Forord Støy er definert som uønsket lyd. Støy er det miljøproblemet som rammer flest mennesker i Norge. I forurensningsforskriften er det krav om at byområder med over 100 000 innbyggere skal foreta strategisk støykartlegging av utendørs støyforhold. Kartleggingen skal følges opp med handlingsplan i løpet av 2012/13. For storbyområdet Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg kommuner er det i 2011/12 gjennomført strategisk støykartlegging for vegtrafikkstøy, jernbane-, fly- og havnestøy. Denne rapporten inneholder resultatet av kartleggingen for Stavanger kommune i form av tekst, kart og tabeller for de ulike støykildene. Vegstøy er den største støykilden og omtales mest i rapporten. Transportplanavdelingen, 01. juni 2012 Hildegunn Hausken transportplansjef Elisabeth Kastellet saksbehandler (Dette dokumentet er godkjent elektronisk) 1
Innhold 1. Innledning... 3 2. Situasjonsbeskrivelse... 3 3. Myndighet og ansvar... 5 4. Gjeldende regelverk og tidligere gjennomførte støytiltak... 5 4.1 Regelverk... 5 4.2 Gjennomførte støytiltak... 6 5. Støyberegningsmetoder og forutsetninger... 7 6. Resultat av støykartleggingen... 9 7. Oppfølging... 11 10 vedlegg: Vedlegg 1: Beregningsgrunnlag vegnett, Stavanger kommune Vedlegg 2: resultat kartlegging veitrafikkstøy, Stavanger kommune Vedlegg 3: støykart for veitrafikkstøy, L den, Stavanger kommune og litt av nabokommunene Vedlegg 4: Støykart jernbanestøy, Stavanger Sandnes Vedlegg 5: resultat kartlegging jernbanestøy, Stavanger kommune Vedlegg 6: støykart flystøy, L den, Stavanger og Sola kommune Vedlegg 7: støykart flystøy, L night, Stavanger og Sola kommune Vedlegg 8: støykart havnestøy, Vågen Vedlegg 9: støykart havn, Bekhuskaien Vedlegg 10: støykart cruisebåter, Vågen 2
1. Innledning Forskrift til forurensningsloven om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), kapittel fem om støy, stiller krav til strategisk støykartlegging av støynivåer for ulike støykilder og større byområder innen 30. juni 2012. Formålet er å kartlegge støynivå og opplyse befolkningen om eksponering av støy og støyens virkninger for å kunne fremme menneskers helse og trivsel, samt forebygge og redusere skadelige virkninger av støy. I etterkant av støykartleggingen skal det utarbeides handlingsplaner for å forebygge og redusere støyproblemene, innen 30. juni 2013. I storbyområdet Stavanger omfattes kommunene Randaberg, Sola, Sandnes og Stavanger av kartleggingsplikten. Stavanger kommune, som den største av kommunene, har ansvar for å koordinere arbeidet og å sammenstille resultatet for alle støykilder i hele storbyområdet. Støykart fra alle støykilder er resultat av beregnet utendørs støy 4 m over bakken i bygningers fasadepunkt, i henhold til forurensningsforskriften. I vedlagte tabeller som viser resultat av støykartleggingen på person- og bygningsnivå, er bygninger som har et fasadepunkt med støy over 50 db L night eller 55 db L den talt opp. Vegtrafikk er den største kilden til støy og er derfor mest omtalt. I rapporten vises det til delrapporter fra anleggseierne av støykildene for detaljert informasjon. Rapportene fra anleggseierne er lagt ut på Stavanger kommune sine nettsider. 2. Situasjonsbeskrivelse Forurensningsforskriftens kapittel fem om støy, 5-3 har denne definisjonen for storbyområder som skal kartlegges innen 30. juni 2012: c) Byområde: Sammenhengende tettstedsbebyggelse i en eller flere kommuner. I dette kapitlet er større byområder: - Kommuner med mer enn 100000 innbyggere, hvorav minst to tredjedeler er sammenhengende tettstedsbebyggelse. - Nabokommuner som til sammen har mer enn 100000 innbyggere, og hvor minst to tredjedeler av hver av kommunene inngår i en sammenhengende tettstedsbebyggelse I tillegg kommer definisjonen av tettstedsbebyggelse i samme paragraf, 5-3: o) Tettstedsbebyggelse: En hussamling der det bor minst 200 personer, og avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. 3
Fig. 1: Byområdet for strategisk støykartlegging 4
Stavanger kommunes folkemengde pr. 1. januar 2012 var 127 506, kommunen er også tett bebygd og skal derfor kartlegges. Kommunes fastland og øyer utgjør 71.45 km 2. Støykartleggingen omfatter hele Stavanger kommune, se kart figur 1. 3. Myndighet og ansvar Anleggseier er ansvarlig for å gjennomføre kartlegging av støy fra sine anlegg. For vegstøy er kommunene ansvarlig for kommunale veier og Statens vegvesen for riks- og fylkesveier. Innenfor byområdene er kommunen ansvarlig for å sammenstille kartleggingen fra de ulike støykildene. Der byområdet består av flere kommuner er kommunen med flest innbyggere ansvarlig for å sammenstille resultatene og å koordinere arbeidet, altså Stavanger. I Stavangerområdet har, i tillegg til kommunene, Statens vegvesen region vest, Avinor, Jernbaneverket, Stavangerregionen Havnedrift AS og Rogaland fylkeskommune deltatt i støykartleggingen. I tillegg har Fylkesmannen i Rogaland bidratt som observatør og rådgiver i prosessen. Stavanger kommune har koordinert arbeidet og fungert som pådriver i prosessen. Vi har arrangert jevnlige møter der deltakerne i en arbeidsgruppe bestående av anleggseiere og offentlige myndigheter har diskutert framdrift, løst problemstillinger knyttet til kartleggingen og presentert resultater av kartleggingen. Statens vegvesen har utviklet programvaren Norstøy, spesielt for å beregne støy fra vegtrafikk. De har tatt på seg arbeidet med å beregne støy fra kommunale veier i tillegg til egne fylkes- og riksveier. For de andre støykildene har anleggseiere selv vært ansvarlig for å beregne støy. 4. Gjeldende regelverk og tidligere gjennomførte støytiltak 4.1 Regelverk Det er i hovedsak forurensningsforskriften og «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» (T-1442) som regulerer hvordan støy fra de ulike støykildene skal behandles. T-1442, retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, legger føringer for behandling av støy ved planlegging av ny arealbruk. Den omtaler flere typer støykilder. T-1442 gir i praksis grenser for hvilken støybelastning som er akseptabel ved og i støyømfintlig bebyggelse når det planlegges ny arealbruk som veganlegg, baner, havneanlegg, flyplasser og andre støyende anlegg. T-1442 anbefaler at det beregnes to støysoner rundt viktige eksisterende støysoner, en rød sone og en gul sone. I rød sone, nærmest støykilden, bør det ikke legges opp til ny støyfølsom arealbruk (boliger, skole, barnehage, helseinstitusjoner, fritidsbolig, kirker ol.). Gul sone er en vurderingssone hvor ny, støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Grensen for hva som er rød og gul sone varierer mellom de ulike støykildene fordi det tas hensyn til at støy fra ulike kilder oppleves forskjellig. Se tabell fig. 2. 5
Fig. 2: Fra T-1442, kriterier for soneinndeling i db. Ved oppføring av nye bygninger gjelder støykrav gitt i «Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk» (TEK), også kalt «Teknisk forskrift» til plan og bygningsloven. Innendørs støynivå skal være under 30 db. Forurensningsforskriften setter grenser for hvilke utslipp som er tillatt fra eksisterende forurensningskilder. Kapittel 5 5-4 sier at 42 db LpAeq,24h er maksimalt tillatt innendørs støynivå fra eksisterende støykilder. I bygninger der støynivået er høyere enn denne grensen, plikter anleggseier å utbedre forholdet ved å gjøre tiltak på bygningen. Forurensningsforskriften krever også at innendørs støynivå skal kartlegges hvert femte år, og at det samtidig skal utføres kartlegging av utendørs støynivå for høyt trafikkerte veger, jernbanestrekninger og flyplasser, samt i storbyområder. Denne rapporten er en del av sistnevnte kartlegging. Kartlegging av støy skal skje etter felles indikator og metoder i alle EU-land. Alle støynivå skal beregnes i henhold til L den og L night : L den er et A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db/10 db som ekstra tillegg for kveld-natt. L den -nivået skal beregnes som gjennomsnittlig støybelastning over et år. L night er et A-veiet ekvivalentnivå for en 8 timers nattperiode fra 23.00-07.00. Alle støynivåer over 55 L den og 50 L night skal kartlegges. 4.2 Gjennomførte støytiltak Støytiltak langs veg Siden 2007 har det vært gjennomført mange vegprosjekter på riks- og fylkesveger innenfor Stavangerområdet. Statens vegvesen har sørget for at anbefalingene om støygrenser i T-1442 er fulgt i nyere vegprosjekt. Eksempler i Stavanger kommune er fv. 446 Randabergveien, rv. 509 Madlaveien, fv. 44 Hillevåg og E39 Tjensvollkrysset. I forbindelse med handlingsplanene mot støy skal Statens vegvesen kartlegge prosjekter gjennomført de fem siste årene. Statens vegvesen har også gjennomført tiltak etter forurensningsforskriften. I 2007 ble innendørs støy i alle boliger langs riks- og fylkesveger kartlagt. Deretter ble det utført støydempende tiltak på boliger som har støynivå over tiltaksgrensen på 42 db LpAeq,24h. I ettertid er det også utført tiltak på flere boliger som i følge nye beregninger har for høyt 6
støynivå, se SVV sin rapport. Totalt har Statens vegvesen utført støydempende tiltak på 133 boliger i Stavanger kommune siden 2007. Støytiltak langs jernbane Nytt dobbeltspor mellom Sandnes og Stavanger åpnet høsten 2009. Støytiltak har blitt gjennomført i henhold til nye reguleringsplaner og retningslinjene i T-1442. Tiltakene er ordinære støyskjermer, lave spornære støyskjermer og tiltak på fasade og ved uteplass. T- 1442 har strengere krav til støyforhold enn forurensningsforskriften, og etablering av dobbeltsporet er derfor et støyreduserende tiltak. Jernbaneverket gjennomførte skinnesliping på strekningen Sandnes Stavanger i januar 2010. Dette gjøres av hensyn til vedlikehold, men har også den effekten at støy fra jernbanen reduseres. Det er ikke avklart når neste skinnesliping skal utføres. Støytiltak ved flyplass Det går ikke fram av Avinor sin rapport at de har gjennomført tiltak for å redusere støy fra Sola flyplass siden 2007. Støytiltak ved havn Stavangerregionen havn IKS, har gjennomført flere støymålinger/kartlegginger de siste 10 årene, siste gang i 2006. Basert på tilbakemeldinger fra Byantivkvaren i Stavanger kommune og høye kostnader ved støyisolering av hus i Gamle Stavanger, ble konklusjonen at andre tiltak må vurderes først. Det ble utarbeidet en rapport som viser at støybelastning av boligene kan reduseres ved å plassere fartøyene på en bedre måte i de sentrumsnære havnene Skagenkaien, Strandkaien, Skansekaien og Bekhuskaien. I styremøte i Stavangerregionen Havn IKS 23. mars 2006, ble det vedtatt en 8 pkt. liste med forslag til tiltak for å redusere støyplagene til beboere i Gamle Stavanger, se rapport fra Stavangerregionen Havn IKS. Tiltakene går bl.a. ut på å plassere de mest støyende skipene unna bebyggelsen, informere fartøy om støy, unngå de mest støyende fartøyene i sentrum, at fartøyene kan kople seg til strøm fra land og møter med helsesjefen i Stavanger kommune hvert halvår. 5. Støyberegningsmetoder og forutsetninger For detaljert informasjon om beregningsmetoder, se rapporter fra anleggseiere på Stavanger kommune sine nettsider. For alle støykilder er det beregnet utendørs støy 4 m over bakken på den mest støyeksponerte bygningsfasaden. Metodene som er benyttet er i henhold til EU sine krav og resultatet viser støykart på et overordnet nivå, dvs. at resultatet ikke kan brukes til detaljert planlegging. Resultatet kommer i to former; som støysonekart i 5 db-intervaller for L den og L night og som tall for støyeksponering i tabeller, med antall personer og bygninger som er utsatt for støy i 5 db-intervallene. I veilederen til forurensningsforskriften beskrives hvordan støysone skal deles inn og farges: Støysone, db Farge Eksempel 50 til 54 Grønn 55 til 59 Gul 7
60 til 64 Okergul 65 til 69 Karminrød / mørke rød 70 til 74 Lilla Over 75 Blå Fig. 3: Farger for støysoner fra alle støykilder, fra veileder til forurensningsforskriften Vegtrafikkstøy Metode Alle beregninger av vegtrafikkstøy er utført ved hjelp av programvaren NorStøy og i henhold til veilederen til forurensningsforskriften. NorStøy beregner støynivå ved bygningens fasade i 4 meters høyde over bakken. Programvaren er utviklet av SINTEF IKT akustikk, Triona AS og Triona AB i samarbeid med og på oppdrag fra Statens vegvesen, Vegdirektoratet. NorStøy benytter beregningsmetoden Nord2000 Road til støyberegningene. I NorStøy blir støykildene lagt inn som veglenker med tilhørende informasjon. Støy beregnes fra informasjon om følgende grunnlagsdata: Veginformasjon: Årsdøgntrafikk (ÅDT) fordelt på lette og tunge kjøretøy, tungtrafikkandel, vegdekketype, vegbredder, fartsgrenser, stigning, tunneler, bruer og annen veginformasjon. Geodata: Terrengdata, marktype (for vurdering av hardheten i bakken), bygninger, støyskjermer og støyvoller. Usikkerhet Det er noe usikkerhet knyttet til beregningsresultatet. Grunnlagsdatane er viktige for resultatet, særlig er trafikktall avgjørende. En dobling i trafikkmengde fører f.eks. til en økning på 3 db støynivå. Detaljnivået på terrengdataene som brukes har også betydning for resultatet. NorStøy bruker en grov terrengmodell som gir et ganske godt anslag på støynivåene, men som ikke kan brukes til detaljert planlegging. Grunnlagsdata Plassering av veg, hvor stor stigning vegen har, fartsgrenser og trafikkmengden på vegen er avgjørende inngangsverdier til støyberegningene. I forkant av beregningene er det gjort en del arbeid for å kvalitetssikre grunnlagsdata som allerede fins, og for å skaffe data der det ikke har vært tilgjengelig. I 2011 har Statens vegvesen hatt en grundig gjennomgang av alle skjermer og voller som ligger i Felles Kartdatabase (FKB) og Nasjonal Vegdatabank (NVDB). Kommunen har kvalitetssikret FKB-data, f.eks. bygninger, særlig i forhold til høyde. Støyberegningene forutsetter riktig ÅDT. AnkoNova AS ble engasjert til å telle trafikk og beregne ÅDT på kommunale, fylkes- og riksveier vinteren 2011, se rapport fra AnkoNova 21.06.11 på Stavanger kommune sine nettsider. I forkant av dette var alle aktuelle veier med antatt høy ÅDT og støy vurdert av Stavanger kommune og Statens vegvesen. For noen av veiene som er med i støykartleggingen er det antatt en trafikkmengde på ÅDT 500-1000. For 8
de aktuelle veiene er ÅDT satt til 1000 for at resultatet av støyberegningen ikke skal bli for lavt. Resultatet av beregnet ÅDT fra AnkoNova for kommunale veier ble kvalitetssikret og lagt inn i NortrafKommune («veidatabank» for kommunale veier). Derfra overføres tallene til NVDB (nasjonal vegdatabank), der data for Statens vegvesen sine veier ligger. Statens vegvesen henter data fra NVDB til støyberegning i NorStøy. Hvilke veier som er med i støyberegningen i Stavanger kommune vises på kart i vedlegg 1. Jernbanestøy Jernbaneverket har benyttet metoden CadnaA for å utføre støyberegningene. Beregningshøyden er gjort 4 m over bakken. Trafikktall oppdateres årlig og nye data er benyttet i kartleggingen. Det er brukt kartdata fra før utbyggingen av dobbeltspor mellom Sandnes og Stavanger fordi kartleggingen ble gjort før nytt kartgrunnlag med dobbeltspor var tilgjengelig. Jernbaneverket mener likevel at beregningene er konservative og gir et representativt bilde av støysituasjonen. Manglende registreringer av bygninger, støyskjermer og støyvoller vil kunne ha innvirkning på støyutbredelsen. Støy fra flyplass Metode er lite beskrevet i Avinor sin rapport. Grunnlaget for støykartleggingen er registrert total lufttrafikk for kalenderåret 2011. Opptelling av bygninger er basert på sentralt eiendomsregister (GAB) oppdatert pr. 10.09.11. Havnestøy Støyberegningene er foretatt av Sinus AS etter metoden ISO 9613. Som grunnlag for støyberegningene er det gjort målinger på 26 ulike båter i 2011, i hovedsak supplybåter og andre offshorefartøyer fordi de erfaringsmessig medfører høyest støyplage. I tillegg er det målt enkelte cruiseskip og fraktebåter/slepebåter. Det er fokusert på båter som normalt vil benytte hjelpemotorer når de ligger til havn. Det er denne typen støy som er hovedgrunnen til klager i havneområder. Støy fra tankspyling er tatt med. De fleste båtene er målt ved Strandkaien. Antall liggedøgn for de ulike båtene er basert på statistikk fra 2010. Kartgrunnlaget er levert fra Stavanger kommune. 6. Resultat av støykartleggingen Støykart for L den og L night for alle støykilder er presentert i støysoner med 5dB intervaller som vist i fig. 3, og som tall for støyeksponering i tabeller for de ulike støyintervallene. Tabellene viser antall støyeksponerte på person-, bygning- og arealnivå. For støykart og tabeller, se vedlegg 2-10 og rapporter fra anleggseiere. Utvalget av personer og bygg er funnet ved hjelp av støyberegninger på mest støyeksponerte fasade 4 m over bakken, som forurensningsforskriften krever. I presentasjonen av resultatet av kartleggingen velger vi å fokusere på intervallet som representerer rød sone for vei i T-1442, dvs. 65 db og over. I tabellen i fig. 3 tilsvarer dette rød, lilla og blå sone. I denne sonen anbefales det ikke å etablere ny, støyfølsom bebyggelse. 9
Vegtrafikkstøy For støykart og tabeller, se vedlegg 2-3. Tabellene med tall for støyeksponering vises i seks tabeller på følgende måte: Tre tabeller som presenterer støyeksponering på personnivå: - Tabell for antall personer utsatt for utendørs støynivå L den på fasade i intervallene 55 59 db, 60 64 db, 65 69 db, 70 74 db og 75 db. Tabellen inneholder også informasjon om hvor mange av de støyutsatte personene som bor i en bolig med en stille side, dvs. at differansen mellom høyeste og laveste støynivå på to av fasadene er over 20 db. - Tabell som viser bidraget til total SPI (støyplageindeks, se Statens vegvesen sin rapport) fra personer utsatt for støy på bygningsfasade i L den intervallene 55 59 db, 60 64 db, 65 69 db, 70 74 db og 75 db. - Tabell for antall personer utsatt for utendørs støynivå L night på fasade i intervallene 50 54 db, 55 59 db, 60 64 db, 65 69 db og 70 db. Tabellen inneholder også informasjon om hvor mange av de støyutsatte personene som bor i en bolig med en stille side, dvs. at differansen mellom høyeste og laveste støynivå på to av fasadene er over 20 db. Tre tabeller som presenterer støyeksponering på bygningsnivå. For barnehager, skoler og institusjoner er det antall skolebygg, barnehagebygg og institusjonsbygg som rapporteres i tabellene. En skole består f.eks. som oftest av flere bygg og det er antall bygg som har støy i intervallet 55-75 db L den eller 50-75 db L night ved fasaden som er angitt i tabellene: - Tabell for antall bygninger med støynivå L den på fasade i intervallene 55 59 db, 60 64 db, 65 69 db, 70 74 db og 75 db. Bygningene i tabellen er separert i kategoriene helårsboliger (privat), helårsboliger (annet), barnehager, skoler og institusjoner - Tabell for antall bygninger med støynivå L night på fasade i intervallene 50 54, 55 59 db, 60 64 db, 65 69 db, 70 74 db og 75 db. Bygningene i tabellen er separert i kategoriene helårsboliger (privat), helårsboliger (annet), barnehager, skoler og institusjoner. - Én tabell som presenterer samlet areal, antall helårsboliger og antall personer som er utsatt for støynivå L den 55 db, Lden 65 db og L den 75 db. Kartleggingen viser at Stavanger kommune har 10414 personer som er utsatt for utendørs støy L den over 65 db. 299 personer er utsatt for L night over 65 db. 4449 private helårsboliger, 7 barnehagebygg, 10 skolebygg og 4 helseinstitusjonsbygg er utsatt for støy over 65 db L den, ingen over 65 db L night. Se vedlegg 2. De mest støyeksponerte veiene er E39 motorveien, rv. 509 Madlaveien, fv. 44 Lagårdsveien, Hillevågsveien, Marieroveien, Vaulenveien, Hinnasvingene, Boganesveien, Gauselveien, Forusveien, rv. 44 Diagonalen, fv. 446 Randabergveien og fv. 382 Madlaveien. I 10
handlingsplanene vil de mest støyeksponerte veiene og strekningene beskrives, men i tillegg til E39 motorveien er det en del fylkesveier som peker seg ut som støybelastet. Jernbanestøy Resultatene av støykartleggingen er på samme måte som for vei, på kart og i tabeller. Se vedlegg 4 og 5. I Stavanger kommune er 57 boliger og 345 personer, men ingen skoler og sykehus utsatt for støy fra jernbane over 65 db L den. Ingen er utsatt for støy L night over 65 db. Støy fra flyplass Det er ingen i Stavanger kommune som er utsatt for støy over 65 db L den og L night, se vedlegg 6 og 7. Områdene som er mest utsatt for flystøy er Sunde, Madlasandnes og nye utbyggingsområder på Madla Revheim. Deler av området ligger i intervallet 50-55 db L den og et lite område i intervallet 55-60 db L den. Havnestøy I Vågen og ved Bekhuskaien er det ingen som er utsatt for støy over 65 db L den (rød sone), men 35 boehnheter og 88 personer ligger i orange sone (60-65 db), se fig.4. Fig. 4: antall boenheter og personer i støysoner for havnestøy fra Vågen og Bekhuskaien, L den Ingen er utsatt for støy over 65 eller 60 db L night. For cruisebåter er støykartet laget for en situasjon der det ligger to båter til kai samtidig hele dagen og kvelden. Ingen er utsatt for støy over 65 eller 60 db L den eller L night. 11 boenheter og 28 personer ligger i gul sone (55-60 db), se fig 5. Fig. 5: antall boenheter og personer i støysoner for støy fra cruisebåter i Vågen, L den Se vedlegg 8 for støykart for havn. 7. Oppfølging Alle støykilder vil bli fulgt opp i handlingsplanene som skal lages for å redusere støyplagene. Fristen er 30. juni 2013. Her vil det fokuseres på områder med høyest støyeksponering. Mere detaljerte analyser av f.eks. veistrekninger, antall personer, barnehager osv. som er utsatt for 11
høye støynivå vil bli gjennomført, og tiltak vil bli foreslått. Stille områder og tiltak for å bevare dem blir også et tema i handlingsplanene. Anleggseiere og kommuner i Stavangerområdet vil delta i tilsvarende arbeidsgruppe for handlingsplanene som den som har samarbeidet om støykartleggingen. Det er den enkelte anleggseier og kommune sitt ansvar å utarbeide handlingsplanene. Stavanger kommune skal koordinere og sammenstille planene for hele byområdet. Anleggseierne har foreløpig få oppfølgingstiltak å vise til utover allerede gjennomførte støytiltak, se rapporter fra den enkelte anleggseier, men en kort oppsummering følger under. Statens vegvesen har satt av ressurser til arbeidet med handlingsplaner. Dette og eventuelle tiltak er forankret i ledelsen og i handlingsprogram. Stavanger kommune som anleggseier av kommunale veier og må vurdere tiltak på veiene i handlingsplanene. I handlingsplanen vil kommunen arbeide for å bevare stille områder og å forankre dem i kommuneplanen. Jernbaneverket følger opp støy vet at nytt og mer stillegående materiell vil sørge for støyreduksjon i framtiden. Stavanger Havn har halvårige møter med Helsesjefen for å følge opp støyforebyggende arbeid og klager på støy. Avinor nevner ikke oppfølging i sin rapport. 12
Vedlegg 1: Beregningsgrunnlag vegnett, Stavanger kommune 13
Vedlegg 2: resultat kartlegging veitrafikkstøy, Stavanger kommune 14
Vedlegg 3: støykart for veitrafikkstøy, L den, Stavanger kommune og litt av nabokommunene 15
Vedlegg 4: Støykart jernbanestøy, Stavanger - Sandnes 16
Vedlegg 5: resultat kartlegging jernbanestøy, Stavanger kommune 17
Vedlegg 6: støykart flystøy, L den, Stavanger og Sola kommune 18
Vedlegg 7: støykart flystøy, L night, Stavanger og Sola kommune 19
Vedlegg 8: støykart havnestøy, Vågen 20
Vedlegg 9: støykart havn, Bekhuskaien 21
Vedlegg 10: støykart cruisebåter, Vågen 22