Beregning av satser til private grunnskoler for 2011 ny modell Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private grunnskoler beregnes med grunnlag i kostnadene i de kommunale grunnskolene, som rapporteres gjennom KOSTRA. Disse dataene ligger på hjemmesidene til Statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no/kostra SSB har laget KOSTRA-tall på 3 nivåer. I forbindelse med utarbeidelse av satser til private grunnskoler har vi brukt følgende nivå: - nivå 3 som er grunnlagsdata lagt inn i en egen database som er tilgjengelig for egne sammenstillinger av tall. Regnskapstall fra nivå 3 som brukes ved beregning av satser til grunnskoler hentes fra to tabeller: SSB.no/kostra/ Til tallene Tall for kommuner, grunnlagsdata og detaljerte data for egne sammenstillinger velg tabell 06806: D1. Konsern Grunnskole nivå 3 velg statistikkvariabel, Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning og Korrigerte brutt driftsutgifter til skolelokaler og skyss, velg region og år som inngår i grunnlaget vis tabell tall på nivå 3 framkommer i tabellen tabellen kan overføres til excel format og lagres. SSB.no/kostra/ Til tallene Tall for kommuner, grunnlagsdata og detaljerte data for egne sammenstillinger velg tabell 05065 Detaljerte regnskapstall..(konsern) velg region, regnskapsomfang (kommunekonsern), funksjon, artgruppe og år som inngår i grunnlaget vis tabell tall på nivå 3 framkommer i tabellen tabellen kan overføres til excel format og lagres. Tjenestetall fra nivå 3 som brukes ved beregning av satser til grunnskoler hentes slik: SSB.no/kostra/ Til tallene Tall for kommuner, grunnlagsdata og detaljerte data for egne sammenstillinger velg tabell 04684 D.Grunnskoleopplæring nivå 3 velg statistikkvariable, region og år som inngår i grunnlaget vis tabell tall på nivå 3 framkommer i tabellen tabellen kan overføres til excel format og lagres. Beregning av tilskuddsatser til private grunnskoler i Norge I 2008 hadde Utdanningsdirektoratet en gjennomgang av modellen for beregning av satser til private grunnskoler. Høyskolen i Molde ble engasjert for å se på om modellen var tilpasset kostnadsstrukturen i offentelige skoler. Høyskolen i Molde sa følgende i sin rapport, dersom vi skulle tilpasse oss kostnadsstrukturen i offentlige skoler burde vi gå for en modell med bare et knekkpunkt og to satser. På den måten ville vi få enn riktigere beskrivelse av kostnadsstrukturen basert på kostnadene i alle kommunene i landet. Med bakgrunn i denne rapporten valgte KD å gå bort fra den gamle trappe-trinnsmodellen med tre satser. 1
Den nye modellen for beregning av satser til grunnskolen bygger på samme data og tilskuddsgrunnlag som den gamle modellen. Det er metoden for beregning av knekkpunkt og ukorrigert sats som er endret. Knekkpunktet og ukorrigerte satser blir beregnet ved hjelp av en regresjonsanalyse av gjennomsnittlig skolestørrelse og kostnader pr skole i alle kommunene i landet. Analysen beregner hvor knekkpunktet skal ligge (antall elever) og beregner størrelsen på den ukorrigerte satsen over og under dette knekkpunket som danner grunnlaget for den videre behandling i modellen. Den ukorrigerte satsen behandles videre på samme måte som tidligere. I 2009 grunnlaget ligger knekkpunktet på 46 elever. En skole med 60 elever vil for de første 46 elevene få tilskudd etter en høy sats og for de siste 14 elevplassene får tilskudd etter sats som er lavere. En skole med 250 elever vil på samme måte få tilskudd for de første 46 elevene etter en høy sats og for de 204 siste etter den laveste satsen. Beregning av satser for barne- og ungdomstrinnet. Elever på ungdomstrinnet har flere undervisningstimer enn elever på barnetrinnet. Dette gjør at kostnaden per elev på ungdomstrinnet er høyere enn for barnetrinnet. Trekk Det skal foretas trekk for øremerkede tilskudd etc i de tilfeller disse tilskuddene finansierer oppgaver som kun er i den offentlige skolen, eller det blir gitt tilsvarende tilskudd til de private skolene. Lønns- og prisvekst Satsene for 2011 bygger på regnskapstall fra kommunene i 2009. Dette gjør at satsene som beregnes må korrigeres for forventet lønns- og prisvekst fra 2009 til 2010 og fra 2010 til 2011. Kostnadsgrunnlag Følgende kostnader blir hentet for alle kommunene, og danner grunnlaget for beregning av satser: Tallmaterialet er hentet fra KOSTRA og GSI. Eksemplet viser beregninger basert på tall for Halden kommune i 2009. Faktorer satsene bygger på: Kilde i KOSTRA Tall i 1000 kroner Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, konsern - funksjon 202 1 nivå 3 - tabell 06806 D1. Konsern - Grunnskole - nivå 3 245 400 1 Korrigerte brutto driftsutgifter omfatter: Kontoklasse 1 i kommuneregnskapet (driftsregnskapet), og dette nøkkeltallet utarbeides for funksjonene fra 100 899. I dette nøkkeltallet inngår verdiene fra følgende arter: Artene fra 010 til 290 + 429 (mva som gir rett til mva kompensasjon) + 590 (avskrivninger) 690 (fordelte utgifter) 710 (sykelønnsrefusjon) 729 (kompensasjon mva påløpt i investeringsregnskapet) 790 (internsalg) 2
minus Andre salgs- og leieinntekter funksjon 202 pluss Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler og skyss, konsern funksjon 222 og 223 minus Andre salgs- og leieinntekter funksjon 222 og 223 nivå 3 - tabell 05065 Kommune, detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt (Kommunekonsern) nivå 3 - tabell 06806 D1. Konsern - Grunnskole - nivå 3 nivå 3 - tabell 05065 Detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt (Kommunekonsern) minus Driftsutgifter skoleskyss nivå 3 - tabell 06806 D1. Konsern - Grunnskole - nivå 3 3 203 43 767 53 8 276 minus Avskrivinger skolelokaler og skyss Sum kostnader Halden kommune nivå 3 - tabell 06806 D1. Konsern - Grunnskole - nivå 3 9 349 268 286 Kostnader til spesialundervisning og opplæring for språklige minoriteter i private skoler dekkes av kommunene. Disse kostnadene blir derfor trukket ut av tilskuddsgrunnlaget. Uttrekket finnes ved å beregne hvor stor prosentandelen av den samlede undervisningen som går med til denne typen undervisning. Deretter beregnes kostnaden ved at den prosentvise andelen undervisning til disse formålene multipliseres med korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning - funksjon 202 i KOSTRA. Datakilde er KOSTRA og GSI, der følgende grunnlagsdata hentes for Halden kommune: Faktorer satsene bygger på: Kilde i KOSTRA/ GSI Antall timer Årstimer spesial undervisning nivå 3 - tabell 04684 grunnskoleopplæring nivå 3 pluss Årstimer særskilt norskopplæring nivå 3 - tabell 04684 grunnskoleopplæring nivå 3 pluss Årstimer morsmålopplæring nivå 3 - tabell 04684 grunnskoleopplæring nivå 3 pluss Årstimer tospråklig fagopplæring nivå 3 - tabell 04684 grunnskoleopplæring nivå 3 39 261 8 609 229 6 245 3
Sum Halden 54 344 Årstimer til undervisning. Dette tallet hentes fra GSI, rapport, B. årstimer, Utvalg: innsamling 2009/2010, ansvar: kommunal og interkommunal, enhet: kommune, institusjonstype: grunnskole. Kollonner: B-1 Hvor mange lærertimer gis til undervisning inneværende skoleår 200 516 For å komme fram til korrigerte brutto driftsutgifter til ordinær grunnskoleundervisning for Halden kommune, må kostnader til spesialundervisning og undervisning for språklige minoriteter trekkes fra: Andelen av disse kostnadene beregnes slik: 54 344 * 100 / 200 516 = 27, 1020766% Kostnadene utgjør: 245 400 kr * 27,1020766% = 66 508,4960 kr (tall i tusen) Korrigerte brutto driftsutgifter til ordinær grunnskoleundervisning for Halden kommune beregnes ut fra dataene i tabellene foran og blir da slik: ((245 400 + 43 767 3 203 53 8 276 9 349) 66 508, 4960) kr = 201 778,5039 kr (tall i tusen) Beregning av forholdet mellom barnetrinn og ungdomstrinn Elever på ungdomstrinnet har flere undervisningstimer enn elever på barnetrinnet. Dette gjør at kostnaden per elev på ungdomstrinnet er høyere enn for barnetrinnet. KOSTRA skiller ikke mellom utgifter på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Utgiftsforskjellen beregnes derfor med bakgrunn i forholdet mellom elever og lærere på henholdsvis barne- og ungdomstrinnet. Nødvendig beregningsteknisk dokumentasjon er: Elevtall barnetrinnet Elevtall ungdomstrinnet Lærertimer barnetrinnet Lærertimer ungdomstrinnet Antall kommunale grunnskoler Antall elever i barne- og ungdomstrinnet i 2009 hentes fra nivå 3 i KOSTRA. Faktorer satsene bygger på: Kilde i KOSTRA Antall elever Antall elever 1. 7. årstrinn nivå 3 - tabell 04684 grunnskoleopplæring nivå 3 413 277 Antall elever 8. 10. årstrinn nivå 3 - tabell 04684 grunnskoleopplæring nivå 3 184 570 Antall elever i kommunale grunnskoler nivå 3 - tabell 04684 grunnskoleopplæring nivå 3 597 847 4
Lærertimer barnetrinn nivå 3 - tabell 04684 grunnskoleopplæring nivå 3 23 271 666 Lærertimer ungdomstrinn nivå 3 - tabell 04684 grunnskoleopplæring nivå 3 10 699 030 Andel lærere på barnetrinnet kontra ungdomstrinnet: (Lærertimer barnetrinnet 23 271 666) / (elever barnetrinnet 413 277) = 56,3101 (Lærertimer ungdomstrinnet 10 699 030) / (elever ungdomstrinnet 184 570) = 57,9673 Andel lærere barnetrinnet kontra ungdomstrinnet 56,3101/57,9673 =0,9714 DVS.: LÆRERTETTHETEN ER CA 3 % LAVERE PÅ BARNETRINNET ENN PÅ UNGDOMSTRINNET. Andel barnetrinnet Elever i grunnskolen / [elevtall i barnetrinnet + (elevtall ungdomstrinnet / andel lærere i barnetrinnet kontra ungdomstrinnet)] = Andel barnetrinnet 597 847/(413 277+ (184 570/0,9714)) = 0,9910 Andel ungdomstrinnet Elever i grunnskolen / [elevtall i ungdomstrinnet + (elevtall barnetrinnet * andel lærere i barnetrinnet kontra ungdomstrinnet)] = Andel ungdomstrinn 597 847/(184 570 + (413 277 * 0,9714)) = 1,0202 Kontroll av beregningen: [(413 277 * 0,9910 )+ (184 570 * 1,0202)]/ 597 847= 1,0 Beregning av knekkpunkt Fra og med 2011 beregnes knekkpunktet for differensiering av satsene ved hjelp av regresjonsanalyse på gjennomsnittlig skolestørrelse og kostnad pr skole i alle landets kommuner. I den regresjonsanalysene Høyskolen har gjort, har de minimert sum kvadrerte avvik mellom estimerte tall (tildelinger) og de gitte data (kostnader). Strengt tatt kan dette løses som et minimeringsproblem, uten bruk av statistikk/regresjonsanalyse. Om en benytter statistikk/regresjonsanalyse, kan en under gitte forutsetninger si noe om påliteligheten av estimatene, hvis det er ønskelig. Metoden de har benyttet (minimering), tilsvarer standard regresjonsanalyse. Gjennomsnittlig skolestørrelse beregnes slik: Antall elever i kommunale grunnskoler /antall skoler i kommunen = Gjennomsnittlig skolestørrelse. Eksempel, Halden kommune: Antall elever i disse kommunene 3 536 Antall skoler i disse kommunene 13 5
Gjennomsnittlig skolestørrelse 3 536 elever / 13 skoler = 272 elever pr skole Denne beregningen gjøres for alle kommunene og danner grunnlaget for regresjonsanalysen. Utdanningsdirektoratet har leid Høgskolen i Molde til å kjøre denne analysen for seg, beregningen vist følgende knekkpunkt basert på grunnlaget fra KOSTRAtallene i 2009: Antall elever Ukorrigert sats 46 115,052 Over 46 53,233 For å korrigere for ulike kostnader på barnetrinnet og ungdomstrinnet, skal kostnaden per elev korrigeres for kostnadsandel i henholdsvis barnetrinnet og ungdomstrinnet. I følge Privatskolelova, 6-1 skal private grunnskoler få innarbeid 100 % av gjennomsnittlige utgifter til pensjonsinnskudd i offentlige skoler i tilskuddsgrunnlaget sitt. Driftstilskuddet blir utbetalt med 85 %, pensjonstillegget må derfor justeres opp slik at tilskuddet til SPK blir dekt fullt ut ved utbetaling av 85 % av tilskuddet. Beregning av egne satser for barnetrinn og ungdomstrinn På grunn av flere lærertimer i ungdomsskolen fordeles de ukorrigerte satsene mellom barneog ungdomstinn slik: Eksempel for de 46 første elevene Ukorrigert sats for barnetrinnet (BT) blir: kr 115,052 * 0,9910 = kr 114,016 Ukorrigert sats for ungdomstrinnet (UT) blir: kr 115,052 * 1,0202 = kr 117,371 Fordelingen mellom barne- og ungdomstrinn på de ulike intervallene blir slik: Grense Ukorrigert sats Grunnlag for beregning av tilskuddssats BT 09 Grunnlag for beregning av tilskuddssats UT 09 46 115,052 114,016 117,371 53,233 52,754 54,306 Korrigering for 100 % avgift til Statens Pensjonskasse (SPK) Private grunnskoler fra 1.-10. trinn skal ha kompensert for 100 % av SPK-avgiften, jf. 6-1 i Privatskolelova. Derfor må vi øke satsene slik at når en beregner 85 % av tilskuddsgrunnlaget, inneholder statstilskuddet 100 % SPK-avgift. Denne korrigeringen beregnes slik: Følgende regnskapstall fra KOSTRA ligger til grunn for beregningen: - Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning 6
- Lønnsutgifter til grunnskole. Lønnsutgifter til grunnskole er inkludert arbeidsgivers andel av SPK-avgift og arbeidsgiveravgift og må derfor korrigeres for dette. Lønnsandelen av korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning beregnes slik: - Lønnsutgifter til grunnskole eksklusive arbeidsgivers andel av SPK-avgift og arbeidsgiveravgift divideres med korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning. 31 178 652,99 / 40 986 270 = 76,0710 % Omregningsfaktoren for 100 % SPK blir slik: 0,85X = 100 X= 117,65 Økning i satsen for de 46 første elevene pga 100 % SPK beregnes slik: Lønnsandel av sats 114,016 * 76,0710%= 86,773 Andel SPK 86,773 * 11,2 % = 9,705 Omregna tillegg for 100 % SPK 9,705 * 1,1765 = 11,418 Økning i sats pga 100 % SPK 1,713 Ny ukorrigert sats for de 46 første elevene blir da slik: Grense Ukorrigert sats Grunnlag for beregning av tilskuddsats BT 08 46 115,052 114,016 Økt SPK 1,713 115,729 Endringen i ukorrigerte satser for det andre intervallet beregnes på samme måte og blir slik: Lønnsandel av sats 86,733 89,285 Andel SPK 9,705 9,991 Omregna tillegg for 100 % SPK 11,418 11,754 Økning i sats pga 100 % SPK 1,713 1,763 Korrigert sats inntil 46 elever 115,729 119,135 Lønnsandel av sats 40,130 41,311 Andel SPK 4,491 4,623 Omregna tillegg for 100 % SPK 5,283 5,439 Økning i sats pga 100 % SPK 0,793 0,816 Korrigert satsover 46 elever 53,546 55,122 7
Korrigering for frukt og grønt, lønns- og prisvekst, endringer i SPKavgift, timetallsutvidelse på 1. 4. trinn og 2 timer fysisk aktivitet Satsene for 2011 bygger på regnskapstall for 2009 fra kommunene. Dette gjør at grunnlaget inneholder kostnader til frukt og grønt. Da de private skolene får øremerket tilskudd til dette, trekkes det ut av grunnlaget. Tilskuddet til frukt og grønt er gitt til skoler med ungdomstrinn og skoler med 1.- 10. trinn. På grunn av at vi ikke skiller mellom skoler med rene barneskoler og skoler med 1. 10. trinn på satsene, så er trekket kun gjennomført for ungdomstrinnet. Trekk i satsen på bakgrunn av tilskudd til frukt og grønt, er beregnet slik: tilskuddet til frukt og grønt som ble gitt pr dag * antall dager i skoleåret 4,19*190 = kr 796,10 pr elev Videre korrigeres satsene med forventet lønns- og prisvekst fra 2009 til 2010 og fra 2010 til 2011, og endring i SPK-avgiften fra 2009 til 2010 med 1,22 % vektet for lønnandel på 76,071%. Eksempel på korrigering av satsen til de 46 første elevene på ungdomstrinn: Sats for 46 første elevene ungdomstrinn justert for 100% kr 119 135 SPK: Minus Tilskudd til frukt og grønt pr elev: kr 796,10 Minus Korrigert sats kr 118 339 Pluss Forventet lønns- og prisvekst 2009 2010 (3,2%) Kr 3 787 = Korrigert sats 2010 nivå Kr 122 125 Pluss Forventet lønns- og prisvekst 2010 2011 (3,1%) kr 3 786 = Korrigert sats 2011 nivå Kr 125 911 Pluss Endring i arbeidsgivers andel SPK-avgift fra 2009 til 2010 kr 1 169 = Korrigert sats 2010 nivå justert for endring SPK-avgift Kr 127 080 Disse beregningene gjøres for alle intervallene både på barnetrinn og ungdomstrinn. Vi får da følgende satser før korrigering for timetallsøkning på 1. 4. tinn: Satser for tilskudd (i kroner pr elev) Til og med 46 elever Fra 47 elever Barnetrinn 124 277 57 502 Ungdomstrinn 127 080 58 339 8
Kostnader til økt timetall på 1. 4. trinn fra høsten 2010, ligger ikke i grunnlaget, det må derfor korrigeres for dette. Kostnaden i forbindelse med dette er beregnet til 0,359 %: Økt timetall 1. - 4. høsten 2010 Beløp Beregnet utbetalt tilskudd for 2010 - barnetrinn 645 759 000 Beregnet tilskudd høsten 2010( 6/12-deler) 322 879 500 Økt timetall høsten 2010 (1 timer per uke 1-4) 1 160 000 324 039 500 Prosentvis økning i satsen fra 1.1.2011 0,359 % Eks: kr 124 277 + 0,359 % = kr 124 724 Det korrigeres videre for 2 timer fysisk aktivitet på 1.-7. trinn som ble innført fra høsten 2009. Kostnaden i forbindelse med dette er beregnet til 0,307 % (halvårseffekt): Beløp Total bevilgning 2009 972 403 000 Andel barnetrinn 69,7 % Beregnet utbetalt tilskudd for 2009 - barnetrinn 678 014 552 Beregnet tilskudd høsten 2009 ( 6/12-deler) 339 007 276 2 timer per uke fysisk aktivitet 1 042 000 340 049 276 Prosentvis økning i satsen fra 1.7.2009 0,307 % Eks: kr 124 724 + 0,307 % = kr 125 107 Satsene for 2011 avrundes til nærmeste hundre kroner og blir slik: Satser 2011 - avrundet Satser for tilskudd (i kroner pr elev) Til og med 46 elever Fra 47 elever Barnetrinn 125 100 57 900 Ungdomstrinn 127 100 58 300 Beregning av tilskuddsatser til private grunnskoler i utlandet Satsene til grunnskoler i utlandet er basert på satsene til grunnskoler i Norge, men skolene i utlandet er ikke omfattet av momskorreksjonsordningen. Satsene blir derfor justert opp med en korreksjonsfaktor for moms. 9
For å beregne momskorreksjonsfaktoren trenger vi følgende tall fra KOSTRA: Kostnader Kilde i KOSTRA Tall i 1000 kroner Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, konsern- funksjon 202. 2 nivå 3 - tabell 06806 D1. Konsern -Grunnskole - nivå 3 40 986 270 MVA-refusjon drift, grunnskole nivå 3 - tabell 04684 grunnskoleopplæring nivå 3 1 226 402 Korreksjonsfaktoren beregnes slik: MVA-refusjon drift, grunnskole dividert på Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, konsern 1 226 402 / 40 986 270 = 2,99 % Satser til private grunnskoler i Norge korrigeres med en momskorreksjonsfaktor på 2,99 % og vi får følgende satser til private skoler i utlandet for 2011(avrundet): Satser for tilskudd (i kroner pr elev) Til og med 46 elever Fra 47 elever Barnetrinn 128 900 59 600 Ungdomstrinn 130 900 60 100 Sist oppdatert 5. oktober 2010 2 Korrigerte brutto driftsutgifter omfatter: Kontoklasse 1 i kommuneregnskapet (driftsregnskapet), og dette nøkkeltallet utarbeides for funksjonene fra 100 899. I dette nøkkeltallet inngår verdiene fra følgende arter: Artene fra 010 til 290 + 429 (mva som gir rett til mva kompensasjon) + 590 (avskrivninger) 690 (fordelte utgifter) 710 (sykelønnsrefusjon) 729 (kompensasjon mva påløpt i investeringsregnskapet) 790 (internsalg) 10