Utveksling og forvaltning av geodata som et ledd i Digitalisering av offentlige tjenester erfaringer fra Søgne kommune forsøkt fremført av Terje Nuland FAGDAG/TEMADAG GEOFORUM ROGALAND 22.05.17
Søgne kommune: 12.000 innbyggere (+ 5-7.000 i sommerhalvåret) 150 km² 1.230 øyer og skjær eldste menneskefunn i Skandinavia (9000 år gml.)
Årsverk teknisk forvaltning: 25 Årsverk teknisk forvaltning: 25 innbyggertall 1950-2017
Nivå 1 - Scanning: Papir data (arkiv), f.eks. sakarkiv, VA-kumkort, reguleringsplankart med bestemmelsesdokumenter Kjennetegnes ved at digitaliseringsprosjekt kan kjøres uavhengig av andre instanser Nivå 2 Bearbeiding: Data inn ut (bearbeidet, programvarebasert), f.eks. arealplaner, kartdata, politiske sakskart, analyser Nivå 3 - Samhandling: Data bearbeidede data (web-)presentasjon/deling (web-)bearbeiding (publikum aktiv rolle) Gjennomgående verdikjedetankegang (Nivå 4 Automatisert): (Prosessene foregår «i bakgrunnen» basert på digitalt avgitt informasjon (spor) innenfor en gitt ramme, eks. selvangivelse, bompenger, medisinsk dosering, navigasjonsmessig sporing osv.) En god digital transformasjon kan oppsummeres i tre punkter: 1. digital tjenesteproduksjon 2. digital samhandling. 3. digital kundeopplevelse
Milepæler: 1991: Stort antall manuelle registre 1991: 35 mil med VA-ledning og mer enn 5000 kummer digitalisert 2017-kostnad ledning pr. meter = kr 10.000, verdi 3,5 mrd. 1992: Digitale VA- og eiendomskart tas i bruk (GeminiVA, V/G-kart) 1993: Arkiv og tekstbehandling (NIT Kontorsak) 1997: Innføring av GIS 2003: Kart på web 2009: Alle arealplaner og planregister fulldigitalisert 2012: Byggesaksarkivet (600.000 dok.) scannet 2016: Geosynkronisering av alle FKB-datasett (basis kartdata) innført direkte årsak til første digitalisering
Effektivisering av arbeid iht lover og forskrifter ved teknisk sektor danner basis for prioritering Plan- og bygningsloven Matrikkelloven Eierseksjonsloven Konsesjonsloven Forurensningsloven Naturvernloven Jordloven Havne- og farvannsloven Geodataloven Viltloven Naturmangfoldloven Friluftsloven Offentlighetsloven Forvaltningsloven Inndelingsloven Mantra: Korrekt saksbehandling vha lovanvendelse, kartdata og planverktøy Tydeliggjøring av konsekvenser før vedtak i enkeltsaker og i planprosess Økonomi og budsjettstyring kontinuerlig i fokus Kompetanse er en betingelse for vellykket satsing
Arealplaner (p.t. ca 400) - Plankart og bestemmelser i fysisk arkiv 1959-2002 - Scannede planer og bestemmelser 2002-2009 - Vektoriserte planer og planregister 2009- d.d. - 3D planer med mulighetsrom - visuelle konsekvenser - avklaring av potensielle konflikter - publikumsdialog
Pilotprosjekt 2016 GEOSYNKRONISERING av basisdata
Innføring av QMS i kartforvaltningen Kvalitetsheving Lagring Ønske om å levere ferske FKBdata, dvs. ha synkroniserte geodata Pilotprosjekt 2016: TraktorvegSti Bygninger Planer Veier AR5 + +
forts. Motivasjon Plan- og bygningsloven 2-1. Kart og stedfestet informasjon Kommunen skal sørge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag for de formål som omhandles i loven. Kart- og planforskriften 5. Etablering og tilgang til det offentlige kartgrunnlaget Kommunen skal i samarbeid med staten sørge for et oppdatert offentlig kartgrunnlag for kommunens areal ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjene. Det offentlige kartgrunnlaget skal være egnet til å løse kommunens oppgaver etter plan- og bygningsloven samt andre offentlige og private formål. Forvaltningsloven 17. Forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.
SENTRALFKB Har vi orden i «sysakene»? Vet vi hva vi går til? Hva er den eksakte fallhøyde? Hvem blir involvert? IT-sjefen ba om å få litt oversikt over «GIS-flyten» Så ble ny SQL-server anskaffet og IT-avdelingen la seg i selen
Ferske FKB-data for brukerne via kontinuerlige oppdateringer Direkte innlegging av nyproduserte Geovekst-kartdata via Kartverket Halvårs-etterslep elimineres Frysperiodene forsvinner Sikker backup Kontroller/validering av data på vei inn i sentral base (QUADRI/SOSI QMS GML) Nasjonale kvalitetshevinger på sentral base Er dette skummelt (?) og vil rutinene måtte endres? Publikums/ kartbrukernes forventninger Hvorfor er ikke kartet ajour? Får vi A og B-kommuner? Endret organisering av geodataavdelingene? Fylkeskartkontorenes FKB-ressurser informasjons-/veiledningsressurser Vil eksterne brukere abonnere på kontinuerlig oppdaterte kartdata? Hvordan sikrer kommunene seg fortsatt «eierskapsfølelse» til datasettene?
Kommunal forvaltning er avhengig av et oppegående geografisk informasjonssystem Ca 80 % av alle saker har en geografisk relasjon Norge er på verdenstoppen i bruk av internett. 88 prosent av befolkningen mellom 9 og 79 år bruker internett daglig (SSBs mediebarometer 2014). Plan og bygningsloven 2.1 + forvaltningsloven 17 = accepto pretio et onus Et fantastisk utgangspunkt for geomatikksatsing i offentlig forvaltning! Lite hjertesukk til slutt: Stortingsmelding nr.27 (2015-16) Digital agenda for Norge: IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet: «Stat, kommune og ulike sektorer bør benytte fellesløsninger for å dekke like behov.» Premiss for fellesløsning, eksempel: Geointegrasjonsstandarden (GI) av 31.01.12, skal sikre at ulike fagog kartsystemer kommuniserer direkte med sak-/arkivsystemer. Hvorfor gjør de ennå ikke det?
takk for oppmerksomheten