Bryggen i solskinn! Vi liker det best slik!



Like dokumenter
Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014

Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging?

1. Visualisering av klimaendringer. 2. Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer. 3. Regionale nettverk. 4. Klimaprojeksjoner

1. Visualisering av klimaendringer. 2. Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer. 3. Regionale nettverk. 4. Klimaprojeksjoner

En nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer. Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

ROS og håndtering av klimarisiko

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

Tilpasning til klimaendringer i kommunene

Norsk Vann årskonferanse 2013

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer?

Kommunens arbeid med usikkerhet

Vannet og byens liv. Sjøfartsbyen Bergen. Vannet var livsgrunnlaget. Regnbyen er vårt varemerke

Dato: 18. februar 2011

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB

- Effekter på naturlige habitater og klimatilpasning

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf

Klimaendringer i Osloregionen og vannrelaterte konsekvenser på 2000-tallet

VAO-anlegg i laveste sone

Hvordan blir klimaet framover?

Klimatilpasning i kommunal planlegging Narvik

Kartlegging av arbeidet med havnivåstigning i Framtidens byer

Status STAVANGER KOMMUNE

Overordnet VA-rammeplan

Løsninger: Overordnede strategier

Klimatilpasning Norge

Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller

1 Innledning Metode Beregnet havnivåstigning Havnivåstigning ved Harstad Skipsindustri Konklusjon...5 Referanser:...

Tilpasning til klimaendringer

Klimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid.

: Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir.

VEILEDNING VANNFORSYNING AVLØPSHÅNDTERING OVERVANNSHÅNDTERING VED UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLANER

Klimavariasjoner og -endring

Planlagt bebyggelse ligger etter det vi har informasjon om i sikkerhetsklasse F2 etter TEK10.

Lokal klimatilpasning til et klima i endring. Visualisering av havnivåstigning og stormflo i KlimaGIS

AdaptCRVA Risiko, klima og infrastruktur

VÅGAN KOMMUNE Sjekklisten er gjennomgått i forbindelse med følgende arealplan:

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Havnivåstigning (stormflo) i kystkommuner

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

Se havnivå i kart et visningsverktøy for havnivåstigning og stormflo

Kunnskap om havnivåstigning

ACO vei og anlegg Tilbakeslagsventiler 13

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Urban flom - Økning i flomskader og utslipp. Mulige kompenserende tiltak.

Vurderinger av flom og vannstand

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Havnivåstigning og stormflo i arealplanlegging

Vann i By Havstigning og Ekstremnedbør

Hva står vi overfor?

Overvann og mere overvann - fra tre til mange trinn. dr.ing, Kim H. Paus

KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER - BRUK AV FORSIKRINGSDATA I FOREBYGGENDE ARBEID.

Overvannshåndtering. og tettsteder. Fagsamling NVE. 19.September Stjørdal. dr.ing, Kim H. Paus

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Veiledere og prosjekter

Klimatilpasning og planlegging

Forsikringsbransjens skadedata

Klimatilpasning Lovkrav og kommunenes ansvar

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid

Planlegge for klimaendringer

Overvannshåndtering i eksisterende bebyggelse

Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning

Overvann og økt nedbørsintensitet

Forvaltningens utfordringer

Regionalt klimapanel. Eva Britt Isager, klimasjef Bergen kommune

Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen).

Hvordan håndtere vegvann?

Klimautfordringen globalt og lokalt

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer gry.backe@dsb.no. Horniman museum London

Klima i Norge Norsk klimaservicesenter

1 FORMÅL 2 BEGRENSNINGER 3 FUNKSJONSKRAV. Kommunaltekniske normer for vann- og avløpsanlegg. Revidert:

Overvannsstrategi for Drammen

Kilmaendring Mulighetsstudie for Sandnes

Hus i hardt klima. Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk. SINTEF-seminar 15. mai Teknologi for et bedre samfunn

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

MFT. Miljø- og Fluidteknikk

Moss kommune. NOU 2015:16 Overvann i byggesakene. Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred

Et helhetlig perspektiv på praktisk overvannshåndtering

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

Disponering av overvann i fremtidens byer

Nordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning

FLOMVANNSTANDER I PORSGRUNN

Forklaring og sammenligning: ROS analyse rapport

FLOMSONEKARTLEGGING FOR VIKØYRI

«Nye» krav til håndtering av overvann?

Tilpasning til fremtidens klima utfordringer - kunnskapsbehov. Per Vikse Klimaseksjonen

Modellering og planlegging for separering. Eksempel Løvstien. Norsk Vann Fagtreff Oktober Norsk&Vann&Fagtreff,&22.&oktober&2014,&&BH&og&MAa&

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Klimaendringers virkning på norske vassdrag og norsk vannkraft. Hege Hisdal, NVE og KSS

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning

Klimatilpasning. Plan- og miljøsamling i Aust-Agder 20.sept Cathrine Andersen Seniorrådgiver i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Transkript:

Bryggen i solskinn! Vi liker det best slik! 1

Tilpasning til klimaendringer Definisjon: "Den evnen et system har til å tilpasse seg klimaendringer (inkl. klimavariasjoner og ekstremer) for å begrense potensielle skader, dra fordeler av mulighetene, eller håndtere konsekvensene (IPCC, 2007) I Bergen: Forankre arbeidet med tilpasning til klimaendringer i kommunens arbeid med risiko og sårbarhet Integrere arbeidet med klimatilpasning i den generelle byplanlegging Bergen deltar i EU-prosjektet MARE = Managing Adaptive REsponses to changing flood risk in the North Sea region. 2

Tilpasning! Unge bergensere må venne seg til vann!! 3

Sea level increase 2000-2100 Bryggen - Oversvømmelser ved stormflo. Oversvømmelse flere ganger i året i framtiden pga havnivåstigning Mulige løsninger: Flyttbare eller permanente flombarrierer Lokale flombarrierer langs kaifront Hevning av kritisk bygningsmasse Beregnet oversvømt areal ved høyvann på Bryggen. (2.38 meter over normal null) Foto: Jan M. Lillebø, Bergens Tidende 4

Estimert havnivåstigning (cm), 2100 vs. 2000 Usikkerhet: ±25 cm Drange et al. (2007), Nylig oppdaterte framskrivinger av havnivåstigning for Bergen: 22-87 cm pr 100 år Kilde: Helge Drange 5

Høy sjøvannstand på Bryggen.. Utfordringen for VA-etaten var å hindre at sjøvann flommet inn gjennom avløpsrørene og på den måten skapte oversvømmelse på Bryggen! 6

Avløpssystemet overvann og spillvann) i Vågen/Bryggen området 7

Avløpssystemet for Bryggen... 8

Utfordringer på Bryggen mht. håndtering av overvann og avløpsvann i dagens klima. Separering av overvann og spillvann Hvor mye overvann skal transporteres via systemet på Bryggen og hvordan skal overflatevannet håndteres eller ledes bort. Hva er riktig nivå for framtidig håndtering/bortledning av overvann fra området? Tilbakestuvning fra Vågen (sjøen). Hvordan skulle en forhindre tilbakestuvning av sjøvann gjennom avløpsrørene. Brutt vannspeil, separering av overvannssystem og spillvannssystem. Avløpsnettet må være tett for vanninntrengning. 9

Hva har VA-etaten gjort for å redusere problemene med oversvømmelse på Bryggen. Problemet: Oversvømmelsene på Bryggen kunne være et potensielt helseproblem pga at flomvannet fra Vågen var blandet med spillvann fra avløpssystemene. Tilbakestuving gjennom avløpsrør var nesten en årlig foreteelse (ikke de siste år) Grunnvannsspeilet under bygningene på Bryggen varierer med flo/fjøre. Bryggen synker og havnivået stiger jobbes med i eget prosjekt 10

Gjennomførte arbeider på avløpsnettet på Bryggen i 2007. Det er etablert et nytt separat tett avløpssystem for spillvannet i området (egen pumpestasjon) Det er etablert et overvannssystem der tilbakestrømning fra Vågen ble hindret gjennom påmonterte tilbakeslagsventiler 11

Nytt avløpssystemet på Bryggen i 2007: Kaifront ligger ca 60 cm høyere enn lavestliggende bygninger Kote 0,90 Ny pumpestasjon Overløpsledning Utløp under sjøoverfl Tilbakeslagsventil 12

13

Gjennomførte arbeider på avløpsnettet på Bryggen i 2011 Ledninger markert med gult er rehabilitert for å hindre inn-/utlekking og unngå påvirkning av grunnvannsnivået. SAS-Bryggen 14

Bryggen i Bergen - klimatilpasning Bryggen er Bergens stolthet og byens mest kjente varemerke Bryggen står på Unescos World Heritage List Bergenserne bryr seg om Bryggen 15

BT, 2. oktober 2011 16

Takk for oppmerksomheten! 17