S N I T T OG F L A T E

S N I T T OG F L A T E Utvalgte høyttrykk fra Tjørhomsamlingen (Haugesund Billedgalleri) Vandreutstilling Bryne kunstforening - Sandnes kunstforening - Karmøy kunstforening - Haugesund Billedgalleri Vår og høst 2013 1

GRAFIKEREN Jeg har kommet inn fra regnhenget. Du står med kobberskjegget og det rødslitte skinnforkleet bøyd over treplate og presse, sveiver svett i det fuktkalde kjellerrommet. Så retter du ryggen, tar trykket forsiktig i hendene. Ser lenge på det. Langt gjennom det ser du, ut over alle synsrender mot himler hvor regnet trekkes til side av rause solnedganger. Og stjerner skjer. Lett omskrevet fra Kolbein Falkeid 2

SNITT OG FLATE UTVALGTE VERK FRA TJØRHOMSAMLINGEN Professor Ola Tjørhom har i løpet av mange år bygget opp den største private samlingen av høytrykk (tresnitt og linosnitt) her til lands. Med et ønske om å gjøre denne tilgjengelig for et bredt publikum, donerte han i 2008 tresnittsamlingen til Haugesund Billedgalleri. Tjørhomsamlingen gir publikum en unik mulighet til å se den kunstneriske spennvidden innenfor denne kunstneriske uttrykksformen, med de eldste bildene fra slutten av 1800-tallet fram til de nyeste fra 2000-tallet. Samlingen som består av nærmere 250 arbeider representert ved over 150 kunstnere, gjenspeiler sentrale tendenser innenfor norsk, nordisk og tysk tresnitt. Ellers inneholder samlingen en rekke arbeider av tyske, danske og svenske grafikere, dessuten kunstnere fra England og andre europeiske land, foruten Japan, USA, Australia, Afrika, Latin- Amerika. Samlingen inneholder også et mindre antall linosnitt og xylografier (trestikk). Tjørhom har konsentrert samlingen omkring norske kunstnere som har hatt tresnitt som sitt hovedvirke. Nesten samtlige av dem (med unntak av Edvard Munch og Nikolai Astrup) er representert. Som helhet avspeiler derfor samlingen hovedlinjene i norsk grafikkhistorie med hovedvekt på perioden fra 1940 og framover. Da fikk også tresnittet en oppblomstring i Norge gjennom den såkalte tresnittskolen, der spesielt fargetresnittet kom i fokus. Den norske tresnittskolen hadde også et ønske om at kunst skulle bli allemannseie, og høytrykket som det var mulig å mangfoldiggjøre, kom til å utgjøre et billig alternativ til det langt mer kostbare oljemaleriet. Kunstnere som Henrik Finne, Paul René Gauguin, Vilhelm Tveteraas. Bernhard Berbom, Knut Frøysaa, Terje Grøstad, Ellef Gryte, Sverre Hjertsen, Eysten Sigurdsson og Svallaug Svalastoga m.fl. er alle representert. På sine mange utenlandsreiser har Tjørhom også vært på utkikk etter kunstnere som har hatt høytrykket som sin foretrukne teknikk. I tillegg har samlingen derfor også verk laget av internasjonalt anerkjente grafikere som Käthe Kollwitz, Max Beckmann, Conrad Felixmüller, Otto Pankok, HAP Grieshaber, Peter Brandes m.fl. Tresnittet inngår i samlinger ved flere institusjoner, men er i Norge ikke noe sted så bredt representert som i Haugesund Billedgalleri. Samlingens bredde og tidshistoriske spenn gir en helhetlig fremstilling av tresnittets utvikling, noe som gjør den unik både i faglig og museal sammenheng. SNITT OG FLATE SNITT I LYS OG MØRKE Utstillingen Snitt og Flate har fokus på svart-hvitt, med unntak av Zakarias røde bilde som utgjør både en koloristisk og formatmessig kontrast. Ett av formålene med utvalget har vært å belyse 3

noe av bredden som finnes innenfor svart-hvitt formspråket, samtidig som den viser karakteristiske trekk ved den grafiske teknikken høytrykk. Utstillingen Snitt og Flate er også et fremstøt i arbeidet med å løfte frem deler av denne fremragende kunstsamlingen overfor et nytt publikum i regionen, og da spesielt skolelever. Svart-hvitt som estetisk virkemiddel Det egentlige kunstneriske spill i naturen er kampen mellom lys og mørke, med alle de nyanser som oppstår under denne kampen, (Aksel Jørgensen). Rent kunsthistorisk har kontrasten lys-mørke spilt en stor rolle, ikke minst innenfor religiøs kunst. Lyset opptrer som motsetningen til mørket og denne polariteten har mest naturlig blitt uttrykt ved polene til gråtoneskalaen, dvs. gjennom bruk av svart og hvitt. Tresnitt er en teknikk som innbyr til stor utnyttelse av nettopp kontrasten mellom mørkt og lyst, der skurdenes størrelse og tetthet er med å bestemme graden av lyshet-mørkhet i bildene. Svart: Da Henry Ford fik vite at offentligheten ønsket kulørte biler, svarte firmaets grunnlegger: De kan få en hvilken som helst farge, så lenge den er svart. Svart uttrykker absolutt lysmangel og symboliserer ofte sorg, død, det onde, mysterier og melankoli, men den oppfattes også som en fornem og sober farge og den er i flere kulturer høyt verdsatt. Hvitt: Gråskalaens andre pol og en av de viktigste symbolfargene. Den assosieres ofte med lys, renhet, uskyld, lykke. Hvitt er imidlertid en farge som kan vekke motstridende følelser, virke illevarslende og symbolisere døden. Kunstverkene i Snitt og Flate avspeiler stor spennvidde i måten kunstnerne har behandlet svarthvitt kontrasten på. Her er klare, kraftfulle og rene motsetninger mellom svarte og hvite flater og figurer, men vi finner også verk der lys og mørke spilles ut over gråtoner og valører i glidende overganger. I noen verk står mørke figurer mot lyse rom, andre steder er det omvendt; hvite omriss på svart bunn. Kjennetegnet for alle bildene (unntatt Zakarias verk) er den grunnleggende opptattheten av billedelementene svart og hvitt, komposisjonen av disse, samt nyanserikdommen dette åpner for. For med kun to basisfarger og mellomtonene er det skapt et uttall visuelle uttrykk fra det dramatiske til det vâre og naturlyriske, fra det monumentalt stiliserte til ornamentalt arrangerte billedflater og abstraksjon. Snitt og Flate viser også stor variasjon i teksturvirkninger. Få, elegante riss avløses i andre trykk av dekorativt mønstret eller detaljert skjærestil. Myk strekføring varieres med rått huggede, 4

grovere snitt. Noen kunstnere utnytter materialets iboende egenskaper i stor grad og skaper bilder der spor etter trykkemetoden og treets åringsstruktur står igjen som mønster i flaten. Trykkplatens karakter og retningen i treet blir således en naturlig del av bildet og spor av tre og skjæreredskap vitner om kunstnerens egenhendige arbeid med platen. Ikke bare formalt, men også innholdsmessig gjengis et lys-mørke spenn. Rent stemningsmessig tar kunstverkene opp eksistensielle problemstillinger som strekker seg fra livsglede, humor og skjemt til alvor, ensomhet, angst, det ondes problem og politisk undertrykkelse. Her er også flere sjangre utstilt; fabulerende figurasjoner, portrett, landskap, bymotiv, foruten fremstillinger av dyr og landskap. Noen av trykkene er for øvrig opprinnelig skapt som bokillustrasjoner. I Snitt og Flate er norske kunstnere i flertall, men også grafikere fra våre skandinaviske naboland, Mellom-Europa og Australia er representert. Kunstverkene er laget av kunstnere som har vært aktive de siste 20-30 år, de fleste nålevende, men med noen unntak. 5

TEKNIKKEN HØYTRYKK Grafikk er en fellesbetegnelse på flere former for billedtrykk. Til grafisk kunst, av gresk grafein, å skrive, regner man som regel et grafisk blad som er et avtrykk av en trykkplate som kunstneren på forhånd har utformet. Av hver plate kan det tas flere like trykk, og hvert enkelt avtrykk regnes som et originalt kunstverk selv om det kan finnes mange like eksemplarer av hvert bilde. Motivet kan utformes i platen på ulike måter og de grafiske fremstillingsprosessene deles inn i fire hovedgrupper: høytrykk (fargen påføres de høyere deler av platen), dyptrykk, (fargen legges i fordypninger i platen), plantrykk (platens fargede og ufargede partier ligger på samme plan) og stensiltrykk. Til de vanligste høytrykksteknikkene er tresnitt, trestikk (xylografi) og linoleumssnitt (også kalt linosnitt). Fra tre og linoleum til trykk. Tresnittet, som er den eldste av de grafiske teknikkene, krever i utgangspunktet lite utstyr. Man benytter gjerne middels harde tresorter som for eksempel bjørk, lind, lønn, pære- eller kirsebærtre, men også myke treslag som gran og furu der treets årestruktur er lett å fremheve. Treplaten som skal brukes skjæres ut i lengderetning (langvedplate). Fremstillingsformen utnytter nivåforskjeller i treplaten. Alt som skal være hvitt (eller senere trykkes med en annen farge) skjæres bort med kniv eller huljern slik at tegningen som skal ha trykkfarge blir stående i et opphøyet relieff. Trykkfargen valses så inn ved hjelp av gummivalse, håndpresse eller en avrundet gjenstand (for eksempel en skje). Hvert motiv kan bestå av flere forskjellige trykkplater som er nøye avpasset til hverandre slik at fargefeltene i det ferdige trykket stemmer). Til slutt legges papiret oppå platen og presses mot denne. I tresnitt benyttes gjerne tynt papir (som for eksempel japanpapir el. silkepapir). Når papiret løftes av har man fått et speilvendt avtrykk av tegningen i platen. I fargetresnitt skjæres i prinsippet én plate for hver farge, som alle i tur og orden trykkes over det første trykket. Når platene overlapper hverandre dannes flere fargetoner. En spesiell form for fargetresnitt er det såkalte tontresnittet, eller chiaroscuro-trykket, (lys-mørke) hvor en anvender grå eller brunvalør i tillegg til svart og papirets hvitt. Den såkalte puslespillmetoden går ut på at trykkplaten blir skåret opp i biter som så innfarges hver for seg før de legges sammen igjen som et puslespill, for til slutt å trykkes i én prosess. Trestikk (xylografi) er en spesiell form for tresnitt. Her brukes tverr- eller endeveden av et hardere langsomtvoksende treslag som frukttrær, einer eller buksbom. Fordi man skjærer på tvers av trefibrene istedenfor på langs, er det mulig å lage svært tynne streker, tett skravering og små detaljer. Det er også lettere å oppnå større detaljrikdom i lys- og skyggepartiene. Linoleumssnittet er beslektet med tresnittet, men i sistnevnte benyttes linoleums- eller vinylbelegg til å skjære i. Dette materialet er selvsagt bløtere enn tre og gjør det 6

lettere å få myke og sammenhengende linjer og jevne flatevirkninger med mer tekstur. Men nettopp fordi materialet er såpass mykt smuldrer eller brekker det hvis linjene blir for tynne. Svært detaljrike eller tett skraverte partier er derfor vanskeligere å få til. En viss stilisering og forenkling av motivet og enkelthet i komposisjonen er derfor karakteristisk for linotrykket. Teknikken egner seg godt i en undervisningssituasjon i skolen da det behøves relativt lite utstyr og en kan arbeide med det i et vanlig klasserom. Høytrykkets estetiske karakter. I mange tresnitt utgjør det hvite arket en viktig billedmessig del, og ulike typer papir gir forskjellige estetiske virkninger med hensyn til papirets farge og struktur. Muligheten for variasjon i det grafiske uttrykket ligger også i bearbeidelsen av bunnmaterialet (treet) og trykkfargens samspill med motivet. Mange utnytter også treets struktur slik at årringene blir synlige i de ferdige bildene. Trykkplatens karakter og retningen i treet blir således en naturlig del av bildet, og spor av tre og skjæreredskap vitner om kunstnerens egenhendige arbeid med platen. Mens det i renessansen og senere var den sorte strekføringen som først og fremst opptok kunstnerne, ble det i moderne tid (her: slutten av 1800-tallet) mer vanlig å fokusere på kontrastene mellom strek og flate, mellom lyst og mørkt (flatestil) og lysets funksjon i den mørke billedflaten. Tre- og linoleumssnitt gir ellers ofte litt grove og forenklede form- og figurfremstillinger da langved gir begrensede muligheter for detaljutforming. I tresnitt benyttes gjerne tynt papir (som for eksempel japanpapir, silkepapir). I mange tresnitt utgjør det hvite arket en billedmessig viktig del og ulike typer papir gir forskjellige estetiske virkninger med hensyn til papirets farge og struktur. Noe av det som karakteriserer og som fascinerer dem som har valgt høytrykksteknikken er nettopp det nære samspillet mellom materiale, teknikk og uttrykk (form og innhold). I grafikkmiljøet i dag eksperimenteres det da også aktivt med teknikken. En tendens er tilbakevendingen til ettbladstrykket kjent fra grafikkens opprinnelse. Dette dreier seg også om en bevegelse bort fra mappegrafikkformat til monumentale veggbilder, gjerne trykket på lerret. Man konsentrerer seg om ett ark som enten trykkes i svært små opplag, eller om et unikat der platen ikke benyttes mer enn én gang. Utviklingen går også fra trykkpresse til trykk for hånd. En del (bl.a. tyske) kunstnere går dessuten nye veier både når det gjelder bruk av bunnmateriale og trykkeunderlag (nye papirtyper som makulerings- og avispapir benyttes). Grensene mellom 7

tresnitt og maleri tematiseres og sprenges. Nye teknikker og kombinasjoner av fotografi, maleri og skulptur utforskes. Noen kunstnere velger å bruke begrepet tretrykk istedenfor tresnitt for å signalisere vektleggingen av selve trykkingen som en skapende prosess. Enkelte kunstnere anser også selve trykkplaten / stokken som et autonomt kunstverk som stilles ut sammen med det ferdige grafiske trykket. BILDENE Trygve Goa (N): Budbringeren, 1984, linosnitt, 18 x 19 Trygve Goa (f.1925) begynte tidlig å rendyrke linoleumssnittet, noe som har resultert i en tallmessig lav, men kvalitetsmessig høy, produksjon. Bildene kjennetegnes av et enestående samsvar mellom form, innhold og teknikk. Less is more ; alt unødvendig skjæres bort slik at et fortettet billeduttrykk med rene svarte flater og linjer mot hvitt papir, gjenstår, slik som her i dette trykket. Disse fuglene varsler sannsynligvis ikke et lykkelig budskap. Mennesket i bildets forkant virker tynget av det som kommer eller allerede har funnet sted. Fugleflokker har helt siden oldtiden blitt sett på som onde varsler. Presteskapet i oldtidens tolket fuglenes flukt og skrik og kanskje tolker Budbringeren også fuglene, og blir slik en seer, et symbol på kunstneren (selv) som ser verden utenfra, som ser sammenhenger usynlige for andre. 8

Trygve Goa (N): Vitnene, 1979, linosnitt, 20 x 19 Det ondes problem, maktmisbruk og avmakt, samt menneskenes ensomhet, lidelse og nød, er tema kunstneren hele tiden har vært opptatt av. Gjentatte hvite snitt, nærmest som striper i en pysjamas, skaper forbindelseslinjer mellom vitnene, gir dem et fellespreg. Individuelle trekk finnes imidlertid ikke, tvert i mot uttrykker positurer, anonymiseringen og den svarte kroppsskyggen noe kollektivt truende. Hva slags vitner er dette? Ottar Helge Johannessen (N): I skyggen av et fjell, 1991, tresnitt, 26 x 36 Også Ottar Helge Johannessen (1929-2010) er det man kan kalle en eksistensielt orienterte kunstner. Sentralt i kunstnerskapet står Klovneserien der han formidler sorgen og ensomheten bak klovnens maske. Kunstnerens bruk av gråtonevariasjoner, kraftige svarte strek- og flatevirkninger og forenklede figurfremstillinger gir ofte kunstverkene en alvorsfylt preg. Niclas Gulbrandsen (N): Varmt, 1975, tresnitt, 35 x 26 Niclas Gulbrandsen (f. 1930) som debuterte i 1963, viet seg tidlig til svart-hvitt tresnittet og har siden gjort dette til sitt metier. Menneskelige situasjoner, relasjoner og sinnsstemninger er tema i bildene. Gulbrandsens presise strekføring og treffende figurfremstillinger gir hans bilder en særegen, gjenkjennelig stil. I Varmt steker skrått sollys og slagskyggene er lange. To unggutter står og henger i skyggen, kjeder seg, venter kanskje... på pikene som 9

står i maksimal kontrast mot det hvite papiret. Systematisk og rytmisk delt strekføring, samt en pregnant fordeling av lyse og mørke partier gir visuelle forbindelseslinjer mellom de to kjønnene. Gjennom en knapp og konsentrert form griper kunstneren situasjonens stemning. Berit Arnestad (N): Møtet I, 1978, tresnitt, 50 x 39 Berit Arnestad (f. 1932) debuterte som grafiker i godt voksen alder på 1970-tallet. Hennes senere tresnitt viser en utvikling i ekspressiv retning med en tilsynelatende røff og forenklet skjærestil og til tider dyster stemning. En subtil utnyttelse av trykksverte gir nyanse, transparens og en malerisk karakter til dette bildet der valørene spiller en fremtredende rolle. I skjæringspunktet mellom figurasjon og abstraksjon har Arnestad skapt eksistensiell poesi med en dyp klangbunn. Svein Magnus Håvarstein (N): Låghei, ca. 1981, 22 x 15 I Svein Magnus Håvarstein (f.1942) grafiske produksjon dominerer landskapsmotiv der hav, hei, øyer og fjell går igjen. Alfred Hauges debutbok fra 1941, Septemberfrost, Eit folkelivsbilete frå åra 1813-14, kom i sitt åttende opplag i 1981, med illustrasjoner av Håvarstein, deriblant Låghei. Sumar op Smørsteinsetra. Sola var nede, men gullbleike skyer glødde over fjerre fjell. Det var fred her oppe på setra, høgfjellsfred. Detaljrikdom preger bildet. Tette, små skurd både loddrett, vannrett og på skrå, krysskravering og hvite prikker, gir en spettet, myldrende virkning. Hvitt gras akkompagnerer sort blåbærlyng, lyse skyer kontrasterer mørk hei. 10

Tore Hansen (N): Snø og granskog, 1983, tresnitt, 51 x 59 Tore Hansen (f. 1949) har gjort seg bemerket både som maler og tresnittgrafiker. Tresnittene med sine markante og sterkt stiliserte former og figurer kan minne om helleristningenes billedspråk. Ekspressivt, markant, kraftig forenklet, på grensen til det abstrakte slik fremstår også dette tresnittet. Kullsvarte trær danner kraftfull kontrast til det snøhvite. Stammer avskåret av billedkantene og trukket helt frem i billedplanet gir betrakteren følelsen av å være i skogen. Ståle Blæsterdalen (N): Mottakelse, 1983, tresnitt, 49 x 40 Ståle Blæsterdalen (f. 1951) er født og oppvokst i fjellbygda Folldal. Fangst- og bondekulturen, fjell, vinterlandskap og menneskenes nære relasjon til naturen de lever i, er motiv som går igjen. Slik vi ser i dette trykket fra Grønland. Eskimogruppen i forgrunnen er vendt mot scenen som utspiller seg i bildets bakgrunn. Kajakkens form har sin parallell i hvalens ubåtlignende kropp. Begge formasjonene utheves i svart. Himmel og hav derimot, er skildret ved hjelp av sarte riss, som lette pust mot den hvite flaten. Fjellet er skåret kraftigere og de oppstripete svarthvite skurdene danner en flossete og variert grafisk kontrastvirkning. Yngve Zakarias (N): Der Schütze / Skytter, 1988, fargetresnitt, 103 x 57 Yngve Zakarias (f. 1957) bilder er utradisjonelle både i form og utførelse. Treet han benytter kan være nedslitte byggematerialer der riper, hull og andre tegn som 11

finnes i overflaten, fremstår som en vesentlig del av billeduttrykket. Tittelen på dette kunstverket vil styre vår oppfattelse i en tematisk retning mot gjengivelsen av en ytre virkelighet. Verket har imidlertid òg sin autonome realitet bestående av billedmessige byggeklosser så som form, farge og linjer. Slik kan også tresnittet defineres; som en parafrase over en verden av streker, buer, bølger, rutenett, gitterformer og en spiralformet krusedull. Figurens vertikale gestalt følger formatets avlange form. Bildet er røft, ekspresjonistisk, samtidig elegant i linjeføringen og spontant og lekende i uttrykket. Palle Nielsen (DK): Fra serien Soldaten og barnet, 1954, tresnitt, 10 x 14 Palle Nielsen (1920-2000) var en av Skandinavias mest fremstående grafikere i forrige århundre. Nielsen er særlig kjent for sine tre- og linoleumssnitt fra den moderne storbyen. Serien Soldaten og barnet (der samlingens trykk er i fra) regnes som hans første modne mesterverk. Parallell framrykking foregår i det midtre byrommet der mørke soldater danner en form for frontlinje av beredskap. Svimlende dybdevirkning underbygger handlingens voldsomme karakter. Gjennomgående stripemønster uttrykker konformitet og uniformene kamuflerer og tilslører individuelle trekk og egenvilje. Dessverre har bildets dystre understrøm av brutalitet fortsatt aktualitet i deler av dagens samfunn. Dennis Stéen (S): Motljus, 1979, tresnitt/ xylografi, 17 x 21 Dennis Stéens (f.1929) bilder har blitt omtalt som eksistensielle meditasjonsobjekt, der menneskelig tilstander blir skildret gjennom landskap og bygninger. I dette verket skapes stor kontrast mellom svarte, vertikale trestammer og hvit, horisontal skogsbunn. De mørke skyggene fremhever sollysets hvithet, noe som har en klar stemningsskapende effekt. Kanskje er det vårsolens varme vi er vitne til? 12

Sven Ljungberg (S): Uten tittel, 1950-tallet, xyolgrafi, 15 x 22 Sven Ljungberg (1913-2010) var en sentral skikkelse i Sveriges kunstliv som direktør og rektor for Konsthögskolan i Stockholm i perioden 1972-1981, som illustratør og som maler og grafiker. Ljungberg hentet mange av sine motiv fra smålandsk småbymiljø, blant annet Ljungby der han ble født og har fått et eget museum. I dette bybildet gir tette horisontale skurd stor variasjonsrikdom i gråtonenyansene. Mot dette står den sorte portalen som et kraftfullt og romskapende billedelement. Erkki Tanttu (F): Kirkkomusiikia, 1946, tresnitt, 24 x 23 Erkki Tanttu (1907-1985), som var en av Finlands mest profilerte grafikere på 1900-tallet, var også tegner. Sentralt i hans produksjon er en rekke boktegninger og bokomslag, og noen av hans mest kjente verk er illustrasjonene til finske ordtak. Med sitt folkelige, rustikke og humoristiske preg ble disse svært populære i Finland. Tanttu skapte også tegneserien om Rymy-Eetu, en ekte finsk superhelt. Kirkkomusiikia bærer også preg av humor og et frodig billedspråk, djerve personkarakteristikker og en stor kontrast mellom detaljerte snitt i fremstillingene av mennenes ansikter og utformingen av de(n) svarte kroppsflaten(e). 13

Emil Hungerbühler (CH): Südliches Dorf mit runden Haüsern, 1994, tresnitt, 38 x 39 Emil Hungerbühler (1914-2002) laget flere religiøse trykk og en serie med tresnitt fra sydlandske byer og landskap, slik vi ser her. Her beveger kunstneren seg fra det hviteste hvite til det svarteste svarte. En solbelyst sort trekrone fungerer som repoussoir, som et dybde-skapende billedelement, inn mot landsbyen. Myke, avrundede former balanseres mot himmelens treplatestriper. Strukturen i treet blottes i en slik grad at der er så vi nesten kan kjenne den ru, rå ubehandlede overflaten i hånden. Hungerbühler utnytter her treets iboende egenskaper til fulle. Denne visuelle følsomheten for naturens eget mønster blir til et estetisk blikkfang. Med få og sterke, men samtidig stillferdige virkemidler, har kunstneren gitt oss et enkelt og ekspressivt byprospekt. Vi fornemmer varmen, stemningen og stillheten. Ewald Mataré (D): Liegende Kuh, 1950-tallet, tresnitt, håndtrykk, 25 x 29 Ewald Mataré (1887-1965) var billedhugger, men arbeidet også med tresnitt, og han hadde en forkjærlighet for å skildre dyr, gjerne beitedyr, slik som her i Liegende Kuh. Tynt lag med trykksverte synliggjør spill og årringer i treplaten mens den hvite fargen er tykk og dekkende og skaper en storlinjet anatomisk kontur og form. Grafisk og malerisk på samme tid. Brytningen mellom konvekse og konkave former gir bildet et halv-kubistisk preg og et røntgenaktig innsyn i kuas fire mager. Bakgrunn blir til kumage og kumage blir til bakgrunn i en glidende optisk overgang der kua både ligger og ser ut til å flyte over det hele. 14

Isolde Schloesser (D): Uten tittel / 7 japanske motiver, 1977, tresnitt, 49 x 35 I dette firedelte bildet utgjør hvert motiv en selvstendig enhet, samtidig fremstår de forskjellige bildene som helhet. Noe av det mest fremtredende er den rytmiske vekslingen mellom svarte figurer på hvit bunn og motsatt, hvite figurer på svart bakgrunn. Scener fra aristokratiet, Samuraier, ryttere, hverdags-situasjoner, filosofiske samtaler, undersøkelser, portretter Her ligger det mange historier. Gerhard Marcks (D): Normandie, 1965, tresnitt, 32 x 28 Gerhard Marcks (1889-1981) formspråk kombinerte ekspressivitet med ornamental strenghet, han var dessuten opptatt av religiøse tema og av antikken (han illustrerte blant annet Homers Odysseen). Mørke skyer henger over dette nordfranske landskapet og gir bildet et uhellsvangert uttrykk. Tynne, parallelle, trestikkaktige linjer gir liv og lys til himmelen og flaten og danner en effektfull kontrast til de mørke, amorfe skyformasjonene. 15

Detlef Willand (D): Der weinende Mann, 1989, tresnitt, 53 x 50 Tittelen i dette tresnittet av Detlef Willand (1935) forteller oss hvilke følelser som fremstilles. Men ikke bare tittelen, også billeduttrykket formidler gråt og tristhet. Frontalt gjengitt med hodet lutende tungt i sine hender, virker mannen utrøstelig. Dette forsterkes ytterligere av den puslespillaktige, oppflisede strekstilen. Skraveringen er ekstra intens i ansiktet som nærmest er oppløst i skjegg, rynker, tårer Felix Droese (D): Schlüssel im Holz, 1995, tresitt, 34 x 42 Både Willand og Felix Droese (f. 1950) har stått sentralt i nyere tysk tresnitt, og de var på 1980-tallet, sammen med flere andre, med på å blåse nytt liv i den tyske tresnittradisjonen. En rik og lang tradisjon som går helt tilbake til 1400-tallet og Albretcht Dürer. I dette motivet er noe av det mest iøynefallende sammensetningen av den helt svarte halvsirkelformede flaten med den markante, hvite buen i. Denne renskårne, presise hvite linjen finner sitt motstykke i figuren som er skildret i en tynn, nærmest prøvende strek. Nøkkelen er utformet med volumbeskrivende skurd i motsetning til det øvrige som virker mer flatebundet. 16

Andreas Kramer (D): Uten tittel, 1990, tresnitt, 23 x 15 Dette portrettet er markant og ekspressivt utført. Kvinnen vises i profil og hestehalen gir fin rytmikk og mykhet til den ellers litt strenge, kantede ansiktsformen. Svakt og nesten skisseaktig flisete er detaljene risset inn i det svarte. Ikke mange fysiognomiske trekk er med, men nok til at vi overbevises. Jarinyandu David Downs (AUS): Wajangari, 1988, linoleumssnitt, 35 x 27 cm Jarinyandu David Downs (1925-1995) Motivet med slangen er knyttet til en av historiesyklusene fra Downs aboriginerkultur, som symbol på flytende elvevann som forsøker å grave seg vei gjennom den store sandørkenen i Vest-Australia. Linosnittet har et markant visuelt preg. Motivet er gjengitt i en enkel og stilisert komposisjon der det mest iøynefallende er den dramatiske kontrasten mellom sort og hvitt mellom lys og mørke. Slangens skarpskårne form snor seg fra flaten øverst og ut i rommet nederst, der lyset modellerer fram antydning til volum. Slangen omkranses av sirkulære (vann) hull. Robert Hammerstiel (A): Gute Nacht, ca. 1997 tresnitt, 31 x 40 Robert Hammerstiel (f. 1933). My mooncast shadow acts as my companion and on the white meadow, I look for deer s footprints. Wilhelm Müller. Månen blekner mannens ansikt med sin skrå og lyse skygge. Vandreren pløyer seg vei gjennom knitrende, hvit kulde. Nattgammel snø har pakket seg bløt og kremaktig på tak og langs husvegger. En hvit stillhet og mørkt alvor hviler over bildet. Matt og 17

gjennomskinnelig skimrer svarte nyanser i samspill med et stofflig og mettet hvitt. Treplatens profiler og årringer blir som mønstret vev. Treets tidsreise speiler og forsterker motivets tidsdimensjon. Hammerstiels trykk er en del av en serie kunstneren har laget til Franz Shuberts (1797-1828) Winterreise (1827), en av Schuberts mest berømte sangsykluser med tekst av Wilhelm Müller (1794-1827). Gute Nacht er syklusens første sang. Reidar Aulie (N): Uten tittel, 1950, linosnitt, 25 x 30 Reidar Aulie (1904-1977) er kanskje mest kjent som maler, men han var også en dyktig grafiker. Aulie var en av de mest fremtredende tendenskunstnerne i 1930- årene, og i tillegg til sitt samfunnsengasjement næret han en spesiell forkjærlighet til byen og dens liv, noe som gjenspeiles i mange av hans bymotiv, som i dette linosnittet. Noe av det mest karakteristiske er den store variasjonsrikdommen i skjærestil; tynne hvite streker avløses av brede snitt og bølgende former. Dette vekselspillet mellom flekkaktige spor i flaten og fine snitt gir ornamentale kvaliteter. Den sorte veiens diagonal skaper perspektiv og bryter med byens horisontale og vertikale skurd. Knut Rumohr (1916-2002) (N): Uten tittel, 1949, trestikk, 8 x 14 Knut Rumohrs (1916-2002) illustrasjoner til Forening for norsk bokkunsts bibliofilutgave av Alexander Kiellands roman Arbeidsfolk (1950), er kunstnerens mest omfangsrike illustrasjonsarbeid. Romanen (en kritikk av datidens byråkrati) er opprinnelig fra 1881 og ble i 1950-utgaven utgitt med 23 kapittelvignetter, samt tittelbilde. Skjærestilen er enkel, formspråket stilisert og tilpasset skriftbildet. Menneskene er silhuettaktig plassert på stripete bakgrunn. Motivene knytter an til enkeltscener i Kiellands tekst, gir en antydning om hva som vil skje i løpet av 18

kapittelet, samtidig som de åpner opp for lesernes egne tanker. Dette trykket innleder kapittel IX. Statsråden og hans venn grosserer Falck-Olsen samtaler om forretninger og en kommende ledig stilling som direktør i Aktiebanken. En stilling Falck-Olsen ønsker seg, men som statsråden mener han ikke vil få. Hva mener hr. statsråden med det? - er jeg kanskje ikke en pålitelig mann? Rolig roligkjære venn! sa statsråd Bennechen smilende og trykket ham ned i en stol; Nu var statsråden i sitt rette element. Små hemmelige forhandlinger på tomannshånd for lukkede dører var hans mest yndede situasjon. Ludvig Eikaas (N): Dikteren Sandemose, 1964, tresnitt, 43 x 29 cm Ludvig Eikaas (1920-2010) var en av Norges fremste portrettører og en nyskapende kunstner i forhold til høytrykket som teknikk. Eikaas bilder har en spennvidde som strekker seg fra det ekspressive, burleske og over til det stillferdige. Overraskende, fantasifullt, slående, markant, lekende, utradisjonelt, er vel noen av de mange ord som dekker dette karakteristiske portrettet av dikteren Sandemose. Bildet har en sterk grafisk profil og svart-hvitt polaritet. En rekke parallelle, grove skurd innrammer en hvit eggeformet oval tegnet med bred kontur. Denne omslutter igjen en mindre oval som fremkommer gjennom en rekke hvite streker pekende inn mot sentrum som eikene i et hjul, som en rosett, som lysstråler eller en overskåret sitron. Disse hvite kraftlinjer gir det intense, billedmessige uttrykket. Med litt godvilje kan vi se antydning til neserygg, øreform, rynker i pannen, to svarte øyegroper og hakeskjegg. Hodet står på sokkel. En ganske røff personkarakteristikk, og vi spør oss uvilkårlig, så dikteren slik ut? Neppe. Bildet ble laget mens dikteren ennå levde og alle kunne se at det ikke lignet. Hva har da så Eikaas skildret? Ikke den fysiske likheten med hverdagsmennesket Sandemose, heller et typeportrett av dikteren. En fortetning, en konsentrasjon om kreativiteten, skaperen, fortelleren, forfatteren. 19

Ludvig Eikaas (N): Skytterdansen, 1954, tresnitt, 31 x 37 Mange av Eikaas motiver er knappe og konsentrerte med et begrenset utsnitt, men han laget også bilder med mer sammensatte (handlings)situasjoner, slik som her i Skytterdansen. Mot en bakgrunn av tette, hvite vertikale skurd danser følget inn. Rytmisk veksler svart med hvitt, prikkete med rene svarte flater. Samspillet mellom skjærestil og motiv er nært og er med på å gi dette trykket en slående visuell karakter. 20