Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i matematikk Bedre læringsmiljø i norske klasserom
Deltakelse i PISA 2012 Internasjonalt I Norge - 65 land - 196 grunnskoler - 34 OECD-land - Omtrent 4700 elever
PISA måler 15-åringers prestasjoner i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse hvert tredje år Alle de tre fagområdene er med hver gang for å kunne måle endring over tid Ett av fagområdene blir vektlagt hver gang Matematikk er hovedområde i PISA 2012 Alle resultater er anonyme på elev- og skolenivå
Prøven måler elevenes evne til å bruke kunnskaper og erfaringer i de tre fagområdene ved at elevene skal finne fram til relevant informasjon forstå og tolke reflektere og vurdere tenke kritisk analysere og resonnere trekke konklusjoner og begrunne for og imot
Matematikkoppgavene i PISA er relevante for norske elever, men oppgavene måler ikke alle deler av skolefaget matematikk Matematikk og grunnleggende ferdigheter i regning i norsk skole Matematikk i PISA
Resultater fra PISA 2012
Liten endring over tid i norske prestasjoner Matematikk Naturfag Lesing 540 530 520 510 500 490 480 470 460 2000 2003 2006 2009 2012
Liten endring over tid i norske prestasjoner 540 Lesing Matematikk Naturfag 520 500 480 460 2000 2003 2006 2009 2012
Prestasjoner i et nordisk perspektiv Skår for de nordiske landene i poeng over eller under OECD-gjennomsnittet 60 Matematikk Naturfag Lesing 40 44 20 25 28 7 6 0-20 -5-7 -3 0-1 -23-14 -13-16 -16-40 Norge Danmark Finland Island Sverige
Endring av prestasjoner i de nordiske land i matematikk fra 2003 til 2012 560 540 520 500 480 Sverige Finland Island Danmark Norge 460 440 2003 2006 2009 2012
La nd Gj.snitt Ma te ma tikk Norske elever presterer omtrent som OECD-gjennomsnittet i matematikk Sør-Korea 554 Japan 536 Sveits 531 Nederland 523 Estland 521 Finland 519 Canada 518 Polen 518 Belgia 515 Tyskland 514 Østerrike 506 Australia 504 Irland 501 Slovenia 501 Danmark 500 New Zealand 500 Tsjekkia 499 Frankrike 495 OECD 494 Storbritannia 494 Island 493 Luxembourg 490 Norge 489 Portugal 487 Italia 485 Spania 484 Slovakia 482 USA 481 Sverige 478 Ungarn 477 Israel 466 Hellas 453 Tyrkia 448 Chile 423 Mexico 413 300 400 500 600 700
Endring i prestasjoner i matematikk fra 2003 til 2012 for OECD-landene Norske elever presterer omtrent på samme nivå Mexico Polen Tyrkia Portugal Italia Sør-Korea Tyskland Hellas Sveits Japan Østerrike Spania Irland USA OECD Luxembourg Norge Ungarn Danmark Canada Belgia Nederland Frankrike Slovakia Tsjekkia Australia Island New Zealand Finland Sverige -40-20 0 20 40
La nd Gj.snitt Le sing Norske elever presterer over OECDgjennomsnittet i lesing Japan 538 Sør-Korea 536 Finland 524 Irland 523 Canada 523 Polen 518 Estland 516 New Zealand 512 Australia 512 Nederland 511 Belgia 509 Sveits 509 Tyskland 508 Frankrike 505 Norge 504 Storbritannia 499 USA 498 OECD 496 Danmark 496 Tsjekkia 493 Italia 490 Østerrike 490 Ungarn 488 Spania 488 Luxembourg 488 Portugal 488 Israel 486 Sverige 483 Island 483 Slovenia 481 Hellas 477 Tyrkia 475 Slovakia 463 Chile 441 Mexico 424
300 400 500 600 700 La nd Gj.snitt Naturfa g Norske elever presterer under OECD-gjennomsnittet i naturfag Japan 547 Finland 545 Estland 541 Sør-Korea 538 Polen 526 Canada 525 Tyskland 524 Nederland 522 Irland 522 Australia 521 New Zealand 516 Sveits 515 Slovenia 514 Storbritannia 514 Tsjekkia 508 Østerrike 506 Belgia 505 OECD 501 Frankrike 499 Danmark 498 USA 497 Spania 496 Norge 495 Ungarn 494 Italia 494 Luxembourg 491 Portugal 489 Sverige 485 Island 478 Slovakia 471 Israel 470 Hellas 467 Tyrkia 463 Chile 445 Mexico 415
Små kjønnsforskjeller i matematikk og naturfag, store forskjeller i jentenes favør i lesing Norge Danmark Finland Island Sverige OECD Lesing Naturfag Matematikk -80-60 -40-20 0 20
Prestasjonsnivåer i matematikk 100 90 3 2 2 2 9 8 8 7 80 70 19 17 20 18 60 50 25 26 28 26 40 30 24 24 24 24 20 10 0 14 15 13 15 7 7 5 7 2003 2006 2009 2012 Under nivå 1 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Nivå 6
Holdninger i matematikk Guttene rapporterer i større grad at de er motivert for matematikk og at de har større grad av utholdenhet Guttene har høyere selvoppfatning og mestringsforventning Jentene rapporterer i større grad om matematikkangst
Motivasjon for matematikk Norske elever rapporterer om noe lavere indre motivasjon enn OECD-gjennomsnittet Halvparten av de norske elevene sier at de er interessert i det de lærer i matematikk, omtrent som OECD-gjennomsnittet Norske elever mener at matematikk er viktig, men har lavere utholdenhet
Læringsmiljø
Mindre uro i klasserommet Elevene hører ikke etter hva læreren sier. 28 34 Det er bråk og uro. 29 41 Læreren må vente lenge før elevene roer seg. 24 36 Elevene får ikke arbeidet ordentlig. 21 28 Elevene begynner ikke å arbeide før lenge etter at timen har begynt. 29 36 0 25 50 75 100 2012 2003
Bedre samhandling mellom lærer og elev Elevene kommer godt overens med de fleste lærerne. 75 82 De fleste lærerne er interessert i hvordan elevene har det. 67 75 De fleste av lærerne mine lytter virkelig til hva jeg sier. 55 67 Hvis jeg trenger ekstra hjelp, vil lærerne mine gi meg det. 75 81 De fleste av lærerne mine behandler meg rettferdig. 77 74 0 25 50 75 100 2012 2003
En likeverdig skole Hvilken skole du går på, har mindre betydning i Norge enn i andre land. Mindre sammenheng mellom elevenes hjemmebakgrunn og matematikkskår i 2012 enn i 2003. Sammenhengen er mindre og svakere enn i de fleste OECD land. Forskjellen mellom majoritets- og minoritetselever er mindre i Norge enn i de andre nordiske landene.
Matematikkundervisningen kan bli bedre ved å ha et enda tydeligere fokus på læringsmålet for undervisningen å ha systematisk oppfølging av elevenes arbeid å ha oppsummering på slutten av timen å gi oppgaver og spørsmål til elevene som bidrar til refleksjon over egen begrepsforståelse
Hovedfunn Presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Noe tilbakegang i matematikk Få elever på de høyeste prestasjonsnivåene Fortsatt store kjønnsforskjeller i lesing Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen med lærerne Hjemmebakgrunn og hvilken skole du går på, betyr mindre enn i de fleste andre land