HER MOBBER VI IKKE, FOR DET HAR REKTOR SAGT! HAMAR, 15. MARS-2016
De vanskelige mobbesakene «Hvis du merker det er mobbing skal vi slå til umiddelbart» (Torbjørn Rød Isaksen) «Jeg synes vi skal tenke oss litt om da. Jobb godt, men kanskje litt langsomt» - (Erling Roland) Hvordan blir mobbesaker gamle og vanskelige (Læring fra mobbedommene) Bagatellisering (Mangel på erkjennelse fra elev, ledelse, lærere, foreldre) Foreldrene tar kontakt med skolen gjentatte ganger og ber om tiltak svært anstrengt forhold. Kommunen trekker inn at eleven er særskilt sårbar og at de har gjort det som kunne forventes. «Skolen må ta ansvar for barna som de er og sørge for at også de med særskilte omsorgs- og beskyttelsesbehov blir ivaretatt.» (Vestby) Avdekkingen har ikke vært god nok. Prøver å sette inn tiltak, men tiltakene løser ikke problemet. Skoleledelsens manglende oppfølging av saken. A B C D Synkron -tiltak
Kreative tiltak
Rolle
Holdninger «Det blir bare verre om man blander seg inn» Lærer «De er jo så gode på data, bedre enn meg så det er ikke så mye jeg kan gjøre» Lærer «Det er nå engang slik at det er i krevende omgang at ungene vokser seg robuste» Oppvekstsjef Hun/han er nok skyld i mye av det selv. Assistent Nytter ikke hva vi gjør så lenge foreldrene er sånn.. FAU leder (og lokalpolitiker ) Dette foregår hjemme og angår ikke oss i skolen. (Vi kan jo ikke ordne opp i alt heller) 5
Rettsvern i praksis?? Det framkommer lite eller ingenting her som ikke kan defineres innafor normal og litt tøff omgang i en barneflokk. Det er nå engang slik at det er i krevendeomgang at ungene vokser seg robuste. Derfor må en ha litt takhøyde for det. Det har de barnehageansatte forstått og tatt konsekvensen av. Det må rammer til, men slingringsmonnet må være tilpasset mangfoldet. Det vil ikke bli iverksatt særskilte tiltak i barnehagen ut over det ekstra fokus og som ansatte vil ha på barnegruppene, og som alt er igangsatt. Den barnehagen dere møter i dag, er den dere vil møte i morgen.
Relasjonelt mot Når du merker motstand i deg mot andre Når du kvir deg til å ta kontakt/møte andre Når du vet at øyekontakt er eneste vei ut Spurkland Typiske situasjoner: Etter en hverdagsuenighet/småkrangel/uheldig bemerkning Når noen du kjenner opplever sterk sorg Når du skal ta initiativ til forsoning Når du skal konfrontere sterke personer med sannheten Når du skal møte mennesker du føler antipati mot
Relasjonell feighet Relasjonell feighet Når du velger bort/unngår å møte mennesker Når du blir unnvikende i ordvalg Når du skriver om det som bør snakkes om Når du beskytter deg mot følelsesmessige påkjenninger Spurkland Relasjonell feighet uttrykkes i atferd: Hverdagsfeighet Du ringer til de snille og skriver til de vanskelige Du blir usynlig Du går utenom/overser en gammel venn på gaten Du gjemmer deg Du utsetter den vanskelige samtalen Du utsetter Du unngår å gi ærlige tilbakemeldinger Du unngår
Opplæringslova 9a-1 «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.» «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit trygt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring og sosial tilhørighet.»
JUS +PEDAGOGIKK = SANT JUS +PEDAGOGIKK+ LEDELSE = SANT
Stægatrappa
Aggresjon Reaktiv Proaktiv Kilde: Roland/Flack 2015
Re-aktiv aggresjon Lar seg lett provosere Lav frustrasjonsterskel Overtolker ofte på en fiendtlig måte Grensesetting tolkes negativt Blir ofte avvist fra jevnaldrende Kilde: Roland/Flack 2015
Pro-aktiv aggresjon Er ikke så synlig (Ikke handlinger) Ytrer seg gjennom komplekse relasjons- og gruppeprosesser Ofte status blant jevnaldrende Kombinerer ofte aggresjon og prososial atferd Eks. utestenging, ryktespredning, maktdominans Stimulans - Bringe fram avmakt hos andre Gruppefølelse ved å bringe fram en ytre fiende Applaus (belønning) Sosial støtte «hvis ikke du er med meg så er du mot meg» press. Kilde: Roland/Flack 2015
Hvordan har dagens ungdom det i hverdagen? En veltilpasset ungdomsgenerasjon Gode relasjoner til jevnaldrende Tette bånd til foreldrene Høy skoletrivsel Stor framtidsoptimisme Få har erfaring med rus og alvorlig kriminalitet Litt stresset Mye stresset Kilde: UngData 2015
Forrige gang vi skulle ha presentasjon, ba jeg om å få slippe Anne 14 Uansett hvor mye jeg anstrenger meg for å gjøre det riktig er jeg redd for at jeg har gjort feil. Thomas 13 Jeg har aldri likt å være borte hjemmefra. Å reise alene med bussen nei det kan jeg bare ikke. Ida 16 Jeg liker dårlig å snakke med nye folk. Har så lett for å tro de synes jeg er teit, he he. Markus 14 Jeg hater å få oppmerksomhet rettet mot bare meg. Jeg klarer ikke å holde presentasjoner foran klassen. Sandra 16
Sosial angst - triggere Ustrukturerte situasjoner (Friminutt, utedag, skoletur) Gym- musikktimer der en skal vise noe- eksponering Rekke opp hånda- spørre om hjelp Ringe å spørre noen om de skal treffes, eller snakke i klassen Delt på bursdag eller fest Ta initiativ til en samtale
De usynlige unge Minst ett av 20 skolebarn lider av langvarig sosial angst-rekker ikke opp hånda i klassen, tar aldri ordet i sosiale sammenhenger og kan slutte å gå på skolen (Aune & Stiles 2009) Beskjedenhet ikke alltid en dyd..kan bli en funksjonssvikt og ramme normal sosial utvikling (depresjon og rusproblematikk) «Lider i stillhet»-vanskelig å oppdage fordi de gjør alt de kan for ikke å synes Vær oppmerksom på disse elevene ser vi dem?
Tiltak (Forutsigbarhet, forutsigbarhet, forutsigbarhet, forutsigbarhet osv) Informasjon på forhånd: hva, hvem, hvor og hvordan. Stabile lærerkrefter. Vite om vikarer og alle små og store endringer Faste avtaler mellom lærer og elev: opprettholde tillit og trygghet mellom elev-lærer Plan/avtale må IKKE fravikes Gjennomgå ukeplan hver mandag morgen, evaluerer sammen fredag Medvirkning: egenkontroll og forutsigbarhet Ro, orden og struktur i timer (klasse, gruppe og individuelt) og friminutt/skolevei) Faglig og emosjonell støtte og forventninger. Tydelige voksne Ev. møte eleven; fast tid og sted, og på en vennlig måte
Anger Asså. Jeg vet det er mye på nettet om meg som jeg har gjort og som ikke er så bra. Folk kan se det, ikke sant? Om de googler meg. Men, når jeg skulle søke på den jobben så la jeg ut en masse ålreite ting om meg også på forskjellige steder og tjenester, så de skulle komme opp når de googler meg. De bra tingene kommer og dekker over de dårlige. De kommer på toppen av lista. Det gode burde i det miste nøytralisere det dårlige. Fordi jeg vil gjerne ha denne jobben ( ) Jeg synes egentlig ikke at arbeidsgivere skulle ha lov til å google deg når du søker på jobb. For det som ligger ute er lissom private ting. Ikke sant? Jente, 19 år (sitert i Staksrud)
Når er vi gode kollegaer? Enhver lærer skal bestrebe sig for et godt kollegialt samarbeide med sine kolleger og skal avholde sig fra enhver innblanding i andres gjerning. (Skoleplan for Lillestrøm Folkeskoler, Lillestrøm Skolestyre 1930)
Hva er ledelse? Ledelse handler om å gi retning og utøve innflytelse (Møller) Ledelse handler om å skape resultater ved å påvirke andre (Spurkland)
Ledelse - klasseledelse Å lede er å forvalte makt - Innflytelsen brukes til å realisere mål Læreren formell leder Innflytelse ikke alltid synkronisert med formell posisjon uformelle ledere
Gruppearbeid «Jeg hater det når vi f. eks skal ha mattesamarbeid så vinker og roper alle på de andre for at de skal sette seg ved siden av dem. Ingen roper på meg» Jente 14
Krenkelser av voksne Hei. Her kommer dagens lille rapport. 1 time norsk(jeg vikar) Kom inn i timen med mat men jeg sa det var ok. Laget mye uro. Ville ikke lese som resten av klassen. 2 time Historie(jeg vikar) Mye mye prat, uro og han forstyrrer de rundet seg.ville ikke gjøre noe fag. 3 time matte(jeg vikar) Ville overhode ikke gjøre oppgaven som klassen jobbet med. Han "dreit" i det som han selv sa. Han er veldig høyrøstet(skriker) i timen og forstyrrer veldig de rundt seg som jeg etterhvert flyttet litt på. 4 time matte(jeg vikar) Kom til meg å sa han hadde spist og drukket i storefri men at han hadde vondt i hodet. Han lurte på om jeg kunne gjøre noe med det. Jeg ba han sette seg ned å slappe av. Det ble ikke mye ro da han hyler og skriker. Han valgte å ikke gjøre fag men satt mye å tegnet på veggen, skriker og prater høyt. Det er ikke ofte jeg har sett han slik han har vært i deg! 5 time RLE Mye mye høy støy og hører IKKE på henvendelse fra lærer/ass eller andre medelever. Gjør svært lite fag. 6 time RLE Holdt en lite presentasjon for klassen. Dette gikk relativt greit. Stiller seg etter dette opp i klassen med hendene i været og "skriker" jeg er flink jeg. Jeg har også i dag fått gjennomgå i "glatte" lag, han er til tider direkte "stygg" i munnen mot/til meg og blir sint på andre i klassen når de gir utrykk for at de ikke er enig i hans beskrivelse av meg. Ble litt for voldsomt i denne timen så Ida tok han med ut og pratet med han. Dette var dagens. Hilsen Lise
Organisasjonskultur Kultur kan forstås som praksis som gjør at en gruppe handler og samhandler på en måte fremfor en annen Problemer oppstår når det blir misforhold mellom innhold i planer og vedtak og konkret handling Utfordring å bringe dem nærmere hverandre hvordan gjør man det? Kultur konstrueres gjennom kommunikasjon og relasjoner Relasjonskvaliteten sier svært mye om et miljø Positivt miljø er ikke mulig uten gode relasjoner
Tilhørighet Mobbet Ledelse Samarbeidskultur LÆRER- AUTORITET Mobber andre
Kultur smitter Elev lærerrelasjon (Huges and Chen 2011) Mye positiv kontakt mellom elev og lærer førte til at eleven ble bedre likt av andre elever Negativ feedback opprettholder avvisning fra andre elever Hyppige nedsettende kommentarer fra lærer (White and Kistner 1992) Andre barn vil ikke være sammen med eleven Endret læreradferd førte til endret elevadferd
De voksne har avsvaret for kulturen For elever er det de voksne som representerer skolekulturen De voksne uttrykker, konstruerer og bidrar til å utvikle kulturen gjennom sitt samspill med hverandre og med barna og ungdommene Det som sier det gjøres May Brit Drugli
Hvordan merker dere at læreren ikke liker en elev? (5 trinn Drugli) Behandler henne/han urettferdig Er sur på han/henne Har sint blikk Overser Hører det på stemmen Ekstra streng Ser det på kroppen Går til de andre og hjelper først Kjefter og er sint Smiler ikke til han/henne Ser oppgitt ut Gir ikke skryt Gir ikke trøst
Nice to know need to know Taushetsplikt - lærerværelsekultur Hvordan snakker vi om skolen til hverandre og utenfor? Hvordan snakker vi om elevene til hverandre?
Hva skal til? Alle ansatte må vite hva de gjør når en elev blir krenket eller mobbet. Rutiner må være implementert. Kjennskap til rettigheter og plikter i opplæringsloven kap. 9a og barnekonvensjonen. En sak er ikke løst før eleven har et godt psykososialt miljø. Nødvendig å evaluere og følge opp. Elevenes og foreldrenes opplevelse av saken skal tas på alvor. Elevenes subjektiv opplevelse. Barnekonvensjonen art. 12 barn skal høres. Kapittel 9a handler om psykososialt miljø og krenkende ord og handlinger.
Hva skal til? Må ha et ekstra blikk for spesielt sårbare elever de kan være risikoutsatte. Kunnskap om forebygging og håndtering. Må ha regelverkskompetanse og høy fagkompetanse, bl.a.: Oppdatert kunnskap om hva krenkelser, mobbing etc. er. Avdekkingskompetanse: hva ser vi etter? Håndteringskompetanse: hvilke tiltak som virker? Forebygging og tiltak for å fremme gode psykososiale miljø Skolen må jobbe systematisk og kontinuerlig med skolemiljøet. Skoleleder har et særskilt ansvar for arbeidet
Fra akademisk løsprat til praktisk handling kan det være langt De som lykkes kjennetegnes ved: (Ertesvåg 2014) Sterk og inkluderende kultur Visjon og verdier som er forankret hos alle «Godfot» prinsippet organisasjonen funger som et lag Et godt omdømme Ydmyk leder som er tett på og gjør andre gode som kan skille mellom det viktige og mindre viktige
Råd fra barn og ungdom Ta tak i ting med en gang Konsekvensene må være tydelige og kjent for elevene Alle må utøve reglene likt Det må være nok voksne ute og de må være der elevene er Alle lærerne må få skolering. En gang pr år eller halvår
Mor Theresa: Do you know your people? Do you love them?
Dette er lærenes egentlige fag: Å like elever. Å være glad i dem. Han skal være glad i pene barn og stygge barn, i flinke barn og dumme barn. Og er han ikke glad i barn, da må han lære det. For selvfølgelig kan det læres, det som alt annet. Hans gjerning er å omgås hele, levende barn, og ikke bare hoder. Derfor krever lærerkallet av ham at han også selv skal møte frem som helt og levende menneske, ikke bare som et noe større hode. Så enkelt, og så vanskelig, er det å være lærer Jens Bjørneboe
Det skjer under DIN ledelse! LYKKE TIL!
Case gutt med bagasje Gutt, med mye i bagasjen, Har diagnose. Elevene kaller han for raring, tomsing, dum og rar. Gutten opplever forteller, at slengkommentarene bryr han ikke noe særlig, men vi ser han blir lei seg og preges av det likevel. Gutten har en smidig form for strategier, og bruker mye klovneri som «overlevelse». Mange i klassen har kommet med bekymringer rundt gutten. De reagerer på at medelever kommer med stygge og krenkende kommentarer. De synes synd på han, og definerer dette som grov mobbing. Utfordringen vår er at gutten ikke erkjenner dette selv. Lærerne tenker at gutten har en mobbehistorie fra tidligere, og han har uttrykt at det blir drama hvis han varsler om dette. Han forteller at han trives på skolen, og virker noe «såpeglatt» rundt temaet mobbing. Handler dette om hans kognitive vansker? Forstår han selv at dette er mobbing? Eller handler dette om en unngåelse av et vanskelig tema? Hva gjør vi?