Høgskolen i Østfold. Avdeling for helse- og sosialfag Praksis Emnehefte Generell del BSV utdanningene Høgskolen i Østfold. Avd. for helse- og sosialfag 2016 Revidert desember 2015
GENERELLE MÅL FOR PRAKSISSTUDIER. Målene for praksisundervisningen må sees i forhold til overordnet mål for studiet. Med praksisstudier menes at studentene skal ut i arbeidsfeltet på relevante praksissteder. Praksisstudienes plass i utdanningen er både pedagogisk begrunnet som studieform og faglig begrunnet som studieinnhold. Praksisstudiene skal bidra til at studentene øker sin forståelse for sammenhengen mellom forskning, teori og praktisk arbeid. Observasjon, samhandling, veiledning og praktisk utprøving i arbeidsfeltet er av stor betydning for studentenes mulighet til å utvikle og bevisstgjøre seg egen yrkesrolle. Praksisstudiene skal være planlagt og målrettet samtidig som det er vesentlig at studentenes læring knyttes til det situasjonsbestemte i praksis. Praksis skal være en integrert del av utdanningen og kan knyttes til alle hovedemner i Rammeplanene. Den skal bidra til at studentene utfordres til faglig og etisk refleksjon og til bearbeiding av kunnskaper. Studentene skal også gjennom praksisstudiene øke sin bevissthet om egne følelser og holdninger og utvikle sine evner til kommunikasjon og samarbeid Studentene skal i løpet av sin praksis erfare direkte kontakt med brukere. Studentene skal handle, utføre og delta i forvaltningsmessig planlegging og tilrettelegging. Det bør legges til rette for kontakt med forskjellige arbeidsplasser slik at studentene kan skaffe seg kunnskap om yrkesrollen i ulike virksomheter. Høgskolen i Østfold har ansvar for at studentenes mestring i praksis vurderes. I praksisstudiene skal BSV studentene: Få erfaring med ferdigheter i helse og sosialfaglig arbeid som forberedelse til framtidig yrkesrolle, ansvar og oppgaver. Praktisere og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med brukere og deres pårørende under kyndig veiledning. Tilegne seg kunnskap og faglig innsikt som ikke er beskrevet i litteraturen i samarbeid med erfarne yrkesutøvere. Reflektere over, vurdere og diskutere etikk og fagutøvelse. Innhente erfaringer med helse- og sosialtjenestens oppbygging og organisering. Samarbeide med ulike yrkesgrupper. Samle erfaring som kan drøftes på Høgskolen og brukes som grunnlag for videre læring. 2
Veiledet praksis Studentene skal i løpet av studiet ha praksis i direkte kontakt med brukere og være utplassert på et praksissted. BSV-utdanningene har valgt å fordele den veiledete praksisundervisningen på 2 eventuelt 3 praksisperioder og en bachelorperiode. Hver student skal ha en fast praksisveileder som er ansatt på praksisstedet. Praksisveilederen skal ha relevant utdanning av minst 3 års varighet på høgskolenivå. Eventuelt skifte av praksisveileder må drøftes med Høgskolen. Hver student har en lærer fra Høgskolen som sin skoleveileder i praksisperiodene. Denne skoleveilederen skal være til hjelp både for student og praksisveileder. I praksisperiodene kan studentene også ha undervisning på Høgskolen. Denne kan organiseres som enkelt dager eller hele uker på høgskolen. Studentene skal være tilstede på praksisstedet 30 timer pr. uke, inklusive veiledningstimen og spisepauser. Denne tiden fordeles primært på 4 ukedager etter avtale mellom student og praksisveileder. Andre ordninger kan være ønskelig eller nødvendig av hensyn til praksisstedets egenart eller faglige vurderinger. Hvis slike ordninger ønskes kan student og praksisveileder avtale en særskilt ordning med høgskolen. I utgangspunktet følger studenten Høgskolens skolerute. Der dette ikke stemmer overens med praksisstedets ferieordning, avtales særskilte ordninger med Høgskolen. Så langt det er mulig bør studentene få delta i det vanlige arbeidet på praksisstedet. Videre er det ønskelig at studenten får være med på aktuelle møter, konferanser og liknende. Praksisstedet må selv vurdere i hvilken grad studentene kan gis adgang til konfidensielle opplysninger. Studentene er underlagt det samme regelverk (herunder taushetsplikt, personvern) som det øvrige personale på praksisstedet. Forventninger til studenter i praksis. BSV utdanningene legger vekt på følgende punkter under hele praksisperioden: At studenten følger Yrkesetiske retningslinjer for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere. At studenten skal vise respekt for klientens integritet og menneskeverd. At følger bestemmelsene om taushet om det han / hun får rede på om klienter gjennom praksisperioden. Tredjemanns forhold har samme krav på taushet. At studenten kjenner sine faglige begrensninger og ikke gjøre bruk av andre midler og metoder enn de som forsvarlig virksomhet tilsier. 3
At studenten holder enhver kritikk tilknyttet arbeidsstedet på et saklig plan. Internasjonalisering. Studenter som deltar i NORDPLUS, ERASMUS eller andre aktuelle og godkjente utvekslingsprogrammer får stipend fra programmene etter gjeldende regler. Som hovedregel gis det ikke stønad utover de tildelte stipendene. Praksis i utlandet må søkes om i hvert tilfelle for å avklare stipender, veileder og andre praktiske forhold. Søknad skjer til Internasjonal koordinator 6 mnd før praksisstart. Retningslinjer for fordeling av praksisplasser ved Avdeling for helse- og sosialfag og bioingeniørutdanningen ved Høgskolen i Østfold. (Vedtatt i avdelingsstyret 30. september 2003, sak 103/03, Sist revidert i avdelingsstyret 11.06.15, sak 2 8/15) Fordeling av eksterne praksisplasser Faglige og pedagogiske hensyn veier tyngst ved fordeling av praksisplasser ved Avdeling for helse- og sosialfag og bioingeniørutdanningen. Det er HIØ som fordeler tilgjengelige praksisplasser til studentene, og eventuell endring eller bytting av tildelt praksisplass skal ikke skje uten godkjenning fra Høgskolen. Tildeling av praksisplass er alltid avhengig av tilgjengelighet ved praksisstedene, og vil derfor kunne variere fra praksisperiode til praksisperiode. Praksisplasser over hele Østfold fylke benyttes i utdanningene, og reisevei og kostnader må derfor påregnes for studentene i forbindelse med gjennomføring av praksisstudier. Studentene må også være forberedt på å følge vaktordning/turnus som kan skifte mellom dag, kveld, natt og helg. Studenter skal ikke gjennomføre praksisperioder ved tidligere eller nåværende arbeidssted. Ved særskilt behov kan studenter søke om spesiell tilrettelegging ved fordeling av eksterne praksisplasser, i tråd med retningslinjene under. Studenter som ønsker å søke om tilrettelegging, må sende søknad med nødvendig dokumentasjon til studiestedsadministrasjonen innen gjeldende frister. Hver søknad vurderes individuelt, 4
og hvor lenge en student eventuelt får innvilget spesiell tilrettelegging skal framkomme av svarbrevet og er avhengig av hva som er årsaken til tilretteleggingen. Spesiell tilrettelegging kan innebære valg av geografisk sted, tilrettelagt turnus eller andre spesielle forhold, men vil alltid være avhengig av tilgjengelighet og mulighetene for tilrettelegging innenfor aktuelle praksisplasser. En eventuell innvilgning av søknad om spesiell tilrettelegging medfører uansett ikke at krav i nasjonal rammeplan og intern fagplan kan fravikes. Når endelig fordeling av praksisplasser er gjort, og senest to uker før oppstart av praksisperioden, vil det ikke være anledning til å bytte/endre tildelt praksisplass. Før oppstart av praksisstudier I forbindelse med opptak til alle helse- og sosialfaglige studier som har praksisstudier kreves det at man leverer gyldig politiattest. Studenter må også fylle ut høgskolens taushetserklæringsskjema (gjøres elektronisk i StudentWeb), samt eventuelt egne taushetserklæringer ved praksisstedene. Obs! Studenter som er født i 1995 eller senere er ikke BCG-vaksinert da denne vaksinen er tatt ut av det ordinære barnevaksinasjonsprogrammet. Folkehelseinstituttet anbefaler at helse- og sosialfagsstudenter som skal ha mye pasientkontakt i løpet av studiene tar vaksinen i god tid innen de skal ut i praksis for å unngå smitte. Søknad om spesiell tilrettelegging ved fordeling av praksisplass Studentene ved Avdeling for helse- og sosialfag og bioingeniørutdanningen kan søke om spesiell tilrettelegging ved fordeling til eksterne praksisplasser på tre ulike grunnlag Prioritet 1: Toppidrettsprosjektet Høgskolen i Østfold har undertegnet avtale med Norges Idrettsforbund om å legge forholdene til rette for studenter ved Høgskolen i Østfold som er idrettsutøvere på elitenivå. Søknader om tilrettelegging må vedlegges dokumentasjon fra den aktuelle klubb og attest fra Olympiatoppen. Prioritet 2: Sosiale/familiære grunner Studenter som kan dokumentere tungtveiende sosiale/familiære forhold, kan søke om spesiell tilrettelegging. 5
Eksempler kan være: Dokumentert eneansvar for barn under 12 år Egen behandlingstrengende sykdom, eller alvorlig sykdom eller funksjonsvansker hos barn, ektefelle eller samboer Søknadene vurderes særskilt. Prioritet 3: Verv Studenter som har påtatt seg verv i perioden man har praksis, kan søke om tilrettelegging ved tildelingen. Unntatt er vararepresentanter. De som kan søke om tilrettelegging med ønske om ekstern praksisplass, er representanter i: Studentparlamentet Høgskolestyret Avdelingsstyret Læringsmiljøutvalget (LMU), Utvalg for utdanningskvalitet sentralt og lokalt (UKU og LUKU), Forskning- og utviklingsutvalget sentralt og lokalt (FoU), Markedsføringsutvalget, Arbeidsmiljøutvalget (AMU), Formidlings- og samfunnskontaktutvalget (FoS) Studentrådet Søknadsfrister og saksbehandling Frist for å søke om spesiell tilrettelegging ved fordeling til eksterne praksisplasser er: oktober for praksisperioder med oppstart i påfølgende vårsemester mars for praksisperioder med oppstart i påfølgende høstsemester Unntatt disse fristene er forhold som eventuelt måtte oppstå akutt etter utløpt søknadsfrist. Søknad med tilhørende dokumentasjon sendes elektronisk til postmottak@hiof.no Søknadene behandles etter forvaltningslovens bestemmelser om enkeltvedtak. Dette innebærer blant annet at studenten kan påklage vedtak i saken etter forvaltningslovens kapittel VI, 28. Slik klage må begrunnes skriftlig og framsettes innen tre uker etter at vedtaket er meddelt. 6
Kontakt med praksisfeltet og betingelser for å skaffe praksisplass på egenhånd Studentene har ikke anledning til å kontakte praksissteder innen Østfold fylke på egenhånd for å skaffe seg praksisplass. Forespørsel om praksisplass skal foregå gjennom studiets praksiskoordinator. Ekstern praksisplass utenom fylket innvilges kun unntaksvis. Studenten må først få aksept fra høgskolen før han/hun kontakter det aktuelle praksisstedet for å forhøre seg om mulig plass. Dersom stedet gir positiv respons, skal studenten sende skriftlig søknad om ekstern praksisplass utenfor fylket til praksisansvarlig koordinator med opplysninger om det aktuelle praksissted. Praksisstedet må gjøres oppmerksom på at høgskolen må innvilge slik søknad. All videre kontakt med stedet overlates til høgskolen. Betingelse for eventuelt innvilgning av søknad, er at det ikke skapes problemer for tilgang på praksisplasser for andre høgskoler. Innvilgning av søknad vil dessuten kunne være tilknyttet visse betingelser som studenten må innfri, for eksempel at veiledningssamtaler med intern praksisveileder må kunne gjennomføres ved hjelp av videosamtaler. Studenter som gjennomfører slik praksis utenfor fylket, kommer ikke inn under «retningslinjer for økonomisk støtte til studenter i praksisundervisning». Personopplysninger Det gjøres oppmerksom på at det ofte vil være nødvendig å gi ut studentenes navn og personnummer til praksisstedene. Dette gjelder for eksempel praksissteder hvor man må ha tilgang til spesielle dataverktøy i forbindelse med praksisstudiene, og/eller at denne informasjonen er nødvendig for at praksisstedene skal lage ID-kort/adgangskort til studentene. Retningslinjer for økonomisk støtte til studenter i praksis- undervisning. (Vedtatt i avdelingsstyret ved Avdeling for helse- og sosialfag 20.08.96, revidert 26.08.08.) Generelt: 1. Ved kompensasjon for bruk av bil for studenter, settes kilometergodtgjørelsen til halvparten av satsen i Statens reiseregulativ. 7
2. Avdeling for helse- og sosialfag gir økonomisk støtte til reiseutgifter for studenter som får lengre reisevei enn 50 km én vei mellom studiested (Kråkerøy) og praksissted, men bare for den delen som overstiger 50 km. Støtten gis som om reisen starter ved 50 km, til det rimeligste alternativet av følgende: a. Hva offentlig kommunikasjon ville ha kostet for tilsvarende strekning og med gunstigste rabattordning, normalt måneds-/ halvmånedskort med tog eller buss. Utgifter må dokumenteres. b. Bruk av egen bil refunderes iht. gjeldende sats (jf. pkt 1) etter godkjenning av studieleder i forkant av praksisoppholdet. c. I særskilte tilfeller kan det søkes om oppholdsutgifter med inntil kr 750 pr. mnd. uten dokumentasjon. Dette punktet gjelder praksisundervisning som medfører daglige reiseutgifter. Praksisundervisning som medfører mer begrenset reisevirksomhet (en dag pr. uke eller sjeldnere), gir i utgangspunktet ikke rett til økonomisk støtte. Det samme gjelder utgifter til overnatting. Spørsmål om økonomisk godtgjørelse tas med praksiskoordinator / praksisteamet. FORHOLD VEDRØRENDE PRAKSISVEILEDERE. Veiledere innenfor helseforetakene eller kommunal helse- eller sosialetater kan søke om prosjektmidler fra samarbeidsmidlene opprettet av Høgskolen. Se egne regler for dette på Høgskolens nettadresse: http://www.hiof.no/nor/avdelingfor-helse_-og-sosialfag/fou-ved-avdeling-hs/soknadsfrist-15_mars-2013 Lønn til praksisveiledere. Lønn utbetales kun til de veilederne som er ansatt i skolevesenet, barnehager eller innenfor det private helse- eller sosialfaglige markedet. Disse praksisveiledere har krav på godtgjørelse etter følgende satser. Beløpet er for 8 ukers praksis: en student kr. 2646.- to studenter kr. 2996.- tre studenter kr. 3496.- Beløpet er for 12 ukers praksis: en student kr. 3256.- to studenter kr. 3682.- tre studenter kr. 3807.- 8
ANSVAR Praksisemneansvarlig har ansvaret for: Informasjon til studentene om praksisstudiene Å utarbeide skriftlig arbeidskrav At studentene får mulighet til å evaluere praksisperiodene Å vurdere behovet for innedag på Høgskolen, planlegge og gjennomføre den Skoleveileder har ansvaret for: Å godkjenne studentenes lærekontrakt Å veilede studentene i forhold til skriftlig arbeidskrav Å ta kontakt med praksisveileder i andre uka av praksisperioden for å etablere kontakt mellom praksisveileder og skoleveileder og for å avtale tidspunktet for et praksisbesøk Å gjennomføre praksisbesøket/halvtidsvurderingen ca midtveis i praksisperioden At praksisveilederne får anledning til å ta opp problemstillinger underveis med skolen og gi tilbakemelding etter endt praksisperiode. Studenten har ansvaret for: Å klargjøre egne forventninger til praksis. Å gjøre seg kjent med læringsutbyttene for praksisperioden. Å ta ansvar for å gjøre seg kjent med praksisstedets mål, organisering og rutiner. Å lage EGEN lærekontrakt i samråd med praksisveileder for arbeidet i praksisperioden slik at Høgskolens målsetting kan innfris, og levere denne til skoleveilederen for godkjenning. Å delta aktivt i læresituasjoner i forhold til læremålene. Å forberede veiledningstimen for hver uke. Å lage program for skoleveilederens praksisbesøk. Å gjennomføre de spesifikke arbeidskrav som utarbeides av skolen for hver praksisperiode. Å melde fravær til praksisplassen. 9
Veiledning i praksisstudiene Fra praksisperiodens begynnelse skal studenten og veileder gjøre avtale om faste veiledningstimer, 1 time pr. uke. Studenten har ansvar for innholdet av veiledningstimene. Studenten leverer en oversikt over det han/hun ønsker å diskutere senest to dager før veiledningstimen. Praksisbesøket. Studenten har krav på 1 (ett) besøk fra skoleveilederen i hver praksisperiode. Ved særskilte grunner kan det legges inn flere praksisbesøk. Det beregnes 1-1 1/2 time, men med mulighet for å gjøre avtale om utvidet tid etter avtale. Formålet med praksisbesøket: Informasjon ut fra skolens mål for praksisperioden - fra praksisstedet til skolen og fra skolen til praksisstedet Skoleveileder, praksisveileder og student skal være tilstede under halvtidsvurderingen Kontrollering og gjennomgang av lærekontrakten. Muntlig og skriftlig halvtidsvurdering Veiledning på skriftlige arbeidskrav. Styrke kontakten mellom praksisstedet og Høgskolen Registrere fravær Forberedelse til praksisbesøket: Studenten sender følgende møteinnkalling til sin skoleveileder og praksisveileder: Program for praksisbesøket som inneholder: Hvor møtet skal være Hvem som skal være med Nødvendig informasjon om praksisstedet Gjennomgang av lærekontrakten Halvtidsvurdering Tema / problemstilling for oppgaven 10
Evt. andre tema / problemstillinger som ønskes tatt opp Tidsplan LÆREKONTRAKT/ARBEIDSPLAN Hva er en lærekontraktarbeidsplan? I praksisperiodene skal studenten i samarbeid med praksisveileder sette opp en lærekontrakt/arbeidsplan. Det finnes et lærekontraktskjema for hver praksisperiode. (heretter brukes bare betegnelsen lærekontrakt) En lærekontrakt er: En forpliktende avtale mellom student og veileder/praksisstedet Et arbeidsverktøy for studenten og veileder i praksisperioden. Grunnlag for veiledningstimen og evaluering av studenten i praksis. En beskrivelse av studentens læringsutbytter for praksisperioden. Studentens ansvar for lærekontrakten: Studentene lager egne delmål under hvert læringsutbytte, tilpasset sitt praksissted. Studentene skal i lærekontrakten konkretisere hvordan de vil nå det enkelte læringsutbyttene. Studenten har ansvar for utarbeiding og gjennomføring av lærekontrakten. I utarbeiding av lærekontrakten bør studenten samarbeide med veileder. Veileder vil kunne si noe om hva det er mulig å lære på praksisstedet Veileder har ansvar for å tilrettelegge for at målene i lærekontrakten kan gjennomføres. På siste side i lærekontrakten skal det framgå når praksisveileder godkjente lærekontrakten. Studenten leverer lærekontrakten via Fronter til skoleveilederen for godkjenning. Endringer/justering av lærekontrakten. Dersom nye viktige temaer dukker opp, eller noe i den oppsatte kontrakten blir uaktuelt kan kontrakten endres. Endringene skal skje skriftlig og studentene sender endringene til skoleveilederen for godkjenning (event. ta opp på praksisbesøk). 11
Frist for godkjenning/omarbeiding av lærekontrakt. Studentene får sin lærekontrakt godkjent i Fronter. Det gis skriftlig tilbakemelding i Fronter til de studentene som må omarbeide lærekontrakten. Ytterligere tilbakemelding på lærekontrakten kan tas på praksisbesøket. VURDERING PRAKSISSTUDIER Vurdering av veiledede praksisstudier. Ved alle veiledede praksisperioder gjelder: 1. For hver praksisperiode skal det foretas en vurdering underveis og en avsluttende vurdering i forhold til målene for praksisperioden. Flere kriterier må være oppfylt for at praksisperioden kan vurderes til Bestått. Se emnebeskrivelsene for mer informasjon. 2. En student som har opptrådt grovt klanderverdig under praksisopplæring kan etter vedtak i Høgskolens styre utestenges fra studiet i inntil 3 år. Se lov om Universiteter og Høgskoler 42 pkt. 2. Se forskrift for Høgskolen i Østfold: http://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2010-01-25-303 Halvtidsvurdering. Ved halvgått periode, skal studenten ha en omfattende muntlig og skriftlig halvtidsvurdering sammen med praksisveilederen og skoleveilederen. Som utgangspunkt benyttes lærekontrakten og vurderingsskjemaet for praksisstudier. De samme punktene som er beskrevet under sluttvurdering i neste avsnitt bør gjennomgås. Det er viktig at praksisveilederen er konkret mht. hva studenten gjør bra/mindre bra. Er praksisveileder og skoleveileder minste i tvil om studentens fagutøvelse står til "Godkjent" skal rutinene ved Tvil om bestått/ikke bestått praksis følges. 12
Sluttvurdering. Vurderingen av studenten gjøres i forhold til 6 hovedkriterier: 1. Lærekontrakt / Arbeidsplan 2. Veiledning 3. Utførelse av faglige oppgaver 4. Relasjon student bruker/klient. 5. Skikkethet 6. Fravær. Lærekontrakten Følger studenten opp sine forpliktelser i forhold til lærekontrakt? Hvordan utøver studenten oppgavene? Veiledning Har studenten forberedt seg til veiledningstimen? Hvordan nyttiggjør studenten veiledning på de oppgaver som utøves? Samarbeid. Har studenten evne til samarbeid? Relasjon student - bruker / klient. Klarer studenten å skape kontakt, og viser studenten respekt for brukeren? Er studenten klar over maktforholdet mellom hjelper og bruker? Skikkethet Se egne punkter i forskrift. HTTP://WWW.LOVDATA.NO/FOR/SF/KD/KD-20060630-0859.HTML Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren ikke godkjent selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt. 13
Ved sluttvurderingen fyller praksisveileder ut evalueringsskjemaet laget av Høgskolen og det underskrives av student og praksisveileder og sendes til skoleveilederen. Skoleveilederen leser igjennom og undertegner vurderingen. Studenten beholder selv en kopi av sluttvurderingen til eget bruk Fravær i praksis: Det godtas inntil 10% fravær i hver praksisperiode, eksempelvis 30 timer i en praksisperiode på 10 uker. Konsekvenser av fravær utover 10% i praksisperiodene a. Ved fravær inntil 10% utover godkjent fravær, gis det mulighet for at studenten, etter avtale med praksisstedet, skoleveileder og studieleder, innarbeider dette i helger eller på andre naturlige fridager i løpet av praksisperioden, eller i umiddelbar tilknytning til den ordinære praksisperioden. Praksisveileder og skoleveileder dokumenterer at fraværet er tatt igjen. Alt fravær som skal taes igjen ut over 10% må godkjennes av skoleveileder i samråd med studieleder med hensyn til tid, sted og veiledning b. Ved fravær ut over 20 % blir praksisperioden ikke godkjent. I særskilte tilfeller, for eksempel ved sykdom, kan studenten søke avdelingsstyret om å få fortsette i det ordinære studieprogrammet og om å ta den aktuelle praksisperioden igjen i sin helhet etter at det øvrige utdanningsprogrammet er gjennomført. Studenten kan maksimalt ha en praksisperiode å ta igjen etter at utdanningen for øvrig er avsluttet Rutiner ved tvil om bestått/ikke bestått praksis. 1. Praksisveilederen og/eller skoleveileder kan reise tvil om eller ikke godkjenne ekstern praksis. 2. Når tvil om godkjenning foreligger skal studenten halvveis eller senest 3 uker før avsluttet praksisperiode få skriftlig melding. 3. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene 14
4. I forbindelse med tvil om godkjenning av praksis skal det arrangeres et møte mellom de berørte parter (student, praksisveileder og skoleveileder) og/eller andre som hatt betydning for saken. Det skal føres protokoll. Partene skal gis anledning til å kommentere protokollen. Eventuelle kommentarer skal være skriftlige og sendes Høgskolen v/studieleder innen 1 uke fra protokollen foreligger. Høgskolen har ansvar for innkalling og skriving av protokoll. 5. Partene skal bli enige om dato for vurderingsmøte for å vurdere om de oppsatte kravene er oppfylt. 6. I de tilfeller hvor den avsluttende vurderingen blir ikke bestått skal det arrangeres et nytt møte mellom de berørte parter og/eller andre som har hatt betydning for saken. Det skal føres protokoll hvor det angis hva som er årsakene til innstillingen. Dette møtet kan også fungere som vurderingsmøte jfr. pkt. 5. 7. Manglende godkjenning av arbeidskrav, ikke gjennomført veiledning og fravær ut over de tillate grenser medfører ikke bestått praksis. 8. En student som har opptrådt grovt klanderverdig under praksisopplæring kan etter vedtak i Høgskolen styre utestenges fra studiet i inntil 3 år. Se lov om Universiteter og Høgskoler 42 pkt. 2. 9. Ved innstilling til ikke bestått praksis skal saken legges fram for praksisutvalget. Praksisutvalget avgjør som saken er tilstrekkelig belyst og sørger for eventuelle tilleggsopplysninger. Deretter fatter praksisutvalget endelig vedtak i saken. 10. Vedtak om ikke bestått praksisopplæring kan ikke påklages med mindre det foreligger formelle feil. Dette innebærer at man ikke kan klage på den vurderingen som ligger til grunn for vedtak om ikke bestått. Ved klage over formelle feil gjøres Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Østfold, 15 gjeldende. Klagenemnda ved Høgskolen i Østfold er klageinstans. 15