Sosial- og familieavdelingen Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 Familievernkontoret Enerhaugen Smedgaten 49 Tøyen 0651 OSLO www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Vår ref.: 2017/6175-6 S-BFS Saksbehandler: Ragne Marie Mostad Direktetelefon: 22003749 Dato: 26.05.2017 Rapport fra tilsyn med Familievernkontoret Enerhaugen 2017 Tilsynsområde: - Opplysnings- og meldeplikt til barneverntjenesten - Barns rett til å bli hørt
Side 2 av 7 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Beskrivelse av virksomheten og ressurssituasjon... 4 3. Tema for tilsynet og Fylkesmannens konklusjon....5 4. Funn....6 5. Gjeldende regelverk,....6 1. Innledning Denne rapporten er utarbeidet av Fylkesmannen i Oslo og Akershus etter skriftlig tilsyn med familievernkontoret Enerhaugen, herunder virksomheten og systemet. Tilsynet retter seg i hovedsak mot familievernkontorets plikter knyttet til opplysnings- og meldeplikt til barnevernet samt å ivareta barns medvirkning i saker som angår dem. Formålet med tilsynet Det fremgår av familievernkontorloven 1 at familievernet er en spesialtjeneste som har familierelaterte problemer som sitt fagfelt. De skal gi et tilbud om behandling og rådgivning der det foreligger vansker, konflikter eller kriser i familien. Familievernkontoret skal foreta mekling etter lov om ekteskap 26 og barneloven 51. I sitt virke vil familievernkontoret møte familier hvor en opplever bekymring for barnets omsorgssituasjon. De ansatte ved familievernkontoret har i de tilfellene en plikt etter familievernkontorloven 10 til å melde bekymring til barnevernet. Fagpersonell ved familievernkontoret skal også være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Det fremgår av forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven 2 skal mekler ha et fokus på barnets beste og gjøre foreldrene oppmerksomme på barnets rett til å bli hørt, jf. barneloven 31. Mekler skal informere om at barnet har rett til samvær med begge foreldrene, jf. barneloven 42. Avtalen som foreldrene skal bli enige om skal først og fremst rette seg etter det som vil være den beste ordningen for barnet, jf. barneloven 48. Videre fremgår det av barnekonvensjonens artikkel 3 at ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Hensikten med tilsynet er å sikre at familievernkontoret har en praksis som er i samsvar med gjeldene lov og forskrift på dette området. Fylkesmannen skal påse at lover og regelverk blir fulgt ved familievernkontorene. Tilsynet omfatter ikke den virksomhet helsepersonell utøver ved kontoret. Fylkesmannens tilsynshjemmel Fylkesmannens tilsynsansvar er hjemlet i lov om familievernkontorer 3 første ledd. Fylkesmannen har rett til innsyn i nødvendige opplysninger i forbindelse med utøvelsen av tilsynsoppgaven, jf. 3 annet ledd. Fylkesmannen har taushetsplikt etter reglene i lov om familievernkontorer 5.
Det følger av retningslinjer utarbeidet av Barne- og likestillingsdepartementet (datert 21.01.2008) at Fylkesmannen skal gjennomføre tilsynsbesøk ved hvert av familievernkontorene innenfor sitt tilsynsområde så ofte det vurderes nødvendig, og minimum ett besøk hvert tredje år. Departementet kan i tillegg pålegge tilsynsbesøk. Fylkesmannen har valgt å gjennomføre dette tilsynet som et skriftlig tilsyn. Side 3 av 7 Forholdet til forvaltningsloven Der ikke annet fremgår av loven gjelder forvaltningslovens regler. For kontorer som ikke går inn under definisjonen i forvaltningsloven 1 annet punktum, får ikke forvaltningsloven 2 annet ledd anvendelse. Begreper Disse begrepene kan bli brukt i Fylkesmannens konklusjon: - Lovbrudd: Mangel på oppfyllelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. Lovbrudd skal rettes umiddelbart. - Merknad: Kritikkverdig forhold som ikke omfattes av definisjonen for lovbrudd, men der tilsynet med utgangspunkt i krav fra myndighetene avdekker praksis som potensielt kan føre til lovbrudd. Om rapporten Tilsynet er basert på en gjennomgang av redegjørelse fra familievernkontoret og skriftlig dokumentasjon. Konklusjonene i rapporten er et uttrykk for hva vi har sett gjennom den dokumentasjonen som forelå ved tilsynet. Rapporten sier ikke noe om virksomheten til familievernkontoret på andre områder enn de som er undersøkt. Gjennomføringen av tilsynet Tilsynet er gjennomført som et skriftlig dokumenttilsyn. Tilsynet er gjennomført slik: 1. Skriftlig varsel om tilsyn fra Fylkesmannen i brev av 24.01.2017 2. Dokumentasjon fra familievernkontoret med redegjørelse i brev av 15.02.2017 3. Utsending av foreløpig tilsynsrapport 18.04.2017 4. Frist for tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport innen 19.05.2017 5. Endelig tilsynsrapport 26.05.2017 Dokumentgrunnlaget for tilsynet er: - redegjørelse fra leder ved familievernkontoret om de ulike punkt som var tema for tilsynet - oversikt over ansatte med utdannelse - hefte om lokal lønnspolitikk for Bufetat - to anonymiserte innkallinger til mekling - kopi av avtale om foreldresamarbeid hvor det blant annet er en egen del for barnets mening - informasjonsskriv om barns deltakelse i mekling - kopi av taushetsplikterklæring og informasjonsskriv knyttet til denne
Side 4 av 7 - statistikk for antall meldte saker til barneverntjeneste for 2015 og 2016 - rutineperm for ansatte hvor blant annet rutiner knyttet til melding om bekymring til barnevernet gjennomgås - Oversikt og kontaktinformasjon om barneverntjenestene, Nav-kontor og helsestasjoner kontoret samarbeider med - kopi av mal som benyttes for melding til barnevernet 2. Beskrivelse av virksomheten og ressurssituasjonen Familievernkontoret Enerhaugen er direkte underlagt Bufetat Øst. Samarbeidet og oppfølgingen fra Bufetat omtales som god. Leder ved familievernkontoret sitter i en ledergruppe som møtes hver 14. dag og det meldes om at samarbeidet fungerer godt. Familievernkontoret Enerhaugen holder til i Enerhaugen Helsehus og skal være lett tilgjengelig for befolkningen. Det ligger tett ved offentlig transport som stopper i nærheten av Tøyen stasjon. Kontoret holder åpent mellom kl 08.00 15.30 hver dag og telefonen er betjent mellom 08.30 11.30 og mellom kl 12.15 15.30. Terapeutene tilbyr samtaler i tidsrommet mellom kl. 09.00 16.30. Kontoret benytter seg, i likhet med de andre familievernkontorene i distriktet, av telefonsystemet Phonero. Det meldes om at dette fungerer godt, men at det er avhengig av at datasystemet ikke er nede. Dette har tidvis skjedd, noe som medfører at de som forsøker å komme i kontakt med kontoret, ikke kommer gjennom. Dette, er i følge leder, en risiko kontoret deler med de andre kontorene i regionen. Familievernkontoret Enerhaugen har 18 terapeuter og 6 øvrige ansatte. Dette er en økning fra tidligere år, men kontoret opplever likevel at det ikke er nok terapeuter til å gi et tilfredsstillende tilbud til kontorets brukere. Kontoret har de siste årene parallelt hatt en stor økning i antall henvendelser. Gjennomsnittlig ventetid i 2016 for kliniske saker var 31 dager og for mekling 20 dager. Per i dag har kontoret en ventetid for familiesamtaler (kliniske saker) med opp til halvannen måned, noe som tilsier at kontoret ikke overholder fristen på å få samtale innen en måned, i 85 % av sakene. I løpet av 2016 åpnet kontoret 1 177 nye kliniske saker og 593 nye meklinger. Ved siden av ordinær familiebehandling har familievernkontoret et ansvar for et nasjonalt spisskompetansemiljø for vold i nære relasjoner. 5 stillinger er knyttet til dette arbeidet. Kontoret har mange kompliserte saker knyttet til problemstillingen og disse sakene er særlig vanskelig å avslutte raskt. Det vil si at familievernkontoret får ikke avsluttet like mange saker som de får inn, noe som utgjør et press på ventetiden. I 2015 ble det avdekket at 30% av alle nye saker som kom inn omhandlet vold i nære relasjoner. Familievernkontoret prioriterer familier med barn både ved mekling og i kliniske saker, og har ikke mulighet til å gi tilbud til par uten hjemmeboende barn når det er press på ventetiden.
Side 5 av 7 3. Tema for tilsynet og Fylkesmannens konklusjon 1) Familievernkontoret skal i sitt arbeid være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side, jf. familiekontorloven 10, 1.ledd. 2) Fagpersonell ved familievernkontor skal av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, ved andre former for alvorlig omsorgssvikt eller når barnet har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf. familievernkontorloven 10, 2.ledd. jf. barnevernloven 4-10, 4-11, 4-12 og 4-24. I tilsynet etterspurte Fylkesmannen om kontoret har rutiner som sikrer at de ansatte er bevisst sitt ansvar til å være oppmerksomme overfor barnets omsorgssituasjon og å melde til barnevernet der de er bekymret for barnet. Det fremgår av familievernkontorets redegjørelse at kontoret sendte 58 bekymringsmeldinger til barnevernet i 2016. Videre fremgår det at kontoret retter stor oppmerksomhet mot barnas omsorgssituasjon. Det holdes møter hver 14. dag hvor terapeuter i mindre grupper tar opp og går gjennom saker der de er bekymret for barnas omsorgssituasjon. Av redegjørelsen fremgår det at samarbeidsinstanser som barnevern, politi og krisesenter inviteres for samtaler knyttet til meldeplikt og avvergelsesplikt. Temaet er også jevnlig oppe på fagmøter. Kontorets redegjørelse støttes opp av grundige rutiner og informasjonsskriv tilgjengelig for de ansatte. Vi vurderer at kontoret har gode rutiner for melding ved bekymring for barn og at dette samt det øvrige arbeidet rundt temaet vil bidra til å sikre at ansatte er oppmerksomme overfor meldeplikten. Fylkesmannen har ingen øvrige kommentarer. Familievernkontoret plikter også gjennom familievernkontorloven 10, 1. ledd, å være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Dette fordrer kjennskap til barnevernets tilbud og tjenester. Familievernkontoret oppgir at samarbeidet med barnevernet både på systemnivå og saksnivå i hovedsak fungerer godt. Det er ønskelig fra familievernets side hyppigere fellesmøter, også sammen med foreldre tjenestene har kontakt med. Familievernkontoret opplever det som en utfordring at det i enkelte saker hvor familier blir henvist fra barneverntjenesten ikke er samsvar mellom tjenestenes bekymring for familien. Familievernkontoret får saker der foreldre har blitt fratatt omsorgen for barna sine. Hovedtilbudet disse foreldrene får er tilbud om å delta i en ICDP-gruppe. Kontoret driver en til to slike grupper i året i samarbeid med Primærmedisinsk verksted. I januar 2017 ble det startet opp en gruppe med ti foreldrepar. Fylkesmannen leser av redegjørelsen og innsendte dokumenter at familievernkontoret er opptatt av å ha et velfungerende samarbeid med barnevernet og at dette jevnt over fungerer tilfredsstillende. Fylkesmannen har ingen øvrige kommentarer. 3) Barns rett til å bli hørt, om at mekler skal gjøre foreldre oppmerksom på at de i henhold til barneloven 31 skal høre hva barnet har å si før de tar avgjørelser om personlige forhold for barnet, jf. meklingsforskriften 2, jf. barneloven 31. Et av temaene for tilsynet er i hvilken grad familievernkontoret bidrar til å sikre at barn høres før foreldrene møter til mekling. Fylkesmannen ser at Familievernkontoret Enerhaugen jobber godt med barns deltakelse i meklingssaker. Kontoret har mange tiltak for å bidra til at flest mulig barn blir hørt.
Side 6 av 7 Det presiseres at det ikke føres journal i mekling og heller ikke under barnesamtaler. Det oppgis at flere barn synes dette er bra fordi det de sier ikke kan brukes i en eventuell videre konflikt. Samtidig oppleves det for mange barn som vanskelig at de får en mulighet til å uttrykke sine behov og ønsker, men at dette samtidig ikke kan legges til grunn dersom saken kommer til retten. Barnet må da forklare seg på nytt i saken, til en ny og fremmed person. Det fremgår av statistikk og redegjørelsen fra leder at til tross for en målrettet innsats for å få antall barn i moden alder med på meklingstimen eller i barnesamtale, så er det få foreldre som velger å la barnet delta. I 2016 deltok barn i 8 % av meklingene. Dette er et lavt tall i forhold til Barne- ungdom og familiedirektoratets måltall på 25 %. Per 1. februar 2017 har antallet steget til 12 %. Fylkesmannen viser til at dette kan tyde på at innsatsen kontoret har lagt i å øke barns medvirkning vil gi resultater på sikt. Hva gjelder informasjon og eget tilbud til barn, utover barnesamtaler i forbindelse med mekling, tilbyr kontoret samtalegrupper for ungdom mellom 13 15 år som har opplevd samlivsbrudd. Det fremgår av redegjørelsen at mindre barn har et samtaletilbud/gruppetilbud gjennom helsestasjonen. Kontoret har meldt et behov til Bufetat om å etablere en egen side for barn på deres hjemmeside. Fylkesmannen ser at kontoret i sitt arbeid har en bevissthet om og er opptatt av barns medvirkning og rett til å bli hørt. Vi oppfordrer kontoret til å fortsette med å ha fokus på å øke antallet barn som deltar i mekling. Fylkesmannen har ingen øvrige merknader. 4. Funn Fylkesmannen har ingen bemerkninger til de prioriteringene Familievernkontoret Enerhaugen foretar. Ved gjennomgang av redegjørelse fra leder og innsendt dokumentasjon ser Fylkesmannen at kontoret i hovedsak fyller fastsatte krav til virksomheten i henhold til lov og forskrift. 5. Gjeldende regelverk - Familievernkontorloven - Forskrift om føring av klientjournal og meklingsprotokoll med familievernkontor m.v - Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven - Rundskriv Q-02/2008 Tilstøtende regelverk: Barneloven Ekteskapsloven Barnevernloven Helse- og omsorgstjenesteloven Barnekonvensjonen
Side 7 av 7 Med hilsen Bente Rygg avdelingsdirektør Ragne Marie Mostad rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent. Kopi til: Bufetat Postboks 2233 3103 TØNSBERG