AVDELING FOR TEKNOLOGI

AVDELING FOR TEKNOLOGI Radiografutdanningen Høgskolen i Sør-Trøndelag Prosjekttittel Måling av stråledoser og observasjon av strålehygienisk adferd ved Nevrologisk avdeling. Title of project Measurement of radiation doses and observation of radiation behavior at the department of Neurology. Av / by Silje Pedersen Inger Marie Reitstøen Trondheim, 2014

Sammendrag Introduksjon. Studiens hensikt har vært å måle dose fra spredt stråling til øyelinsene til kirurgene ved bruk av gjennomlysning fra C-bue under prosedyren Mikrorygg lumbalt. Ansattes adferd relatert til strålevern og arbeidsteknikk ble også observert. Bakgrunn. I 2011 satte Statens Strålevern ned den årlige maksdosen til øyelinsen fra 150mSv til 20mSv. Det er fortsatt behov for å kartlegge hvor store stråledoser ansatte får ved bruk av gjennomlysning fra C-bue. Metode. 7 målinger ble utført over en 4 ukers periode. Dosimeter av typen Unfors EDD-30 ble brukt til å måle linsedose. Digitale dosimetre av typen Thermo Scientific EPD Mk2+ ble brukt til å måle kroppsdoser. Ved hver måling ble det registrert bruk av blybeskyttelse, valg av strålereduserende parametere ved bruk av C-bue og avstand fra strålekilden. Dose- areal produkt og gjennomlysningstid ble notert etter hver måling. Resultat. Gjennomsnittlig linsedose ble på 0,65µSv, med et standardavvik på ±0,41. 14 kirurger utførte til sammen 542 Mikrorygg prosedyrer i 2013. For de kirurgene som utførte flest prosedyrer vil en estimert årlig linsedose komme opp mot 146,30µSv. Observasjonene viste at blybeskyttelse ikke alltid ble tatt i bruk under gjennomlysning, og avstand til strålekilden kan økes. Personalet har ingen heldekkende blyfrakker og ansatte bruker ikke persondosimeter. Strålereduserende parametere på C-buen som Last Image Hold og pulsing ble brukt ved alle målingene. Konklusjon. Linsedosene kirurgene mottar ligger godt under SSVs anbefalte årlige maksdose på 20mSv. Kirurgene utfører flere andre prosedyrer hvor gjennomlysning benyttes, og som kan gi en høyere strålebelastning enn prosedyren vi målte på. Små justeringer og enkle tiltak kan gjøres for å redusere stråledose til ansatte som; økt avstand til strålekilden, alltid bruke blyfrakk, thyroideakrage og blybriller og riktig konfigurasjon av C-armen. 1

Abstract Introduction. The purpose of this study was to measure scattered radiation doses to the surgeon`s eye lens during preoperative use of C-arm fluoroscopy during disc herniation surgery. The employer s use of radiation protection and working techniques was recorded. Background. In 2011 the Norwegian Radiation Protection Authority (NRPA) reduced the maximum annual radiation dose to the eye lens from 150mSv to 20mSv. Radiation exposure from the C-arm received by surgical staff has not been sufficiently documented. Method.7 measurements where conducted over a period of 4 weeks. An Unfors EDD-30 dosimeter was used to measure the eye lens dose. Thermo Scientific EPD Mk2+ digital dosimeters were used to measure body dose. Use of personal lead protection was recorded. Choice of beam parameters, reducing scattered radiation and distance from the radiation source, were noted. Dose- area product and fluoroscopic time where also recorded. Results. Mean eye lens dose turned out to be 0,65µSv, with a standard deviation of ±0,41. 14 surgeons performed 542 discectomies and decompression surgeries in 2013. It was estimated that the surgeons who performed the most procedures, could have eye lens radiation doses as high as 146,30µSv. Observation revealed lead suits where not always used during fluoroscopy. The employees did not have access to full body suits, and personal dosimeters where not in use. Scatter radiation reducing parameters, like Last Image Hold and pulsing where used during all measurements. Conclusion. Surgeons eye lens doses where estimated far below the NRAP`s recommendation of 20mSv pr. year. The surgeons performed a variety of procedures using fluoroscopy. The annual eye lens radiation dose therefore could be higher than documented so far. The following factors could reduce radiation dose during use of the C-arm; increased distance to the radiation source, use of radioprotective equipment at all times and correct C-arm configuration. 2

Innledning Etter anbefalinger fra The International Commission on Radiological Protection (ICRP), satte Statens Strålevern (SSV) i 2011 ned den årlige maksdosen til øyelinsen fra 150mSv til 20mSv(1). Den nye anbefalingen har skapt interesse og flere studier har sett på forholdet mellom skader på øyelinsen og mottatt linsedose. Øyet er et av kroppens mest strålefølsomme organ, og en kjent stråleindusert skade på øyelinsen er katarakt(2). Ved operasjonsstuene på Nevrologisk avdeling (Nevro), St. Olavs Hospital, benyttes gjennomlysning daglig. Det er ikke kjent hvor stor strålebelastning personalet mottar, og pr. dags dato brukes ikke persondosimeter ved avdelingen. Gjennom Forskrift om strålevern og bruk av stråling, har norske sykehus ansvaret for å måle hvor mye ioniserende stråling den enkelte yrkesaktive eksponeres for (3). Ut fra de nye retningslinjene til SSV og behovet for å se på ansattes strålebelastning, har vi valgt å måle stråledose til kirurgens øyelinser. Prosedyren vi måler på går under fellesbenevnelsen Mikrorygg, og er prosedyren det gjøres flest av ved Nevro i løpet av et år. For å få mest mulig like målinger, har vi begrenset oss til å gjøre målingene ved prosedyren Mikrorygg lumbalt. Ut fra målingene som utføres, ønsker vi å estimere en årlig linsedose for å se om stråledosen kommer opp mot den anbefalte maksdosen. Vi måler også kroppsdose til kirurg for å se om det er behov for å bruke persondosimeter ved Nevro. I tillegg ønsker vi å observere de ulike yrkesgruppenes arbeidsteknikker og strålehygieniske adferd ved bruk av gjennomlysning. Problemstillingen for oppgaven er todelt, og er som følger: «Hvor stor strålebelastning mottar kirurgenes øyelinser ved prosedyren Mikrorygg?» «Hvilke tiltak kan bidra til å minimere stråledoser for ansatte som deltar ved prosedyren Mikrorygg?» 3

Metode Denne kvantitative studien ble utført i samarbeid med Fremtidens Operasjonsrom (FOR) ved Nevrologisk avdeling, St. Olavs Hospital. Vi målte stråledoser til kirurgenes øyelinser og kropp under prosedyren Mikrorygg. I tillegg observerte vi bruk av strålevern og arbeidsteknikker til alle ansatte som deltok under prosedyren. Vi ønsket å utføre minimum 5 målinger over en periode på 4 uker mellom 21/04-14/05-14. Personalet som utfører prosedyren består normalt av; en kirurg, en anestesisykepleier og to operasjonssykepleiere. De ansatte ved Nevro fikk utdelt informasjon om studien på forhånd og samtykke ble hentet inn fra alle som deltok (vedlegg 1). Deltakelsen var frivillig. Alle målinger ble gjort på stue 1 med mobil C-bue av typen Ziehm Vision FD Vario 3D. Pasienten ligger på magen under prosedyren og C-buen plasseres horisontalt (figur 1). Figur 1. Plassering av C-buen i forhold til operasjonsbordet. (Bilde: privat) 4

Utstyr Målingene på øyelinsen til kirurgen ble utført med et dosimeter av typen Unfors EDD-30 (figur 2). Dosimeteret ble kalibrert og kvalitetssikret før målingene startet. Alarmfunksjonen ble slått av før hver måling, for ikke å virke forstyrrende. Vi fulgte Geber et al. (2011) sine anbefalinger om plassering av øyelinsedosimeter (4). Sensoren ble festet på brillene til kirurgen eller på kanten av hetta avhengig av om kirurgen brukte briller eller ikke (figur 3). I tillegg spurte vi kirurgen hvor han skulle stå i forhold til C-buen og gjennomlysningsskjermen, slik at sensoren til dosimeteret ville bli plassert på den siden som kom Figur 2. Dosimeteret Unfors EDD-30 som ble brukt til å måle linsedoser. (Bilde: privat) nærmest strålekilden. Kroppsdosimetrene var av typen Thermo Scientific EPD Mk2+. Dybdedosen (HP10) måles 10mm under hudoverflaten, og huddosen (HP 0,7) måles på 0,07mm. Dosimeteret ble festet i venstre brystlomme, utenpå blyfrakken. Dosimetrene ble plassert av oss før hver måling, slik at målingene skulle bli så like som mulig. Alle dosimetrene ble avlest og nullstilt etter hver måling. Stråledosene ble ført inn i en tabell etter hver måling (vedlegg 2). Data fra C-buen som ble registrert ved hver måling var: gjennomlysningstid, antall eksponeringer, dose- areal produkt (DAP), kv og ma. Figur 3. Plassering av sensoren til linsedosimeteret på hette. (Bilde: privat) Strålevern og arbeidsteknikk Vi ønsket å observere avdelingens adferd relatert til strålevern og arbeidsteknikk. Vi målte avstand fra pasientbordet og ut i operasjonsrommet før målingene startet, for å få et bedre inntrykk av avstand under målingene. Observasjonsskjema ble fylt inn ved hver prosedyre (vedlegg 3). Informasjon som ble registrert under gjennomlysning var: antall personer inne på operasjonsstua, bruk av personlig strålevern, kirurgens plassering i forhold til C-buen og personalets avstand til strålekilden (tabell 2). I tillegg registrerte vi bruk av pulsing, Last Image 5

Hold og mobil eksponeringsknapp. Alt av tilgjengelig strålevernsutstyr ved avdelingen ble registrert. I tillegg hentet vi inn informasjon om interne kurs og opplæring i strålevern ved Nevro. Utregning Vi hentet inn statistikk fra sykehusets Operasjonsplanlegger (St. Olavs Hospital). Dette ga oss en oversikt over antall prosedyrer utført i 2013, og hvor mange prosedyrer hver enkelt kirurg utførte. Informasjonen ville vi bruke til å estimere årlig linsedose til kirurg under prosedyren Mikrorygg. På grunn av stor spredning i antall Mikrorygg hver kirurg utførte, valgte vi å estimere årlig linsedose ut ifra de kirurgene som hadde utført flest prosedyrer lumbalt og totalt i 2013. Ved hjelp av målingene regnet vi ut gjennomsnittsverdi og standardavvik i Excel, og brukte øvre grense ved 95% konfidensintervall ut ifra gjennomsnittet for å estimere en årlig linsedose. 6

Resultat Tabell 1. Registrerte stråledoser til linsedosimeter og avlest informasjon fra C-buen ved 7 målinger. Måling nr. 1* 2* 3 4 5 6 7 Linsedose 0,504 0,018 1,173 0,443 1,183 0,617 0,642 (µsv) Gj.lysningstid 4 2 3 4 7 4 2 (sek) Antall 0 0 0 0 0 0 0 eksponeringer DAP-verdi 174,10 67,75 77,95 128,15 168,05 172,43 79,18 (cgy cm²) kv 110 88 86 84 85 106 110 ma 16,5 16,9 16,9 19,7 16,9 18,6 18,1 *ved måling 1 og 2 ble mobil eksponeringsknapp tatt i bruk. Gjennomsnitt av linsedoser: 0,654285714 µsv Standardavvik av linsedoser: 0,412761317 µsv Ved de 7 målingene som ble utført fikk vi en gjennomsnittlig linsedose på 0,65µSv med et standardavvik på ±0,41. 95% konfidensintervall regnet ut fra gjennomsnittlig linsedose, ga oss en nedre grense på -0,154µSv og en øvre grense på 1,463µSv. Vi har tatt utgangspunkt i den øvre grensen for å estimere en årlig maksdose. Som nevnt tidligere, er det stor variasjon i antall utførte prosedyrer pr. kirurg. Vi har derfor valgt å estimere årlig linsedose til kirurgen som utførte flest prosedyrer av Mikrorygg lumbalt og Mikrorygg totalt. 14 kirurger utførte til sammen 406 prosedyrer som gikk under Mikrorygg lumbalt i 2013. Kirurgen som utførte flest av disse, utførte 65 prosedyrer. Utregninger viser at den estimerte årlige linsedosen kan komme opp mot 95,10µSv for denne kirurgen. Alle prosedyrer utført under Mikrorygg totalt i 2013, var 542. Kirurgen som utførte flest av Mikrorygg totalt, utførte 100 prosedyrer. Utregninger viser da at estimert årlig linsedose kan komme opp mot 146,30µSv. Ved avlesning av kroppsdosimeter fikk vi svært lave verdier, og valgte derfor å ikke bruke verdiene videre i oppgaven på grunn av for stor usikkerhet til resultatet. 7

Innhentet data fra Operasjonsplanleggeren viser at det ble utført 1451 prosedyrer totalt ved Nevrologisk avdeling i 2013. 542 av disse prosedyrene var Mikrorygg, som utgjør 37% av alle prosedyrene utført ved avdelingen i 2013. Figur 4. Antall prosedyrer som ble utført ved Nevro i 2013. En lineær kurvetilpasning viser at linsedosen stiger med 0,17µSv når gjennomlysningstiden stiger med 1 sekund. (R² = 0,29). Vi valgte skjæringspunkt 0,0, siden tid er avgjørende for dose (5). Uten gjennomlysningstid, vil vi altså ikke motta noen linsedose. Figur 5. Linsedosen øker med gjennomlysningstiden. 8

Ved å utføre en lineær kurvetilpasning på forholdet mellom DAP og gjennomlysningstid, fant vi ut at DAP-verdien stiger med 31,60cGycm² når gjennomlysningstiden øker med 1 sekund. (R² = 0,45). Figur 6. DAP øker med gjennomlysningstiden. Forholdet mellom DAP og øyelinsedose var for usikkert til å kunne gi en klar sammenheng. Tabell 2. Registrert bruk av personlig strålevernsutstyr, personalets plassering i forhold til C- bue og avstand til strålekilden utført ved 7målinger. Blybriller Blyfrakk Thyroidea krage Blyskjerm Person dosimeter * Plassering Kirurg 0/7 5/7 5/7 0/7 - Bak detektor Operasjons 0/7 7/7 5/7 0/7 - Spredt i sykepleier rommet Anestesi sykepleier 0/7 7/7 7/7 0/7 - Ved pasientens hode *Pr. dags dato brukes ikke persondosimeter ved avdelingen. Avstand til strålekilden (m) 0,5-2 0-2,5 1-1,5 Ved å observere bruk av personlig strålevernsutstyr, registrerte vi at alle operasjons- og anestesisykepleiere brukte blyfrakk, de fleste brukte også thyroideakrage ved gjennomlysning. Ved to prosedyrer benyttet kirurgen hverken blyfrakk eller thyroideakrage. Blyskjerm ble ikke 9

benyttet ved noen av prosedyrene, og persondosimeter brukes ikke ved avdelingen. Kirurgene sto under alle målingene på detektorsiden av C-buen, og avstanden til strålekilden varierte mellom 0,5-2m. To kirurger benyttet seg av den mobile eksponeringsknappen. Anestesisykepleieren sto ved pasientens hode under alle 7 prosedyrene, med en avstand på omtrent 1-1,5m fra strålekilden. Operasjonssykepleieren beveget seg rundt inne på operasjonsstua, som regel med 2m avstand til strålekilden. Ved måling 1 sto operasjonssykepleieren ved siden av pasienten, og avstanden til strålekilden var mindre enn 0,5m. Avdelingen har ingen heldekkende blyfrakker, kun frontdekkende. De har omtrent like mange blyfrakker med blytykkelse 0,35mm og 0,25mm. Det er få thyroideakrager på avdelingen, og de har 1 blyskjerm og 3 blybriller. 10

Diskusjon Øyelinsen er et av de mest strålefølsomme organer i kroppen, og over tid kan eksponering av ioniserende stråling føre til katarakt. Epitelcellene i øyelinsen har ikke egenskaper til å reparere seg selv, og har det først oppstått en forandring på øyelinsen, er den irreversibel (6). Den anbefalte maksdosen til øyelinsen er satt til 20mSv pr år (7). Resultatene fra målingene viser at den årlige dosen til kirurgens øyelinser kan komme opp mot 146,30µSv (0,146mSv). Kirurgene er ikke i nærheten av å komme opp mot den årlige anbefalte maksdosen ved å utføre Mikrorygg. Selv om Mikrorygg er prosedyren det gjøres flest av ved avdelingen, utfører kirurgene i tillegg flere andre prosedyrer hvor gjennomlysning benyttes (figur 4). Det kan derfor ikke utelukkes at den totale stråledosen til kirurgens øyelinser kan være større enn den vi har beregnet. Tar vi i betraktning at skade på øyelinsen kan oppstå ved lave stråledoser, er det grunn til å følge gjeldende retningslinjer og råd om å redusere strålebelastning for utsatte yrkesgrupper (2). Bruk av blybriller med 0,75mm bly kan redusere linsedosen med opp til 95% (8). Vi ble overrasket over at linsedosen var større enn kroppsdosen. Dette bekreftes i en artikkel fra 2013 hvor det ble målt større stråledose til øyelinsen enn kroppen (9). Dette viser at kroppen ikke nødvendigvis mottar størst stråledose, og en kan spørre seg hvorfor hode og øyne ikke beskyttes mer. Gjennomlysningstiden varierte fra 2 til 7 sekunder på de sju målingene som ble utført. Ved å sammenligne forholdet mellom linsedose og gjennomlysningstid (figur 5), ser vi at linsedosen stiger med 0,17µSv når gjennomlysningstiden stiger med 1 sekund. At linsedosen øker med økt gjennomlysningstid er en kjent effekt (10). Det er derimot vanskelig å si om flere målinger ville gitt oss et annet stigningstall. DAP-verdien øker også med økt gjennomlysningstid (figur 6). Her ser vi at DAP-verdien stiger med 31,60cGycm² når gjennomlysningstiden øker med 1 sekund. Noe som kan være med å variere DAP-verdien i forhold til gjennomlysningstid, er bruk av kv. kv vil reguleres med blant annet størrelse på pasient og hvilke innstillinger kirurgen velger. Ved alle prosedyrene vi målte på registrerte vi at kirurgen valgte innstillingene pulsing og Last Image Hold før gjennomlysning. Disse innstillingene er med på å redusere stråledosen til pasient og da også spredt stråling til de ansatte(10, 11). Arbeidsteknikk Ved måling 2 ser vi en betraktelig lavere linsedose til kirurgen i forhold til de andre målingene. Ved gjennomlysning observerte vi at kirurgen snudde hodet vekk fra strålekilden. I en artikkel 11

fra 2012 viser de til at linsedosen kan reduseres med 25-33% ved å vri hodet 90º vekk fra strålekilden (12). Dette kan være en mulig forklaring på den lave linsedosen ved måling 2. Ved måling 1 og 2 brukte kirurgen den mobile eksponeringsknappen ved gjennomlysning, og hadde da muligheten til å ta et skritt vekk fra strålekilden. Dette kan gi en lavere stråledose enn ved å bruke eksponeringsknappen på C-buen. Vi observerte at kirurgen ved måling 2 tok et skritt vekk fra strålekilden under gjennomlysning. I henhold til avstandsloven (5, 12), kan den lave linsedosen ved måling 2 være et resultat av at kirurgen hadde en større avstand til strålekilden enn ved de andre målingene. Vi observerte at kirurgen sto ved detektorsiden av C-buen under alle 7 målingene. Litteratur sier at ansatte vil redusere stråledosen betraktelig ved å stå på detektorsiden av C-buen enn ved å stå på siden av røntgenrøret (11). Strålevernsutstyr Bruk av personlig strålevernsutstyr ble registrert ved alle 7 målingene. Ved to av målingene brukte kirurgen hverken blyfrakk eller thyroideakrage. I henhold til ICRP 103, kan stråledosen vise seg å være 20-30% høyere uten thyroideakrage enn med krage (13). Årsaken til at enkelte ikke brukte thyroideakrage kan være at det er få krager tilgjengelig, da avdelingen har omtrent halvparten så mange thyroideakrager som blyfrakker. Vi observerte at enkelte brukte thyroideakragen opp ned, eller at den satt løst rundt halsen. Sheyn et al. (2008) sier det gir en bedre beskyttelse mot spredt stråling hvis kragen sitter tett inntil halsen enn hvis kragen sitter løst. Likevel vil en thyroideakrage som sitter løst rundt halsen, redusere stråledosen med ca. 85% sammenlignet med om thyroideakrage ikke brukes (14). Blyfrakkene ved avdelingen har, som nevnt tidligere, en blytykkelse på 0,35mm og 0,25mm. Ingen av blyfrakkene er heldekkende, og ved målingene ble det kun brukt blyfrakker som dekker fronten. I en artikkel fra 2009 er det målt hvor godt blyfrakker med ulik blytykkelse beskytter ved kv på 100. De fant at blyfrakk med en blytykkelse på 0,35mm vil stoppe ca. 91,1% av spredt stråling. Brukes thyroideakrage i tillegg, vil kroppsdosen bli langt lavere enn hvis kun blyfrakk med 0,50mm bly benyttes (15). Ved måling 1 sto operasjonssykepleieren tett ved pasienten, med ryggen til røntgenrøret. Siden avdelingen ikke har heldekkende blyfrakker, kan dette være med på å gi økt kroppsdose. Med større bevisstgjøring om hvor man skal stå i forhold til strålekilden, kan små endringer som å ta et skritt tilbake gi en betraktelig reduksjon av stråledose til personalet (5, 8). 12

Ved Nevro har de opplæring og utsjekk av alle typer C-bue som benyttes ved avdelingen. I tillegg holdes interne kurs om strålehygiene og strålereduserende tiltak for alle ansatte hvert 2. eller 3. år. (St. Olavs Hospital). En artikkel fra 2008 sier at ofte og gjentagende opplæring med fokus på bruk av personlig strålevern vil kunne være en effektiv måte å redusere stråledoser til personalet (14). Metodekritikk Vi utførte 7 målinger av prosedyren Mikrorygg i denne studien. Totalt antall Mikrorygg prosedyrer i 2013 var 542. Resultatene vi har fått, er derfor ikke generaliserbare utenfor vår studie. Med et større antall målinger på Mikrorygg over en lengre tidsperiode, kunne vi fått en bedre samvariasjon, og et mer riktig forhold mellom gjennomlysningstid, linsedose og DAP. I oversikten fra Operasjonsplanleggeren ser vi at de 14 kirurgene som utfører Mikrorygg, også utfører andre prosedyrer hvor gjennomlysning benyttes. Det er derfor vanskelig å si hvor mye linsedosen fra Mikrorygg utgjør i forhold til linsedosen kirurgene får totalt. De 7 målingene vi utførte, ble målt på fire kirurger. Ulikheter i arbeidsteknikk, bruk av C-bue og strålevernsutstyr kunne gitt en større variasjon i resultatene om målingene hadde inkludert alle kirurgene som utfører Mikrorygg. Ved å teste og kalibrere dosimetrene før målingene startet, ønsket vi å minimere sjansen for at noe skulle gå galt under målingene. For å best mulig unngå registrering av feil stråledoser ved avlesning av dosimetrene, gikk vi begge over tallene to ganger før vi nullet ut dosimetrene. Før hver nye måling kontrollerte vi også at dosimetrene var nullet ut. Ved observasjon av de ansatte som deltok under målingene, kan vår tilstedeværelse ha ført til en endring i de observertes arbeidsteknikk og oppførsel (16). I informasjonsskrivet vi ga til avdelingen skrev vi kort at vi ønsket å observere de ansattes bruk av strålevernsutstyr og arbeidsteknikk under prosedyrene (vedlegg 1). Her kunne vi utdypet mer om hva vi skulle se etter, men valgte å begrense oss i håp om å ikke påvirke de ansattes vanlige arbeidsrutiner. For å få et sikrere mål på avstand mellom kirurg, pasient og C-bue, målte vi opp operasjonsstua før målingene startet. Avstand fra pasientbord til detektor, og fra pasientbord til 2,5m ut i rommet ble målt opp. Slik fikk vi en større forståelse for avstand under selve målingene. 13

Konklusjon Ved 7 målinger fant vi ut at kirurgenes årlige linsedose kan komme opp i mot 146,30µSv, ved prosedyren Mikrorygg. Dette ligger langt under SSV s årlige anbefalte maksdose på 20mSv. Totalt ble det gjort 1451 prosedyrer ved Nevrologisk avdeling i 2013, hvor 542 av disse var Mikrorygg. Enkelte prosedyrer har større strålebelastning enn Mikrorygg, og den årlige linsedosen vil derfor kunne være høyere for kirurgene enn det vi fant. Videre optimalisering med strålehygienisk adferd og rutiner ved avdelingen kan være å anskaffe flere thyroideakrager, blyskjermer og blybriller. Med enkle grep som å ta et skritt tilbake og snu hodet vekk fra strålekilden kan stråledosen til de ansatte reduseres. Videre arbeid og mulige tiltak For å kunne estimere en årlig linsedose til kirurger ved Nevrologisk avdeling, bør flere målinger over lengre tid utføres på et større antall prosedyrer. Det kunne vært interessant å kartlegge personalets strålebelastning for å gi svar på om det er behov for bruk av persondosimeter ved avdelingen. I tillegg bør det vurderes om det skal installeres bevegelig blyskjerm i tak ved alle operasjonsrom, og om heldekkende blyfrakk kan være et alternativ til de eksisterende blyfrakkene. Takksigelser Vi vil benytte anledningen til å takke for god hjelp og et godt samarbeid gjennom vårt arbeid med Bacheloroppgaven 2014. Mange har bidratt til å gjøre denne studien mulig. Nina Hanger Kildal og Øystein Olsen, veiledere v/hist Liv-Inger Stenstad v/for Kristin Ramberg, medisinsk fysiker St. Olavs Hospital Ansatte ved Nevrologisk Avdeling, St. Olavs Hospital 14

Litteraturliste 1. Statens Strålevern. Kartlegging av stråledoser til øyelinsen for radiologer og kardiologer. Stråleinfo 2012;5. [sitert 2014 17.03]. Tilgjengelig fra: http://www.nrpa.no/dav/9f8427a1cf.pdf. 2. Vano E, Norman JK, Duran A, Romano Miller M, Rehani MM. Radiation associated Lens Opacities in Catheterization Personnel: Results of a Survey and Direct Assessments. Journal of Vascular and Interventional radiology. 2013;24(2):197 204. 3. Strålevernsforskriften. 2010. Forskrift om strålevern og bruk av stråling m. v. av 2011 12 09 nr. 1223. [sitert 2014 21.05]. Tilgjengelig fra: http://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2010 10 29 1380?q=Forskrift+om+str%C3%A5levern+og+bruk. 4. Geber T, Gunnarsson M, Mattsson S. Eye lens dosimetry for interventional procedures Relation between the absorbed dose to the lens and dose at measurement positions. Radiation Measurements. 2011;46(11):1248 51. 5. Bushong SC. Radiologic Science for Technologists. 10. utg. St. Louise, Missouri: Elsevier Moseby; 2013. 6. Levin LA, Nilsson SFE, Ver Hoeve J, Wu SM. Adler`s physiology of the eye. 11. utg. Kina: Elsevier Inc.; 2011. 7. Stewart FA, Akleyev AV, Hauer Jensen M, Hendry JH, Kleiman NJ, MacVittie TJ, et al. ICRP PUBLICATION 118: ICRP Statement on Tissue Reactions and Early and Late Effects of Radiation in Normal Tissues and Organs Threshold Doses for Tissue Reactions in a Radiation Protection Context. Annals of the ICRP. 2012;41(1 2):1 322. 8. Schueler BA. Operator shielding: how and why. Tech Vasc Interv Radiol. 2010;13(3):167 71. 9. Ingwersen M, Drabik A, Kulka U, Oestreicher U, Fricke S, Krankenberg H, et al. Physicians Radiation Exposure in the Catheterization Lab. Elsevier Inc. 2013;6(10):1095 102. 10. Ball J, Moore AD, Turner S. Ball and Moore`s Essential Physics for Radiographers. 4. utg. United Kingdom: Blacwell Publishing; 2008. 11. Tatsumi RL. Radiation exposure during the lateral lumbar interbody fusion procedure and techniques to reduce radiation dosage. The International Journal of Spine Surgery. 2012;6(1):195 99. 12. Lee K, Lee KM, Park MS, Lee B, Kwon DG, Chung CY. Measurements of surgeons' exposure to ionizing radiation dose during intraoperative use of C arm fluoroscopy. Spine (Phila Pa 1976). 2012;37(14):1240 44. 13. Protection R. ICRP Publication 103. Ann ICRP. 2007;37(2,4):35. Tilgjengelig fra: http://www.icrp.org/docs/icrp_publication_103 Annals_of_the_ICRP_37%282 4%29 Free_extract.pdf 14. Sheyn DD, Racadio JM, Ying J, Patel MN, Racadio JM, Johnson ND. Efficacy of a radiation safety education initiative in reducing radiation exposure in the pediatric IR suite. Pediatric Radiology. 2008;38(6):669 74. 15. von Boetticher H, Lachmund J, Hoffman W. Cardiac catheterization: impact of face and neck shielding on new estimates of effective dose. Health Physics Society. 2009;97(6):622 27. 16. Ringdal K. Enhet og mangfold. 3. utgave utg. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS; 2013. 15

Vedlegg 1 Til ansatte ved operasjonsstuene på Nevrologisk Avdeling, St. Olavs Hospital Informasjon om måling av stråledoser og observasjon Bakgrunn og formål Vi er to tredjeårstudenter ved Radiografutdanningen på Høyskolen i Sør-Trøndelag som skal skrive Bacheloroppgave i samarbeid med FOR våren 2014. Vi ønsker å måle stråledoser til kirurgenes øyelinser og kropp under prosedyren Mikrorygg, i tillegg til å observere de ansattes bruk av strålevernsutstyr og arbeidsteknikk under prosedyrene. Til dette ønsker vi din deltakelse. Bakgrunnen for vår oppgave er de nye retningslinjene til Statens Strålevern fra 2011. De har redusert den årlige anbefalte maksdosen til øyelinsen fra 150mSv til 20mSv. Det finnes fortsatt liten dokumentasjon på hvor høy strålebelastning øyelinsene er utsatt for ved ulike prosedyrer, og det er utført få nye målinger. Vi har to formål med studien: Måle stråledose til kirurgens øyelinser. Observere strålehygienisk adferd og arbeidsteknikk. Hva innebærer deltagelsen for deg? Vi ønsker å utføre minimum 5 målinger over ca. 4 uker. Oppstart for målingene blir tirsdag 21/04-2014, og vi planlegger å bli ferdig innen midten av mai (15.05.2014). Digitale TLD dosimeter av typen Thermo Scientific EPD MK2+ vil bli brukt for å måle kroppsdose. Disse skal festes utenpå blyfrakken i venstre brystlomme, det er derfor viktig at blyfrakker med brystlomme benyttes. Dosimeter til øyet er av typen Unfors EDD-30, og sensoren vil bli festet enten på siden av brillen eller på siden av hetta. Vi vil sørge for at dosimeter festes riktig og avleses etter hver gang. Tallmaterialet som samles inn vil bli brukt til analyse og presentert i Bacheloroppgaven ved HIST våren 2014. Innsamlet data vil bli slettet etter at prosjektet er ferdigstilt og data ikke lenger er nyttig. 16

All data som samles inn er anonym, og vil ikke kunne knyttes opp mot enkeltpersoner. Deltakelse i prosjektet er frivillig. Du kan når som helst og uten å oppgi grunn velge å trekke deg fra prosjektet. Vi håper flest mulig kan delta i undersøkelsen, og vi ser frem til et godt samarbeid. Har du spørsmål om målingene eller studien, er det bare å ta kontakt med oss på mail eller telefon ved Inger Marie Reitstøen: ingermr@student.hist.no Tlf: 90726821 Med vennlig hilsen Silje Pedersen og Inger Marie Reitstøen Prosjektet er meldt inn til Personvernombudet, Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste AS 17

Vedlegg 2 Stråleskjema ved «Mikrorygg»: Måling nr. 1 2 3 4 5 6 7 Dato Ca. tidspunkt Opr. Stue Type C-bue Avleste parametere fra C-buen: Måling nr. 1 2 3 4 5 6 7 Gj.lysningstid i minutter Antall eksponeringer DAP-verdi cgy cm² kv ma Måling nr. 1 Skjema for doseregistrering av øyelinsedosimeter og kroppsdosimeter: Arb.gruppe µsv µsv/time s Kirurg Arb.gruppe HP 10 µsv Kirurg HP10 µsv/time HP0,07 µsv HP0,07 µsv/time Notater: 18

Vedlegg 3 Observasjonsskjema: Måling nr. 1 Arb.gruppe Kirurg Antall personer Blybriller Blyfrakk Thyroidea krage Blyskjerm Person dosimeter Ca. avstand (m) Opr.syk. Anestesisyk. Andre Brukte kirurgen mobil eksponeringsknapp: JA / NEI Brukte kirurgen pulsering: JA / NEI Brukte kirurgen «Last Image Hold»: JA / NEI Notater: 19

Vedlegg 4 Svar fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) Hei, Meldeplikten gjelder dersom dere registrerer (på datamaskin) opplysninger som kan identifisere enkeltpersoner. Ut ifra deres beskrivelse, høres det ut som dere ikke trenger å foreta registreringer som kan spores tilbake til enkeltindivider. Behandlingen faller dermed utenfor personopplysningslovens meldeplikt. Vennlig hilsen Linn-Merethe Rød Seniorrådgiver Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS Personvernombud for forskning Harald Hårfagres gate 29, 5007 BERGEN 20