Skal de unge lede oss ut i fristelse? Et foredrag om forskalingssnekring og kroppsøvingsfagets rolle, og muligheter i den moderne forskaling av utviklingsprosesser Gymnos fagkurs v/ Cappelen Damm Ullevål stadion 10. mai, 2012 Reidar Säfvenbom Seksjon for kroppsøving og pedagogikk Norges Idrettshøgskole reidar.sefvenbom@nih.no
Forskaling er en midlertidig konstruksjon som former den ferske betongen - og holder den på plass til den har hardnet. Wikipedia, 10 mai, 2012
Et foredrag om nasjonal forskaling... Kroppsøvingsfagets rolle i den nasjonale forskalingen Krøfaget blir viktigere med årene (Bulie, Säfvenbom & Haugen 2012) Er forskalingen god nok? Virker armeringen? (Säfvenbom, 2010; Säfvenbom, Geldhof & Haugen, 2012) Hvordan virker kroppsøvingsfaget? Norske elevers betraktninger om kroppsøvingsfaget (Säfvenbom, Haugen & Bulie, 2012) Hvem er kroppsøvingsfagets egentlige vinnere (Säfvenbom, Haugen & Bulie, 2012) Hvilke fristelser kan de unge lede oss ut i? Den uensartede bevegelseskulturen Sosiale medier som ressurs og produkt Individualitet / selvregulering og det gode liv Noen gode masterstudenter: Corneliussen Rustad, Stjernvang, Medic og Solhaug Næss
Kroppsøvingsfaget i den nasjonale forskalingen Physical education class Physical activity program Total amount of activity and experience The developing adolescent Organized sport Unorganized movement activity
Kroppsøvingsfaget blir viktigere med årene Bulie, Säfvenbom & Haugen, 2012
Armeringen i forskalingen Utviklingsinstitusjoner (skole/kroppsøving) og organisasjoner (NIF/idrettslaget) fungerer ikke som utviklingspotensialer før den unge har omfattende utviklingserfaringer på disse arenaene (Benson, 2007) En studie av 99000 ungdommer i USA viser at utviklingsarenaene er mer sårbare enn man ønsker å tro og at mange av dem ikke virker slik som nasjonen velger å tro at de virker. Forskalingen brister. Ikke fordi det er for få armeringspunkter, men fordi de er for dårlige. Kanskje har de forvitret gjennom årenes løp (Benson, 1999).
Hvordan virker kroppsøvingsfaget? Hvordan hadde det vært hvis kroppsøvingsfaget ikke fantes. Tør vi å stille spørsmålet? Hvis vi i 2012 hadde funnet det nødvendig å innføre et kroppsøvingsfag, hadde det da blitt slik vi har det i dag? Ønsker vi å leite etter problemer i vår egen profesjon eller roper vi på flere timer fordi vi velger å tro at faget virker?
Hvem er vinnerne i kroppsøvingsfaget? Säfvenbom, Haugen & Bulie, 2012
Elever som driver organisert idrett Elever som driver uorganisert aktivitet Medic, 2012
Hva er idealene i kroppsøvinsgfaget? Selv innenfor relativt liberale samfunn ser det ut til at menneskekroppens evne til å bevege seg, i liten grad stimuleres eller utfordres utover de konvensjonelle kulturhistoriske bevegelsesidealene. Selv om vi gjennom observasjon av ulike former for bevegelsesartisteri stadig blir påminnet hvor liten del av vår egen bevegelseskapasitet vi utnytter i hverdagen, fortsetter vi i stor grad å dyrke aktiviteter vi alltid har gjort - også i kroppsøvingsfaget. På tross av diverse pedagogiske strømninger gjennom de siste femti år er det grunn til å hevde at et relativt snevert helseperspektiv, iblandet idrettslige ferdigheter har dominert innholdet i kroppsøvingsfaget helt fram til i dag. Kroppsøvingsfagets forankring i Helsedirektoratets idealer og i den olympiske idrettens idealer er problematisk først og fremst fordi den pedagogiske virksomheten som oppstår i kjølvannet av disse idealene begrenses.
Kroppsøvingsfagets behov for frigjøring I følge den polsk-britiske sosiologen Zygmunt Bauman (2006) betyr å frigjøre bokstavelig talt å sette fri fra en eller annen form for lenke som hindrer eller hemmer bevegelsene: å begynne å føle seg fri til å bevege seg eller handle (Bauman, 2006:30). Bauman hevder at føle seg fri fra tvang, fri til å handle ut fra egne ønsker, betyr å nå en balanse mellom ønsker, fantasi og evnen til å handle (ibid). For at en slik form for frigjøring også kan nå eleven forutsetter at vi som utvikler kroppsøvingsfaget først og fremst evner å granske oss selv og vårt forhold til premissene som styrer faget.
«Goodness of fit» I tillegg til å være unge er dagens skoleelever unge i en tid hvor grenseløshet og overskridelser er tegn på kompetanse. Dagens unge behersker mest sannsynlig et språk (også bevegelse) som nødvendigvis ikke harmonerer med språket i læreplanen, lærebøker eller det som formidles i kroppsøvingstimen. Hvis dette er riktig kan samstemmigheten mellom elevens verden og kroppsøvingsfaget være i ferd med å svekkes. Kroppsøvingsfaget kan reagere på en slik svekkelse av goodness of fit (Säfvenbom, 2000) med å forkaste de innovative og grenseløse bevegelsesidealene og på denne måten kneble de unges uttrykk som redskap for å leve det gode liv.
People are awesome Video fra YouTube
Hvilke fristelser kan de unge lede oss ut i? Den moderne uensartede bevegelseskulturen Sosiale medier som ressurs og produkt Autonome erfaringsmiljøer: Individualitet / selvregulering og det gode liv Kilder: Corneliussen Rustad, 2010; Stjernvang,2012 Medic, 2012; Solhaug Næss, 2012, PPU-studenter 2011
De moderne atletene
I want it all Video
Breaking i barnehagen YouTube
Spørsmål??