Årsplan 2014 FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI INSTITUTT FOR INGENIØRVITENSKAP OG SIKKERHET

Like dokumenter
1. INNLEDNING Styringssignaler UTDANNING 4 3. FORSKNING OG UTVIKLING 5 4. ETTER- OG VIDEREUTDANNING 6

Årsplan Studieåret 2015/2016

Årsplan Studieåret 2016/2017

Årsplan Studieåret 2017/2018

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL

STRATEGI INSTITUTT FOR INGENIØRVITENSKAP OG SIKKERHET

Årsplan IPED

Saksliste Sak nr.: Arkivref.: Tittel/beskrivelse:

Vedlegg: ÅRSPLAN 2010

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim Vedtatt i fakultetsstyret ( )

ÅRSPLAN 2007 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt

1.000 kroner Budsjetterte ubrukte midler/avsetninger (i hht budsjett) som overføres fra

ÅRSPLAN 2005 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den

MØTEINNKALLING FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI INSTITUTT FOR INGENIØRVITENSKAP OG SIKKERHET

MØTEINNKALLING. Saksliste

Modell for styring av studieporteføljen

MØTEINNKALLING. Saksliste

INSTITUTT FOR KULTURSTUDIER OG ORIENTALSKE SPRÅK ÅRSPLAN 2007

Strategisk plan

Årsplan 2010 Juridisk fakultet

MØTEREFERAT FRA FAKULTETSSTYRET

UNIVERSITETET I STAVANGER (UIS)

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn

MØTEINNKALLING. Saksliste

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss

Strategisk plan

Hørings svar fra Finnmarksfakultetet - FG sosialfag

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis

Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR Vedtatt i instituttstyret Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole

ILS FORMER FRAMTIDAS SKOLE

Merknader til dagsorden: Sak NTF-S ble behandlet først, deretter ble sakene behandlet i rekkefølge.

IMKS STRATEGISKE TILTAK

Fakultet for kunstfag

Ph.d.-studiet i nautiske operasjoner: nasjonal fellesgrad. Presentasjon for NARMA vårkonferansen

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Anna Aabø Leder Ekstern representant

ÅRSPLAN Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan hil.no

BACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ

STRATEGISK PLAN FOR AITEL

ÅRSPLAN 2006 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den

STRATEGIPLAN VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET , HS SAK 13/12

INSTITUTT FOR KULTURSTUDIER OG ORIENTALSKE SPRÅK ÅRSPLAN 2006

INSTITUTT FOR KULTURSTUDIER OG ORIENTALSKE SPRÅK ÅRSRAPPORT 2007

Strategi og eksempler ved UiO

Fakultetsadministrasjon Det helsevitenskapelige fakultet

Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Det Samfunnsvitenskapelige fakultet

Strategisk plan

ÅRSPLAN FOR INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, KONSERVERING OG HISTORIE (IAKH)

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006

Strategisk plan

IMKS STRATEGISKE TILTAK

Primærvirksomheten. Forskning

Saksliste: Sak nr.: Arkivref.: Tittel/beskrivelse:

ÅRSPLAN 2008 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim

09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato

Strategiplan Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

Årsplan Institutt for filosofi, ide og kunsthistorie og klassiske språk. Vedtatt i instituttstyret 9. februar 2006

UTDANNING. Mål/overordnet tiltak Handlinger/virkemidler 2010 Finansiering/ressurser Tidsfrist Ansvar

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok?

Sentral handlingsplan 2013

Årsplan Sosialantropologisk institutt

ILS FORMER FRAMTIDAS SKOLE

1 Misjon, visjon, satsingsområder

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

DET SAMFUNNSVITSKAPLEGE FAKULTET Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi

Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal Ved Britt Elin Steinveg, UiT

Sak til Fakultetsstyret

Et grensesprengende universitet

INGENIØRUTDANNINGEN Avdeling for tekniske, økonomiske og maritime fag. A Rune Johansen 25.januar 2010

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier.

ÅRSRAPPORT FOR INSTITUTT FOR KULTURSTUDIER OG ORIENTALSKE SPRÅK

IMKS STRATEGISKE TILTAK

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Strategi for Institutt for samfunnsvitenskap (ISV)

Årsplan Sosialantropologisk institutt

Et grensesprengende universitet

LANGTIDSPLAN FOR INSTITUTT FOR TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER/KULT

Årsplan 2010 Juridisk fakultet

KJEMISK INSTITUTT mai. 2009

Instituttrapport for studieåret

Styringsstruktur

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING

Styrings - og administrasjonsreglement for Psykologisk institutt

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR Vedtatt i instituttstyret Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO

Handlingsplan for

ÅRSPLAN Institutt for spesialpedagogikk

- oppfølging av instituttets forskergrupper samt forskere som ikke deltar i forskergrupper ved etablering av instituttinterne forskergrupper.

Årsplan Institutt for kulturstudier og orientalske språk. Innledning. Første utkast til diskusjon i instituttstyret 12.

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN NT-FAK

Strategi for Sesam Vedtatt av styret ved Senter for samiske studier 3. mai 2010

Transkript:

Årsplan 214 FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI INSTITUTT FOR INGENIØRVITENSKAP OG SIKKERHET Vedtatt av instituttstyret 4.2.14, sak IIS-S 7-14

Innholdsfortegnelse 1. Innledning 1.1 Styringssignaler 214 1.2 Oppsett 2. Utdanning 3. Forskning og utvikling 4. Etter- og videreutdanning 5. Formidling og samfunnskontakt 6. Økonomiske rammebetingelser 7. Infrastruktur 8. Mennesker i organisasjonen

1. Innledning Denne årsplanen støtter seg i hovedsak på instituttets (IIS) strateginotat som er utarbeidet for perioden 21-218, tidligere årsplaner ved IIS samt fakultetets årsplan for 214. Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet har som visjon å være ledende på utdanning og forskning innen teknologi, sikkerhet og bærekraftig utvikling i nord. Vi skal drive utdanning og forskning som bidrar til å styrke kompetansen i næringsliv og samfunn, og har et spesielt ansvar for utvikling knyttet til nordområdene. IIS studieprogrammer inkluderer 4 ingeniørutdanninger: Nautikk (NA), automasjon (AU), prosess- og gassteknologi (PG) samt sikkerhet og miljø (SM). Luftfartsfag (LU) og samfunnssikkerhet og miljø (SSM) utgjør de to siste bachelorutdanningene ved instituttet. IIS har også to masterutdanninger, Technology and safety in the high north og Samfunnssikkerhet. Høsten 213 er det registrert over 67 studenter ved IIS, inkludert ca 9 studenter på forkurset til ingeniørutdanning. IIS rekrutterer også til ingeniørstudier via Y- veien og tre-semesterordning, og har flere etter- og videreutdanningsemner som tilbys for næringsliv og offentlig forvaltning. Forskningsprofilen til IIS er forankret i utdanningene våre, med en faglig retning etablert gjennom senter for sikre operasjoner i nord (SESiNOR). Forskingsproduksjonen ved IIS har vært lav sammenliknet med andre institutter ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fakultetet), men de siste årene har IIS tilsatt ansatte med forskningskompetanse samt fått ansatte inn i kompetanseprogram for førstestilling. IIS har også fått tilslag på ekstern finansiering av forskningsprosjekter, og det er for tiden 4 PhD stipendiater ansatt på instituttet. Det nye Teknologibygget skal være ferdig sommeren 214, og flyttingen inn i bygget er en krevende og spennende utfordring. Høsten 213 er det 54 faste vitenskapelige og administrative ansatte ved IIS, og med flere stillinger under tilsetning vil bygget blir trangt allerede før vi flytter inn. Samlokalisering med Institutt for fysikk og kort vei til øvrige institutter og avdelinger i Breivika skal bidra til en bedre integrering av IIS i Universitetet i Tromsø, Norges Arktiske Universitet. 1.1 Styringssignaler 214 Styringssignaler for 214 omhandler både innspill fra årsplanen til NT-fakultetet, ledergruppe og øvrige ansatte ved IIS samt Instituttstyret. Følgende punkter skal prioriteres i 214: Kartlegging av ansattes trivsel, kompetanse og fremtidig potensiale innen undervisning og forskning Gjennomgang av studie- og emneporteføljen med hensyn på ressursbruk for ansatte og studiebelastning for studenter. Tilby etter- og videreutdanningsemner for næringslivet for å bygge kompetanse internt og eksternt, samt sørge for en god inntjening for IIS Ivaretagelse av IIS som institutt i forbindelse med flytting til Breivika og det nye Teknologibygget, og profilere ingeniør som profesjonsutdanning

1.2 Oppsett Årsplanen er inndelt i hovedkapitler som følger samme inndeling som instituttets strategidokument. Ansvarlig for hvert tiltak er listet med hovedansvarlig fremst, og følgende forkortelser er benyttet om stillinger ved IIS: IL: Instituttleder UL: Utdanningsleder / Nestleder FL: Forskningsleder KS: Kontorsjef / Kvalitetsleder PL: Prosjektleder EK: Ekstern koordinator / EVU SL: Studieledere (alle!) SL xx: Studieleder på spesifisert team o AU: Automasjon o LU: Luftfart o NA: Nautikk o PG: Prosess og gassteknologi o SM: Sikkerhet og miljø o SSM: Samfunnssikkerhet og miljø 2. Utdanning Strategi Tiltak / Beskrivelse Ansvarlig Frist Mål 4.2 a) Instituttet skal bidra til å løfte kompetansen i regionen, og tilby utdanninger med høy kvalitet og relevans for utviklingen i nordområdene. Styrke bredden i tilbudet av ingeniørutdanninger med basis i emneporteføljen. Etablere nytt ingeniørstudium Arktiske Anlegg Utvikle maritimt bachelorprogram som styrker vår posisjon i norsk maritim utdanning Videreutvikle Y-veien som vei inn til ingeniørutdanning Utvikle alternative undervisningsformer - Utarbeide forslag til studieplan for ingeniørutdanning med tilknytning til petroleumsindustrien - Utarbeide forslag til studieplan for skipsautomasjon, samarbeid mellom NA og AU. Nytt ingeniørstudium Arktiske anlegg skal etableres i nært samarbeid med næringsliv og Høgskolen i Narvik. Vurdering av emner som skiller bachelor fra ingeniør. Utvikling av studieplan og godkjenning i institutt, fakultet og universitetsstyre Videre fleksibilisering av emnene i prosess- og gasstudiet. Forkurs tar fellesfag og PG spesialiseringsfagene. Fleksibiliseringen skal gjøres slik at den støtter opp om undervisningen og bidrar til økt studiekvalitet også for ordinære studenter. Videreutvikling av studieplaner for Y-vei -Fleksibilisere studier -Utrede muligheter for modulbasert undervisning IL/ SL PG UL / SL NA og SL AU UL UL / SL NA PL Y-vei SL PG SL Forkurs UL, SL 1.mai 1. august 1.mai

-Arrangere faglige møter der pedagogiske spørsmål belyses. Kvalitetssikre luftfartsutdanningen - Tilrettelegge for at flygere kan ta bachelorgrad (EVU) - Utvikle mastergradsutdanning i luftfart AM/SL LU PL LU Utvikle lab innen SM Etablere laboratorieøvelser i UL / SL SM Teknologibygget Mål 4.2 b) Instituttet skal (gjennom økt rekruttering, økt kvinneandel og redusert frafall) øke antallet studenter til 5 innen 218. Øke andelen 1. prioritetssøkere Utarbeide en rekrutteringsplan for IIS som UL og EK inkluderer oppsøkende virksomhet, lokale arrangementer og deltagelse på utdanningsmesser. Måltall er: a) Økt rekruttering til studiene ved IIS b) Økt rekruttering fra forkurset til ingeniørutdanningene. 1. sept 1. sept Januar Instituttet skal jobbe målrettet for å få flere kvinnelige studenter Forbedre undervisningskvalitet målt i bedre karakternivå, større tilfredshet i studentevalueringer og mindre frafall. Oppfølging og evaluering av rekrutteringsplan Videreutvikle tiltak for økt rekruttering av kvinnelige studenter, jfr. rekrutteringsplan. Benytte kvinnelige studenter og ansatte som rollemodeller i rekrutteringsarbeid -Fokusere på 1.-årsundervisningen. Ha et spesielt fokus på å sikre god undervisning og tett oppfølging av begynnerstudentene. EK UL, EK SL Sept/okt - Samtale med studenter som sliter med å komme seg gjennom 1. års studiet. SK, SL SK -Opprettelse og analyse av Januar gjennomføringstall på studier IIS skal være aktiv mot ungdomsskoletrinnet Gjennomføre 9.trinnsseminar i samarbeid EK, UL Mai 214 med offentlige og private aktører, mai 214. Mål 4.2 c) Instituttet skal videreutvikle emneporteføljen og studietilbudet gjennom samarbeid på tvers av studieretninger, institutter og fakulteter Etablere samarbeid med andre enheter Etablere konkrete samarbeidsprosjekter UL, SL ved universitetet. med fakulteter og institutter, eksempelvis HSL og BFE.

3. Forskning og utvikling Mål 5.2 a) Forskningen ved IIS skal øke i både volum og kvalitet Styrke fokuset på forskning - Øke antallet ansatte i førstestillinger, også gjennom kvalifisering. - IL Styrke samordningen om forskning internt ved instituttet. - Sende inn søknader om midler for FoU prosjekter slik at en oppnår PhD stipendiater innen alle fagfelt på IIS Etablere felles arena blant de som er involvert i forskning hvor den enkeltes forskningsfelt/-prosjekt presenteres. - FL FL Lage en oversikt over frister for søknad om forskningsmidler fra finansieringsinstitusjoner og videreformidle til ansatte. 1. febr. 1. sept. Styrke arbeidet med utvikling av master innen luftfart Administrativ kapasitet til å assistere forskere under søknadsprosessen. Barents22 tildelingen skal aktivt anvendes til å etablere arbeidsutvalg og referansegruppe for masterstudium, samt videreutvikle samarbeidet med TFHS og Lunds universitet. AM LU / IL Styrke koblingen mellom utdanning og forskning Sikre finansiering til studiet slik at en kan opprette faste vitenskapelige stillinger i LU Forskere ved IIS presenterer relevante prosjekter i tilknytning til Forskningsdagene 214. AM LU / IL FL / SL Iverksette prosjekter som har fokus på koblingen mellom utdanning og forskning. 4. Etter- og videreutdanning Mål 6.2 b) Studieretningene/teamene skal bidra til å utvikle etter- og videreutdanningstilbud, gjerne i samarbeid med hverandre, andre institutter ved UiT eller andre utdanningsinstitusjoner Synliggjøre etter- og videreutdanningstilbud ved IIS Implementere EVU som en naturlig del av studieporteføljen med involvering og medvirkning av alle Bedre og mer målrettet markedsføring av EVU gjennom følgende tiltak: -Nettverksbygging -Bruk av ulike sosiale medier -Oppsøkende virksomhet Lage gode insentiver til hver studieretning som bidrar til nye EVU tilbud, tar fagansvar og underviser EK IL / EK 15. feb.

studieretninger Utvikle nye EVU-tilbud i samarbeid med de faglige Kartlegge behov i næringslivet og finne felt hvor vi kan bidra. EK 15. mars 5. Formidling og samfunnskontakt Mål 7.2 a) Instituttets profil skal forsterkes og vår virksomhet gjøres bedre kjent både internt på UiT og eksternt. Forskningsformidling Øke publiseringsaktiviteten i tidsskrifter Delta aktivt på nasjonale og Vit. ansatte Instituttets virksomhet skal være godt synlig i markedet. Instituttet skal være godt synlig internt på UiT internasjonale fagkonferanser -Øke synligheten til IIS gjennom større deltakelse i sosiale media, redaksjonell omtale i aviser, leserinnlegg på dagsaktuelle saker relevant for IIS. - Være til stede på arena som er relevante for våre fagfelt. -Karrieredagen, Hovedprosjektdagen og forskningsdagene er viktige aktiviteter for å formidle pågående utviklingsprosjekter. Mer målrettet formidlingsarbeid av våre ulike fagområder, forskningsaktivitet og særlig forståelsen av viktigheten av å ivareta IIS som profesjonsstudier. EK IL / FL / UL Alle løpende 6. Økonomiske rammebetingelser Mål 8.2. a) Opprettholde og sikre økonomisk handlingsrom i hele virksomheten Oppfølging av prosjekter/tiltak på IIS KS 1. mars Optimal ressursbruk - Oversikt over prosjekt/tiltak med prosjektleder - Oppfølging av prosjekt/tiltak - Bruk av midler, skrive timeliste og rapportere - Rutiner for gjennomføring av prosjekt/tiltak - Kartlegge ressurser til undervisning - Fordeling og riktig bruk av ansatte PL PL IL UL IL 1. mars 15. mars 1. juni

7. Infrastruktur Mål 9.2 a) Sikre gode arbeidsforhold for studenter og ansatte. Planlegge innflytting til - Lage en flytteplan for utstyr på hvert rom IL teknologibygget på hhv Strandveien 8 og Teknologibygget Investeringer i nytt utstyr Teknologibygget Teknologibygget har fått tildelt midler til inventar og utstyr på til sammen ca 8 MNOK. Prioritering av nytt inventar og utstyr skal gjøres av undergrupper hvor IIS, IFT, NT-fakultetet, ITA og BEA er representert. Innspill til utstyr må komme IL Sikre forsvarlige undervisningslokaler for luftfartsfag på Bardufoss Simulatorsenter fra fagmiljøene, og fremdrift må følges tett. Lage en plan som beskriver dagens lokaler og utrustning, samt et løp for forbedring av situasjonen. IIS har flere simulatorer både innen luftfart og nautikk, og det har vært lansert ett samarbeid med andre institusjoner for ett større simulatorsenter. Dette arbeidet må følges opp og konkretiseres. AM AM / IL og SL NA 8. Mennesker i organisasjonen Mål 1.2 a) Instituttet skal ha et godt arbeids- og læringsmiljø Medarbeidersamtale Det skal gjennomføres IL 1. halvår medarbeidersamtale med alle ansatte Økt fokus på god ledelse - Gjennomføre faglig seminar for IL / UL Mars studieledere - Gjennomføre lederseminar for instituttledelsen IL / KS Helse, miljø og sikkerhet Oppfølging av HMS årsplan, og IL iverksettelse av tiltak ved avvik Planlegge innflytting til teknologibygget med tanke på å sikre et fortsatt godt arbeidsmiljø -Sosialt arrangement for IIS og IFT -Møter/aktivitet for å styrke samholdet mellom IIS, IFT og TGO 1. halvår Sikre tilstrekkelig personell til gjennomføring av undervisning og forskning Mål 1.2 b) Kompetansen til instituttets ansatte skal styrkes - Utarbeide plan for avgang og IL erstatning av ansatte - Utarbeide årlige arbeidsplaner som SL skal danne utgangspunkt for fordeling av arbeidsoppgaver på hvert team -Kartlegge forskningsprosjekter og FL forskningsbelastning for ansatte i vit.stillinger ved IIS -Kartlegge undervisningsbehovet for UL alle emner ved IIS April 1. feb. 15. feb.

Vedlegg Budsjettfordeling IIS 214 Type bevilgning 213 214 Undervisningsbehov Studiepoengsbevilgning Kandidat Utveksling 5 68 232 14 8 3 229 7 Sum undervisningsbevilgning 5 926 8 24 Forskningsbevilgning Dr.grads.kand. Publisering EU-tildeling NFR-tildeling Øvrig BOA (3 øre pr. krone) Rekrutteringsstillinger Formidling Eksterne stillinger Vitenskapelig utstyr Strat. forskningsbevilgning 228 127 17 557-1 185 178 13 884-127 Sum forskningsbevilgning 919 1 224 Særposter IIS Særposter luftfartsfag Basisbevilgning 38 893 12 943 13 911 29 775 13 444 Foreløpig fordeling 58 681 66 594 Opprinnelig fordeling forrige år Endring Prosentvis endring 57 611 1 7 2 58 681 7 912 13,5 Kommentarer til budsjettfordelingen: IIS har i 214 en ramme på kr. 66 594, dvs. kr. 7 912 (2 %) mer enn i 213. IIS har fått kr. 8 3 for studiepoengproduksjon, som er kr. 2 323 mer enn i 213. Budsjettet for 214 er splittet i to, dvs. at luftfartsfag har fått en egen avdelingskode, som innebærer at det vil bli utarbeidet eget budsjett for luftfartsfag og eget for øvrig virksomhet på IIS. Det er følgende øremerkinger i budsjettet: Kr. 976 til Studieplasser RNB 212 (3) Kr. 2 194 til startbevilgning nye studieplasser Kr. 1 565 til nye studieplasser til bachelor i Prosess/gass, dvs. 53 mer enn i 213 Kr. 1 96 til nye studieplasser til master i samfunnssikkerhet Kr. 3 689 til finansiering av masterstudiet i teknologi, kr 125 mer enn i 213 Kr. 29 775 til luftfartsutdanningen, dvs. kr. 2 763 mere enn i 213 Kr. 2 423 til forkurs for ingeniørutdanningen, dvs. kr. 141 mere enn i 213. Kr. 1 969 til simulatorer, dvs. kr. 115 mere enn i 213