Strålevernkompetanse i Oslo universitetssykehus

Transkript

1 Strålevernkompetanse i Oslo universitetssykehus en tverrsnittsundersøkelse blant dosimeterbrukere

2 Lovkrav. Strålevernforskriften: krav om «tilstrekkelig kompetanse». Strålevernet: Rapport (2014) om manglende strålevernkompetanse i norske helseforetak. Internasjonal litteratur viser tilsvarende funn.

3 Ansvar hos den enkelte leder og hos hver enkelt ansatt Den enkelte linjeleder er ansvarlig for all bruk av stråling innenfor sitt ansvarsområde. Vedkommende skal sørge for at de plikter som er pålagt ifølge lover, forskrifter, veiledere, avtaler og bestemmelser for strålevern blir etterkommet. Hver enkelt ansatt som arbeider med ioniserende og/eller ikke-ioniserende stråling, er ansvarlig for at arbeidet utføres forsvarlig, og at de lover og regler som gjelder for arbeidet blir fulgt.

4 Kunnskap og kompetanse begrense stråledose redusere bekymring Falsk trygghet kan føre til unødvendig eksponering av ioniserende stråling, og i motsatt fall kan en ubegrunnet bekymring være en unødvendig belastning for den enkelte arbeidstaker.

5 Opplæringsressurser for ansatte i OUS: Intern undervisning E-læringskurs (elektronisk) Interne prosedyrer (lesekvittering) Seminarer/kongresser

6 Ønske om å kartlegge: Respondentenes egenvurderte og testede strålevernkompetanse, og evt diskrepans mellom disse Bekymring knyttet til yrkeseksponering for ioniserende stråling Innsatsområder for videre kompetansehevende tiltak (behov/ønsker)

7 Metode: Elektronisk spørreundersøkelse/ kvantitativ tverrsnittsundersøkelse (Questback) Frivillig, anonym deltagelse Alle dosimeterbrukere i OUS fikk tilbud om å delta 528 respondenter (52%)

8 Analyser: Deskriptive data Noen data er testet for korrelasjoner ved bruk av Cohen s Kappa og Chikvadrat-test.

9 Resultater: En stor andel av respondentene har i stor grad tilfredsstillende strålevernkompetanse, og er generelt lite bekymret for skadelige effekter av stråling. Respondentenes kunnskapsnivå varierte imidlertid i stor grad. Områder med kompetansebehov definert. Respondentenes egen vurdering av kompetansenivå varierte i stor grad fra testresultatene. Lav egenvurdert kompetanse hang sammen med høy grad av bekymring for negative helseeffekter som følge av stråling.

10 Antall Figur 1 Yrkesfordeling blant respondentene (n=528) Radiograf Stråleterapeut Sykepleier Fysiker Radiolog Ortoped Kardiolog Annet* Ikke oppgitt

11 Egenvurdert vs testet kompetanse??

12 Figur 2 Fordeling av nivå på respondentenes egenvurderte kompetanse og kompetansenivå fra faglig test (n=525) Prosent (%) Svært lav/ingen kompetanse Noen kompetanse Egenvurdert kompetanse God/tilstrekkelig kompetanse Testet kompetanse Svært god kompetanse

13 Tabell 4 Samvariasjon mellom egenvurdert og testet strålevernkompetanse. Hver celle angir antall respondenter i hver kategori (n=525) Testet kompetanse Svært lav/ingen kompetanse Svært lav/ingen kompetanse Egenvurdert kompetanse Noen kompetanse God/tilstrekkelig kompetanse Svært god kompetanse Sum Noen kompetanse God/tilstrekkelig kompetanse Svært god kompetanse Sum

14 Dunning-Kruger-effekten Respondenter med lavt kompetansenivå hadde en sterk tendens til å overvurdere egne evner. Det kreves en viss kompetanse for å kunne bedømme eget kompetansenivå. Samtidig viste resultatene at med økt kompetanse, økte også evnen til å se begrensningene i egne ferdigheter. Det førte til at de som presterte best, konsekvent underestimerte sin egen prestasjon.

15 Figur 4 Oversikt over hvilke ulike kilder til strålevernkompetanse ulike yrkesgrupper oppgir som viktigst. Svar fra de fem største yrkesgruppene er vist i figuren: Radiologer, radiografer, stråleteraputer, sykepleiere og fysikere. Faktorer med få svar er utelatt i figuren (n=527)

16 Bekymring Tabell 5 Bekymring for egen helse og påvirkning av foster i forbindelse med stråleeksponering i arbeidshverdagen (n=527) Bekymret for egen helse når det gjelder stråleeksponering Ikke i det hele tatt Totalt (%) Kvinner (%) Menn (%) I liten grad I noen grad I stor grad Bekymret for stråling til foster i svangerskapet, ved graviditet I noen grad 12* I stor grad 3* * % av kvinnelige respondenter

17 Samvariasjon bekymring/kompetanse? Svært lav komp. Egenvurdert kompetanse Testet kompetanse Noen komp. Tilstrekkelig komp. Svært god komp. sum Svært lav komp. Noen komp. Tilstrekkelig komp. Svært god komp. sum Bekymret Ikke bekymret Sum Tabell 6 Samvariasjon mellom henholdsvis egenvurdert kompetanse/bekymring og testet kompetanse/bekymring. Tabellen viser hvor stor andel (antall) av respondentene i de ulike kompetansekategoriene som var bekymret for stråleeksponering i arbeidet. (n= )

18 Figur 6 Respondenters forslag til kompetansehevende tiltak besvart i fritekstfeltet i spørreundersøkelsen (antall forslag) Annet (16) Nytt utstyr/verneutstyr/ registrerings -verktøy (9) e-læringskurs (9) Internundervisning/ teoretiske kurs Praktisk opplæring/på lab (14)

19 Videre arbeid/innsatsområder: Arbeidstakere med lav egenvurdert kompetanse lav testet kompetanse høy grad av bekymring lang tid siden siste faglige/apparatspesifikke opplæring høy registrert persondose Områder uten tilgjengelig/tilpasset verneutstyr Tettere samarbeid med bedriftshelsetjenesten og HMSavdelingen ved virksomheten.

20 Overordnet målsetting Ansattes kompetanse skal være tilstrekkelig for å kunne vurdere trygg strålebruk, og ikke være bekymret for egen helse rundt bruk av ioniserende stråling.