HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

Like dokumenter
Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN HØSTEN

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst)

timene og hjemme 36 både med og uten digitale verktøy fortløpende Kapittelprøve Arbeidsinnsats i 38 de hele tallene, bruke positive og mindre enn 0

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

Årsplan i 7. klasse matematikk

Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet)

Data og statistikk 35

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Lese og snakke og skrive og regne er bra - og digitale verktøy skal FULL PAKKE! Nå er det Kunnskapsløftet som gjelder! Ingvill Merete Stedøy-Johansen

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

Sortering G: Rød farge (1.1) Regnefortelling

Årsplan i matematikk for 10. trinn

Forord til 1. utgave Forfatternes takk til 1. utgave Innledning Målsetting... 15

Årsplan i matematikk for 8. trinn

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1. TRINN 2014/2015 Læreverk: Radius, Multi Hvor mange er en meter? 39+2 matematiske samtaler Elsa H.

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 1.og 2.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

8 årstrinn, Høst Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016

8. trinn, Høst Jørgen Eide og Christine Steen

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

VELKOMMEN TIL FØRLANSERING. Bjørnar Alseth Ingvill Merethe Stedøy-Johansen Janneke Tangen Grete Normann Tofteberg

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

Hvordan engasjere personalet i arbeidet med nasjonale prøver? Hvordan følge opp funn? KVALEBERG SKOLE

Brann i matteboken. Renate Jensen, Stella Munch. Matematikk med utgangspunkt i elevenes interesser et samarbeid mellom VilVite og fotballklubben

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE Lærer: Turid Nilsen

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn 2017/18

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Nye læreplaner, nye utfordringer i matematikk!

8 årstrinn, vår Christine Steen & Trond Even Wanner

Kompetanse i faget og kompetansemål: Hovedområdene: 1. Tal og algebra 2. Geometri 3. Måling 4. Statistikk og sannsyn

Matematikk i lys av Kunnskapsløftet

Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Se hvordan Hovseter ungdomsskole arbeidet før, under og etter gjennomføring av prøven.

ÅRSPLAN I MATTE 3. og 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder

Årsplan i matematikk 4.klasse,

Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Bergen kommune. Matematikk er et redskap for å se, oppdage og løse dagliglivets små og store problemer. Dato:

Læreplanene for Kunnskapsløftet

Hva måler nasjonal prøve i regning?

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

Årsplan i matematikk 2017/ Trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE

Vurderingskriterier kjennetegn på måloppnåelse

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015

MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING

Matematikk årstrinn Smøla kommune

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Hilde Sollie

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

Den gode matematikkundervisning

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Antall, rom og form og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i matematikk fellesfag (MAT1-04)

Sammen leker vi matematikk

Læreplan i matematikk X - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

ÅRSPLAN I MATEMATIKK

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Realfagsstrategi Trones skole

Årsplan i matematikk 4. klasse,

Årsplan i matematikk 2016/2017

Årsplan i matematikk 8.trinn, Faglærere: Rolf Eide (8A og 8B) og Halldis Furnes ( 8C) Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

Årsplan i matematikk for 6. klasse

Tiltaksplan for pedagogisk utviklingsarbeid våren 2014

Årsplan i matematikk 8.trinn, Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

Praksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler

Lese og skrive i matematikkfaget

Årsplan i Matematikk 7. trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2015/2016 Læreverk: Grunntall 6a og b Lærer: Kenneth Refvik Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 34-35

Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole.

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen

Årsplan i matematikk 4. klasse,

2MMA Matematikk 1, emne 1: Tall, algebra, statistikk og sannsynlighet

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Årsplan i Matematikk 7. trinn

2MA Matematikk: Emne 3

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole

ÅRSPLAN MATEMATIKK 6.TRINN 2019/2020. Høst 2019

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Kvalitetsstandarder for kvalitetsoppfølging 2013

Prinsipper for god undervisning. Anne-Gunn Svorkmo Svein Torkildsen Astrid Bondø

Transkript:

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole.

FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet på hvert trinn. Hensikten med en slik plan, er at det skal være lettere for lærer på en rask måte å få oversikt over hva som forventes/hva som skal gjennomgås på hvert trinn. Vi vil sikre oss at skolen har en felles forståelse av regneopplæringen. Prinsipper for matematikkopplæringen ved skolen. Elevene skal gjøre utforskende aktiviteter med konkreter og beskrive hva de gjør, hva de er tenker og erfarer/lærer. Lærerne har fokus på hva som er hensikten med, og hva som ligger bak aktivitetene. Gjennom god og gjennomtenkt tilrettelegging, blir sammenhengen mellom symbolene og begrepene klare for elevene. Det er avgjørende for gode resultater at alle jobber med å ivareta lærelyst og positive holdninger til faget. Alle kan lære. Læring må være meningsfylt. Det er viktig at elevene lærer å sette seg mål, og å ha tiltro til egne evner. Alle trinn har egne kasser med konkretiseringsmateriell, og i tillegg er det en del materiell som er fast på klasserommene. Praktisk bruk av matematikk. Målet for undervisningen skal være klart for elevene og presiseres på tavle og planer. Elevene må også bevisstgjøres om målet i timen.

På Olsvik skole bruker vi følgende lærebøker; 1.- 7. trinn: Multi (1.-4.trinn engangsbøker) 8.-10.trinn: Nye Mega I tillegg utfylles det med oppgaver fra andre læreverk, spill, nett, konkretiseringsmateriell, praktisk matematikk med mer. Vi bevisstgjør både elever og lærer på overgangen fra engangsbøker til andre lærebøker Elevene må trenes på oppstilling av regnestykker. Fra mellomtrinnet skal elevene ha både kladdebok og innføringsbok. Innføringen kan skrives med blyant, men den skal føres pent og tydelig med to streker under svaret. Bruk av ulike nettsteder der elevene kan arbeide med ferdighetstrening. Bruk av Universell Matematikk og Excel fra 6.trinn, og i tillegg med GeoGebra fra 8.trinn. Arbeide med læringsstrategier og veiledet lesing knyttet til forståelse av tekst i faget. Muntlig matematikk Bruk av språket er viktig for danning av begreper. Samtalen skal være en sentral del av all matematikkundervisning ved Olsvik skole. Hovedspråket må brukes som et oversettelsesledd til det mer formelle matematiske språket. Prinsipper for bruk av regning og faget matematikk i SFO. Praktisk bruk av regning ( matlaging, geometri (mønster, perling, bruk av klosser, konstruksjon). Muntlig bruk av språket. Bruk av nettsider. Tydeliggjøre regning i lek og aktivitet.

Grunnleggende ferdigheter i matematikk. For at elevene skal ha utbytte av opplæringen, må noen forutsetninger være med. Disse grunnleggende ferdighetene beskrives slik i læreplanen for matematikk: Å kunne utrykke seg muntlig i matematikk innebærer å gjøre seg opp en mening, stille spørsmål, argumentere og forklare en tankegang ved hjelp av matematikk. Det innebærer også å være med i samtaler, kommunisere ideer og drøfte problemer og løsningsstrategier med andre. Å kunne uttrykke seg skriftlig i matematikk innebærer å løse problemer ved hjelp av matematikk, beskrive og forklare en tankegang og sette ord på oppdagelser og ideer. Man lager tegninger, skisser, figurer, tabeller og diagram. I tillegg benytter man matematiske symboler og det formelle språket i faget. Å kunne lese i matematikk innebærer å tolke og dra nytte av tekster med matematisk innhold og med innhold fra dagligliv og yrkesliv. Slike tekster kan inneholde matematiske uttrykk, diagrammer, tabeller, symboler, formler og logiske resonnement. Å kunne regne i matematikk handler om problemløsning og utforskning som tar utgangspunkt i praktiske, dagligdagse situasjoner og matematiske problemer. For å klare det, må man kjenne godt til og mestre regneoperasjonene, ha evne til å bruke varierte strategier, gjøre overslag og vurdere hvor rimelige svarene er. Å kunne bruke digitalt verktøy i matematikk handler om å bruke slike verktøy til spill, visualisering og publisering. Det handler også om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemidler til problemløsning, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med hensiktsmessige hjelpemidler og være kritisk til kilder, analyser og resultater. Det er viktig å stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenking.

System for kartlegging av elevkompetanse og tilpassede tiltak. Vurdering er en viktig del av den enkelte elevs utvikling og læring. Vurderingen skal gi elevene innsikt i eget ståsted og motivasjon til videre innsats. Faglig kompetanse og ferdigheter skal vurderes ut fra mål som er satt egne og fra kompetansemålene i læreplanen. «Alle teller» er obligatorisk fra 2. trinn av. Resultatene brukes til oppfølging av den enkelte elev. Tilbakemelding til ledelsen etter kartleggingen, som sammen med teamene vurderer evt. tiltak. Prøven er obligatorisk hver høst for 2.-10.trinn, og vår for 4.-10.trinn. Resultatene legges inn i «Vokal». 1.-3.trinn har den obligatoriske kartleggingen fra Udir. (Bergen Kommune) om våren. Alle resultater legges inn i «Vokal». Multi sine halvårsprøver brukes på 4.-7. trinn. På ungdomstrinnet gjennomføres terminprøver høst og vår. Muligheter for at 7.trinn har halvdagsprøver høst og vår.

For å få tilpasset opplæring bruker vi grep som; Tilpasset opplæring der klassens tema er likt, men ulik vanskegrad på oppgavene. Tilpassede lekser og tilpasset arbeidsplan til den enkelte elev. Stasjonsundervisning. Utstakt bruk av konkretiseringsmateriell i opplæringen. Nivådelte grupper på trinnet/på tvers av trinnene i perioder. Muligheter for smågrupper for enkelte trinn. Kurs på trinn/på tvers av trinnene. Tilbud om opplæring på Laksevåg videregående skole for flinke elever på 10.trinn. «God Start» på 8.trinn Videreføring av SNU-prosjektet på 9.trinn. «Ny Giv» for utvalgte elever på 10.trinn fra ca. 1. februar siste semester. Strategier for sikring og utvikling av lærernes kompetanse. Faggruppe i matematikk med utvikling av matematikkundervisningen på skolen, og erfaringsdeling. Kurs i matematikk for personalet både eksterne og interne forelesere. Kurs i bruk av utstyr konkretiseringsmateriell, ulike matematiske programmer. Lokal læreplan. Se egen plan.