Fremtidige klimautfordringer med fokus på Agder

Fremtidige klimautfordringer med fokus på Agder Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret (KSS) Presentasjon ved Klimakurs Agder 14.03.2017

Del I: Storskala klimaendringer - årsaker til globale endringer - global klimamodellering - intro til klima i Norge

4 20.03.2017 Bunntekst

Temperatur, CO 2 og solflekker Loren Cobb, http://tqe.quaker.org/2007/tqe158-en-globalwarming.html

V V 3 1 p f Dt V D 2 Q q - V f V T V V 2 1 e Dt D 0 V t Fysiske ligninger Numerisk modell Resultat Superdatamaskin Klimamodellering

Modeller Modeller uten med menneskeskapte alle «klimapådriv» «klimapådriv»

https://svs.gsfc.nasa.gov/vis/a000000/a004500/a004546/ gistemp2016_5year_full_record_celsius_30fps_1080p.m p4

Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS LAVT

14 20.03.2017 Bunntekst

15 20.03.2017 Bunntekst

16 20.03.2017 Bunntekst

17 20.03.2017 Bunntekst

18 20.03.2017 Bunntekst

Modellert endring i matproduksjon i 2050 pga endring i nedbør og temperatur. % Endring i forhold til 2000 Müller mfl. (2010) Wheeler & von Braun (2013)

Hetebølger Tørke Havnivå Kombinasjon havnivå/ landsenkning/ intens nedbør (særlig ved elvemunninger) Klimautfordringer globalt

Tilpasning eller utslippsreduksjon? Klimaendringene har begynt, og vil fortsette i flere tiår uansett hva vi gjør Tilpasning er nødvendig Klimaendringene i siste halvdel av dette århundre avhenger i stor grad av klimagassutslippene i de nærmeste årene Utslippskutt er også nødvendig Ja takk, BEGGE DELER

Innhold Klimasystemet og variasjoner etter siste istid Klimaet i tiden med instrumentelle målinger Fremtidige klimaendringer Vurderinger og bruk av fremskrivningene Appendiks inkl. tabeller med beregnede endringer mot midten og slutten av århundret 3 2 1 0-1 -2-3 1900 1920 1940 1960 1980 2000 Reg 1 Endring (%) i nedbør på dager med kraftig nedbør RCP 4.5 RCP 8.5 Sesong Med Lav Høy Med Lav Høy År 10 4 23 19 14 32 Vinter 14 3 24 23 15 39 Vår 19 4 29 22 11 36 Sommer 12 1 30 25 5 41 Høst 8-6 19 18 4 25

Resultatene blir sikrere og sikrere, men Usikkerhet knyttet til naturlige variasjoner Klimamodeller (inkl. nedskalering) utslippsscenarioer + 4 C + 3 C + 2 C

Noen resultater mer sikre enn andre Variabler: Romlig skala: Tidsskala: År Sesong Døgn Time

Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal

Hovedbudskap 2 Mindre utslipp gir mindre klimaendringer og mindre behov for tilpasning Foto: Danfung Dennis/ Bloomberg News Foto: Jarle Vines Foto: Colourbox Foto: Shutterstock

Del II: Klimaprofil Agder

Hvem må tilpasse seg i Norge? Offentlig forvaltning; alle nivå Foretak med ansvar for viktig infrastruktur Næringer

Klimaprofiler

Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS LAVT

Fra globale utslipp til klima i Norge Globale utslippsscenarioer Globale framskrivninger (CMIP5) EuroCORDEX GCMer RCMer Temp- og nedbørkart, 1x1 km 2 Skalering og biasjustering Hydrologiske kart Hydrologisk modellering

Stortingsmelding 33 (2012-2013) «For å være føre var vil regjeringen at det i arbeidet med klimatilpasning legges til grunn høye alternativer fra de nasjonale klimaframskrivningene når konsekvenser av klimaendringene vurderes.»

Norge blir varmere Observasjoner Scenarioer: Høyt Middels 4,5 o C 2,7 o C

Norge blir varmere Større oppvarming vinter enn sommer Større i nord enn i sør Større i innlandet enn ved kysten

Agder: Temperatur Gjennomsnittlig årstemperatur: + 4,0 C Størst om vinteren, våren og høsten Minst om sommeren Midlere årstemperatur 1971-2000 Lindesnes fyr: 7,8 C Bjåen: 1,3 C

Endring i varme sommerdager Midlere antall døgn pr. år med middeltemperatur over 20 C Referanseperioden 1971 2000 Perioden 2071 2100 ifølge medianframskrivningen for middels og høyt scenario

Vekstsesongen blir lengre fra 1971-2000 til 2071-2100 MIDDELS HØYT + 1-2 måneder + 2-3 måneder 40

men gir det bedre vilkår for landbruk? Foto: Arild Andersen/Bioforsk Foto: Einar Egeland Foto: Jafar Razzaghian/ Bioforsk Foto: G. Volker/Wikipedia 41

Norge blir våtere Observasjoner relativt til 1971-2000 Middels Høyt +18 % + 8 %

Størst prosentvis økning i nord Størst økning i mm: Vestlandet, Trøndelag, Helgeland Årstider: Norge blir våtere Vinter og vår: Tendens til størst %-vis økning på Østlandet, Sørlandet og i Finnmark Sommer og høst: Tendens til minst %-vis økning på Østlandet/Sørlandet Usikkert hvor robuste årstidsendringene er

Agder : Nedbør Årsnedbør: + 10 % Vinter: + 25 % Vår: + 20 % Sommer: 0 % (A-A), -5 % (V-A) Høst: + 5 % Midlere årsnedbør 1971-2000 Lindesnes fyr: 1155 mm Bjåen: 1035 mm

Korttidsnedbør (mm), returperioder 200 år 1 time 3 timer 45

Korttidsnedbør Episoder med høy 3-timers nedbør øker mer enn middelnedbøren Under høyt utslippsscenario «2 x pr. år»: + 20% «5-årsverdi»: + 28% «200-årsverdi»: + 38% Foto: Lars Kristoffersen /NTB scanpix Foto: NRK

Agder : Regnskyll og overvann Fra avisen Agder: SPRUTEN STOD - Store nedbørsmengder i januar gjorde at vanntrykket i denne kummen i Helldalsbekken i Kvinesdal var så kraftig at vannet fosset opp Foto: ROLF KRISTOFFERSEN Inntil videre anbefales et klimapåslag på 40% på regnskyll med varighet under 3 timer.

Snøsesongens lengde avtar I lavereliggende områder kan snøen bli nesten borte i mange år. Størst reduksjon i områder som i dag har temperatur et par grader under 0 om vinteren. 1-3 måneder

Agder: Vannføring Årsmiddel: noe økning a) Vinter: + b) Vår: + og c) Sommer: d) Høst:+ (og )

Økt markvannsunderskudd om sommeren 2071-2100 MIDDELS HØYT Endring i markvann (mm) >+5 +5--5-5--15-15--25 <-25

Agder må vi regne med økt sannsynlighet for sommer-tørke p.g.a.: mer konsentrert nedbør økt fordampning liten endring i sommernedbør økt fare for lyng- og skogbrann Foto: Pontus Orre/ Aftonbladet

Flommene blir større her og mindre der MIDDELS HØYT Foto: Ingjerd Haddeland

Agder flom: Foto: Svein Løvland/ARKIVFOTO Foto: Nicolai Prebensen Foto: Torstein Schrøder/NTB scanpix

Agder flom: Snøsmelteflommene blir mindre eller forsvinner Regnflommene blir større minst 20 % klimapåslag

Skred i fremtidens klima Endringer i klima og hydrologi vil påvirke skredfaren: Mer ekstremnedbør i bratt terreng økt fare for flom-, jord-, og steinskred Høyere temperatur redusert fare for tørrsnøskred, økt fare for våtsnø- og sørpeskred Mer flom i små elver og bekker økt erosjon økt fare for kvikkleireskred Foto: Ingjerd Haddeland Økt aktsomhet Trondheim 2012, Foto: Ned Alley, SCANPIX Tinnsjø 2014 Foto: Audun Langelid

Agder: Økt skredfare Været er en av de viktigste utløsningsfaktorene for skred. Eksempel: Mer ekstremnedbør i bratt terreng økt fare for flom-, jord- og sørpeskred Økt aktsomhet

5 5 5 Ved høye utslipp Havnivå: Landheving er viktig i Norge Landheving (a) 70 (b) Mer enn 12 000 år siden: (c) Havnivåendring 65 Fortsatt: 60 10 15 10 15 10 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 15 mm/år mm/yr m/100 år 57

Ved høye utslipp Tidsutviklingen.8.6 (b) Stavanger meter 0.8 0.6 Havnivåendring.4 0.4.2 0.2.0 0.0.2-0.2 1900 1925 1950 1975 2000 2025 2050 2075 2100.8.6.4 (d) (a) Oslo 0.8 0.6 0.4 meter 0.8 0.6 (b) 0.8 0.6.2 0.2 0.4 0.4.0.2 1900 1925 1950 1975 2000 2025 2050 2075 2100 0.0-0.2 0.2 0.0-0.2 0.2 0.0 m/100 år -0.2.8.6.4 (f) Change (m) 1900 1925 1950 1975 0.8 2000 2025 2050 2075 2100 (c) 0.6 0.8 0.4 0.6 1900 1925 1950 1975 2000 2025 2050 2075 2100 (d) 0.8 0.6

350 300 250 200 Konsekvenser Innen dag: 2100: Stormflonivåer høyere Oversvømmelser oftere 150 100 1000 års 200 års 20 års 1 års Væreffekter 50 KARTNULL 0 Tidevann 50 cm havnivåstigning -50-100 Hyppighet Kartverket.no/sehavniva

Havnivåstigning i Agder Klimapåslag på stormflonivå: 66-80cm (avh. av kommune) DSB Tema: Havnivåstigning og stormflo FOTO: Svein Løvland

Sammendrag

Klimatilpasning i NVE flom og skred

Spesielle utfordringer i Agder Variert både bratt og flatt! Bratt terreng stor fart på vannet Lukkede bekker utfordring spesielt i tettsteder Vigrestad august 2014. Kilde Hå kommune Feda, desember 2015 Norges vassdrags- og energidirektorat

Klimatilpasning - Hva kan vi gjøre? 1. Utslippsreduksjoner! 2. Vedlikehold! 3. Bruk fremskrivninger for beregning av dimensjonerende verdier og i planleggingen! Norges vassdrags- og energidirektorat

Forebygging av overvannsskader Unngå utbygging nær bekker og i områder som oversvømmes av overvann Redusere den raske avrenningen infiltrere, samle, forsinke og fordrøye vannet. Foto: Arnold Tengelstad 67 20.03.2017 Norges vassdrags- og energidirektorat

Forebygging av overvannsskader Sørge for sikker bortledning av flomvann Redusere bruken av rør. Avsette arealer og forme overflata for sikker bortledning av flomvann Sørge for at bekkeløp har tilstrekkelig kapasitet Ha orden på kulverter, overvannsrør og rister 68 20.03.2017 Norges vassdrags- og energidirektorat

Klimatilpasning, skred og klimapåslag Klimautviklingen gir ikke grunn til å legge til en ekstra sikkerhetsmargin i forhold til kravene og prosedyrene beskrevet i NVEs retningslinjer 2:2011 og sikkerhetskravene i TEK10 (1000-års skred) Kartlegging viktig Norges vassdrags- og energidirektorat 69

Sentrale dokumenter fra NVE for klimatilpasning, flom og skred Norges vassdrags- og energidirektorat

Klimahjelperen «Klimahjelperen», et verktøy for å veilede kommunene med å ivareta klimatilpasning i planleggingen etter PBL. Lovgrunnlaget Hvorfor klimatilpasning på ulike plannivå Hvordan klimatilpasning på ulike plannivå Fokus & eksempler: havnivåstigning og stormflo, skred, flom, overvann Kobling mellom PBL og sivilbeskyttelsesloven helhetlig ROS Norges vassdrags- og energidirektorat

Klikk for å redigere tittelstil Klikk for å redigere tekststiler i malen Andre nivå Tredje nivå Fjerde nivå» Femte nivå Kontakt: Leder Inger Hanssen-Bauer // klimaservicesenter.no 20.03.2017 73