Koordinatorsamling for Sjumilssteget 30.mai Barns rettigheter - Barnekonvensjonen

Koordinatorsamling for Sjumilssteget 30.mai Barns rettigheter - Barnekonvensjonen Alle barn og unge i Østfold skal ha det bra - bli sett, hørt og ivaretatt Barn og unge skal ha rett hjelp til rett tid - tidlig innsats Barn og unge skal ha medbestemmelse i saker som angår dem selv Barn og unge skal få tjenester som er samordnet og koordinert

Nytt kapittel 9A om skolemiljø Prop. 57 L (2016-2017)

Nye regler om skolemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høring av nytt kapittel 9 A i april 2016 Ikke likt utvalgets forslag Gode innspill førte til justeringer i forslaget Proposisjon lagt fram for Stortinget 17. feb. Prop. nr. 57 L (2016 2017) Stortingsbehandling i 22. mai Nye regler kan tre i kraft høsten 2017 trolig 1. august 2017

Barnekonvensjonen Konvensjonen ble enstemmig vedtatt i FNs generalforsamling 20. november 1989 Norge var det 67. landet som ratifiserte konvensjonen Gjort til norsk lov gjennom menneskerettsloven av 2003 Går ved motstrid foran andre lovbestemmelser i norsk lov

Grunnloven og barnekonvensjonen Grl. 104 og 109 og barnekonvensjonen Flere regler her som har betydning for forståelsen av nytt kap. 9A. Det er kapittel 9A som presumeres å være i samsvar med barnekonvensjonen, ikke barnekonvensjonen som presumeres å være i samsvar med 9A. Vi kommer til å stille høye forventninger om at kapittel 9A tolkes i samsvar med barnekonvensjonen. Dersom det er tvil om hvordan bestemmelser skal tolkes bør/ må konvensjonen trekkes inn.

Om kapittel 9A

Kapittel 9A er «elevenes arbeidsmiljølov» Formålet med kapittel 9a Elevens rett etter 9A-2 er den overordnede normen Øvrige er må ses i lys av denne Elevens rett korresponderer med plikter for skolen Skolen/skoleeier kan IKKE dispensere fra kravene i kap. 9a. Å fremme et trygt og godt skolemiljø og forebygge og håndtere mobbing og andre krenkelser er skolens ansvar Skolen skal anerkjenne elevenes opplevelse av skolemiljøet

Helhetlig arbeid Håndtere mobbing og andre krenkelser Forebygge mobbing og andre krenkelser Fremme trygge og gode barnehage- og skolemiljø

Virkeområdet for kap. 9A

9A-1 Verkeområde for kapitlet Kapitlet her gjeld for elevar i grunnskolen og den vidaregåande skolen. Kapitlet gjeld òg for elevar som deltek i leksehjelpordningar og i skolefritidsordningar, med unntak av 9 A-10 og 9 A-11.

Retten til et trygt og godt skolemiljø

Individuell rett og nulltoleranse Viderefører elevenes individuelle rett til et trygt og godt skolemiljø. Elevenes egen opplevelse er avgjørende Lovfester at skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering

9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Systematisk arbeid

9 A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid (1) Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering. (2) Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort.

Aktivitetsplikten

9 A-4 Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø (1) Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg. (2) Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle. (3) Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka. (4) Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. (5) Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid. (6) Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå a) kva problem tiltaka skal løyse b) kva tiltak skolen har planlagt c) når tiltaka skal gjennomførast d) kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka e) når tiltaka skal evaluerast. (7) Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd.

Kort oppsummert: Rendyrket aktivitetsplikt i skolen Beholder dagens handlingsplikt, fjerner vedtaksplikten. Formål: sikre at skolene handler raskt og riktig når en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Tydelige krav til hva som skal gjøres: 1) følge med 2) gripe inn 3) varsle 4) undersøke 5) sette inn tiltak Lovfester et todelt dokumentasjonskrav Enkeltvedtak for noen tiltak fordi tiltaket krever det Skjerpet aktivitetsplikt når ansatte mobber

Tydelig ansvarsplassering i 9A-4 Ansvaret i 9A-4 er utformet med tydelig identifisering av hvem som har ansvaret, for at det skal vises på hvilket nivå oppgaver skal utføres og hvem som skal utføre dem. Bevisst valg at dette ikke er lagt til skoleeier. KD mener at det er nødvendig at den personkretsen eller det nivået som faktisk utfører en oppgave tydelig er fremhevet som pliktsubjekt i loven. o Vil gjøre lovteksten mer forståelig eller forutsigbar både for 1) de som har oppgaver og plikter etter loven og 2) for elever og foreldre som har rettigheter etter loven. MEN: KD understreker at det ALLTID er skoleeier som har det overordnede ansvaret for at oppll. oppfylles på den enkelte skole, jf. 13-10 (1).

Aktivitetsplikten består av fem delplikter: 1) følge med 2) gripe inn 3) varsle skoleledelsen 4) undersøke all mistanke og kjennskap 5) sette inn tiltak helt til eleven har det trygt og godt

Mulig handlingssløyfe - 5 delplikter 5. Sette inn tiltak og evaluere 1. Følge med og fange opp 4. Undersøke 2. Gripe direkte inn 3. Varsle

Handlingssløyfa Delplikt 1 5. Sette inn tiltak og evaluere 1. Følge med og fange opp 4. Undersøke og avdekke 2. Gripe direkte inn 3. Varsle

Delplikt 1: Følge med Den første delplikten er en plikt for alle ansatte til å følge med på hvordan elevene er med hverandre og hvordan de har det på skolen. Nytt at dette lovfestes, men er neppe en ny plikt. Vagt uttrykk - må leses i lys av formålet Hvorfor lovfeste dette? At de ansatte følger med er en nødvendig aktivitet for at de skal kunne få mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Mistanke eller kunnskap utløser andre plikter Å lovfeste en plikt til å følge med sikrer at en ansatt ikke kan unndra seg ansvar i en sak ved å vise til at han/ hun de ikke viste hva som foregikk eller ikke hadde mistanke om at en elev ikke hadde det trygt og godt på skolen.

Delplikt 2: Gripe inn mot krenkelser dersom det er mulig Viderefører dagens plikt til å gripe inn overfor krenkelser med en liten endring i ordlyden. «Nødvendig» er tatt ut. Må skille mellom plikten til å gripe inn og tiltaksplikten. «Gripe inn» skjer umiddelbart og er rettet mot å stoppe en situasjon som pågår og er forholdsvis akutt. Ofte vil det handle om å umiddelbart stanse negativ oppførsel, f. eks. å bryte opp en slåsskamp eller stanse annen fysisk krenkelse, stanse en utfrysningssituasjon eller stanse og irettesette elever som krenker andre elever verbalt. Plikten begrenser seg til inngrep som er mulige for den ansatte å gjennomføre, både av hensyn til elevene og seg selv. Ikke skal stå i fare for å skade seg selv eller krenke elever for å få stanset situasjonen.

Handlingssløyfa Delplikt 4 5. Sette inn tiltak og evaluere 1. Følge med og fange opp 4. Undersøke 2. Gripe direkte inn 3. Varsle

Delplikt 4: Undersøkelsesplikten En videre undersøkelsesplikt enn i dag: I dag : «utsett for krenkjande ord eller handlingar». Ny 9A-4: Undersøkelsesplikten korresponderer med elevens rett til et trygt og godt psykososialt skolemiljø, jf. ny 9 A-2. inntrer når en ansatt har mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke «har et trygt og godt skolemiljø» Favner mer enn tilfeller der en ansatt mistenker eller vet at eleven har blitt utsatt for krenkelser. Avgrenses dessuten ikke av årsaken til at eleven ikke opplever å ha det trygt og godt. Utvidelsen er nødvendig, dels for: ikke å knytte lovteksten til begrensede og omstridte mobbe- eller krenkelsesdefinisjoner, og for å markere at skolens plikt går lenger enn å sikre eleven frihet fra krenkelser.

Handlingssløyfa Delplikt 5 5. Sette inn tiltak og evaluere 1. Følge med og fange opp 4. Undersøke 2. Gripe direkte inn 3. Varsle

Delplikt 5: sette inn tiltak (Tiltaksplikten) I dagens 9a-3 er ikke plikten til å sette inn tiltak uttrykkelig nevnt. Kun når en elev eller foreldrene ber om tiltak at lovteksten legger en slik plikt på skolen, jf. 9a-3 (3). Skolen skal ha plikt til å sette inn tiltak som er egnet til å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. «skal skolen så langt det finst eigna tiltak» o Plikt til å sette inn egnede tiltak må tolkes utvidende, o omfatter også en plikt til å: følge opp tiltakene, evaluere virkningen og eventuelt legge til eller endre tiltak dersom det er nødvendig for å sikre eleven et trygt og godt skolemiljø. o Behovet for tiltak, og hvilke tiltak som skal settes inn må bero på faglig vurdering.

Vurderingen av hvilke tiltak? Skolen plikter å sette inn tiltak som er egnet til å løse elevens problem og sikre at eleven får et trygt og godt skolemiljø Tiltakene må tilpasses den konkrete saken, o bl.a. årsaken til problemet og valg av tiltak må bygge på konkrete og faglige skjønnsvurderinger. o o Vil ofte være behov for flere tiltak i sammenheng for at tiltakene i sum skal være egnet til å løse problemet (tilstrekkelig) Tiltakene behøver ikke være rettet mot enkeltelever, men kan rette seg mot et større eller mindre problem eller miljøutfordringer på skolen Valg av tiltak skal baseres på faglige vurderinger forutsetter at de ansatte har oppdatert og tilstrekkelig kompetanse om skolemiljø og arbeid mot mobbing og andre krenkelser Godt faglig skjønn baserer seg på kunnskap, prinsipper og verdier som er utviklet og anerkjent av kompetente fagmiljøet. o Skoleeiers ansvar at de ansatte har denne kompetanse, jf. 10-8 og 13-10.

Dokumentasjonsplikten

Dokumentasjonsplikten To ulike tilnærminger til dokumentasjonskravet: 1. Aktivitetsplan når det settes inn tiltak: 2. Dokumentere hva skolen gjør for å oppfylle aktivitetsplikten (7) Dokumentere det som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikten (6) Aktivitetsplan over hva som skal gjøres

Dokumentasjon 1 - Aktivitetsplanen Hjemmel 9A-4 (6). Aktivitetsplanen er til erstatning for enkeltvedtaket At det finner dokumentasjon på hvordan skolen vil ta tak i en sak, er i tråd med hva som er en hensiktsmessig måte å arbeide på og hva som er faglig forsvarlig praksis på en skole. Dokumentasjonsplikten utløses samtidig med tiltaksplikten. Aktivitetsplanen vil være en naturlig plass å oppsummere en korrespondanse, en samtale eller et møte med elever og foreldre samt skolens vurderinger og planer videre. Lovfestede krav til innholdet i aktivitetsplanen: 1) Hvilket problemet tiltakene skal løse 2) Hvilke tiltak som skal settes inn 3) Når tiltakene skal gjennomføres 4) Hvem som har ansvar for å gjennomføre tiltakene 5) Når tiltakene skal evalueres

Dokumentasjon 2 Dokumentere det som blir gjort Hjemmel: 9A-4 (7): Et overordnet dokumentasjonskrav som pålegger skolene å dokumentere arbeid som er gjort for å oppfylle aktivitetsplikten i enkeltsaker Gjelder det arbeidet som gjøres for å sikre at kravene til å følge med, gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak oppfylles. For plikten til å følge med, vil dokumentasjonen i stor grad være knyttet til aktiviteter som omfatter flere elever, grupper eller hele skolen. Prop. 57 L: ikke nødvendig eller hensiktsmessig å stille formkrav til dokumentasjonen ut over at den må være skriftlig og finnes på et slikt format at den kan tas ut og overbringes til fylkesmannen dersom det skulle være aktuelt i tilsyn eller en sak i håndhevingsordningen. Hva som dokumenteres og hvordan, må tilpasses den enkelte virksomhet og ikke minst formålet med dokumentasjonen. Behandling av personopplysninger må skje i samsvar med personopplysningslovens regler.

Forholdet mellom 9A-4 (7) og 9A-3 Kravet i 9A-4 (7) retter seg mot det arbeidet skolen faktisk gjør for å oppfylle aktivitetsplikten, og ikke rutiner eller planer for hvordan kravet skal oppfylles. Dette skiller dette dokumentasjonskravet fra de kravene til etterprøvbarhet som knyttes til kravet om systematisk arbeid etter ny 9 A-3.

Fvl. 13, jf. oppl. 15-1 Hvem? Enhver som utfører tjeneste eller arbeid i skolen: eks. fast personale, lærlinger Hvilke opplysninger er omfattet av taushetsplikten? Noens «personlige forhold» Typisk opplysninger man ønsker å holde for seg selv Opplysninger som er tilegnet gjennom jobb Unntak: opplysninger som er allment kjent

Når er aktivitetsplikten oppfylt?

Skjerpet aktivitetsplikt når ansatte krenker

9 A-5 Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks.

Håndhevingsordningen

9 A-6 Fylkesmannen si handheving av aktivitetsplikta i enkeltsaker (1) Dersom ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldra melde saka til fylkesmannen etter at saka er teken opp med rektor. (2) Fylkesmannen skal avgjere om aktivitetsplikta etter 9 A-4 og 9 A-5 er oppfylt. Dersom saka ikkje er teken opp med rektor, eller om det er under ei veke sidan ho vart teken opp, skal fylkesmannen avvise saka. Det same gjeld dersom saka ikkje gjeld skolemiljøet på skolen der eleven går når saka blir meldt til fylkesmannen. (3) Skolen og skoleeigaren skal utan hinder av lovfesta teieplikt leggje fram alle opplysningar som fylkesmannen meiner må til for å greie ut saka. Fylkesmannen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i fylkesmannen si saksbehandling. (4) Kjem fylkesmannen til at skolen ikkje har oppfylt aktivitetsplikta etter 9 A- 4 og 9 A-5, kan fylkesmannen vedta kva skolen skal gjere for å sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det skal setjast ein frist for gjennomføringa av vedtaket, og fylkesmannen skal følgje opp saka. Fylkesmannen kan vedta reaksjonar etter skolen sitt ordensreglement, jf. 9 A-10, eller at ein elev skal byte skole, jf. 8-1 fjerde ledd. (5) Avgjerda til fylkesmannen er eit enkeltvedtak og kan påklagast etter reglane i forvaltningslova. Skoleeigaren har ikkje klagerett.

Utfall av FMs saksbehandling Henv. Til FM Melding etter 9A-6 Annen sak eller klage avvise realitetsbehandle veiledning, tilsyn, omgjøring u/klage, klagebehandle etter annen bestemmelse? Medhold Ikke medhold

9 A-9 Informasjonsplikt og rett til å uttale seg (1) Skolen skal informere elevane og foreldra om rettane i dette kapitlet. Skolane skal òg informere om aktivitetsplikta etter 9 A-4 og 9 A-5 og om høvet til å melde saka til fylkesmannen etter 9 A-6.

Tvangsmulkt

9 A-12 Tvangsmulkt (1) For å sikre gjennomføringa av vedtak etter 9 A-6 fjerde ledd kan fylkesmannen og klageinstansen fastsetje tvangsmulkt for skoleeigaren. Avgjerd om tvangsmulkt kan gjerast samtidig med vedtak etter 9 A-6 fjerde ledd eller seinare. (2) Ei avgjerd om tvangsmulkt får verknad når skoleeigaren ikkje held fristen for gjennomføring av vedtaket etter 9 A-6 fjerde ledd, og mulkta går inntil vedtaket er oppfylt. Ei avgjerd om tvangsmulkt får ikkje verknad dersom det blir uråd å rette seg etter vedtaket og den ansvarlege ikkje kan noko for dette. (3) Avgjerda om tvangsmulkt skal behandlast i samsvar med reglane i forvaltningslova kapittel IV og V. Skoleeigaren har ikkje klagerett. (4) Mulkta går til statskassa. I særlege tilfelle kan tvangsmulkta reduserast eller falle bort. (5) Departementet kan gi forskrift om kva slags tvangsmulkt som kan nyttast og om kor stor mulkta skal vere.

Tvangsmulkt, også kalt dagbøter Hensikten med en tvangsmulkt er ikke å straffe, men å drive frem en aktivitet. Dette gjelder selv om den vedtas etter at et lovbrudd er konstatert. Har ikke et straffende preg Ikke straff etter EMK. Et økonomisk pressmiddel for å tvinge skoler og kommuner til å følge opp sakene - Et ris bak speilet for å sikre elevenes rettigheter Rammer ikke kommuner og skoler som følger loven

Hjemmel for tvangsmulkt Dagbøter som knyttes til fylkesmannens vedtak Legger økonomisk press på skoleeier til å gjennomføre fylkesmannens pålegg Skal brukes i særlige tilfeller der man ellers har grunn til å tro at vedtaket ikke vil oppfylles Nytt verktøy for fylkesmannen og Udir

Oppsummering

Nytt kapittel 9A - Følger for arbeidet lokalt Må implementere ny lovkrav Fra papirimplementering til ferdighetsimplementering Endringer i virkeområdet i ny 9A-1 Retten endres ikke men: noen presiseringer Fra handlings- og vedtaksplikt til aktivitetsplikt Delplikter Aktivitetsplan + dokumentasjonskrav Det avgjørende er om eleven har det trygt og godt på skolen ikke årsaken Ny håndhevingsordning. Saker kan meldes direkte til FM Hjemmel til å fastsette tiltak og tvangsmulkt for håndhevingsmyndighetene Tydeligere/ ny informasjonsplikt Krav til systemrettet HMS-arbeid videreføres Men lovkravene som det skal sikre at oppfylles endres Konsekvenser? Skal omsette nye lovkrav til mål og handlinger. Ordensreglement reguleres i kap. 9A. FM og Udir får endrede roller i arbeidet med skolemiljø

Reaksjonsmidler til disposisjon i dag Ikke administrative sanksjoner Men vedta konkrete tiltak som del av ordinær klagebehandling i skolemiljøsaker Erstatning og straff FM gi pålegg om retting ved tilsyn med kommuner og fylkeskommuner etter kommuneloven ( 60 d) Udirs tilsyn med friskoler da reaksjonsmuligheter til disposisjon med hjemmel i friskoleloven 7-2 a med hjemmel i friskoleloven 7-2 b

Hjemmel for tvangsmulkt Oppll. 9 A-12 (1) «sikre gjennomføring av vedtak etter 9 A-6 fjerde ledd om aktivitetsplikt». Tvangsmulkt er knyttet til FM/ Udirs vedtak i håndhevingsordningen Tvangsmulkten knyttes til om skoleeier overholder frister i vedtak i håndhevingsordningen. Med tvangsmulkt menes et vedtak med en trussel om å plikt til å betale et gitt til det offentlige dersom et vedtak om hva skolen må gjøre i en konkret sak, ikke etterleves. Vedtaket om elevens skolemiljø må være utformet på en slik måte at det er mulig for skoleeier å etterkomme vedtaket. FM/ Udir må ta hensyn til dette i utformingen av sitt vedtak. Dette forutsetter: At vedtaket er tilstrekkelig konkret til at det er klart for både FM og skoleeieren hva som må gjøres og hva som skal til for å oppfylle vedtaket om elevens skolemiljø. Det må fastsettes en frist for oppfyllelse som det e mulig for skoleeieren å overholde. Tvangsmulkt løper ikke om skoleeier oppfyller skolemiljøvedtaket. Tvangsmulkt kan vedtas samtidig (første ledd annet punktum) senere (første ledd annet punktum) enn skolemiljøvedtaket. Tvangsmulkt skal tilfalle til statskassen (4). Ikke noen økonomisk gevinst for FM eller Udir.