Radiobjeller - Framtida for sauenæringa? Brukernes erfaringer med radiobjeller i Verran i 2008

Radiobjeller - Framtida for sauenæringa? Brukernes erfaringer med radiobjeller i Verran i 2008 Gunnar Nossum Trøndelag Forskning og Utvikling AS Steinkjer 2008

Tittel Forfatter : RADIOBJELLER FRAMTIDA FOR SAUENÆRINGA? BRUKERNES ERFARINGER MED RADIOBJELLER I VERRAN I 2008 : Gunnar Nossum Notat : 2008:5 Prosjektnummer : 1965 ISSN : 0809 9634 Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Bilder Referat Emneord : Radiobjeller i Verran : Styre i Verran radiobjellelag SA : Gunnar Nossum Dato : Oktober 2008 Antall sider : 32 Pris : 50, Utgiver : Enkelte av bildene er hentet fra en presentasjon laget av Telespor. Ståle Lyng har tatt noen andre bilder : Erfaringene fra Verran med bruk av radiobjeller er i stor grad positive. Det som må utbedres er mindre tekniske utbedringer samt at systemet er avhengig av mobildekningen og den er i enkelte områder for dårlig. I tillegg må det arbeides med å få redusert kostnadene for brukerne. : Sau, beiting, GPS, Radiobjeller : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Serviceboks 2501, 7729 STEINKJER telefon 74 13 46 60 telefaks 74 13 46 61

i FORORD I sommer ble Trøndelag Forskning og Utvikling AS (Trøndelag FoU) spurt av Erik Bartnes om vi kunne samle inn erfaringene som brukerne i Verran hadde med bruk av radiobjeller. Erik Bartnes er styreleder i Verran radiobjellelag SA og det er de som er oppdragsgiver for dette prosjektet. Arbeidet med dette prosjektet har vært intensivt de siste ukene men det har vært veldig interessant og forhåpentligvis vil det være et lite bidrag til at radiobjeller blir et mer egnet verktøy for bønder som driver beitebruk i utmarka. For å avdekke direkte feil og misforståelser har jeg i sluttfasen av arbeidet fått verdifull hjelp fra Kristian Wibe hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Ståle Lyng og Ketil Løvseth fra Verran radiobjellelag. Tusen takk for de innspill som har kommet, men notatet står fullt og helt for undertegnedes regning. Trøndelag FoU takker for oppdraget og ønsker Verran radiobjellelag lykke til med videre bruk av radiobjellene. Neste år med nærsendere/noder på lammene? Steinkjer, oktober 2008 Gunnar Nossum prosjektleder

iii INNHOLD side FORORD INNHOLD SAMMENDRAG i iii v 1. Bakgrunn 1 2. beskrivelse 3 2.1 Teknisk beskrivelse 3 2.1.1 Fysisk enhet 3 2.1.2 Webapplikasjon 4 2.2 Organisatorisk beskrivelse 6 3. Brukernes erfaringer 7 3.1 Eldre bjeller 7 3.2 Tekniske utbedringer på den fysiske enheten 8 3.2.1 Klavene og lodd 8 3.2.2 Den fysiske enheten 9 3.2.3 Mobildekningen 12 3.2.4 Andelen radiobjeller 15 3.3 Webapplikasjonen 16 3.4 Gjeternes erfaringer 18 4. Økonomi 19 4.1 Investeringskostnader 19 4.2 Driftskostnader 19 4.3 Besparelser 20 4.3.1 Rovdyrerstatninger 20 4.3.2 Redusert tidsbruk 22 4.3.3 Psykiske forhold. 22 4.4 Totaløkonomi 23

v SAMMENDRAG Intensjonen med dette notatet er å sammenfatte brukernes erfaringer med bruk av radiobjeller i 2008 i Verran. Brukerne er grunnleggende positive til systemet når det fungerer etter intensjonen og vil svært gjerne fortsette å bruke det også neste år. For å kunne dra nytte av fordelene med radiobjeller mener de fleste brukerne at en bør ha radiobjelle på 100 % av søyene og kanskje også på alle lammene. Fordeler som brukerne mener er med radiobjellene: Dokumentasjonen bedres Hvor dyrene beiter Tapsårsakene. Gjennomsnittlig så betales det ut erstatning for ca 60 % av tapene som rapporteres inn. I Verran var denne andelen på ca 40 % og dersom en ved bedre dokumentasjon kommer opp mot gjennomsnittet vil det totalt for Verran utgjøre ca kr 200 000 eller minst kr 230 pr søye som har hatt radiobjelle. Tidsbruken reduseres Dette gjelder spesielt knyttet til sanking og vil minst utgjøre kr 100,- pr søye. Bruk av radiobjeller gjør det mer interessant å være sauebonde, og dette forholdet er kanskje spesielt viktig for å sikre rekrutteringen til yrket Forhold som bør bedres for at systemet skal få noen stor utbredelse: Mobildekning. Mobildekningen er generelt for dårlig og er et problem i store deler av beiteområdet. I enkelte geografiske områder er det relativt enkelt å bedre mobildekningen f.eks. gjennom å montere flere speil på eksisterende master I andre områder er dette mer krevende og gjør at en kanskje må velge å benytte VHF-versjonen av systemet Økonomisk. Totalkostnadene knyttet til bruk av radiobjeller må reduseres. Dersom en bruker Telespors tall og med en hovedenhet og to noder pr søye, vil det bli en kostnad på kr 770,- pr søye og år. Dette inkluderer driftskostnader på kr 150,- for hver hovedenhet. Brukerne betaler i år kr 270 pr radiobjelle uten noder og brukerne mener at dette må reduseres. Webapplikasjonen. Oppetiden på serveren, spesielt i sanketiden, er kritisk og MÅ være nær 100 % Det bør gjøres forbedringer knyttet til webapplikasjonen f.eks. for å gjøre det enklere for brukerne å få relevant informasjon når de er ute i felten

vi Brukeropplæringen må styrkes bl.a. ved å forbedre bruksanvisningen I år var Telespor på hælene i forhold til å levere. Dette må bedres for kommende sesong, og alt utstyr må være hos brukerne før 1. april Tekniske forbedringer knyttet til selve radiobjella Det er spesielt ett forhold som mange mener er problematisk, og det er at bjella dør i løpet av sesongen. Dette må bedres. Ellers må bjella leveres med Kvikk-klaven og med lodd som er tilstrekkelig tunge

1 1. BAKGRUNN Forsøk med bruk av radiobjeller ble i Verran startet i 2008. Det er mange grunner til at det gjennomføres forsøk med bruk av radiobjeller. Følgende forhold er nevnt: Muligheter til å redusere tap av sau på utmarksbeite Finne dødsårsaken for sauene på beite Effektivisere sankingen Dokumentasjon knyttet til hvordan dyrene har det på beite og hvor de er i beitesesongen Muligheter til tidligere hjemsanking dersom markedet ønsker lam tidligere Redusere tidsbruken knyttet til saueholdet Gjøre det mer interessant for unge bønder å drive med sau og beitebruk Utnytte de gode beiteområdene i fjellet bedre Avlsmessig nytte. F.eks. dyr som ikke beiter i det ønskede området blir slaktet. Med tanke på det aktive miljøet for lokasjonsbaserte tjenester i Steinkjer-området er det kanskje ikke overraskende at uttestingen av et slikt system ble lagt til Verran. I den sammenhengen kan en nevne Norsk navigasjon, GPS agri, SINTEF, Geodata og Trøndelag FoU som alle i større eller mindre grad arbeidet med bruk av GPS og som har en tilknytning til Steinkjer-området. Totalt er det i Norge ca 1 mill søyer, i tillegg er det ca 1,5 mill lam og en stor del av disse beiter på utmarksbeite. Det er anslått at over halvparten av disse beiter under forhold som gjør det aktuelt med radiobjeller. I Nord-Trøndelag er det ca 40 000 søyer. Gjennomsnittsbesetningen i Nord-Trøndelag hadde i 2005 64 søyer. I enkelte områder ligger det også godt til rette for å bruke disse bjellene på andre beitedyr som rein og storfe. Nord-Trøndelag er det fylket i landet med størst tapsandel av sau på beite; totalt sett over 11 % tapte dyr av antall sluppet dyr i 2007. Verran har tradisjonelt hatt små tap, men i de siste årene har disse økt mye og ligger nå nesten på samme nivå som resten av fylket. Tabellen under viser antall sluppet og tapte sauer i Verran de siste årene.

2 År Medlemmer i beitelag Sluppet sau Sluppet lam Tapte sauer Tapte lam Taps % sau Taps % lam Taps % 2007 27 2403 3922 102 501 4,2 % 12,8 % 9,5 % 2006 32 2592 4206 107 575 4,1 % 13,7 % 10,0 % 2005 30 2516 4113 63 320 2,5 % 7,8 % 5,8 % 2004 31 2759 4101 70 278 2,5 % 6,8 % 5,1 % 2003 31 2476 4217 81 450 3,3 % 10,7 % 7,9 % 2002 35 2651 4071 58 407 2,2 % 10,0 % 6,9 % 2001 36 2524 4149 57 346 2,3 % 8,3 % 6,0 % Som en ser i tabellen over, så er det i stor grad tapene av lam som er høye (selv om også søye-tapene har økt de siste årene). En av brukerne fortalte at når vedkommende startet med sau rundt 1990 så mistet han ett lam og ingen sauer på beite. Brukerne er av den oppfatning at normaltapet uten rovdyr er mye lavere enn det miljøvernmyndighetene hevder. Kartet under viser hvor sauene i Verran med radiobjeller befant seg på et gitt tidspunkt i sommer. Hele beiteområdet er et stort geografisk område; har merket området på kartet og det utgjør over 1 000 km 2.

3 2. BESKRIVELSE 2.1 Teknisk beskrivelse Radiobjella består av flere komponenter for at produktet skal være komplett. Som et minimum består produktet av: Fysisk enhet med elektronikk montert på et klavebånd tilpasset dyret. Den fysiske enheten består bl.a.: GPS enhet for nøyaktig posisjonering, inkl antenne Temperaturmåler, for å måle utetemperaturen Bevegelsesenhet, for å registre at dyret ikke har beveget seg de siste timene GSM-enhet, for å sende og motta data, inkl antenne 2 stk AA-batterier som strømforsyning Tilgang til Webapplikasjon med eget brukernavn og passord. Minimum gir webapplikasjonen funksjoner for: Registrering av alle dyrene med kobling til en unik identifikasjon Å kunne se dyrenes posisjon i et kart over beiteområdet. 2.1.1 Fysisk enhet Under er det to bilder av den fysiske enheten montert på klave med bjelle. Bildet til venstre viser den gamle modellen hvor batteri og motvekt var plassert i den nederste enheten. Denne typen trengte dermed ikke noen motvekt, men det var en god del andre problemer med å gjøre det slik. Bjellen på bildet til venstre er kun for å høre hvor sauen befinner seg. Den nye modellen, som kom i 2008, vises på bilde til høgre. Da er strømforsyningen bygd sammen med de andre enhetene som utgjør den fysiske enheten. For at den fysiske enheten skal holde seg oppe på nakken trenger den en motvekt.

4 Bildene under viser den nye modellen sett fra over- og undersiden. På undersiden ser en to spalter der klaven festes. Klaven må være tilpasset radiobjella. 2.1.2 Webapplikasjon Webapplikasjon er den delen som brukeren ser gjennom sesongen. Som nevnt er det ulike ting en kan gjøre via applikasjonen. F.eks. registrering av dyrene med kobling til en unik identifikasjon for å kunne se dyrenes posisjon i et kart over beiteområdet. Brukeren kan selv bestemme hvor ofte posisjonen skal bestemmes. Fra hvert 5. minutt som er det korteste intervallet, til hvert 5. døgn som er det lengste intervallet. I utgangspunktet er det satt til 1 gang i døgnet. Tabellen under viser hvor sauene til en bruker befinner seg 1. oktober 2008. Han har sanket sammen de aller fleste av sine dyr og det er bare tre dyr som ikke er sanket inn.

5 Individnr. Tid X Y 1092 01.10.2008 11:01 594035.205322143 7107731.85196057 5294 01.10.2008 07:10 585106.463085312 7101600.31922302 6236 01.10.2008 09:11 600108.215504526 7108701.88799784 På kartet under er de tre søyene vist. Avstanden mellom søye 5294 og 6236 er ca 17 km i luftlinje og det sier seg selv at dersom en ikke visste hvor disse befant seg så ville det være en svært vanskelig jobb å finne dem. Brukeren kan selv bestemme via Webapplikasjon hvilke hendelser som fører til at han får alarm. Dersom brukeren ønsker det kan Webapplikasjon sende alarmen til mobiltelefonen som en SMS. Det er inntil fire årsaker som kan utløse en alarm: Posisjonen er mindre enn 10 meter fra forrige måling. Klaven har ikke beveget seg de siste 3 timene. Ikke mottatt data på mer enn 48 timer. Batterispenningen er lav

6 Brukerne bestemmer selv om hvilke av disse hendelsene som skal utløse alarm eller ikke. Figuren over viser en prinsippskisse over hvordan radiobjellene som er brukt i Verran virker. I Verran er det kun brukt radiobjeller som kommuniserer via mobilnettet. Ettersom det ikke er brukt noder på lamma har vi ikke tatt med noen beskrivelse av dem. Likedan er det heller ikke brukt den versjonen av radiobjella som sender på VHF via en basestasjon. 2.2 Organisatorisk beskrivelse Verran radiobjellelag SA består av 23 medlemmer (22 aktive med sauer) og innbefatter de fleste som driver med sau i Verran. I Verran kommune er det to beitelag; Malm beitelag og Verrastranda beitelag, men ettersom de ønsker å gi et tilbud til alle sauebøndene i Verran ble Verran radiobjellelag SA stifta våren 2008. For å hjelpe til med finansieringen ble Fylkesmann i Nord-Trøndelag kontaktet, og de ble med på finansieringen som et ledd i prosjektet Forsterket tilsyn med sau på utmarksbeite 2008. Prosjektet Forsterket tilsyn med sau på utmarksbeite er finansiert med midler fra Landbruks- og matdepartementet. En av grunnene til at dette prosjektet ble startet opp var for å begrense og dokumentere tap av dyr på beite. Verran kommune hadde tidlig bevilget 230 000,- pr år i 3 år framover til forsterket tilsyn på beite, og da ideen om radiobjeller ble lansert, var Verran kommune svært positiv til å omdisponere midlene til innkjøp og drift av radiobjellene i 3 år framover.

3. BRUKERNES ERFARINGER For å samle inn brukernes erfaringer, ble det laget et enkelt skjema som brukerne skulle fylle ut når det var en eller annen hendelse som avvek fra det som de hadde forventet, eller f.eks. i forbindelse med dødsvarsel. I tillegg var det 3 gruppeintervju med brukerne for å samle inn skjemaene og få utfyllende opplysninger fra brukerne. I tillegg til dette deltok vi på en gjeterdag 1. august som radiobjellelaget arrangerte, samt at vi har hatt flere samtaler med hele eller deler av styret og andre personer som har stått sentralt i dette arbeidet. Alle brukerne rapporterer at systemet, når det fungerer etter intensjonen, er glimrende. Det er imidlertid en del småting som må utbedres før det settes i gang fullskalaproduksjon. Det er store forbedringer som er gjort med radiobjella de siste årene, og ettersom de i Verran hadde en del eldre bjeller har vi valgt å omtale de i et eget underkapittel. Det er ikke skilt mellom bjellene når det gjelder generelle forbedringer. Dette er nærmere beskrevet i kap 3.2. Uten at det ble dratt fram som noe stort problem var det enkelte av brukerne som mente at alt burde kunne lages mindre enn det var i dag, dermed ville også behovet for store motvekter bli redusert. Vekten oppfattes ikke som problematisk når det gjelder søyene, men på lamma er det viktig at utstyret ikke blir for tungt. Når det gjelder bruk av slike sendere på f.eks. fugler er det en maks vekt på 3 % av levende vekt. Det er kanskje ikke like kritisk på lam, men den kan kanskje være en rettesnor. Det finnes mange produsenter av tilsvarende utstyr, men felles for dem alle er at de er for dyre både i innkjøp og bruk. Fra neste år bør det være enkelt å få tak i reservedeler, men i år var dette problematisk. 7 3.1 Eldre bjeller Som nevnt tidligere besto de eldre bjellene av to enheter. Der var det en egen motvekt med batteri som hang under halsen på sauen. Dermed måtte det være ledninger mellom batteriene og resten av den fysiske enheten. Brukerne hevder at rundt 50 % av de eldre bjellene sluttet å virke i løpet av beiteperioden. Denne andelen varierte veldig. En rapporterte at av de 17 bjellene av eldre type som vedkommende hadde var DET kun 1 bjelle som virket på slutten av sesongen. En annen bruker rapporterte at av de 20 eldre bjellene vedkommende hadde var det kun 3 som ikke virket

8 når sesongen var over. En rapporterte at den første radiobjella hadde sluttet å virke etter noen få timer. Årsakene til disse variasjonene vet vi ikke, men generelt pekes det på to hovedproblemer med disse bjellene. For det første er tettingen hvor ledningen går inn i batterikassen og inn i den fysiske enheten alt for dårlig. Noen karakteriserte det som om silikonen som var brukt var fra Biltema! Det andre hovedproblemet var pakningen på batterikassen. Denne pakningen var for dårlig og begge disse problemene førte til at det kom vann inn i kassen. Det kan også være et problem at det blir brudd i ledningen mellom batteriet og hovedenheten. Enkelte mente at disse bjellene fungerte dårligst på spelsau. Kanskje kommer det av at spelsauen beveger seg mer i kratt og høyere oppe i terrenget enn Norsk kvit sau (NKS) gjør. Det virker ganske klart at alle bjeller av den eldre typen må trekkes inn og erstattes med nye utbedra bjeller. 3.2 Tekniske utbedringer på den fysiske enheten Når det gjelder generelle forhold som bør utbedres, var det mange større og mindre forhold som ble nevnt i samtaler med brukerne. 3.2.1 Klavene og lodd Selve klaven som var levert med radiobjellene var ikke bra nok, og brukerne sier at det må brukes Kvikk-klaven (fra Os husdyrfabrikk). De klavene som var med radiobjella i år var for brei og var ikke tilpasset den fysiske enheten på radiobjella. Låsen på klavene var heller ikke bra nok. Brukerne rapporterer at klaven må være stram rundt halsen på søya slik at den ikke detter av. I år var klaven og den fysiske enheten levert hver for seg og det var opp til brukerne å sette det sammen. Det var ikke noe problem å sette dette sammen, men brukerne savnet bedre beskrivelse av hvordan dette burde gjøres. F.eks. syntes enkelte at det var lett å dra til skruene for mye, hvilket moment bør en dra til skruene med? På årets radiobjeller var det montert en motvekt på 130 g. Dette er det flere som mener er alt for lite. En hadde testet litt og funnet ut at 250 g var passe. Vedkommende mente at den økte vekta ikke hadde noen negativ betydning for en søye. På skissen under er motvektene montert på hver side av bjella. Dette mener brukerne er best ettersom det fører til at selve bjella ikke blir hengende lavt. Det er også viktig at loddene er godt festet til klaven, enten ved at de er skrudd fast i selve klaven eller at de to loddene er skrudd i hop med bjella mellom.

9 Årsaken til at loddene er så viktige er at radiobjella ikke fungerer etter hensikten når den fysiske enheten henger ned. Det kan kanskje være noe for produsenten å arbeide med? Enkelte nye GPS er fungerer i dag selv om de ligger i sekken eller er i lomma. En annen fordel med å plassere loddene som vist på skissen er at det fører til at lydbjella fungerer bedre etter hensikten og gir en bedre lyd. Låsen på klavene er et annet kritisk punkt som må fungere. Hos en av brukerne hadde klaven glidd i låsen og klaven hadde dermed blitt for stor og det hadde ført til at klaven med bjella hadde falt av. Her må det også nevnes at dette førte til at dødsvarsling ble sendt ut, brukeren rykket ut og fant bjella. Brukeren hadde da gått direkte mot posisjonen som var oppgitt ved bruk av GPS og den stemte 100 %. Et annet sterkt ønske fra brukerne er at bjelleidentiteten graveres inn på oversiden av elektronikkenheten. Dette vil forenkle registrering mot den enkelte søya og senere handtering etter at bjella er plukket av. I dag blir denne liggende inn mot bjelleklave etter montering og er derfor usynlig. Storfeklaver Det har blitt uttestet 6 storfeklaver i sesongen. Ved montasje viste det seg at klaven var for brei til elektronikkenheten og at klaven måtte tilpasses. Etter en tids bruk løsnet samtlige bjellefester slik at bjella datt av, elektronikkenheten gled rundt og endte under halsen på dyret. Radiobjellene er imidlertid også brukt på noen få storfe og de fungerer glimrende også på storfe. 3.2.2 Den fysiske enheten I den fysiske enheten, eller elektronikkenheten, ligger det som sender og mottar ulike signal. På de nye bjellene som kom i 2008 er det rapportert at ca 10 % av bjellene døde i løpet av sesongen. Brukerne synes at det er en for høy andel. En av brukerne med flest bjeller, hadde totalt 123 bjeller. Av dem var det 90 av ny type og 33 av eldre type. Blant de 90 av ny type var det 7 som sluttet å virke, altså en

10 andel på 8 %. De som var av eldre type hadde en mye høyere feilprosent, 11 av 33 som sluttet å virke. En annen bruker hadde totalt 90 bjeller og han hadde halvparten av hver type. Hos han var det feil på 12 av de nye og 27 av de gamle. Feilprosenten hos ham var 26 for de nye og 60 for de gamle. Enkelte hadde erfart at når de resatte bjellene, ved å ta ut batteriene og så sette dem inn igjen, så fungerte de igjen. Radiobjellene resatte seg selv hver 7. dag, men det var ingen som rapporterte at bjeller hadde begynt å virke igjen av seg selv når den først var død. Kvaliteten på de ulike komponentene i den fysiske enheten virker jevnt over god. Enkelte rapporter imidlertid at ikke alt fungerer som det skal. Det er spesielt problematisk at dødsvarsleren sender ut falske meldinger. Altså at det sendes ut varsel om at bjellen ikke har beveget seg på 3 timer. Dette er et varsel som har krevd umiddelbar respons fra brukeren ettersom dette varselet betydde at sauen var drept eller hadde mistet bjella. Dersom det blir mange slike feilmeldinger blir det som i eventyret hvor gjeteren ropte Ulv, Ulv! til slutt tar en det ikke på alvor. Brukerne er imidlertid klar på at enkelte ganger er det de selv som ikke har lært seg å tolke meldingene godt nok, det er også et behov for opplæring knyttet til å tolke signaler fra systemet. En rapporterte at vedkommende hadde en bjelle som sendte ut tre dødsvarsel hver eneste dag hele sesongen. En annen som hadde 89 radiobjeller hadde fått 10 dødsvarsler i løpet av sesongen og ingen av dem hadde vært reelle. I den fysiske enheten er det en GPS enhet for å bestemme posisjonen. Stor sett så fungerer GPS-enheten, men det finnes også eksempler på at de ikke fungerer; se kartet under.

11 Det er ikke tatt med hvor posisjonene var, men brukeren rapporterte at sauen ble oppgitt å være både i Sør-Sverige, Fosen og Helgelandskysten. Som en ser på kartet over så er det ganske usannsynlig at sauen hadde vært på alle disse plassene! Enkelte andre rapporterer også om at sauen hadde flyttet seg svært lagt på kort tid. Imidlertid vet de ikke om det skyldes feilrapportering på GPS en eller om noen hadde hjulpet sauene med å flytte seg. Flere av brukerne er overrasket over hvor store avstander dyrene beveger seg. Kartet under viser hvor sau 7032 har beveget seg, her er det ca 7,5 km i luftlinje fra det vestligste til det østligste punktet.

12 I den fysiske enheten er det også en temperaturføler som rapporterer utetemperaturen ved posisjonstidspunktet. Dette er en funksjon som ingen av brukerne ser at de har noen nytte av, og dersom dette fører til en dyrere enhet vil alle ha den kuttet ut. Det er mulig at det ikke har noen praktisk betydning, men datastrengen som skal overføres blir også lengre når flere variabler skal overføres. Dermed stilles det kanskje større krav til dekning? Som en kuriositet kan nevnes at gjennomsnittstemperaturen i meldingene fra utslepp til ut august var 22,68 grader C. 3.2.3 Mobildekningen Dersom det ikke er mobildekning vil ikke posisjonen bli sendt til Telespors server og en får ikke sett på kart hvor de ulike sauene befinner seg. Forutsatt GPS-dekning vil posisjonen imidlertid bli tatt på det tidspunktet og med det intervallet som brukeren har bestemt. Når sauen kommer fram til et område med mobildekning vil posisjonene bli oversendt serveren. I loggen for en av brukerne fant vi en sau som den 30/8-08 hadde sendt over 40 posisjoner. Vedkommende sau hadde tydeligvis befunnet seg i et skyggeområde i perioden fra 13/7-08 til 30/8-08. Dermed er det muligheter i ettertid å finne hvor den hadde vært, men i den daglige overvåkingen er det til liten hjelp. Et generelt problem som brukerne rapporterte var at det i enkelte deler av beiteområde var dårlig mobildekning.

13 På kartet under ser en deler av beitområdet og det viser med grønt de områdene som Telenor sitt dekningskart oppgir har dekning. Det er såkalt Dekning utendørs som vises. Enkelte hevder at den reelle dekningen ikke er så god som dette kartet viser. De mener at det var mer korrekt å operere med såkalt Dekning i bil som kartet under viser.

14 En enkel mulighet for å bedre dekningen er å utnytte de eksisterende mobilmastene og montere flere speil slik at de også dekket områder som i dag ligger i skygge. Ettersom alle grunnlagsinvesteringene i master/strøm osv. er gjort vil dette være en relativt billig måte å bedre dekningen i store områder på. Ettersom den varianten som brukerne i Verran har valgt er avhengig av mobildekning vil det ikke egne seg for alle beiteområder. Da er det en mulighet å benytte en annen type radiobjeller som kommuniserer via en VHF-basestasjon. Denne basestasjonen er avhengig av at det er mobildekning, men den kan drives ved hjelp av batterier/solceller eller vindkraft. Altså trenger en ikke å føre fram strøm til disse basestasjonene. (VHF-basestasjon er innringet på skissen under) For å få en optimal dekningsløsning vil det kreves en konstruktiv og løsningsorientert dialog med netteier. Kartene som viser dekningskvaliteten i området er hentet fra Telenors nettsider og skal være oppdatert 18. juni 2008. I sommer ble det montert en ny sender ved Sela og det kan være at signalet på enkelte områder er bedre enn kartene viser. Dersom en må bruke VHF-basestasjoner kan kanskje Telenor bidra med kunnskap om hvor disse bør plasseres for at de skal ha størst effekt i forhold til angitte beiteområder? Kanskje kan det også finnes muligheter for mobile basestasjoner for mobiltelefon som drives av solceller el. l.? På skissen over ser en også de såkalte lammemedaljongene eller nodene. Dette er sendere som plasseres på lammene og som kun kommuniserer via radiobjellene. Disse har i 2008 ikke vært i bruk i Verran og en kan derfor ikke si noe om hvordan de virker.

15 Derimot så virker det som sannsynlig at det hadde vært fornuftig for bøndene i Verran å satse på slike sendere ettersom de har mest lammetap. Selvsagt forutsatt at de virker etter intensjonen. Hver av disse nodene kan kommunisere via hvilken som helst radiobjelle og har en begrenset rekkevidde på ca 100 meter. Det virker ikke som om det er mulig å plassere slike noder på søyene, ettersom det i mange tilfeller er for langt mellom søyene. Disse nodene er viktig å få testet ut, spesielt i områder med jerv, gaupe og ørn, ettersom det i stor grad er disse som tar lam. I typiske bjørneområder er tapet av lam mindre, men der kan tapene av søyer være store. I bjørneområder kan en kanskje greie seg med hovedsendere på søyene? 3.2.4 Andelen radiobjeller Blant brukerne i Verran har andel radiobjeller de har hatt på søyene variert fra under 10 % til 100 % på søyer med lam. Som nevnt var det ingen sendere på lam i 2008. Alle som vi har snakket med mener at det beste hadde vært om alle dyrene hadde sendere. Årsaken til at det ikke var tilfellet i år var at kostnaden for den enkelte bonden ble for høy, samt at Telespor hadde leveranseproblemer. Leveranseproblemene førte til at mange måtte sende dyrene på fjellbeite før radiobjellene kom. Dersom en er i en situasjon at en ikke har radiobjeller på alle dyrene er det spesielt viktig at de yngste søyene blir prioritert. Kartet under viser hvor sauene til en av brukerne befant seg 30. juli 2008. Her er også angitt hvor hans beiteområde er og det utgjør ca 120 km 2. I tillegg til dette store området er det enkelte søyer f.eks. nr 5294 og 6043 som befinner seg mange km utenfor det området som tilhører hans primære beiteområde. Han hadde ingen anelse om at det var sauer på disse plassene før han fikk radiobjeller. Kartet viser også at det er nødvendig med radiobjelle på alle dyrene ettersom mange av søyene befinner seg svært langt fra nabosauen.

16 Brukerne var inne på at det kanskje kunne være noen forskjeller mellom de som har spelsau i forhold til NKS. Spelsauen er i litt større grad et flokkdyr og dermed vil en ha en bedre oversikt over hvor dyrene befinner seg selv om ikke alle søyene har radiobjelle. 3.3 Webapplikasjonen I webapplikasjonen legger brukerne inn radiobjellene og kobler disse opp mot det enkelte individ. I forbindelse med dette arbeidet er det enkelte som har opplevd å få beskjed om at den aktuelle radiobjella er registrert før. Det antas at dette kommer av feilpunching fra andre brukere og hvordan dette skal bedres vet vi ikke, men systemet må kunne håndtere slike forhold også. Alle brukerne bør kunne se naboens sauer ettersom sauene fra de ulike eierne ikke går i egne avgrensede beiteområder. De ulike brukerne bør bruke bokstaver for å skille sau fra en bruker fra en annen, ettersom de ulike brukerne i stor grad bruker de samme nummerseriene. Det antas at dette er mulig i systemet også i dag, men det må oppfordres til å gjøre det, slik at den enkelte vet hvem sin sau som en ser på kartet. På kartet under ser en alle sauene til en av brukerne.

17 I dag er systemet lagt opp til at en bør ha en PC med en relativt stor skjerm, spesielt for å kunne bruke kartdelene i webapplikasjonen. Dette er for tungvint og fører til at noen må sitte hjemme og se på internett for så å rapportere til de som er ute i felten. Det burde være muligheter for å få informasjonen inn på en liten PDA eller GPS. Dermed kunne brukerne eller gjeterne få info om hvor sauene er mens de befinner seg i terrenget. Driftsikkerhet på webapplikasjonen må være slik at det kun er unntaksvis at en ikke kommer inn på systemet. Dette vil være et driftskritisk system på lik linje med en server på en arbeidsplass, og den bør ha en opptid på nært 100 %. Det vites ikke hvordan det generelt har vært i sommer, men det ble rapportert at brukerne ikke kom inn på systemet på fire dager i august. Dette er helt uakseptabelt, spesielt når en nærmer seg tidspunkt for sanking er det helt avgjørende at systemet er tilgjengelig. Enkelte brukere stiller spørsmål ved om webapplikasjonen er dimensjonert for at mange brukere er inne på systemet samtidig. Dersom en velger å gjennomføre en storstilt bruk av radiobjeller må webapplikasjonen være dimensjonert for å takle betydelig flere brukere enn det har vært på systemet i år.

18 3.4 Gjeternes erfaringer For å innhente gjeternes erfaringer med radiobjellene ble det gjennomført intervju med tre av de fire gjeterne som har gjennomført det meste av gjeting i området sommeren 2008. Gjetingen ble gjennomført som såkalt forsterket tilsyn med økonomisk støtte fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Dette er midler som er stilt til rådighet fra Landbruks- og matdepartementet. Bakgrunnen for forsøk med forsterket tilsyn var store rovdyrtap i enkelte besetninger i området. Denne sesongen har tapene vært relativt små, med ett unntak. Hos denne brukeren er det registrert 70 % tap av lam. Gjeterne spekulerte i om det kanskje var en hunngaupe med unger som hadde operert i området og at en del av drapene var opplæringsdrap. Generelt sier gjeterne at radiobjellene har hatt liten betydning for den jobben som de har gjort i sommer. Hovedårsaken til det er at de i enkelte besetninger har vært svært få eller ingen radiobjeller, og gjeterne har sett det som sin oppgave å overvåke et så stort område som mulig. Derfor har de ikke vært inne på nettsidene til Telespor for å sjekke hvor det befinner seg sau når dagens ruter ble lagt opp. Gjeterne hadde imidlertid vært ute i terrenget for å sjekke når eierne hadde fått dødsvarsling for å sjekke årsaken til varselet. En av gjeterne hadde vært ute på to slike turer og i det ene tilfelle ble det bekreftet at det var jerv som hadde tatt søya, mens i det andre tilfellet hadde det vært feilmelding. Gjeterne har i større grad brukt de naturlige varslerne som korp og havørn for å finne kadaver enn radiobjellene. Også gjeterne etterlyser mer opplæring i bruken og hvordan de best kan utnytte systemet på en effektiv måte. Gjeterne etterlyser også muligheten til at de kan sjekke evt. alarmer mens de er i terrenget. De kunne tenkt seg en bærbar løsning på ett eller annet vis slik at de kunne sjekke hvor dyra befant seg mens de var i terrenget. I ettertid er det grunn til å spørre seg om tilsynspersonene kunne utnyttet opplysningene fra radiobjelleutprøvingen bedre for å gjøre seg kjent med hvor størstedelen av sauene beitet.

4. ØKONOMI En av begrunnelsene for å sette i gang dette forsøket er økonomisk begrunnet. Ønsket fra brukerne er at en ved bruk av radiobjeller skal redusere tiden som brukes til tilsyn og sanking, samt at det bedrer dokumentasjonen knyttet til rovdyrtap. Bedres dokumentasjonen øker rovdyrerstatningene fra miljømyndighetene. 19 4.1 Investeringskostnader I 2008 ble det produsert noen få tusen radiobjeller og dermed ble enhetsprisen så høg som ca kr 1 800 pr radiobjelle. Verran radiobjellelag SA gikk til innkjøp av 869 bjeller og det ble finansiert ved tilskudd fra landbruks- og miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, samt tilskudd fra Verran kommune. Det største løftet var det imidlertid brukerne selv som tok. Alle brukerne har hver bidratt med andelsinnskudd på kr 5 000. Videre har de garantert for et banklån som utgjør ca halvparten av innkjøpskostnadene. Dersom brukerne skulle dekket hele innkjøpsprisen på kr 1 800,- pr bjelle ville det ført til kostnader på kr 450,- pr år dersom en legger inn en levetid på 5 år og 8 % rente. Telespor har antydet at prisen blir redusert med minst 10 % pr år de nærmeste årene. De antyder kr 1 550,- i 2009 og kr 1 300 i 2010. Dette er priser som forutsetter et volum på minst 50 000 hovedenheter. Telespor mener at det er realistisk å operere med en levetid på 5 år for bjellene. Ved 8 % rente vil kr 1 550,- føre til kr 388,- i kostnader pr år. Nodene har Telespor antydet vil koste kr 300,- pr stk. Går en ut fra at en trenger to noder pr søye i tillegg til hovedsenderen vil totale innkjøpskostnader bli på kr 2 150 pr søye i 2009. Ved 8 % rente vil det bli en kostnad på kr 620,- pr søye. Levetiden er da satt til 5 år for hovedsenderne og 3 år for nodene. Det er to forhold som er svært avgjørende for de årlige kostnadene. Det er innkjøpspris og levetiden en kan forvente. I forhold til det siste forholdet er det ingen som har erfaringer ettersom det er et nytt produkt. Ettersom dette er et produkt som er under uttesting bør Telespor være romslige når det gjelder reklamasjoner. Det kan kanskje også være muligheter for at innkjøpsprisen blir lavere enn det Telespor antyder når en får et så stort volum som det her er snakk om. Kanskje kan også modifiseringer av radiobjella føre til en lavere innkjøpspris. Telespor bør kanskje også vurdere andre produsenter av radiobjella dersom det kan føre til en vesentlig lavere pris. 4.2 Driftskostnader Telespor opererer med kr 75,- pr søye i kostnader til abonnementet, dataoverføringer og tilgang til applikasjonen. I tillegg må batteriene i hovedenheten byttes årlig og det

20 representer en kostnad på kr 45,- pr år. Nodene har også batteri, men de er planlagt å virke i hele nodens levetid på 3 år. I driftskostnadene er det også riktig å ta med kostnadene i forbindelse med at enkelte bjeller blir mistet. Dersom det skjer i områder uten mobildekning, vil det være svært vanskelig å finne radiobjella. Totalt sett operer Verran radiobjellelag med driftskostnader på kr 150,- pr bjelle. 4.3 Besparelser Besparelsene eller inntektssidene i dette regnestykket er i hovedsak knyttet til to forhold. Det er økte rovdyrerstatninger pga. bedre dokumentasjon, og redusert tidsbruk, spesielt i forbindelse med ettersankingen. 4.3.1 Rovdyrerstatninger Enkelte av brukerne i Verran har ikke fått rovdyrerstatninger i tidligere år og det er begrunnet med at de ikke har hatt dokumenterte rovdyrtap. Andre brukere har heller ikke søkt om slik erstatning fordi de ikke har fått tidligere og fordi skadeomfanget har vært lite. Brukerne er kritisk til miljømyndighetens strenge praksis i forhold til utbetaling av erstatninger. I 2007 var det 16 brukere i Verran som hadde søkt om erstatning. Alle disse brukene har i større eller mindre grad fått erstatning. Totalt i Verran er det 27 bruk som driver med sau. I år er det flere brukere som kan dokumentere rovdyrtap enn tidligere, spesielt knyttet til tap av søyer. Ettersom det i Verran er mest tap av lam er det heller ikke i år god nok dokumentasjon til at brukerne får dekket alle sine tap. Som eksempel kan nevnes at en bruker har hatt tre søyer som er døde i løpet av sesongen. I tillegg mistet han en gimmer som ikke hadde radiobjelle. De tre søyene hadde alle radiobjeller og brukeren har fått beskjed fra dødsvarsleren og har rykket ut. I alle tilfellene er både søyene og bjellene funnet på angitte posisjon og SNO er varslet. Søya som ble funnet først, 22. juli, ble dokumentert tatt av gaupe. Den 23. aug. ble søye nr 2 funnet, men da var kadaveret for oppspist til at dødsårsaken kunne dokumenteres sikkert, men det ble konkludert med at søya sannsynligvis var drept av rovdyr pga beliggenhet og at det var funnet flere dokumenterte kadaver i området (men altså ikke dokumentert). I det siste tilfellet 4. september var det en delegasjon som dro til angitt posisjon og det ble dokumentert at det var jerv som hadde tatt søya. Årsaken til den store delegasjonen var bl.a. at en representant fra Landbruks- og matdepartementet var på besøk. Gimmeren ble funnet i oktober i det samme området som den første søya, men var for oppspist til at årsaken kunne dokumenteres. Med bakgrunn i dokumenterte funn i samme området innenfor en kort tidsperiode er det nærliggende å tro at alle er tatt av rovdyr og at normaltapsprosenten på voksen sau er tilnærmet lik null.

21 Bilde under tatt av den sauen som ble dokumentert tatt av gaupe 22. juli. I 2007 ble det betalt ut erstatning for ca 40 % av tapet til de som søkte i Verran. Fra fylkesmannen får vi opplyst at det vanligvis blir betalt ut erstatning for ca 60 % av de tapte dyrene. Dokumentasjonen knyttet til tapene, spesielt av søyene, er i år mye bedre. Det bør derfor være gode muligheter til at erstatningene øker. Det er vanskelig å anslå hvor mye dette kan bety, men ut fra noen forutsetninger kan vi sette opp et regnestykke på det. I gjennomsnitt for de to siste årene (2006 og 2007) ble det sluppet 2 500 sau og 4 064 lam i Verran. Tapsprosenten på søyene var i snitt på 4,2 %, mens den på lam var 13,2 %. Det betyr at det ble mistet 105 søyer og 538 lam i gjennomsnitt de to siste årene. I 2007 ble det betalt ut kr 362 000 i erstatning for tap av sau på beite i Verran. På grunn av dårlig dokumentasjon ble det som nevnt betalt ut erstatning for bare 40 % av tapene. Ved bruk av radiobjeller får en økt dokumentasjonen, dermed vil en få økt erstatningene. Det vil variere hvor stor erstatningene pr dyr er. Forutsatt samme skadeomfang som i de siste årene, men bedret dokumentasjon, vil det samlet sett for Verran innebære økte erstatninger på ca kr 100 000,- for hver 10 % i økt erstatning. Dersom en greier å få erstatning for 90 % av tapene vil det altså bli kr 500 000 i økte utbetalinger, samlet sett. Mer realistisk er det kanskje å forvente at erstatningene minst øker til gjennomsnittet i fylket på 60 % av tapte dyr. I så fall vil det minst utgjøre kr 200 000,- og dersom det fordeles på alle 869 søyene som hadde radiobjeller vil det bli en økt erstatning på kr 230,- pr søye. Dette viser at det er av svært stor økonomisk betydning å dokumentere årsakene til tap av sau. Om radiobjellene faktisk vil føre til økte utbetalinger for Verran i år vet en ikke før søknadene er kommet inn og er behandlet.

22 4.3.2 Redusert tidsbruk En annen begrunnelse for å benytte radiobjeller har vært å redusere tidsbruken knyttet til saueholdet. Tidsbruken i beiteperioden før sanking har ikke blitt redusert hevder brukerne. Det kommer av at de er pålagt å se til sauene ukentlig og fordi alarmene har ført til at de ofte må ut i terrenget. Enkelte mener at det nå er brukt mer tid på å se til sauene, men da begrunnet i at de synes det er mer interessant nå når de vet hvor sauene befinner seg. Tidsbruken knyttet til sanking har derimot for enkelte blitt kraftig redusert. En bruker fortalt at i år hadde han brukt ca 20 timer på å sanke sammen alle sauene. Dette i sterk kontrast til tidligere år når han brukte to månedsverk, noe som tilsvarer ca 300 timer. I år brukte han altså ca 7 % av den tiden han hadde brukt tidligere. Dersom en verdsetter hver time han sparer til kr 150,-, har han i år spart 42 000,-. Han hadde 42 radiobjeller, som tilsvarer alle søyene. Dermed har han hatt en besparelse på 1 000 pr søye! Det er enkelte forhold som er viktig å være klar over for at en skal kunne oppnå en slik besparelse: Må ha radiobjeller på 100 % av søyene Hele beiteområdet må ha god mobildekning Under sankingen satte han oppdateringen til hvert 5. minutt slik at han hele tiden visste hvor søyene befant seg Han fikk noen ungdommer til å følge med sauene på internett hjemme og rapportere til han hvor søyene befant seg til enhver tid. Som i alle slike regnestykker er det en forutsetning at tiden har en alternativ anvendelse. Dersom alternativet er å ligge på sofaen vil en ikke oppnå dette! Da vil det derimot være negativt for det bli mindre trim på den enkelte brukeren! En annen bruker sier at han vanligvis mangler ¼ av alle sauene når elgjakta starter 25. sept. I år manglet han 3 søyer (under 3 %) og han visste nøyaktig hvor de befant seg. Når første del av elgjakta var ferdig var det bare å gå direkte ut i terrenget å hente søyene hjem. Også han hadde radiobjelle på 100 % av søyene og mente at han reduserte tidsbruken i forbindelse med sanking til under det halve av hva han hadde brukt tidligere. Han mente at han sparte ca 90 timer og med kr 150,- pr time vil det utgjøre kr 13 500,-. Han hadde 120 søyer og sparte altså litt over kr 100 pr søye, men mente at han kunne redusert tidsbruken mer dersom han hadde lært seg å bruke systemet bedre. Å anslå hvor mye dette samlet sett utgjør for alle brukerne i Verran er svært vanskelig. Når forholdene blir optimale (spesielt knyttet til mobildekning) og brukerne lærer seg å bruke utstyret, vil dette være en betydelig besparelse. 4.3.3 Psykiske forhold. Å ha radiobjeller på sauen i utmarka gir eieren en følelse av kontroll på sauens velvære gjennom beitesesongen og kan gjerne sammenlignes med å ha sauen på inn-

23 marksbeite. Den eneste forskjellen er at trøa er litt større og at det dermed tar litt lengre tid å samle dem sammen. Dette er det vanskelig å tallfeste i kroner og øre, men det er svært viktig for brukerne. 4.4 Totaløkonomi Den største utfordringen i dag, i tillegg til mobildekning, for at det skal bli et betydelig omfang med bruk av radiobjeller, er å komme fram til en eller annen finansieringsmåte som gjøre det interessant for saueeierne. Går en ut fra Telespors tall for 2009 vil bruk av radiobjeller, inkl noder, innebære kostnader på kr 770,- pr år pr søye. Økte erstatninger pga bedre dokumentasjonen knyttet til rovdyrtap er penger inn til den enkelte bonde. Hvor mye dette vil utgjøre for Verran i 2008 vet vi ikke ettersom søknadsfristen for rovdyrerstatninger er 1. november, men det er kanskje realistisk å tro at det samlet sett for hele kommunen vil øke med minst kr 200 000,- Fordeles det på de søyene som i år hadde radiobjeller vil det altså bety minst kr 230,- pr søye. Dersom dokumentasjonen blir så god at erstatningsbeløpet fordobles fra kr 362 000,-, som det var i 2007, så vil det bety kr 417,- for hver søye med radiobjelle. Redusert tidsbruk knyttet til sanking forutsetter at alle søyene har radiobjeller og at de beiter i områder med mobildekning. I år har vi to ulike eksempler hvor besparelsene var mellom kr 113,- og 1 000,- for hver søye. I tillegg til disse besparelsene er det også andre forhold som kan tas med i regnestykket. Psykiske forhold har vi nevnt, som er vanskelig å tallfeste. Et annet forhold som vi ikke har sett på er mulighetene for å levere lam tidligere til en antatt høyere pris. Gevinsten knyttet til bedre dokumentasjon av hvor dyrene har beitet og hva de har spist er heller ikke tatt med. Hvordan systemet kan utnyttes avlsmessig vet vi ikke før en har mer erfaring med systemet, heller ikke den mulige økonomiske gevinsten av dette. Selv om det kan være økonomisk fordelaktig å bruke radiobjeller dersom en tar med besparelsene knyttet til redusert sanking er dette ikke automatisk penger inn. Det må være en alternativ anvendelse av tiden som gjør at bonden tjener mer. Hvor stor betalingsvillighetene er for brukerne er vanskelig å anslå, spesielt dersom en ønsker at bruken skal bli omfattende. Enkelte hevder at smertegrensen ligger på kr 150,-, mens andre hevder at den ligger på kr 200,- pr år og søye. Ut fra de tallene vi har kommet fram til er det grunn til å tro at dersom prisen pr år og søye blir på kr 200,- vil alle dyr som beiter i utmark, hvor det er mobildekning, ha slike radiobjeller om få år! Dersom en setter opp regnestykket for ett bruk med 100 søyer uten noen subsidiering kan det se slik at:

24 Inntekter: Antall Pris Sum Økte rovdyrerstatninger. Fikk tidligere erstatning for 40 % av tapet, nå får han for 80 %. Hadde 15 % tap av lam og 5 % tap av søyer kr 30 000,- Redusert tidsbruk 100 timer a kr 150,- kr 15 000,- Andre forhold?? Sum inntekter minst kr 45 000,- Kostnader: Leie av radiobjeller 100 stk a kr 770,- kr 77 000,- Dette viser at det i dette gitte tilfellet ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt for den enkelte å investere i radiobjeller dersom det ikke kommer på plass et eller annet tilskudd eller reduksjon i innkjøpsprisen/årlige driftskostnader. For at det skal bli bedriftsøkonomisk lønnsomt i dette tilfellet må disse til sammen føre til en reduksjon i kostnadene på minst kr 320,- pr radiobjelle og år.