltidspunktet med resultatføring av verdiendringen. Dersom summen av vederlaget, balanseført beløp av minoritetsinteresser og virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet av tidligere eierinteresser overstiger virkelig verdi av identifiserbare nettoeiendeler i det oppkjøpte selskapet, balanseføres differansen som goodwill. Er summen lavere enn selskapets nettoeiendeler, resultatføres differansen umiddelbart. interne transaksjoner, mellomværender og urealisert fortjeneste og tap mellom konsernselskaper elimineres. Regnskapene til datterselskapene omarbeides når dette er nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. 3.2.b Endring i eierinteresser i datterselskaper uten tap av kontroll Transaksjoner med minoritetsinteresser i datterselskaper som ikke medfører tap av kontroll behandles som egenkapitaltransaksjoner. Ved kjøp av aksjer fra minoritetsinteresser føres forskjellen mellom vederlaget og aksjenes forholdsmessige andel av balanseført beløp av nettoeiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen til morselskapets eiere. Gevinst eller tap ved salg til minoritetsinteresser føres tilsvarende mot egenkapitalen. Når konsernet ikke lenger har kontroll måles eventuell gjenværende eierinteresse til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgjør deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsføring, enten som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet eller finansiell eiendel. Beløp som tidligere er ført i utvidet resultat relatert til dette selskapet behandles som om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne innebære at beløp som tidligere er ført i utvidet resultat reklassifiseres til resultatet. 3.2.c Felleskontrollert virksomhet ets andel i felleskontrollert virksomhet regnskapsføres etter bruttometoden. et summerer sin andel av de felleskontrollerte virksomhetenes resultat-, balanse- og kontantstrømposter med tilsvarende poster i konsernets regnskaper. Gevinst eller tap ved salg av eiendeler til felleskontrollert virksomhet resultatføres for den del som kan tilskrives andre eiere (utenfor konsernet) i den felleskontrollerte virksomheten. Ved kjøp av eiendeler fra felleskontrollert virksomhet vil gevinst eller tap først resultatføres når eiendelen selges ut av konsernet. Tap resultatføres umiddelbart dersom transaksjonen indikerer reduksjon i netto salgsverdi på omløpsmidler eller verdifall på anleggsmidler. Regnskapsprinsippene i felleskontrollert virksomhet er endret for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. 3.2.d Tilknyttede selskap Tilknyttede selskap er enheter der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt for investeringer der konsernet har mellom 20 og 50 prosent av stemmeberettiget kapital. Investeringer i tilknyttede selskap regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. På kjøpstidspunktet regnskapsføres investering i tilknyttede selskap til anskaffelseskost. Investeringer i tilknyttet selskap inkluderer goodwill og merverdier identifisert på oppkjøpstidspunktet, redusert ved eventuelle senere av- og nedskrivninger. ets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringen. ets andel av utvidet resultat i det tilknyttede selskapet føres i utvidet resultat i konsernet og tillegges også balanseført beløp for investeringene. et resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført beløp av investeringen blir negativt (inklusive usikrede fordringer på enheten), med mindre konsernet har pådratt seg forpliktelser eller foretatt betalinger på vegne av det tilknyttede selskapet. REMA 1000 Årsrapport 2012 19
et avgjør ved slutten av hver regnskapsperiode hvorvidt det foreligger nedskrivningsbehov på investeringen i det tilknyttede selskapet. I så fall beregnes nedskrivningsbeløpet som forskjellen mellom gjenvinnbart beløp av investeringen og dens bokførte verdi, og resultatfører differansen i på egen linje sammen med regnskapslinjen Resultat fra tilknyttede selskap. Dersom det oppstår gevinst eller tap på transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper regnskapsføres kun den forholdsmessige andelen som knytter seg til aksjonærer utenfor konsernet. Urealiserte tap elimineres med mindre det foreligger et nedskrivningsbehov på eiendelen som var gjenstand for transaksjonen. Der det har vært nødvendig er regnskapene i de tilknyttede selskapene omarbeidet for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. Gevinster og tap ved utvanning av eierandeler i tilknyttede selskaper er resultatført. 3.3 Segmentinformasjon Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som styret. 3.4 Omregning av utenlandsk valuta 3.4.a Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i det økonomiske område der enheten opererer (funksjonell valuta). regnskapet er presentert i norske kroner (NOK), som både er den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet. 3.4.b Transaksjoner og balanseposter Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskursen. Valutagevinster og -tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner, og ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen, resultatføres. Resultat av valutatransaksjoner knyttet til arbeidskapitalen klassifiseres over driftsresultatet mens resultatførte valutaposter knyttet til finansieringsaktiviteter inngår i netto finansposter. Valutavirkningen på ikke-pengeposter (både eiendeler og forpliktelser) inngår som del av vurderingen av virkelig verdi. Valutadifferanser på ikke-pengeposter, slik som aksjer til virkelig verdi over resultatet, blir resultatført som en del av gevinst og tap ved virkelig verdi vurdering. Omregningsdifferanser på aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg, inkluderes i verdiendringen som føres mot utvidet resultat. 3.4.c selskap Resultatregnskap og balanse for konsernenheter (ingen med hyperinflasjon) med funksjonell valuta forskjellig fra norske kroner regnes om til norske kroner som er presentasjonsvaluta for REMA 1000s konsernregnskap. Balansen er regnet om til sluttkursen på balansedagen. Resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs for hver måned. Dersom gjennomsnittskurs ikke gir et rimelig estimat på de akkumulerte virkningene av gjennomførte transaksjoner, benyttes transaksjonens kurs. Omregningsdifferanser føres mot utvidet resultat og spesifiseres i egenkapitalen som egen post. Ved konsolidering er differanser ved omregning av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet ført som del av utvidet resultat og som egen post i egenkapitalen. Ved salg av hele eller deler av utenlandsk virksomhet omklassifiseres den tilhørende omregningsdifferansen fra utvidet resultat til resultatet som en del av gevinsten eller tapet ved salget. Goodwill og virkelig verdi justeringer av eiendeler og gjeld ved oppkjøp av en utenlandsk enhet behandles som eiendeler og forpliktelser i den oppkjøpte enheten og omregnes til balansedagens kurs. 3.5 Varige driftsmidler Varige driftsmidler omfatter eiendeler, anlegg og utstyr som er beregnet for levering av varer eller til administrative formål og som har levetid over ett år. Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger og eventuelle nedskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmidlet. Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Balanseført beløp knyttet til utskiftede deler resultatføres. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras. Tilpasninger utført på leide lokaler balanseføres når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilflyter konsernet som følge av tilpasningene. Kostnader forbundet med å tilbakestille lokaler til opprinnelig stand, dersom dette er kontraktsfestet, inngår i kostprisen på tilpasningene med tilhørende forpliktelse i balansen. Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid (for leietakertilpasninger forventet leieperiode), som er: Bygninger og anlegg Tekniske og elektriske installasjoner Butikkinventar Inventar Transportmidler Maskiner og kontorutstyr IT-utstyr 10-25 år 10-15 år 5-10 år 5-10 år 5-7 år 3-5 år 3-5 år Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp (note 3.8). Gevinst og tap ved avgang resultatføres netto, under Netto gevinster (tap), og utgjør forskjellen mellom netto avhendingsproveny og balanseført verdi. 3.6 Investeringseiendom Investeringseiendommer holdes med tanke på å oppnå langsiktig avkastning fra leieinntekter. Disse eiendommene benyttes ikke av konsernet i egen virksomhet. Innleid eiendom på operasjonelle leieavtaler vurderes ikke som investeringseiendom. Investeringseiendommer måles i utgangspunktet til anskaffelseskost og regnskapsføres etterfølgende til virkelig verdi ved hver regnskapsavleggelse ved bruk av en beregningsmodell. Låneutgifter kostnadsføres. Modellen er basert på eiendommens leieinntekter, estimat på eierkostnader og avkastningskrav. Avkastningskravet fastsettes basert på en vurdering av ulike kriterier som eiendommenes kvalitet, beliggenhet og alternative bruksmuligheter, leietakernes økonomi/kredittverdighet, leiekontraktenes lengde, leienivå, reguleringsklausuler og arealledighet. Uavhengig takstmann er ikke benyttet. 20 REMA 1000 Årsrapport 2012