Medlemsblad av og for oss i Norges største bruker organisasjon for LAR-brukere LAR-Nett Norge 2 2013 årgang 8
Innhold Leder Side 4 Side 6 Side 8 Side 10 Side 11 Side 12 Side 14 Side 15 Side 16 Side 17 Side 18 Side 19 En narkoman er ikke noe verdt Behandlingsplasser står ubrukte Hei, dere. Leserinnlegg ROPs ekspertråd i gang med arbeidet NADA-behandling i LAR-Nett Norge «Jævla narkoman» Knust etter avslaget Vil forby Subutex LAR gebyr høyere enn medisinkostnaden llegalt omsatt metadon dreper opptil 50 i året Hvem er vi? Innmelding og omadressering Hei alle sammen! Da var det dags for et nytt blad igjen og vi håper virkelig at dere vil like det! Vi har i år hatt den flotteste og lengste sommeren i manns minne og vi håper dere har nytt den til fulle, hvem vet når vi får en slik sommer igjen. Høsten er over oss og hverdagen likeså, det er møter og konferanser nesten hver uke og vi har hendene fulle her i LAR-Nett Norge. Ukene går som dager og månedene som uker, tiden går forferdelig fort og snart er det vinter brrrr. Fortsett og send oss deres (LAR-brukerenes) historier så skal vi fortsette å trykke dem så langt det lar seg gjøre. Vi ønsker dere god lesning og håper som sagt at dere vil like det! Happy reading! Hilsen styreleder Dag Myhre Utgiver: Brukerforeningen LAR-Nett Norge. Redaksjonen: Ansvarlig redaktør: Dag Myhre Layout: Lars Kristian Larsen Forsidefoto: Trond Arne Ausdal 2
Pasient- og brukerombudene Finnmark Tlf.: 78 41 72 40 Troms Tlf.: 77 64 24 33 Nordland Tlf.: 75 54 79 10 Nord-Trøndelag Tlf.: 74 11 14 60 Sør-Trøndelag Tlf.: 73 89 78 00 Møre og Romsdal Tlf.: 71 57 09 00 Sogn- og Fjordane Tlf.: 90 24 66 78 Hordaland Tlf.: 55 21 80 90 Rogaland Tlf.: 95 33 50 50 Hedmark Tlf.: 62 55 14 90 Oppland Tlf.: 61 13 29 44 Buskerud Tlf.: 32 26 66 00 Telemark Tlf.: 35 54 41 70 Vest-Agder Tlf.: 38 17 69 20 Aust-Agder Tlf.: 37 01 74 91 Vestfold Tlf.: 33 34 77 90 Østfold Tlf.: 69 20 90 90 Akershus Tlf.: 22 93 80 90 Oslo Tlf.: 23 13 90 20 Hva kan Pasientog brukerombudet gjøre for deg? Bestilling av flere foldere: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen E-post: trykksak@helsedir.no Tlf.: 810 200 50 www.pasientogbrukerombudet.no 3
Nærmere 300 dør av overdose i Norge hvert år. De siste ti årene har 3000 narkomane mistet livet. Politikerne lover ingenting, fordi de vet det vil bli dyrt, mener lederen for stiftelsen Erlik. En narkoman er ikke noe verdt 4
- Det virker som de putter oss nederst i bunken, for å gjemme problemet, sier Reidar Blom, mangeårig rusavhengig. Reidar Blom (44) har nettopp vært innom Kirkens bymisjons lokaler i Tollbugata for å få seg et kakestykke og et glass vann. Blom har vært avhengig av heroin siden han var 18 år, og har selv mange kamerater som har mistet livet av overdose. - Det er så mange som har falt bort at jeg nesten har mistet oversikten. Det er bestandig de beste vennene som ryker, sier Blom. Ikke imponert Han er ikke imponert over oppmerksomheten som vies narkomane i politikken. - Det er til å grine av. Jeg får nesten lyst til å gi opp, når politikerne ikke gjør noe for oss, sier Blom. Han har vært innom utallige Nav-kontorer og ruskonsulenter uten å ha lykkes i å komme seg ut av avhengigheten. Gabriella Mathisen (25) har en lang historie med mishandling og barnehjemsopphold bak seg. Hun var tolv år da hun satte sin første sprøyte, og er i dag avhengig av amfetamin. Hun er enig med Blom i at den politiske innsatsen ikke holder mål. Skyhøye dødstall, ingen politisk vilje 269 narkomane dør av overdose i snitt hvert år. Samlet har nærmere 3000 rusavhengige mistet livet de siste ti årene, viser tall fra Statens institutt for rusmiddelforskning. Svake, fattige og skitne narkomane ikke får plass i den politiske debatten, på tross av de vedvarende skyhøye dødstallene, skriver Anlov Mathiesen i en kronikk på Aftenpostens nettsider. Mathiesen er ansvarlig redaktør og daglig leder i stiftelsen Erlik, som gir ut gatemagasinet =Oslo. - Jeg tror ikke narkomane engasjerer fordi de i opposisjon representerer en saftig kilde til kritikk, mens de i posisjon representerer en voldsom utgift. Politikerne lover ingenting, fordi de vet det vil bli dyrt, sier Mathiesen. - Hvis vi skulle gjort det som virker, ville det kostet enormt på kort sikt. Vi snakker om 10-20 milliarder for å fjerne køene, få bredden i behandlingsformene og sikre de narkomane skikkelig oppfølging etter avrusning, sier Mathiesen. Løftene brytes - SV gikk ut og lovet det ene og det andre - nå er de ikke interessert lenger. Alt bare smuldrer opp i stortingsmeldinger om rus, og rusløfter som ikke innebærer penger eller konkrete tiltak. Én ting er å ikke oppfylle løftene 100 prosent, noe annet er å ikke gjøre noen ting, sier Mathiesen. - Så store løfter må være tverrpolitiske, hvis ikke står det seg ikke. Det er mye billigere å investere 20-30 milliarder, sånn som på psykisk helsefeltet, enn å fortsette sånn som i dag. Skyr oss som pesten Mathiesen mener media og befolkningen generelt ikke bryr seg nok, fordi vi tror rusavhengigheten dypest sett er selvforskyldt, og ikke ser mennesket bak avhengigheten. Blom sukker oppgitt når Aftenposten spør ham hvordan folk flest behandler ham på gaten. - De fleste skyr oss som pesten. Det er ikke vanskelig å se at folk ser ned på meg. Jeg kan se at de tenker «der går han dritten der». Vi har tross alt kommet frem til at dette er en sykdom, da må vi få hjelp, ikke bli tråkket på, sier Blom. Skivebom å angripe regjeringen Leder i Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, er enig i at ruspolitikk må settes på den politiske dagsordenen, men mener kritikken mot den sittende regjeringen og SV er ren skivebom. - Disse dødstallene er altfor høye, men å angripe SV synes jeg blir feil: Vi er ett av få partier som har støttet de mer kontroversielle forslagene for å få slutt på disse dødsfallene, sier Lysbakken. Har fått til mye Lysbakken mener Regjeringen har fått til mye på rusfeltet allerede, som de ønsker å følge opp. - Vi har gjennomført en opptrapping innenfor behandlings- og boligsituasjonen, og foreslår en ny, tiårig opptrappingsplan for rusomsorgen i neste periode, sier Lysbakken Overdoser og narkomani har ikke politisk lavstatus, ifølge Lysbakken, men han innrømmer at det kan havne i bakevjen i den politiske debatten. - Det er somatikken og sykehusene som opptar folk flest mest, på bekostning av rus og psykiatri. For oss er det en æressak å være opptatt av feltene som ikke har store lobbyorganisasjoner i ryggen. Høyre: Privatisering vil hjelpe Høyre ønsker å bedre situasjonen til de rusavhengige ved å benytte private behandlingsinstitusjoner, sier leder for Stortingets helse- og omsorgskomité, Bent Høie. - Vi ønsker å bruke den ledige behandlingskapasiteten til å gi behandling til alle som ønsker det. Det er nok kapasitet, men helseforetakene prioriterer ikke å kjøpe det. Derfor ser vi at behandlingsinstitusjoner legges ned, mens rusavhengige dør i kø, sier Høie. Aftenposten 5
Behandlingsplasser står ubrukte 6
Behandlingsplasser står ubrukte etter at fristbruddene «forsvant». Og rusavhengige får ikke den hjelpen de har krav på. Fagrådet har lenge hatt en bekymring for hvordan ruspasientene er blitt ivaretatt som fristbruddpasienter etter at daværende helse- og omsorgsminister Anne- Grete Strøm- Erichsen påla helseregionene å ikke ha fristbrudd. Bekymringen er flere ganger ordet overfor departementet og ikke minst er dette gjentatte ganger tatt opp i Stortinget og under behandlingen av Rusmeldingen. Det har lenge vært spekulert i hvordan fristbrudden så og si over natten tørket vekk. Ikke minst må dette ha vakt undring hos HELFO som har som oppgave å sørge for behandlingsplasser når et fristbrudd er inntruffet. Etter det Fagrådet kjenner til står de fleste HELFO plassene tomme og har gjort det siste året. Misbruk av behandlingsplasser som kunne ha vært i bruk i dagens situasjon. Det burde HELFO også ropt varsku om for lenge siden ikke bare la det «gli ut». Når samtidig ventetiden til blant annet langtidsbehandlingsplasser er ekstrem lang og mye lengre enn det helsetilstanden til den enkelte pasient skulle tilsi, da burde varselklokkene ha ringt for lenge siden langt inn i både helseregion, direktorat og departement. Fagrådet har flere ganger dokumentert og gjort Helse- og omsorgsdepartementet oppmerksom på dette uten at noe tilsynelatende har skjedd. Når det fra Sørlandets sykehus i dag uttales til NRK at Det er en realitet i rusfeltet, både i vår region, Helse Sør-Øst, og i landet for øvrig, at det er en stor mangel på langtidsbehandlingsplasser for rusmiddelavhengige. Det er nok en av de viktigste årsakene til at det er blitt satt såpass lange frister, Ja da burde i alle fall Helse Sør Øst og Helse Nord ha visst dette før de avsluttet avtalene sine med Phoenix Haga og NyBøle samt Finnmarkskollektivet, Fossen Rusbehandling og Langørjan Gård om behandlingsplasser etter konkurranseutsettingen i 2012 og 2013. Tvert imot synes de regionale helseforetakene og departementet å være opptatt av å trappe ned/legge ned antall langtidsbehandlingsplasser uten noen som helst analyse eller bruk av data fra pasienthenvisningene. Fagrådet har lenge hatt fokus på ventelister, ventetider og pasientutsatte frister samt fristbrudd også med bakgrunn i mange henvendelser om at pasienter lider under de ordningene som er tatt i bruk for å unngå fristbrudd og bruk av bl.a. HELFO. Helsetilsynet har gitt Sørlandet sykehus to alvorlige avvik etter et gjennomført tilsyn. Det som fremkommer i avvikene kan vanskelig forsåes på annen måte enn at rus- og avhengighetsbehandling utsettes for en økonomisk rammesaldering langt opp i de regionale helseforetakene. Konkurranseutsetting av pasientbehandling i rusfeltet skal ikke kun være et pengespill eller en salderingsoppgave; det skal være å skaffe gode behandlingsplasser i tråd med det behovet som er. Når vi nå er kommet i den situasjonen som Sørlandet sykehus setter søkelyset på i sin uttalelse til NRK bør HSØ komme på banen fort og ta sitt ansvar med øyeblikkelige strakstiltak. Blant annet ved å inngå avtale med Phoenix Hag og be Kirkens Bymisjon i Oslo iverksette drift av NyBøle igjen i avtale med HSØ. Ettersom mangel på behandlingsplasser er et stort nasjonalt problem bør departementet samtidig sørge for at Helse-Nord fortsetter avtalene med Fossen Rusbehandling, Finnmarkskollektivet og Langørjan Gård slik at ikke de også forsvinner ut av behandlingstilbudet fra 1. mai. Det haster å reagere. Samt at HSØ og de øvrige helseforetakene med behov for behandlingsplasser for å oppfylle pasientenes rettigheter bør få øyeblikkelig tilgang på de behandlingsplassene HELFO har stående tomme. Helse- og omsorgsdepartementet eller ministeren kan ikke sitte rolig å se på at et helt behandlingsfelt som langtidsbehandling av rusmiddelavhengige utraderes mens behovene for behandling løses på måter som ingen andre pasientgrupper ville ha funnet seg i, og på tvers av alle vedtatte lover og forskrifter. Fagrådet vil ta opp saken om behovet for strakstiltak i møte med helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre mandag 22. april. Erling Pedersen Leder - Rusfeltets hovedorganisasjon Fagrådet. Men verken de eller departement har valgt å handle, og det bør bekymre alle de som er opptatt av at rusfeltets pasienter skal bli ivaretatt med de samme rettighetene som andre pasientgruppene. Når Støre har uttalt tidligere at det er behov for flere langtidsplasser og det skal komme mer penger til rusbehandling er dette de mest virkningsfulle tiltakene i den oppståtte situasjonen. 7
LESERBREV Hei dere! 8 Mitt navn er X, jeg er 34 år gammel og har vært i LAR nå snart i fire år. Før dette hadde jeg kort fra å være hele 16 år på Morfin/Heroin. De første mnd mine i LAR fikk jeg Subutex og Subuxone, selv om jeg hadde en dokumentert Cave (at jeg ikke tåler/allergi) på dette, jeg hadde opplyst om dette og viste kort tid etter oppstart av behandlingen store «røde merker» på f.eks lår og mage pga antagonisten. Det hadde jo selvfølgelig ikke noe å si.(!!) Så fikk jeg omsider starte på Metadon, (som jeg hadde spurt om fra starten og hadde fra før dokumentert positiv virkning på meg), jeg ble henvist til å starte opp med Metadonen på en institusjon og ble sendt til Lillehammer for dette. Da jeg kom frem visste de overhodet ikke noe om dette og grunnen til at jeg var der var da å gå fra Subutex til Subuxone, i følge hva de hadde mottatt fra LAR Fredrikstad. Og jeg skal fortelle dere at når man har gått så mange år på gata og i et slikt miljø, har man vært innom de fleste av behandlere osv osv så det er faktisk INGENTING som overrasker meg når det kommer til dette «behandlingssystemet» som vi per i dag har i Norge. Her er man rett og slett ikke verdt «en dritt» (unnskyld ordbruken!), og det er faktisk slik at innom dette «systemet»har man tapt før man i det hele tatt starter om man ikke er sånn noenlunde oppegående, er ressurssterk og har oppegående folk/familie/venner nok rundt seg. Når jeg kom til Lillehammer og de sa der at dette var for at jeg skulle gå fra Subutex til Subuxone, iht.; LAR Fredrikstad og min konsulent der. Sjokket var ikke akkurat overveldende; «Herregud jeg hadde jo gått som narkoman i 16 år her til lands så litt har jeg da lært». Jeg ble faktisk fortalt av min LAR konsulent at det var for å gå over til Metadon, at jeg måtte legges inn et par tre uker, mine foreldre ble også fortalt det! Men i kjent stil benektet de LAR alt, det hadde hun aldri sagt til noen, at jeg skulle dit for å gå over til Metadon, og var noe jeg «hadde fått for meg». Jeg husker enda hvordan hun lo da jeg ringte og spurte om dette. (Nei da, dette er ikke tatt ut fra en film/parodi eller noe, og dette er faktisk kun starten, jeg har laaangt igjen.) Det endte i hvert fall med at jeg etter noen dager gikk derifra og reiste rett hjem. Etter mye (legg trykk på MYE...) om og men, fikk jeg endelig mer eller mindre mot min konsulents vilje Metadon. Takker enda Gud for den legen som hjalp meg med dette, (Grunnen? Jo for at jeg hadde store røde merker på hele kroppen, mye uvel og oppkast, nerver og angst, alt tilsa at Metadon ville være en mer optimal behandling, også mine forhenværende Epikriser ol viste at jeg hadde tidligere hatt god nytte av metadon (og at Subutex/ Subuxone var jeg allergisk mot), da det hadde blitt utprøvd innenfor forskjellige institusjoner. Min konsulent fortalte mye om sine nerveproblemer og at hun til tider hadde vært så ille at hun ikke engang hadde turt å gå i postkassen. Jeg har det med å «diagnostisere» folk... Og helt mellom oss fortalt, skjønte jeg fort at hun fremdeles var psykisk syk. Det ble jo liksom ikke noe bedre da jeg fikk sms meldinger fra henne om kollegaen som var fet, lat og lite dugelig i sitt arbeid... (Men det er en helt annen sak.) Grunnen til at jeg forklarer så inngående er at helt fra starten av har jeg blitt motarbeidet av min såkalte LAR «konsulent». Og for å gjøre en forferdelig lang historie kort; nå sitter jeg som gjeldsslave pga min behandling i LAR. Til nå skylder jeg 65.000 Kroner (sekstifemtusenkroner, nei, var ikke skrivefeil) for mine ukentlige urin prøver. Hvorfor? Jo, pga jeg er lite interessert i å bli blandet noe mer opp i et slikt miljø som det er på disse urinprøve avlegning stedene. Der det er kjent at folk kjøper og selger stoff, sitter og sover og sikler mens i det andre øyeblikket er truende og voldelige på disse stedene. I Fredrikstad måtte jeg i min oppstart i LAR innfinne meg to ganger i uka på legevaktens lokaler på dagtid, der alt det jeg nevnte finner sted. Jeg klarte til slutt ikke å «dukke opp» på disse stedene, noe som gikk utover mine resultater i starten. (Dukket jeg ikke opp ble prøven regnet som positiv på ALT...) Jeg forklarte og forklarte til min konsulent at jeg måtte kunne ta disse prøvene på f.eks legens kontor, men; «Nei slike ordninger holder vi ikke på med og tar du ikke disse prøvene der, er det ut av LAR og ut på gata igjen, det er ditt valg det Patrick» husker jeg enda hun sa.. Jeg husker jeg satt og gjemte meg da jeg ofte satt på Karl Johan og tigde penger. Ville jo liksom ikke at venner og bekjente av meg eller min familie skulle se meg og si; «Se der, er ikke det han Patrick, sønn til han...» De siste årene var så grusomme at jeg gjør så godt jeg kan for ikke å tenke på dem. Siden jeg aldri var stort mer kriminell enn å bruke stoff, var jeg veldig mye veldig dårlig. Tror jeg må ha brukt flere år sammenhengende i abstinens. Der de fleste ville gått ut og gjort en kriminell handling for lengst, satt jeg alene med min sykdom. jeg ville jo ikke at andre skulle lide på noen som helst måte for at jeg hadde vært dum å trådd litt feil. I dag arbeider jeg for å etablere meg som landskaps-fotograf, noe som har gått over all forventning siden jeg startet for litt over et år siden. Ting, livet mitt, kunne ikke blitt bedre. For første gang siden -94 er jeg nykter, jeg har heller ikke hatt en eneste Opiatsprekk siden min oppstart i LAR. Jeg har ikke hatt eller har noe sidemisbruk. Og i stedet for å «drikke meg dust» i ny og ne har jeg røyket meg «en bønne» i stedet, med tillatelse fra LAR. (Har det skriftlig!) Det eneste er at jeg
ikke har sjanse i havet til å få tilbake sertifikatet mitt pga dette. Røykingen er det som ved siden av metadonen har gjort at jeg ikke har noe som helst russug. Legen min og jeg søkte fylkesmannen i fjor om tillatelse til å få tilbake sertifikatet mitt, legen min skrev i søknaden at det er meget viktig for meg pga mitt yrke som fotograf og min videre rehabilitering at jeg fikk tillatelse til å få det igjen, at jeg følger det som er av avtaler osv osv. Jeg har da aldri mistet det pga beruset kjøring eller noe som helst. Kun pga LAR og medisinen min ble det «midlertidig inndratt» eller hva det nå heter. Ellers har jeg så store problemer med å komme meg ut, pga jeg ikke klarer/tør ta buss eller annen form for offentlig transport da jeg er redd for å møte på enkelte personer fra det gamle miljøet. Nå går jeg på min 8 måned innesperret innenfor husets fire vegger, i fjor sommer hadde vi i hvertfall båten vår som vi brukte mye og var mye/ofte ute på lange turer. Nå lurer dere sikkert på hvorfor jeg forteller dere alt dette. Og grunnen er at jeg som LAR pasient opplever mer motarbeidelse og «motgang» innenfor dette «systemet» enn jeg finner rimelig, er det flere som har det slikt der ute, ja da er det jaggu på tide at noe skjer. Hadde jeg blitt «arbeidet med» like mye som jeg blir «arbeidet mot» hadde jeg vært et helt annet sted nå, og helt sikkert uten LAR som kun har som jobb å trenere mine behov og ønsker. Angående de 65.ooo Kronene jeg skylder legen min og som er i ferd med å gå til rettslig inkasso, pga urin prøvene LAR i første omgang ber meg ta, og i andre omgang sier jeg skal betale for selv, det er en sak jeg har prøvd å få hjelp med i snart halvannet år(!!!) uten gehør fra noen som helst. Nå for det første har fylkesmannen tatt kontakt med meg, de beklaget seg på det sterkeste at ingenting hadde blitt gjort tidligere. De sa også at de hadde opplyst til LAR, at det var svært lite gunstig å sette slike mennesker i sammen på et slikt sted. Noe både min LAR konsulent og Ruskonsulent sa at ikke er tilfelle! av tid til et samarbeidsmøte på SMP Fredrikstad 15.05.13 kl 13.00. Det er ønskelig at din fastlege også stiller på dette møtet «Apoteket stiller også. Du må ta et serumspeil i forkant av dette møtet». Jeg har faktisk meget god kontakt med apoteket og de som arbeider der, og for å være helt ærlig er vel jeg den eneste rusfrie personen som henter medisinen fra LAR der. Da jeg ringte apoteket stilte de seg totalt uforstående til dette. Daglig leder sa til meg at det kan jo være det møtet de har spurt om å få med meg og min fastlege på, men dette var langt ifra noen klage.! De har aldri hatt noe som helst å utsette på meg, oppførsel og alt annet har alltid vært strålende. Det dette dreier seg om er at jeg ofte er syk, dvs. jeg våkner midt på natten og kaster opp ustanselig. Da jeg har noen ganger problemer med å holde på mitt metadon og kaster denne opp, tar jeg da en ny en for å klare å bli frisk/abstinentfri. Dette har jeg og min fastlege en avtale om og apoteket har alltid vært underrettet. Apotekets leder sa til meg at de bare lurte på om dette var en «lovlig/tillatt» ordning, det var det enste. I brevet som er adressert til meg og min lege står det noe annet; «flere klager mottatt fra apoteket». Snakket forresten akkurat med fylkesmannen om dette og de sa også at det hørtes «meget merkelig ut» og at de ville trodd dette dreide seg om f. eks trusler/dårlig oppførsel el. Ikke en slik ting som det faktisk er! Jeg har vært i kontakt med leder på SMP Fredrikstad angående bytte av LAR «konsulent» for ca et år halvannet siden, og svaret var at dette var ikke lov! At dette IKKE lot seg gjøre! Min LAR konsulent har flere ganger sagt på AG møter at hun er fullt og helt dekket opp av leder ved SMP... Hun (leder) har også sagt at det er vanlig at vi i LAR som velger selv å ta Urin Prøvene på f. eks legens kontor må betale disse selv! Det er ingen som forstår seg på dette og jeg ledes ut i en vei som jeg var så redd for å falle ut på igjen, er jeg redd. som ser et mønster i dette!?? Hadde jeg «skulket» mine avtaler på den måten hun gjør, (som så og si aldri dukker opp til AG møter) hadde jeg vært på gata bokstavelig talt for lenge siden og så godt som død! Det ikke bare virker som slike personer som min LAR «konsulent» står meget støtt med bred støtte fra sin leder og lignende, det er jo så og si umulig å «komme noen vei med en slik klage» eller innsigelse, det går faktisk kun utover meg selv sier jeg dette «systemet» imot, for faktum i Norge anno 2013 er at i slike tilfeller/ saker er «hevnen søt» for den som sitter høyest! Og på bakgrunn av min fortid er det dessverre ikke jeg som sitter der, tvert imot, jeg er på bunnen av alt og alle og har ikke stort å si. Ikke engang når det gjelder min egen rehabilitering. En siste ting; Jeg hører stadig om andre i LAR andre steder i landet som får forskjellige tilbud om alt fra utdanning, kurs til annen aktivitet og tilrettelegging. Ikke bare tilbud om Subutex/Subuxone eller Metadon. Stemmer dette? I så fall er det en ting jeg ALDRI har hørt snakk om fra min LAR «konsulent» og synes det er rart om at det finnes forskjellige tilbud /alternativ. (????) Dette sender jeg til dere i LAR Posten i et siste håp om at dere vet hva jeg kan gjøre når det er slikt som dette!? Det er også mulig jeg sender en kopi til Fylkesmannen ol. Jeg håper jeg kan få litt hjelp av noen mennesker som vet hvordan et liv i LAR kan være, som f.eks dere i LARposten. Vennlig hilsen X I natt har jeg ikke sovet så mye som ett sekund, i går fikk jeg nok et overraskende brev fra min godeste «LAR konsulent/ psykolog» hvor det står sitert; «På grunnlag av flere klager fra apoteket er det satt Fra min start i LAR har jeg blitt trenert og motarbeidet, og når jeg skal prøve å få tak i min «konsulent» er hun enten syk eller har et sykt barn, mao hun er ALDRI å treffe. Er det virkelig slik at det er bare jeg 9
10 ROPs ekspertråd i gang med arbeidet Av Kjersti Skar Staarvik Her er rådet sammen med representanter for Nasjonal ROP-tjeneste. Foto: Kjersti Skar Staarvik Representanter for en rekke organisasjoner deltar i rådet, som skal være et formelt rådgivende organ for kompetansetjenesten. En hovedoppgave for Nasjonal kompetansetjeneste ROP er å stimulere og bidra til implementering av: Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Etter oppdrag fra Helsedirektoratet har tjenesten de siste årene hatt ansvaret for et nasjonalt implementeringsprosjekt rundt denne retningslinjen. Som en del av dette prosjektet har tjenesten de to siste årene etablert og drevet en arbeidsgruppe bestående av representanter fra til sammen 10 brukerog interesseorganisasjoner og 5 profesjonsorganisasjoner innenfor rus- og psykisk helsefeltet. Arbeidsgruppens primære formål har vært å bistå i å planlegge, utvikle og gjennomføre forskjellige implementeringstiltak knyttet til denne retningslinjen. 16 medlemmer Implementeringsprosjektet er nå avsluttet, men erfaringene har vært så gode at man har valgt å gå videre med en tilsvarende gruppe. Arbeidsgruppen hadde til sammen seks møter. Nå er gruppen omdøpt til ekspertrådet. Det har 16 medlemmer, og skal være en arena hvor kompetansetjenesten, bruker, pårørende og interesseorganisasjoner, stiftelser, sosiale entreprenører og profesjonsorganisasjoner kan dele erfaringer, drøfte, og diskutere sentrale tema innenfor feltet samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, forteller rådgiver i Nasjonal ROP-tjeneste, Thomas Kulbrandstad. Skal være med å sette dagsorden Målet er blant annet at representanter for brukerne kan være med på å sette dagsorden, og ikke komme for sent inn i prosessene. Et kompetanseløft hos pasientene vil kunne ha stor betydning for hele rusfeltet. Det å styrke brukeren er den alle viktigste måten å få implementert kunnskap på hos ansatte i rusfeltet og psykisk helsevern. Dernest er det også sentralt å få redusert stigma mot disse gruppene, sier leder for kompetansetjenesten, Lars Lien. Bidrar med innspill og forslag Ekspertrådet skal holdes orientert om kompetansetjenestens virksomhet. Det skal komme med innspill, vurderinger, synspunkter og konkrete forslag i forhold til aktuelle problemstillinger, veivalg og prioriteringer knyttet til kompetansetjenestens virksomhet. Rådet møtes to ganger i året, og leder fra ROP-tjenesten vil delta på møtene. Ekspertrådet består av representanter for følgende organisasjoner: A-larm Fast representant: Erik Torjussen Vara: Jan Ivar Ekeberg Rusmisbrukernes interesseorganisasjon Fast representant: Jon Storås Vara: Heidi Hansen Foreningen for human narkotikapolitikk Fast representant: Arild Knutsen Vara: Heidi Horgen prolar Fast representant: Ronny Bjørnestad Brukerforeningen LAR-Nett Norge- Fast representant: Dag Myhre Marborg Fast representant: Wibecke Årst Vara: Vidar Hårvik Organisasjonen Barn av rusmisbrukere Fast representant: Marius H Sørensen-Sjømæling Landsforbundet mot Stoffmisbruk Fast representant: Kari Sundby Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse Fast representant: Dag Morken Vara: Anne-Grethe Terjesen Mental Helse Fast representant: Karl Olaf Sundfør Vara: Siri Bråtan Retretten Fast representant: Rita Nilsen REHABpiloten Fast representant: Lise Aasmundstad Den norske legeforening Fast representant: Harald Sundby Norsk psykologforening Fast representant: Ragne Gjengedal Vara: Harald Aasen Norsk sykepleierforbund Fast representant: Bjarte Sælevik Vara: Svein Roald Schømer-Olsen Fagforbundet Fast representant: Kristin Skogli Vara: Rita Benjaminsen
NADA-behandling i LAR-Nett Norge Av Kjersti Bratlien LNN. NADA er et standardisert akupunkturprogram, hvor 5 akupunktur nåler settes i hvert øre. Behandlingen varer fra 30-45 minutter. LAR-Nett Norges NADA behandlere: NADA er effektiv på flere områder. Behandlingen forbedrer konsentrasjonen, evnen til å kommunisere, evnen til å lytte, innta ny kunnskap, hukommelse, refleksjonsevne og å endre på destruktive tanker. Vi som gir NADA-behandling hører ofte at uro og angst minsker momentant. Russug avtar. Når vi gir Nada til mennesker med angst og uro vil ofte oppleve behandlingen som beroligende, mange sovner under behandlingen. Flere forteller at de blir mer avslappet, konsentrert og bevisst sitt problem. NADA gjør deg ikke sløv og likeglad, men fører til en avslapning som gir en fokusert og løsningsorientert tenkning. Er du trøtt og likegyldig kan du med NADA oppleve å få ny energi og vitalitet. Rita Lund Tar i mot på kontoret i Tønsberg, adressen er Stensarmen 3A, ikke torsdager. Du kan ringe henne på dagtid og avtale time. Telefon 991 24 190 Kjersti Bratlien Kjersti tar i mot hjemme foreløpig Gjøvik linna 1430, 2862 Fluberg, men kan også komme hjem til deg, dersom du bor i dette området. Hun treffes på telefon 452 98 516 Cathrin Larsen Cathrin oppsøker og behandler med NADA hjemme hos deg i Larvik om rådet. Du kan ringe henne på telefon 468 93 534 og avtale hjemmebesøk. Ann-Heidi Andersson Tar imot på kontoret i Steinkjær, men kan også komme hjem til deg. Hun treffes på dagtid på telefon 472 46 262 Adresse til kontoret er: Otto Sverderupsvei 1, 7716 Steinkjær. 11
Jævla narkoman! Skrevet av Hendrik R. de Voogd 12 Kapittel 4 Høst. Flein sesong. Den høsten jeg ble kjent med en av de sprøeste menneskene jeg til dags dato har møtt. Han var ikke farlig i ordets forstand, men han var autist. Og som andre autister var han helt genial på visse områder. bare at dette begrensa seg til alt som sa pang, svindel, å narkotika. Han var to tre år yngre en meg, og hadde ingen venner. Virka ikke som det plaga han, å han søkte ikke vennskap heller. Han var typen som du gikk sammen med, og snudde du deg ti sekunder for å prate med noen, så var han borte. rommet hans var helt utrolig anlagt, med alt slags våpen, å terrarier med slanger å kryp. Over Internett handla han alt mulig utrolig, og fikk Rohypnol fra utlandet rett i postkassa, handla med faren sin visa kort. så var det å ringe banken, utgi seg for å være faren sin, å avbestille kontoutskriften. Sist jeg hørte om han, så hadde han fått tak i en liten tønne med TNT sprengstoff i pulverform, å dessverre måtte garasjen bøte for det. Blåst til pinneved, med en støvsuger rør hardstappa med TNT, litt sement å en lunte. Ingen kalte han ved navn. han ble kalt sirup, fordi han virka så utrolig treig på alt mulig rart. Men det var snarere tvert om. Vi fikk høre om hvor man fant fleinsopp av den eldre garden med rusmissbrukere. Problemet var bare at uro patruljen sto og venta med varebilen sin akkurat der man starta å gå over jordet. vi måtte vasse en time i myr å skau, bare for å komme til jordet usett. Første gang vi gikk og leita, kunne vi ikke finne en sopp på mange timer. Før vi fant en enslig sopp på en ku ruke, å så fort vi så den, så vi plutselig tusenvis. Den magiske soppen som gjemmer seg om morgenen, og om kvelden, å bare er å finne midt på dagtid, når frosten slipper bakken og sola titter fram. Vi hadde gått å omtrent snubla i fleinsopp uten å se de, før den ene. Folk som er ivrige fleinplukkere vet hva jeg prater om. Flein er en skinnsyk tripp. når du tror det er over å du føler deg normal igjen, så tar det ikke lange tiden, før du er langt over alle hauger mentalt igjen. Å når du begynner bli sliten, å endelig tror det er slutt, så fortsetter den å kaste deg ut i det ene villere en det andre. Men det er det eneste rusmiddelet, som har fått meg til å få kink i lattermusklene i magen, å mista pusten, grinende mens jeg lo. Å det av den enkle grunn at vi hadde tatt en titt på klokka, og sett at vi bare hadde stått på samme plass i fire minutter. Vi lo så vi rulla på bakken, og skreik av smerte i magen, bare av en titt på klokka. Jeg takla flein veldig dårlig, men det skal det ha, takler du flein, takler flein deg, og kan være riktig så morsomt. Jeg å lillebroren min jonis, liss, å sirup hadde plukka flein så lenge vi fant de en hel dag. Vi gomla i oss to hundre stykker hver, når kvelden meldte seg. En stund gikk det greit. Vi gikk og hørte gresset hviske, trærne knake, den lilla himmelen bli gul å rosa, alle blader på trær ble til krystalliserte bilder. Vi gikk langs toglinja i Heggedal, hvor mange av askers rusmisbrukere oppholdt seg, å opp til en demning like ved. Der traff vi to av den eldre garden som hadde tent bål, og satt å røyka hasj. de fyra oss opp, å uten noen form for planlegging å prating begynte de å tukle med det stakkars hue mitt til de grader. Noe så simpelt som at en av de ba meg holde en flaske samtidig som han tok den til seg igjen å den andre ba meg holde en genser og gjorde det samme. Om å om igjen, å jeg ble så stressa at jeg tilslutt skreik uten å forstå hvorfor. Jeg skjønte ikke flippen. Sirup hadde gått for å finne ved, å vi fant han ikke igjen før dagen etter. Plutselig gikk hele turen i vranga for meg. Å plutselig kom en flyktig tanke, om hvor teit absolutt alt var, å at det egentlig bare var å gjøre det slutt. Kaste seg foran toget. jeg så bilder på netthinna mi, av venner, å de så utrolig idoter ut. Store tenner, å lange føtter, å dette.. Det her var ikke noe vits. Kunne ikke finne meg i å bli lurt sånn, av det som het *livet*. Får være måte på. Jeg sa ingen ting om mine tanker, men det var første gang jeg virkelig tenkte på å ta livet mitt. Jeg var taus, men tankene slo meg ned en etter en. Hele tanke registeret var satt på drøm, å bilder fløy mot meg i en skinnsyk fart, å tankene gikk alt for fort. Jeg greide ikke ta tak i en eneste tanke å holde på den, å det fine biblioteket, jeg hadde sett for meg at hue mitt var, var plutselig rasert, å alle hyller hadde velta. Turen gikk over tilslutt, men noe var ikke riktig. Jeg hadde skrudd hodet mitt av knaggen med fleinsopp, å nå var det hengt tilbake feil vei. Jeg greide ikke slutte tenke, å tanker malte rundt i et vilt tempo hver dag. Jeg ble tausere en vanlig, og sa absolutt ingen ting. Røyka jeg hasj sammen med folk, måtte jeg tenke igjennom hva jeg skulle si. Å alt jeg følte å si virka dumt, så jeg la det bak meg. Etter en stund begynte jeg å føle meg pressa fordi jeg ikke sa noen ting i det hele tatt, å at DET virka dumt. Plutselig kunne jeg le brått, høyt å ukontrollert, av min egen tanke strøm, men jeg lot meg ikke le. Jeg kvelte latteren på midten, fordi å le virka dumt, å den lyden jeg hadde sluppet ut, virka så utrolig dust å, plutselig så jeg min noia i alle øyne rundt meg som så på meg. Så jeg måtte ofte bare gå vekk. Liss tok jeg
Hei alle sammen som dere kanskje husker hadde vi i tidligere nummere av LARposten et kapittel av Jævla narkoman. Her kommer kapittel fire i denne serien. Kos dere med lesningen! som en selvfølge. Hun var alltid der. Å jeg fortalte henne alltid hva som var galt. Ofte tror jeg at det var den klaginga som ødela for oss. Den mystiske harde personen jeg hadde vært ble bytta ut med en soft tøffel med angst for alt som var her i verden. En stund etter det, skjedde det som skulle forvandle mitt liv for alltid. Jeg ringte henne. Hun var ikke hjemme, jeg kunne ikke møte hun, hun kunne ikke si hvor hun var. Noe var veldig galt. Jeg hørte den lille gneldrebikkja hennes bjeffe en gang i bakgrunn før hun la på. Hun var hjemme!! Jeg tok på meg skoa i en fart, og brukte femten minutter på en tur som vanligvis tok en halvtime å gå. Ingen lukka opp da jeg ringte på, men jeg fant verandadøra åpen. Allerede i gangen skjønte jeg tegninga. Jeg så skoa til en jeg hadde ansett som en god kamerat, fra lier, og hørte dusjvannet treffe gulvet i etasjen over meg. Jeg gikk opp og hørte gjennom døra, at de dusja sammen, lo og fleipa. Hjertet mitt knuste. Jeg slo i døra og skreik. et sekund trodde jeg at jeg skulle drepe begge to, men da hun åpna å så på meg med de nydelige øynene hennes, bare knakk jeg totalt. Hvorfor faen har du bare gått rett inn her? Hva faen er det for en unnskyldning grein jeg? hva faen??? Jeg gikk uten flere ord, å de begynte ringe meg. Jeg svarte ikke, å plutselig fikk jeg en SMS fra han karen, om at jeg måtte møte han, for vi måtte prate om vennskapen vårt. Vennskap??. for en idiot. jeg begynte å fantasere om å drepe dem. Etter tre dager hvor jeg hadde sittet på rommet mitt, og hørt på Eminem med sangen kim, på repeat. Tre dager.. Greier enda ikke høre den sangen. Å sitte med en liten kniv og snitta hull på fingeren min, og skrevet på ark med blod, som jeg hang opp over hele rommet mitt. Etter tre dager med det tok jeg telefonen, når liss ringte, og klikka så totalt at hun skjønte noe kom til å skje. Jeg gikk gråtende ut i garasjen og fant tau. Fant bare en ganske kort stump, men det fikk holde. gjennom tårevåte øyne bandt jeg tauet i trappa i andre etasje, og lagde en heller klønete knute med løkke på andre sia. tauet var for kort, men der å da tenkte jeg ikke. Jeg var som en robot, og greide ikke slutte det jeg drev med, eller å slutte å grine. Første knuten gikk til hælete etter jeg hadde hengt der i noe som virka som en evighet, å jeg kjente store brannsår på halsen min etter gnuring fra tauet. Jeg rakk ikke knyte knute nummer to før politiet knuste ruta på vaskeromsdøra, løp inn og kasta seg over meg. De hadde kommet seg dit på syv minutter. liss hadde i hvert fall gjort en ting ut av instinkt så godt hun kjente meg, og ringt politiet etter samtalen. Hun skjønte hvor det bar. Jeg ble henta av en ambulanse og kjørt til Bærum sykehus. Der ble vi møtt av foreldrene mine som var blitt kontakta, å en lege, som skulle skrive meg inn på Blakstad sykehus etter han hadde undersøkt om jeg hadde noen truende skader i halsen. Ikke faen. Jeg skreik jeg skulle drepe han, og stakk fort som beina bar meg. Kasta meg inn i en taxi som stod utenfor og ringte Liss. Jeg ankom asker, for å møte hun, men hun hadde ringt politiet, å jeg ble arrestert, og kjørt på Blakstad så fort jeg gikk ut av taxien. Helt utrolig nok, slapp jeg ut av Blakstad etter en dag. Sinnsykt. Jeg søkte trøst hos en venn som bodde i Lier, og begynte å gå fra Heggedal til Lier om natta. Det er et godt stykke. En kveld jeg var virkelig nede, sa han bare, NÅ! er det nok. kom her. Før jeg visste ordet av det hadde jeg en sprøyte med amfetamin i armen å han trakk opp blod å trøkka stempelet i bunn. Når man sniffer amfetamin, må man krangle seg til smaken som skal ned mens du sakte blir rusa.. Når du skyter amfetamin, så puster du smaken ut samtidig som propellen begynner gå amok.. Det var noe helt vilt med den opplevelsen, å jeg visste.. Visste så utrolig godt, at dette var noe jeg ikke kom til å greie legge fra meg. Jeg var søtten år gammel. Fortsettelse følger.. 13
Knust etter avslaget Av Torunn A. Aarøy Ti dager etter 40-årsdagen kom svaret som Siv Tove Pedersen hadde fryktet. Hun får ikke stå i kø for å få nye lunger. - Jeg er bare helt knust. Akkurat nå vet jeg ikke hva jeg skal tro eller tenke, sier Siv Tove Pedersen. I en rekke artikler har Bergens Tidende skrevet om Siv Tove Pedersen fra Bergen. Hun blir nektet å stå i kø for lungetransplantasjon fordi hun går på metadon. I vår ble håpet tent på nytt da Pedersen fikk advokathjelp til å føre saken sin. Det førte til at Helsetilsynet ba Fylkesmannen i Oslo og Akershus om å se på saken på nytt.1 De ga også beskjed om at det hastet for pasienten å få et svar. Var alene Men først fredag kom svaret fire måneder senere. Fylkesmannens konklusjon er at «pasienten har fått en forsvarlig vurdering av sin rett til nødvendig helsehjelp». Alene i en omsorgsbolig i Oslo fikk Siv Tove beskjeden hun hadde fryktet aller mest: Fylkesmannen endrer ikke vedtaket. Han viser til Rikshospitalets begrunnelse: At Siv Tove går på metadon er i seg selv nok til at hun kan avvises fra å stå i kø for nye lunger. «Dersom pasienten i fremtiden stabilt vil klare seg uten LAR i et år, kan pasienten henvises på nytt, og sykehuset må foreta en ny vurdering av om pasienten har rett på nødvendig helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven», skriver fylkeslege Petter Schou i sitt svar. - Jeg har ikke så lang tid igjen. Legene vil jo ikke engang ta meg av metadon, sier Pedersen, som har sin egen blogg2. Også helseministeren har måttet svare for hennes situasjon. - På denne dagen drar jeg alltid i kirken og tenner et lys for mamma. At beskjeden kom i dag var på den verst tenkelige dagen for meg, sier Pedersen, som for tiden bor i en omsorgsleilighet på Kampen i Oslo. Pedersen har vært pleiepasient det meste av de fem siste årene. Med bare 12 prosent lungekapasitet igjen trenger hun ekstra oksygen 24 timer døgnet. De siste årene har hun gått på metadon uten en eneste sprekk.4 - Det virker også som om Fylkesmannen blander sammen retten til helsehjelp med retten til å stå i kø. Det er selvfølgelig nødvendig å prioritere mellom lungepasienter fordi det er begrenset med tilgjengelige organer, men det tilsier ikke at man skal ekskluderes fra køen. Det er jo i køen at de skal ivareta ressurser og prioriteringer mellom de som trenger nye lunger, sier advokatfullmektig Josefin Engström i advokatfirmaet Schjødt, som har tatt denne saken gratis for Pedersen. Blir dårligere Hun ønsket seg et prinsipielt svar på om alle LAR-pasienter kan ekskluderes fra lungetransplantasjon på generelt grunnlag - Vi hadde ønsket oss en helt ny og konkret vurdering av saken hennes, men her har de bare vurdert om den tidligere avgjørelsen var riktig, sier Engström. De siste månedene har Siv Tove Pedersen merket at helsen er blitt merkbart dårlige. Nå er hun nok en gang rammet av en lungebetennelse den niende i år. - Respektløst I forrige uke sendte Pedersen et brev til fylkeslege Petter Schou, som har avgjort saken hos Fylkesmannen. Hele brevet kan du lese på Pedersens blogg: http://www. jeg-vil-leve.com/5 «Din avgjørelse vil ha alt å si for min fremtid. Mitt liv ligger i dine hender. Alt håp om å bli frisk avhenger av om jeg får komme inn i donorkøen. Jeg er så spent og håpefull nå og det knyter seg i magen min hele tiden og jeg har problemer med å få sove fordi jeg ikke klarer å stenge av tankene», skriver Pedersen. - Jeg er 40 år. Fremtidsutsikten er et par år som pleiepasient. Jeg kan ikke fatte det, sier Pedersen. Bergens Tidende har bedt fylkeslege Petter Schou om en kommentar til saken, men har så langt ikke fått svar. 14 På morens siste dag Avgjørelsen kom på dagen 26 år etter at moren tok sitt eget liv. Da var Siv Tove 14 år. I brevet står det: «Fylkesmannen finner således ikke grunn til å gi medhold i klagers anførsel om at metadon ikke kan likestilles med stoffavhengighet.» - Vi skal diskutere saken med Siv Tove og se hva vi gjør videre, sier Engström. Bergens Tidende
Vil forby Subutex Av Anne Grete Storvik Dette er på nåværende tidspunkt et forslag og er ikke virkelighet (enda)! Bivirkningnsnemnda råder Statens legemiddelverk til å avregistrere buprenorfin monopreparater i LAR. Bivirkningsnemnda er bekymret for utstrakt bruk av Subutex og dels generika - såkalte buprenorfin monopreparater - og vil at legemidlet ikke lenger skal brukes i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i Norge. Stanset salget i Sverige I november i fjor stanset Sverige salget av Subutex, som brukes mot heroinavhengighet, på grunn av faren for misbruk. Statens legemiddelverk har ennå ikke tatt stilling til den klare anbefalingen fra Bivirkningsnemnda: Vi har ikke tatt stilling til dette, og vi ser at det er et klart råd. Vi vil ta en vurdering på hva vi skal gjøre, sier Hilde Samdal ved Seksjon for legemiddelovervåking i Legemiddelverket. Samdal er for øvrig sekretær for Bivirkningsnemnda. Buprenorfin kan misbrukes ved at tablettene løses i vann og injiseres. Konsentrasjonen i blodet blir da høyere enn ved inntak av tabletter gjennom munnen. Misbruk ved injeksjon er forsøkt motvirket i Suboxone som også inneholder motgiften naloxon. Lekker til det illegale markedet Det har lenge vært kjent at buprenorfin fra LAR lekker ut i det illegale markedet. Ifølge tall fra Reseptregisteret er det en høyere andel pasienter som behandles med monopreparatet enn kombinasjonspreparat som Suboxone. - Leger føler seg presset Bivirkningsnemda skriver at forskrivere også føler seg presset til å forskrive Subutex. Dette presset er vanskelig å motstå så lenge de nasjonale retningslinjene åpner for at pasientene skal ha rett til å bytte behandling og monopreparatet er godkjent til behandling i LAR. Det var produsenten av Subutex, Reckitt Benckiser Pharmaceuticals (RBP), som i samarbeid med svenske myndigheter stanser distribusjonen av legemidlet i Sverige i fjor høst. Sluttet å distribuere til Sverige De valgte da å slutte å supplere markedet med Subutex i Sverige av hensyn til tredjeperson. Produktsjef Eskild Aasbeg i RBP sier at selskapet her i Norge har registrert rådet fra Bivirkningsnemnda. Vi er enig i begrunnelsen, og vi forstår at dette kommer opp. Samtidig peker vi på at vi har et annet alternativ, som er Subuxone, sier han til Dagens Medisin. 15
LAR gebyr høyere enn medisinkostnaden 16 UFORSTÅELIGE GEBYRER: Vi får stadig fler fakturaer der gebyrene er høyere enn prisen på legemiddelet, sier avdelingsleder Kari Bussesund ved Avdeling spesialiserte ruspoliklinikker. Hun mener gebyrkostnadene går ut over LAR-pasientene. I dag finnes det ingen takster som bestemmer prisen apotekene kan kreve for å utlevere LAR-legemidler. Stadig oftere må helseforetak betale mer i gebyr enn for selve Det foreligger ingen nasjonal takst for utlevering av LAR-medikamenter på apoteket. Dermed er det store lokale prisvariasjoner: Mens én aktør krever 80 kroner for såkalt utlevering uten tilsyn og 150 kroner med tilsyn, krever en annen kjede 50 kroner per utlevering uavhengig om den foregår med tilsyn eller ikke. Apotekene vil ikke oppgi pris Samtlige apotekkjeder nekter å opplyse overfor Dagens Medisin om størrelsen på gebyrene de tar. Men eksempler Dagens Medisin har fått tilgang til, viser at gebyrer for å gi pasienten dosen med hjem, kan variere fra 630 til 2480 kroner for én måned. Flere eksempler avslører stor variasjon i pris og omfang: Pasient som får Subutex: Medikamentkostnad på 1039,20 kroner. Her ble det krevd gebyr på 5200 kroner. Pasient som får metadon: Medikamentkostnad på 2399,60 kroner. Her ble det krevd gebyr på 2960 kroner. Dyrere enn medisinen Ved Oslo universitetssykehus forteller Kari Bussesund, avdelingsleder ved Avdeling spesialiserte ruspoliklinikker, at de stadig får flere fakturaer hvor gebyrene er høyere enn prisen på legemiddelet. Hun anslår at gebyrene utgjør rundt 30 prosent av utgiftene til LAR-legemidler. Det er klart at det går en grense for hvor mye man kan betale. Dette går ut over den andre driften, som oppfølging, rehabilitering psykologer og lignende. Vi får ikke ekstra penger for å betale gebyrene, sier hun. Regulering! Apotekene skal selvfølgelig ha gebyr for ekstra arbeid med overvåket inntak av legemidler, men hvorfor apotekene tar gebyr ut over dette, er vanskelig å svare på. Legemidler til en pasientgruppe pålegges ekstragebyrer uten at det enkelte apotek kan redegjøre for oss hva helseforetakene betaler for, sier Bussesund. Vi ønsker en regulering. Hvorfor apotekene har lagt seg til å ta gebyrer for utlevering uten tilsyn, og i standgjøring som håndtering av resept og å sette på navnelapper er uforståelig. Dette gjøres jo til alle pasientgrupper, sier hun. 650.000 utleveringer i året Rundt 30 prosent av utleveringen av LAR-legemidler skjer under tilsyn, og litt under 50 prosent av alle utleveringer skjer i private apotek. Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) har estimert at 2,6 millioner døgndoser med LAR-legemidler utleveres hvert år, hvorav halvparten fra private apotek. Dette innebærer rundt 650.000 utleveringer i året til 7000 pasienter. Apotekforeningen har flere ganger advart om at kampen om å slippe å betale for utleveringskostandene, skaper store ulikheter i utleveringsordningen. Foreningen hevder at dette i praksis virker mot normalisering og setter pasientrettighetene på sidelinjen. Privat aktør ber om prisregulering Oddbjørn Tysnes, direktør for næringspolitikk i Apotekforeningen, mener det er selvsagt at det skal være en nasjonal takst for en tjeneste som staten finansierer: Vi mener det er mest ryddig å ha et statlig organ som fastsetter innhold og takst for hva tjenesten koster, sier Tysnes, som minner om at det har gått syv år siden departementet satte ned en arbeidsgruppe som skulle ta opp blant annet denne problemstillingen. Og før jul deltok vi i et møte om dette i Helse- og omsorgsdepartementet. Det er ingen som har argumentert mot dette, men det skjer altså ingen ting, sier han. Må få betalt I tillegg til betaling for legemidlene, må apotekene få betalt for overvåking av legemiddelinntak, mener Tysnes. Det er også nødvendig med kompensasjon for tiden som går med til å administrere LAR-pasienter. På samme måte som legene må apotekene få betalt for kontakt om LAR-pasientene med øvrig helsetjeneste. Det er vanskelig å forstå hvorfor staten ikke vil ha takster her. Vi minner også om at vi er en privat aktør som ber om en prisregulering, noe som også vil være mer ryddig for oss. Vi ønsker en pris som reflekterer jobben som gjøres, sier Tysnes. Anne Grete Storvik
Illegalt omsatt metadon dreper opptil 50 i året Helge Waal, professor emeritus ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf ), anser det som sannsynlig at en fast nasjonal takst for utlevering og klargjøring av LAR-legemidlene og regulering av behandlingen vil begrense lekkasjer og misbruk. Problemet er knyttet til at LAR-medikamentene er omsettbare legemidler, som kan gi til dels store inntekter for pasientene samt å gå til folk som ikke er tilvent. Derfor har vi mellom 30 og 50 dødsfall hvert år som stammer fra illegalt omsatt metadon, sier Helge Waal. Normalisering Apotekene er i en posisjon der de ikke forhandler om gebyrer som ikke er lovpålagt, men bare forlanger. Vi har ikke mulighet til å forhandle, så apotekene kan gjøre som de vil. Systemet betaler mer for utlevering enn for selve medisinen. Det er for mange apotek som krever ulike gebyrer, uansett om pasienten får medikamentet med tilsyn eller ikke. I Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet fremheves det at man skal tilstrebe normalisering. I normaliseringsbegrepet ligger det at man skal bruke apoteket til utlevering, mener Waal. LAR-forskrift skulle hindre lekkasje Problemet er at dette er et uregulert område der apotekene ikke er godkjent som forhandlingspartner. Det er vanskelig å drive denne behandlingen uten faste og klare retningslinjer, sier han. I LAR-forskriftens 7 heter det blant annet: «Av hensyn til samfunnet for øvrig, er det adgang til å vektlegge behovet for å hindre lekkasje av legemidlene til det illegale markedet, og hindre at legemidlene inntas av andre enn pasienten selv». Anne Grete Storvik 17
Lokalavdelinger for Brukerforeningen LAR-Nett Norge Administrasjon LNN Kontor: Stensarmen 3a. 3110 Tønsberg Postadr.: Postboks 1206 Trudvang, 3105 Tønsberg Telefon: 33 36 95 50 / 99 12 41 90 Faks: 33 36 95 51 e-post: post@larnett.no Daglig leder: Karen Lise Følling Sykemeldt Styreleder/fung. daglig leder: Dag Myhre Mobil: 95 78 13 32 e-post: dag.myhre@larnett.no Nestleder: Kjersti Bratlien Mobil: 45 29 85 16 e-post: kjersti.bratlien@gmail.com Organisasjonssekretær: Rita Lund Mobil: 99 12 41 90 e-post: rita.lund@larnett.no Kontaktpersoner: LNN-Asker/Akershus Kirsti Lie Mobil: 47 26 62 22 e-post: kisti.lie2@larnett.no Postadr.: Postboks 369, 1372 Asker LNN-Bergen/Hordaland Karen Lise Følling Sykemeldt Øystein Jørgensen Mobil: 41 62 82 55 e-post: oystein@larnett.no Kontor: Øvregate 25 Postadr.: Øvregate 25, 5003 Bergen LNN-Dokka/Nordreland Cecilie Slåttvik Mobil: 41 25 48 58 e-post: cslaatvik@larnett.no LNN-Søndreland Kjersti Bratlien Mobil: 45 29 85 16 e-post: kjersti.bratlien@gmail.com LNN-Kongsberg/Buskerud Christer Nysæther Mobil: 47 27 62 65 e-post: stenchris69@larnett.no LNN-Larvik Cathrin Larsen Mobil: 46 89 35 34 e-post: cathrin@larnett.no LNN-Lillehammer/Oppland Alf Gjørlihagen Mobil: 41 31 10 94 e-post: agjorlihagen@larnett.no LNN-Oslo Kontakt administrasjonen: Telefon 33 36 95 50 / 99 12 41 90 e-post: post@larnett.no LNN-Stavanger Yngve Benning Mobil: 99 70 97 72 privat e-post: yngve@larnett.no LNN-Stord Øyvind Eikeland Mobil: 47 27 62 69 e-post: eikel2@larnett.no Postadr.: Postboks 707, 5403 Stord LNN-Trønderlag Ann Heidi Andersson Mobil: 47 24 62 62 e-post: ann.heidi@larnett.no Postadr.: Otto Sverderupsvei 1, Steinkjær Kontor: Otto Sverderupsvei 1, Steinkjær LNN-Tønsberg/Vestfold Dag Myhre Mobil: 95 78 13 32 e-post: dag.myhre@larnett.no Postadr.: Postboks 1206 Trudvang, 3105 Tønsberg Kontor: Stensarmen 3a. 3110 Tønsberg 18