FELLES VURDERINGS- OG PRIORITERINGSVERKTØY I AKUTTMEDISINSK KJEDE I HELSE VEST Innføring av SATS Norge Merete Eide Hernes
Kvalitetssatsinga i Helse Vest
Dagens agenda Triage og hastegradsvurdering Litt historikk Informasjon om SATS Norge Resultater fra Helse Bergen Hvordan bruker man verktøyet? Caseoppgaver
HVILKEN HASTEGRAD VILLE DU GITT DENNE PASIENTEN? Kåre Jensen, 72 år gammel. Tidligere stort sett frisk, nylig diagnostisert med en atrieflimmer. Har hostet og følt seg redusert de siste to dagene, og syns nå det er litt tyngre å puste. Tørr, varm hud. Er våken, klar og orientert og oppegående. Respirasjonsfrekvens 24/min SpO2 96% puls 94/min BT 120/75 Temp 38,7
DEN ETISKE FORDRING Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre uden at han holder noget af dets liv i sin hånd K.E. Løgstrup
Utfordringene Pasientene i akuttmedisinsk kjede har alt fra helt enkle og ukompliserte medisinske problemstillinger til store skader eller livstruende sykdom som gjør at de er i en kritisk og ustabil tilstand. Uavklarte problem en del er ikke tilsett av lege dette stiller store krav til vurderingskompetanse hos ambulansearbeidere og sykepleiere som ofte er de første som møter pasientene Ukjente pasienter korte møter Uforutsigbarhet store variasjoner fra kos til kaos på minutter Pasientens tilstand er dynamisk og kan raskt endre seg
Etterspørselen overstiger ofte tilbudet
TRIAGE Fra franske trier betyr å sortere Militær opprinnelse Masseskadetriage nasjonal modell for enhetlig skadestedsprioritering TAS (tverretatlig akuttmedisinsk samarbeid) og SALT-prinsipper (Sort, Assess, Lifesaving interventions, Treatment/Transport) Triage i norske akuttmottak og ambulanser ordinær drift
TRIAGE = HASTEGRADSVURDERING I vår sammenheng brukes begrepet om en systematisk måte å vurdere pasientens hastegrad. Triage er en rask initialvurdering av pasienten som skal sikre RETT RESSURS TIL RETT PASIENT TIL RETT TID OG PÅ RETT STED
NAPOLEONSKRIGEN DOMINIQUE JEAN LARREY Sjefskirurg i Napoleons hær fra 1797 til 1815 Sorterte de sårede ut ifra skadens alvorlighet, hvor raskt de trengte behandling og sjansen til å overleve, og ikke etter militær rang eller nasjonalitet
MILITÆR TRIAGE
USA, 60-TALLET
AUSTRALIA, TIDLIG 90-TALL NATIONAL TRIAGE SCALE
FEMGRADIGE TRIAGESKALAER
ATS Australasian Triage Scale
CTAS Canadian Triage and Acuity Scale
ESI Emergency Severity Index
MANCHESTER TRIAGE SCALE Utviklet av leger og sykepleiere i England i 1997 Målet var å utarbeide en felles terminologi, definisjoner og metodikk og sikre lik opplæring, samt kvalitetssikre dette gjennom evaluering og oppfølging Hastegraden vurderes ut fra 50 kontaktårsaksskjema noen vitale parametere er diskriminatorer på noen av disse Brukes i dag av 8 akuttmottak og 7 legevakter i Norge Brukes i flere land i verden, blant annet Storbritannia, Portugal, Brasil, Tyskland. I noen av landene er MTS nasjonal standard.
MTS - Manchester Triage Scale
Kilde: Akuttmedisinsk triage
RETTS Triagesystem utviklet ved Sahlgrenska Universitetssjukhus i Sverige på midten av 2000-tallet Setter hastegrad basert på: 1) Vitale parametere 2) Algoritmer for ulike kontaktårsaker (ESS) Emergency symptoms & signs RETTS Norge ideell organisasjon som vil tilse at det utvikles en norskspråklig versjon av RETTS
RETTS (TIDLIGERE METTS) Rapid Emergency Triage & Treatment System
TRIAGE I NORGE Studie 2010 (Stine Engebretsen: Triage in norwegian emergency departments) 3 av 4 akuttmottak i Norge bruker triage i en eller annen form Halvparten av dem bruker egenkomponerte skalaer De som bruker internasjonale modeller bruker enten Manchester Triage Scale, RETTS eller SATS Norge.
SBU- RAPPORT 197, 2010: TRIAGE OCH FLÖDESPROCESSER PÅ AKUTMOTTAGNINGEN EN SYSTEMATISK LITTERATUROVERSIKT SBU Statens beredning för medicinsk utvärdering Metode: Systematisk kartlegging av all vitenskapelig dokumentasjon om emnet fra 1966 og frem til og med mars 2009. Mangler vitenskapelig bevis for at den ene modellen er bedre en de andre, og det er utilstrekkelig vitenskapelig evidens for å avgjøre om det finnes forskjeller i sikkerhet, reliabilitet og reproduserbarhet.
EG E KJE FRA NORGE EG E FRA BERGEN
UTFORDRINGEN ER Å FANGE BÅDE
VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN Såkornprosjekt i Helse Bergen 2011/2012. Delprosjekt i et regionalt triageprosjekt Har involvert ambulansetjenesten, AMK-sentralen, flere akuttmottak OG de kliniske avdelingene ved HUS.
STATUS 2012 A Ufri luftvei Stridor Usikker luftvei Fri luftvei B SaO2 <80% uten O2 RF>35 el<8 SaO2 < 90 % uten O2 RF>30 SaO2 <95% uten O2 RF>25 SaO2 95% uten O2 RF 8-25 C Reg. puls>130 Ureg puls>180 Syst.BT <80 Puls>120 Puls <40 Syst. BT <90 Puls>110 el <50 Puls 50-110 D Bevisstløs Kramper Akutt uklar GCS 12 GCS 13-14 GCS 15 E Temp. 40 Temp 38,5 Temp < 38,5
56887 + 32607 = 89494
Vi ønsker at hvert eneste av disse pasientmøtene skal være av høy kvalitet faglig korrekte trygge for pasientene godt dokumentert
Standardisere for å gjøre risikoen for feil mindre Lik vurdering og prioritering av alle pasienter økt kvalitet Effektiv ressursutnyttelse Bedre kommunikasjon og samhandling En helhetlig akuttmedisinsk kjede
VÅRE KRAV TIL ET VERKTØY VAR AT DET MÅTTE Inneholde en vurdering av vitale parametere Være symptombasert Kunne tilpasses lokale forhold Være enkelt å bruke både prehospitalt og inhospitalt
SATS Norge
SATS SOUTH AFRICAN TRIAGE SCALE South African Triage Scale er en triagemodell utviklet i Sør-Afrika av leger, sykepleiere og paramedics Første versjon innført i 2006 i Western Cape i Sør-Afrika, etter dette flere revideringer, sist i 2012. Trinnvis, fem hastegrader, basert på «discriminator list», TEWS-score og evt klinisk skjønn I bruk i Sør-Afrika, Capio S:t Görans sjukhus, Stockholm, Irland, Leger uten Grenser (noen land) Tre versjoner; en for voksne og barn over 13 år (el høyere enn 150 cm), en for barn mellom 3 og 12 år (el 96-150 cm), og en for barn under 3 år.
SATS NORGE Tillatelse fra EMSSA Emergency Medicine Society of South Africa til å gjøre lokale tilpasninger og kalle vår versjon SATS Norge. Tilpasset norske forhold i tett samarbeid med leger fra de kliniske avdelingene på sykehuset, samt leger fra Akuttmedisinsk seksjon Forankring i sykehuset og prehospitalt miljø Gjort endringer i discriminatorlist og justeringer i TEWS. SATS Norge bruker fire hastegrader og vurderer pasienten utfra en klinisk prioritetsliste (med tilhørende fotnoter), samt vitale parametere og evt klinisk skjønn for å oppgradere hastegrad.
KLINISK PRIORITETSLISTE 1. En vurderer først om pasienten har et symptom/en tilstand som står i den kliniske prioritetslisten. Noen punkter i denne listen har tilhørende fotnoter som presiserer hva som ligger i begrepet. Hvis pasienten har et symptom i denne listen, kan pasienten ikke få lavere hastegrad enn den fargen han treffer på her. Hvis ikke man finner noe som passer er pasienten i utgangspunktet grønn prioritet. Akutt allergisk reaksjon 11 RØD HASTEGRAD ORANSJE HASTEGRAD GUL HASTEGRAD Bevisstløs pasient 1 Bevissthet, nedsatt 12 Blødning, stor, men kontrollert Blødning, ukontrollert, stor Blødning, kraftig vaginal Blødning, moderat vaginal gravid >12 uker gravid 23 uker Brannskade > 18% voksne />9% barn, ansikt/inhalasjon, høyvolt, sirkulær skade Brudd; åpne eller med feilstilling Brudd med mistenkt karskade 2 eller luksert ledd 2 Brystsmerter; ST-elevasjonsinfarkt Brystsmerter: pågående el EKGforandring, el mistanke om (STEMI) AKS*13 Hjertestans Hodeskade, alvorlig 3 GCS under 9 Hjerneslag/TIA, symptomer under 4,5 timer4 Hypoglykemi, glukose under 3 mmol/l Infeksjon; mistenkt alvorlig og syst. BT <90 el SpO₂ < 90 % m/o₂ 5 Kalium over 6 og EKG-forandringer 6 Hodepine; hyperakutt, intens 14 Hodeskade, moderat 3 GCS 9-13 eller hodeskade hos risikopasient (bruker blodfortynnende, operert hodet/vp-shunt) Hjerneslag/TIA, symptomer 4,5-8 timer 4 Hyperglykemi; glukose >11 og resp.frekvens > 20 15 Infeksjon; mistenkt alvorlig (2-4 SIRS) 5 Intoksikasjon/forgiftning 1 Blødning, moderat vaginal gravid før uke 23 Brannskade, mindre Brudd; ankel <8 t. eller lårhals / acetabulum påvist/mistenkt2 Brystsmerter siste 24/t, smertefri nå Hodeskade, lett 3 GCS 14-15 Hjerneslag/TIA, symptomer 8-24 timer 4 Diabetes, glukose over 17, ikke ketonuri 15 CRP over 200 eller Hb under 7
OBS!
TEWS TRIAGE EARLY WARNING SCORE 2. En måler vitale parametere, vurderer mobilitet og evt. skade. Poengsummen her gir en hastegrad som kan overstige (men ikke sette ned) hastegraden pasienten evt. fikk i prioritetslisten TEWS voksne 3 2 1 0 1 2 3 Resp.frekv < 9 9-20 21-29 30 <90 % 90 % 90 95 % > 95 % SpO 2 med O 2 med O 2 uten O 2 uten O 2 Puls < 41 41-50 51-90 91-110 111-129 130 Syst. BT < 71 71-80 81-100 101-199 Over 199 AVPU Temp. Ny forvirring Kald el < 36 A: Våken V: Reagerer på tiltale P: Reagerer på smerte 36-38 38,1-39 39,1 Skade Nei Ja Mobilitet Går selv Med hjelp Båre/immobil U: Reagerer ikke
MÅL VITALE PARAMETERE OG DOKUMENTER FUNNENE I AKTUELL JOURNAL. HUSK KLOKKESLETT FOR NÅR MÅLINGEN ER UTFØRT! Respirasjonsfrekvens måles i 30 sek og ganges med 2 SpO2 Puls - måles i 15 sekunder og ganges med 4, hvis pulsen er uregelmessig måles den i 30 sekunder og ganges med 2. Blodtrykk AVPU vurder pasientens bevissthetsnivå:! Alle som scorer utenfor normalområdet VÅKEN; bevisstløse, intoksikasjoner og alle med hodeskade skal vurderes med Glasgow Coma Scale (GCS).
Temperatur måles i henhold til de til enhver tid gjeldende retningslinjer og med de temperaturmål som er besluttet i seksjonen/avdelingen/helseforetaket. Skade det skal gis poeng for skade pasienten har fått de siste 48 timer. Vurder pasientens mobilitet:
TEWS OG HASTEGRAD
KLINISK SKJØNN 3. Klinisk skjønn ikke alle eventualiteter kan bli tatt høyde for i et enkelt verktøy. Det er derfor rom for at det kan brukes klinisk skjønn til å OPPGRADERE hastegraden. KUN LEGE kan sette ned hastegraden.
Akutt allergisk reaksjon 11 Bevisstløs pasient 1 Bevissthet, nedsatt 12 Blødning, stor, men kontrollert Blødning, ukontrollert, stor Blødning, kraftig vaginal gravid >12 uker Brannskade over 18% voksne / 9% barn, ansikt/inhalasjon, høyvolt, sirkulær skade Brudd med mistenkt karskade 2 Brystsmerter; ST-elevasjonsinfarkt (STEMI) Hjertestans Hodeskade, alvorlig 3 GCS under 9 Hjerneslag/TIA, symptomer under 4,5 timer4 Hypoglykemi, glukose under 3 mmol/l Infeksjon; mistenkt alvorlig og systolisk BT under 90 el SpO₂ under 90% m/o₂ 5 Kalium over 6 og EKG-forandringer 6 Kramper, pågående/gravid med kramper7 Luftvei; truet, eller intubert pasient Magesmerte, akutt sterk, konstant 8 Scrotum, akutte/sterke smerter 9 Traume; multi/høyenergi 10 Blødning, moderat vaginal gravid 23 uker Brudd; åpne eller med feilstilling eller luksert ledd 2 Brystsmerter: pågående el EKGforandring, el mistanke om AKS* 13 Hodepine; hyperakutt, intens 14 Hodeskade, moderat 3 GCS 9-13 eller hodeskade hos risikopasient (bruker blodfortynnende, operert hodet/vp-shunt) Hjerneslag/TIA, symptomer 4,5-8 timer 4 Hyperglykemi; glukose over 11 og resp.frekvens over 20 15 Infeksjon; mistenkt alvorlig (2-4 SIRS) 5 Intoksikasjon/forgiftning 1 Kaster opp friskt blod Nevrologiske utfall, akutte 16 Gravid og symptom på svangerskapsforgiftning 17 Tungpust, akutt 18 Smerter, sterke, akutte 19 Rier og kjent seteleie / flerlingfødsel / risikosvangerskap Traume mot magen+magesmerter hos gravid i uke 23 el mer Øyeskade; penetrerende eller etseskade 20 Blødning, moderat vaginal gravid før uke 23 Brannskade, mindre Brudd; ankel <8 t. eller lårhals / acetabulum påvist/mistenkt2 Brystsmerter siste 24/t, smertefri nå Hodeskade, lett 3 GCS 14-15 Hjerneslag/TIA, symptomer 8-24 timer 4 Diabetes, glukose over 17, ikke ketonuri CRP over 200 eller Hb under 7 Oppkast, vedvarende Innlagt med mistenkt lungeemboli 18 Smerter, moderate 19 Traume mot magen, ingen smerter, hos gravid
VITALE PARAMETERE (TEWS TRIAGE EARLY WARNING SCORE) TEWS voksne 3 2 1 0 1 2 3 Resp.frekv < 9 9-20 21-29 30 SpO 2 <90 % med O 2 90 % med O 2 90 95 % uten O 2 > 95 % uten O 2 Puls < 41 41-50 51-90 91-110 111-129 130 Syst. BT < 71 71-80 81-100 101-199 Over 199 AVPU Ny forvirring A: Våken V: Reagerer på tiltale P: Reagerer på smerte U: Reagerer ikke Temp. Kald el < 36 36-38 38,1-39 39,1 Skade Nei Ja Mobilitet Går selv Med hjelp Båre/immobil
Observasjoner Måling av vitale parametere gir oss verdifull informasjon om pasientens helsetilstand. Ved å måle puls, respirasjonsfrekvens, temperatur, oksygenmetning og blodtrykk, samt vurdere pasientens bevissthetsnivå vil vi kunne fange opp og overvåke avvik fra normaltilstand. - Viktig for å kunne vurdere og prioritere pasienten - Bedre beslutningsgrunnlag for legen - Et mål på om pasientens tilstand blir bedre eller forverrer seg - Hjelper oss å vurdere effekten av behandlingen pasienten får
ET EKSEMPEL Mann født i 1936, skal til dialyse på HUS fra sykehjem, men er slapp og medtatt på grunn av en infeksjon og trenger derfor ambulanse. Ambulanse blir bestilt og rykker ut på et grønt oppdrag for å kjøre pasienten til dialyse. Fremme hos pasienten måler og dokumenterer ambulansepersonell vitale parametere - score 7 poeng ihht SATS Norge. Ettersom pasienten i tillegg behandles for en infeksjon, mistenker de sepsis og melder rød hastegrad tilbake. Pasienten ankommer akuttmottak, blir tatt imot umiddelbart av sykepleier og lege. Nye målinger blir gjort pasienten scorer nå 9 poeng. Rød hastegrad også i akuttmottak.
Til tross for høyeste prioritet fra både ambulanse og akuttmottak dør pasienten noen dager senere av alvorlig sepsis med flerorgansvikt.
Nye journaler er utviklet både i ambulanse og akuttmottak for å tilpasse journalene SATS Norge og sikre god dokumentasjon av de observasjonene, vurderingene og prioriteringene som blir gjort.
SATS NORGE Akuttmottak, Haukeland Universitetssjukehus Akuttmottak, Voss sjukehus Akuttmottak, Haraldsplass Diakonale Sykehus Ambulansetjenesten i Helse Bergen Regionalt prosjekt initiert av fagdirektørene i Helse Vest skal implementere SATS Norge i alle akuttmottak og ambulansetjenester i Helse Vest
SATS FOR BARN (UNDER 15 ÅR)
RØD HASTEGRAD ORANSJE HASTEGRAD GUL HASTEGRAD Allergisk reaksjon, akutt 10 Baby < 2 mnd Batteri, svelget 11 Bevisstløs pasient 1 Bevissthet nedsatt / sløv 1 Blødning, stor Brannskade; ansikt/inhalasjon eller høyvolt, sirkulær skade el > 9 % 2 Brudd med mistenkt karskade 3 Cyanose sentral (SpO2 < 90 %) 4 Brudd; åpne eller med feilstilling / luksert ledd 3 Brystsmerter; pågående 12 Brannskade, mindre Brudd ankel < 8 t gammelt eller annen lukket fraktur 3 Drukning/ nærdrukning 2 Dehydrering og anuri siste 12 t. 13 Dehydrering; oligouri siste 24 t. 13 Feber hos nøytropen, immunsvekket eller hos baby < 3 mnd uten LVI 5 Hjertestans/HLR Forgiftning / intoksikasjon Hodepine; hyperakutt intens Hodeskade; alvorlig - GCS under 9 6 Hodeskade; moderat - GCS 9-13 6 Hodeskade; lett - GCS 14-15 6 Hypoglykemi; blodsukker < 3,0 Kramper; pågående eller umiddelbar postiktal 7 Luftvei; truet eller intubert, fremmedlegeme Scrotum; akutte/sterke smerter8 Traume; multi/høyenergi 2 Tungpust; svært anstrengt, obstruktiv eller apneer 9 Hyperglykemi; Blodsukker > 11 og tungpustet 14 Nevrologisk utfall, akutt Oppkast; friskt blod eller gallefarget15 Smerter; akutte sterke eller trøstesløs gråting 16 Tungpust; moderat anstrengt eller obstruktiv 9 Øyeskade; etseskade eller penetrerende 17 Kramper, nå våken Oppkast eller diare, vedvarende 13 Smerter, moderate 16 Tungpust; lett anstrengt eller obstruktiv 9
TEWS for barn For barn er det ulike TEWS-tabeller avhengig av barnets alder. Vær obs på at du bruker den korrekte. TEWS 1-3 TEWS ÅR 3 2 1 0 1 2 3 13-15 ÅR 3 2 1 0 1 2 3 4-6 TEWS ÅR Resp.frekv < 20 3 < 9 2 20-24 9-13 1 25-35 14-19 0 36-44 1 45 20-29 -54 2 55 30 3 Resp.frekv 7-12 TEWS ÅR < 15 15-19 20-24 25-34 35-44 45 TEWS 3 2 1 0 1 2 3 SpO 1-12 MND 2 Resp.frekv <90 % m/ O< 2 14 3 >90 % m/ O 2 90-95% 2 u/o 14-18 2 1 > 95 % 19-22 23-29 30-39 40 0 1 2 3 SpO 2 <1 Resp.frekv MND <90 % m/ O 2 >90 % m/ O < 30 2 90-95% u/o 30-34 2 > 95 % 35-45 46-54 55-64 65 Puls SpO Resp.frekv 2 < 85 <90 % m/ O < 35 2 85-89 < 50 >90 % m/ O 2 50-54 90-95% u/o90-130 35-39 2 55-95 > 95 % 131-139 96-114 140 115-149 -124 150 125 40-55 56-64 65-74 75 Kapillær- Puls < 65 65-69 70-120 121-129 130-139 140 SpO 2 <90 % m/ O 2 >90 % m/ O 2 90-95% 1-2 u/o sek 2 > 95 % Syst. BT 3 sek 4 sek fyllingstid Kapillær- Puls 70 < 65 71-80 65-69 81-100 101-18070-110 111-119 180120-129 130 SpO 2 <90 % m/ O 2 >90 % m/ O 2 90-95% u/o 2 > 95 % 1-2 sek 3 sek 4 sek fyllingstid Kapillær- Puls < 95 95-100 A: Våken, 100-160 V: Slapp, 161-169 170-179 180 Puls < 95 Akutt 95-100 1-2 100-160 sek 161-169 P: Reaksjon 3 sek 170-179 U: Reagerer AVPU fyllingstid 180 Kapillær- normal A: Våken, reaksjon V: Slapp, på 4 sek forvirring Akutt ved AVPU 1-2 sek 3 sek 4 sek Kapillær- normal P: smerte Reaksjon U: ikke kontakt tiltale Reagerer reaksjon på fyllingstid forvirring A: Våken, V: Slapp, Akutt 1-2 sek ved smerte 3 sek ikke 4 sek fyllingstid Kald el.< 36 kontakt A: Våken, tiltale P: Reaksjon U: Reagerer Temp. AVPU Kald < 36 36-38 normal 38,1-39 reaksjon på V: Slapp, 39,1 forvirring ved smerte ikke Temp. Kald el < 36 36-38 kontakt P: Reaksjon U: Reagerer AVPU A: normal Våken, 38,1-39 tiltale reaksjon V: Slapp, Klarer Klarer ikke på ikke 39,1 å Normal for Mobilitet Temp. P: ved Reaksjon smerte U: Reagerer ikke AVPU Kald el < 36 36-38 normal 38,1-39 kontakt reaksjon tiltale bevege gå Klarer som alderen på seg ikke 39,1 å Normal for Mobilitet ved smerte ikke Temp. Kald el. < 36 kontakt 36-38 38,1-39 tiltale som normalt normalt gå Klarer som ikke å alderen Normal for 39,1 Mobilitet Kald eller normalt gå som Temp. alderen 36-38 38,1-39 Klarer 39,1 ikke < 36 normalt Normal for Mobilitet bevege seg alderen Klarer ikke Normal for som normalt Mobilitet bevege seg alderen som normalt
SATS NORGE FOR BARN Innført på Barneklinikken våren 2015 Innføres også i Akuttmottak, HUS og ambulansetjenesten i Helse Bergen høsten 2015
SATS NORGE hva skjer videre? Regionalt prosjekt innføring av SATS Norge i hele Helse Vest SATS på legevakt samhandlingsprosjekt med legevaktene på Askøy, Os, Sotra og Sunnhordland Opprettelse av en SATS organisasjon/nettverk Det foregår derfor en revisjon av hele SATS Norge, basert både på evalueringer som er gjort, innføring av pediatrisk versjon og regional implementering.
EVALUERING AV SATS NORGE, JANUAR 2015 Noen resultater
Figur 1. Median tid til lege for pasienter med hastegrad RØD inn, periode juli-desember 2012-2014. 6 5 4 3 2012 2013 2014 2 1 0 JULI AUG SEPT OKT NOV DES
Figur 3. Median tid(min) fra ankomst til lege for pasienter som får hastegrad RØD etter ankomst Akuttmottak, periode julidesember 2012-2014. 7 6 5 4 3 2012 2013 2014 2 1 0 JULI AUG SEPT OKT NOV DES
RAPPORT FRA KUNNSKAPSSENTERET NR 22-2011: TRIAGESYSTEMER FOR AKUTTMEDISINSKE TJENESTER PREHOSPITALT OG VED INNLEGGELSE I SYKEHUS Litteraturgjennomgang - ikke funnet dokumentasjon fra systematiske oversikter, kontrollerte studier eller avbrutte tidsserier som vurderer effekt av prehospital triage. Det mangler også dokumentasjon om effekt av å bruke det samme systemet for triage i fl ere ledd i den akuttmedisinske kjeden
Fordeling av hastegrad i AKMO Figur 5. Pasienter meldt med hastegrad INN GRØNN og prosentvis fordeling av hastegraden de fikk i Akuttmottak. Alle pasienter i perioden juli-desember i 2012, 2013 og 2014. Pasienter med grønn hastegrad inn (med og uten ambulanse) og fordeling av hastegrad de fikk i AKMO 90,00% 80,00% 70,00% 60,00% 50,00% 40,00% 30,00% 20,00% 10,00% 0,00% RØD ORANSJE GUL GRØNN 2012 0,37% 2,75% 20,35% 76,50% 2013 1% 6,20% 26,60% 66,10% 2014 0,80% 7,60% 30,60% 60,90%
Måling av respirasjonsfrekvens i Akuttmottak før og etter innføringen av SATS Norge (2012 og 2013) 250 Antall målt/ikke målt respirasjonsfrekvens per hastegrad 2012 (n548) 200 150 100 Resp.fr. målt Resp.fr. ikke målt 50 0 RØD HG ORANSJE HG GUL HG GRØNN HG
Måling av vitale parametere, pasienter innlagt med infeksjon Infeksjoner 2012 (n 110) VP Antall målt Antall ikke målt Andel målt(%) Resp.frekv. 59 51 53,6 % SpO₂ 103 7 93,6 % Puls 102 8 92,7 % Blodtrykk 102 8 92,7 AVPU 91 19 82,7 % Temp 90 20 81,8 % Skade - - - Mobilitet 54 56 49,1 % Infeksjonspasienter 2013 (n 135) VP Antall målt Antall ikke målt Andel målt (%) Resp.frekv. 133 2 98,5 % SpO₂ 135 0 100 % Puls 135 0 100 % BT 135 0 100 % AVPU 126 9 93,3 % Temp 135 0 100 % Skade 118 17 87,4 % Mobilitet 116 19 85,9 %
Figur 13. Hastegrad ved innleggelse i Akuttmottak for pasienter utskrevet med sepsisdiagnose, periode juli-desember i 2012, 2013 og 2014. 45,00% Hastegrad ved innleggelse AKMO for pasienter utskrevet med sepsis 40,00% 35,00% 30,00% 25,00% 20,00% 2012 (228 PAS) 2013 (99 PAS) 2014 (60 PAS) 15,00% 10,00% 5,00% 0,00% RØD HG ORANSJE HG GUL HG GRØNN HG
Figur 14. Median tid fra ankomst til sykepleier og lege i Akuttmottak for pasienter utskrevet med sepsisdiagnose, periode juli-desember i 2012, 2013 og 2014. 35 Median tid (min) til lege/spl i AKMO for pasienter med utskrivningsdiagnose sepsis 30 25 20 15 Median tid til lege Median tid til spl 10 5 0 2012 (228 PAS) 2013 (99 PAS) 2014 (60 PAS)
Figur 12. Median tid til antibiotika er gitt før (2012, n110) og etter (2013, n135) implementeringen av SATS Norge for utvalg av pasienter innlagt med infeksjon. 300 Tid til antibiotika gitt før og etter implementering av SATS Norge 250 200 150 MEDIAN TID (MIN) TIL AB 2012 MEDIAN TID (MIN) TIL AB 2013 100 50 0 HG AKMO RØD HG AKMO ORANSJE HG AKMO GUL HG AKMO GRØNN
ANBEFALINGER FRA NAKOS Det bør etableres et forskningsprogram med studier som evaluerer effekten av triagesystemer prehospitalt og effekten av å bruke triagesystemer i to eller flere ledd i den akuttmedisinske kjeden Det er behov for norske studier som vurderer effekten av de ulike triagesystemene, og som direkte sammenligner de publiserte triagesystemene som er implementert i Norge. Ingen av de publiserte triagesystemene som er implementert i Norge (MTS, RETTS og SATS Norge) har moduler som er tilpasset bruk i alle ledd i den akuttmedisinske kjeden. Det må iverksettes prosjekter for utvikling av moduler slik at det er mulighet for samarbeidende enheter i kjeden å bruke samme system
Det vil hos alle enheter i kjeden være en gruppe pasienter som ikke har behov for hastegradsvurdering. Det bør opprettes en konsensusgruppe med representanter fra alle leddene i kjeden og fra de norske fagmiljøene innen MTS, RETTS og SATS Norge som utarbeider en konsensus for hvilke pasienter dette gjelder. Det bør tilstrebes nasjonal likhet så langt det lar seg gjøre, og et minstekrav må være at tiltak som anbefales i triagesystemene samsvarer med tiltak i systemene som brukes samarbeidende enheter. Anbefalinger i triagesystemene må også samsvare nasjonale retningslinjer i akuttmedisin.
NAKOS fraråder utvikling av eget norsk triagesystem, og anbefaler at et eventuelt nasjonalt system bygger på et allerede publisert triagesystem. Det bør utarbeides et rammeverk for felles definisjoner og benevnelser for de ulike hastegradene bygget på konsensus blant de ulike brukerne (MTS, RETTS, SATS Norge) Bør følge vitenskapsbaserte anbefalinger, f eks femgradig hastegradsskala Bør opprettes et nasjonalt organ som sørger for oppdatert kunnskap på feltet og utarbeidelse av krav til systemene
Nasjonale kvalitetsmål System som kan gi tilbakemelding til samarbeidende enheter bakover i kjeden.
Kontaktperson: Merete Eide Hernes merete.eide@helse-bergen.no