Morefish Tingvoll AS Vedlegg konsesjonssøknad Beskrivelse av anlegg Settefisk produksjon av rognkjeks
1 INNHOLD Innledning side 2 Lokaliteten side 2 Anlegget side 3 a. Vanninntak side 4 b. Avløp side 4 c. Vannbehandling side 5 d. Oppdrettsvolum side 6 e. Rømmingsfare side 7 Produksjonskapasitet side 7 Miljøundersøkelser side 10 Utslipp side 10 Konsesjonssøknad side 12
2 Innledning Morefish Tingvoll AS eier et 1100 m 2 stort landbasert settefiskanlegg i Torjulvågen i Tingvoll kommune, hvor selskapet planlegger å starte produksjon av settefisk av rognkjeks for bruk som rensefisk til laks. Arealet er fordelt på to etasjer (2x550 m 2 ). Tomten er på totalt 3029 m 2. Selskapet vil søke om settefisk konsesjon for produksjon av 3 mill rognkjeks per år. Lokalene i Torjulvågen er tidligere brukt av Lerøy med tillatelse til en årlig produksjon av 2 mill settefisk av ørret og laks (200 tonn). Denne konsesjonen ble lagt ned i 2014. Morefish Tingvoll AS har en intensjonsavtale om leveranse av rognkjeks som rensefisk til Lerøy sin lakseproduksjon. Avtalen om salg av rensefisk omfatter potensielt store deler av første fase av Morefish Tingvoll sin produksjon av settefisk. Lokaliteten Tomten til anlegget er selveid med g.nr 38 b.nr 47 i Torjulvågen, Tingvoll kommune. På offentlige kart er lokaliteten tegnet inn med tidligere utekar plassert på tomten. Disse er pr dato fjernet fra anlegget, og det er i dag kun kar plassert innvendig i bygning på anlegget. Ved utvidelse av kapasiteten vil nye oppdrettskar plasseres utvendig på samme sted. Figur 1: Anlegget slik det er tegnet inn på offentlige kart med tidligere utekar. Nærmeste anlegg ligger på andre siden av Trongfjorden på Bølandet i Surnadal kommune, Lerøy Aakvik Rogn og Stamfisk AS (lok. navn Urda, lok.nr 32437) med stamfiskkonsesjon for laks. Det er ca 5 km mellom anleggene.
3 Figur 2: Anlegget med plassering merket av. Nærmeste oppdrettsanlegg er lok.nr. 32437, Urda (stamfiskanlegg laks). Det er 5 km mellom anleggene. Vernet laksefjord er merket av (skravert område). Anlegget Anlegget er et gjennomstrømmingsanlegg uten gjenbruk av vann. Sjøvannsinntak og avløpsledning til sjøen er vist i figur 7. Figur 3: Anlegget med planert område for plassering av utekar. Bygningsmassen på anlegget ble bygd i 1954. Bygget ble senere renovert av Lerøy som settefiskanlegg for laks. Bygget må nå renoveres og tilpasses produksjon av rognkjeks. Ny inntaksledning og avløpsledning vil bli lagt. Nytt utstyr til behandling av innvann vil bli installert. Nye fiskekar for påvekst av rognkjeksyngelen vil bli installert på uteområdet tidligere benyttet av Lerøy, og som vist på figur 1.
4 Figur 4: Skisse av 1. etasje i bygget. Figur 5: Skisse av 2. etasje i bygget. Vanninntak Det legges nytt sjøvannsinntak fra anlegget. Nytt inntakspunkt for sjøvann er planlagt 400 m fra grense tomt til 35 meters dyp. Tabell 1: Oversikt over inntakspunkt for sjøvannsinntaket til anlegget. meter Dyp inntaksledning 35 Lengde inntaksledning 400 Avstand inntakspunkt fra kommunalt utslipp 300 Avstand inntakspunkt fra eget utslippspunkt 250 Maks temperatur (stasjon Bud) ( o C) 15,6 Avløp Det legges ny utslippsledning fra anlegget. Avløpet fra anlegget er planlagt 250 meter fra grense tomt (figur 6 og egen rapport, bilag 3). Det er noe usikkert hvor utslippspunktet til kommunal ledning ligger. Dette vil bli undersøkt nærmere. Avstand fra sjøvannsinntak er anslått til 300 meter. Kommunalt utslippspunkt ligger delvis nedstrøms fra sjøvannsinntaket.
5 Figur 6: Oversikt over trasè for vanninntak og utslipp til anlegget. Anslått beliggenhet av kommunalt utslipp er også tegnet inn. Vannbehandling Anlegget er et gjennomstrømmingsanlegg uten gjenbruk av vann. Det er ikke planlagt kjøling eller oppvarming av vannet i anlegget. Optimums temperaturer for vekst for rognkjeks er vist i figur 7. Erfaring viser at temperaturene bør holdes noe lavere enn dette for å minske risiko for sykdom i anlegget. I figur 8 er det vist årstidsvariasjoner i temperaturer for tre dyp (20, 30 og 50 meters dyp) ved Havforskningsinstituttets hydrografiske stasjon ved Bud. Denne stasjonen ligger i kyststrømmen. Det er ingen terskler fra kysten og inn til Torjulvågen (Vinjefjorden, Halsafjorden, Trongfjorden). Temperatur profilen fra Bud kan derfor forventes å være ganske lik i Trongfjorden. Figur 9: Optimums temperaturer for rognkjeks ved forskjellig alder (Imsland, Rensefiskmøtet 2014).
6 Figur 8: Temperaturer fra januar 2016 til januar 2017 ved Bud. Stasjonen ligger i Buadjupet, 5 km nord av Bud på kysten mot Hustadvika. Dypet til bunnen i denne posisjonen er 268 m. Observasjonsserien ble påbegynt i februar 1946, men observasjonsarbeidet ble avbrutt i juni 1954 og kom ikke i gang igjen før i august 1971. Det grønne området er normalverdiene, beregnet fra alle tilgjengelige data fra denne stasjonen i perioden 1946-1954 og 1971-1993, interpolert til denne datoen (http://www.imr.no/forskning/forskningsdata/stasjoner/view?station=bud) På inntaksvannet er det mekanisk filtrering, UV filter og lufting før bruk. Vannet vil bli filtrert gjennom Bernoulli filter. Etter filtrering blir vannet UV behandlet. Vannet blir til slutt luftet før det går videre til oppdrettskarene ved fall. Oppdrettsvolum Det er pr dato et samlet oppdrettsvolum på 300 m 3 i anlegget, fordelt på 120 m 3 i yngelavdeling og 180 m 3 i påvekst avdeling. Oppdrettsvolumet vil bli utvidet i takt med utvidelse av produksjonen. Figur 9: Oppdrettskar fra påvekst og yngelavdeling.
7 Rømmingsfare Primær rømmingssikring er på avløp i karene. Lysåpning på duk og siler tilpasses i hver avdeling til fiskestørrelse og fôrpellet størrelse. Sekundær rømmingssikring er rist i utvendig avløpskum. Produksjonskapasitet Avgjørende for all biologisk produksjon er vekstrate og kapasitet i produksjonsanlegget. Det er her lagt til grunn en gjennomsnittlig daglig vekstrate på 3% fra startfôring frem til uttak ved 50g. Dette baserer seg på en daglig vekstrate på 4% fra start, og som avtar ned til 1,5%. Beregnet gjennomsnittlig individ vekst på rognkjeks er vist i figur 12. 5 4 A Vekst rognkjeks 50 40 B Vekst rognkjeks Våtvekt (g) 3 2 Våtvekt (g) 30 20 1 10 0 0 30 60 90 120 150 180 210 0 0 30 60 90 120 150 180 210 240 270 300 330 Dager etter klekking Dager etter klekking Figur 10: Gjennomsnittlig individ vekst for rognkjeks frem til 5 gram (A) og 50 gram (B). Vaksineleverandør anbefaler at fisk vaksineres på størrelse mellom 7-10 gram. Det anbefales også av vaksineleverandør at fisk ikke selges før 500 døgngrader (d o ) etter vaksinering. Fra figur 10 kan det sees at med en gjennomsnittlig temperatur på 8 o C oppnås det 480 d o fra 10 grams størrelse og frem til 30 grams størrelse (60 dager x 8 o C). Frem til 50 grams størrelse med gitte vekstrater oppnår fisken 720 d o ved 8 o C (90 dager x 8 o C). Det er en utvikling hos lakseprodusenter at de ønsker større størrelse på rognkjeksen til utsett i mær. I beregninger av kapasitet blir det lagt til grunn en salgsstørrelse på 50 gram. Selskapet søker om konsesjon på produksjon av 3 mill. settefisk pr år. I figur 11 er det vist biomasse variasjoner i anlegget ved tre forskjellige regimer. En oversikt over estimerte vekstrater er gitt i tabell 3.
8 50000 Innsett/uttak hver måned (regime 1) Innsett/uttak hver 2. måned (regime 2) Innsett/uttak hver 3. måned (regime 3) Gjennomsnittlig stående biomasse 40000 30000 kg 20000 10000 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan måned Figur 11: Variasjon i biomasse i anlegget ved produksjon av 3 mill. settefisk med tre forskjellige regimer, sluttvekt 50g. Ved å sette inn fisk ofte får man mindre variasjon i biomasse i anlegget, og anlegget blir mer optimalt utnyttet. Parametere for regimene er satt opp i tabell 1. I videre beregninger blir det antatt innsett og uttak hver 2. måned (regime 2). Tabell 2: Variasjon i parametere ved produksjon av 3 mill. settefisk ved tre forskjellige regimer, sluttvekt 50g. Regime Enhet 1 2 3 Antall innsett pr år stk 12 6 4 Frekvens mnd 1 2 3 Antall fisk pr innsett stk 250.000 500.000 750.000 Totalt produsert pr år stk 3 mill 3 mill 3 mill Maks biomasse i anlegget tonn 31.1 37,8 46,6 Minimum biomasse i anlegget tonn 17,9 13,2 8,8 Gjennomsnitt biomasse i anlegget tonn 23,9 23,9 23,9 Tabell 1 viser total biomasse i anlegget. Total biomasse er summen av alle innsett og aldersklasser som befinner seg i anlegget samtidig. Ved oftere innsett er det økende antall aldersklasser i anlegget. Tabell 3: Anslått vekst og dødelighet i anlegget. Avdeling Dødelighet Innsett Uttak SGR Dager % g/stk g/stk % Startfôring 30 0,006 0,07 4 60 Yngel 5 0,07 0,7 4 60 Yngel 3 0,7 5 3 60 Påvekst 1 5 20 2 60 Påvekst 1 20 50 1,5 60
9 I beregningene av biomasse i figur 11 og tabell 2 er dødelighet ikke tatt med. All vesentlig dødelighet skjer de første 3 mnd, og dette utgjør svært liten del av biomassen. I tabell 3 er det satt opp anslåtte parametere for vekst og dødelighet i anlegget. Disse parameterne vil korrigeres etter som man får erfaring med eget anlegg. Anslåtte verdier tar utgangspunkt i verdier fra en gjennomgang av seks rognkjeksanlegg foretatt av Nofima (Sammenstilling av seks produksjonsanlegg for Rognkjeks, 2015. Ingrid Lein og Thor M. Jonassen). Tabell 4: Oversikt over maksimal total biomasse og tetthet pr m 3 i anlegget pr innsett. Maksimal biomasse hele anlegget er også vist. Avdeling Max biomasse kg Tetthet kg/m 3 Totalt volum m 3 Startfôring 35 2,3 15 Yngel 350 10 35 Yngel 2500 10 250 Påvekst 10.000 25 400 Påvekst 25.000 25 1000 SUM (fullt utbygd) 37.885 1700 SUM (anlegget pr dato) 7500 25 300 I tabell 4 er det beregnet nødvendig oppdrettsvolum i anlegget ut fra biomassetall i regime 2 og ønsket maksimal tetthet i anlegget. Ved produksjon av 3 mill yngel må anlegget ha et totalt oppdrettsvolum på 1700 m 3. Anlegget vil bygges gradvis opp til en produksjon på 3 mill settefisk. Anlegget har i dag 300 m 3 oppdrettsvolum. Dette gir ved samme tettheter og regime 2 en maksimal biomasse på 7500 kg og et årlig produsert antall på 600.000 settefisk (50g). Vannbehov. Anlegget er konstruert som et gjennomstrømmingsanlegg. Første begrensende faktor for vannkvaliteten er oksygen. I tabell 5 er det satt opp en oversikt over vannbehov pr kg biomasse med utgangspunkt i forskjellig oksygenbehov og med og uten oksygenering. Tabell 5: Oversikt over vannbehov pr kg biomasse ved forskjellig oksygenbehov pr kg biomasse pr minutt og med og uten oksygenering. O 2 behov mg/kg*minutt 2 mg/l Vann inn l/kg*minutt Tilsatt O 2 mg/l Vann inn l/kg*minutt 3 2 1,5 2 0,75 4 2 2 2 1 5 2 2,5 2 1,25 Det tas utgangspunkt i 80% metning av utvann O 2 er verdien av oksygen som er tilgjengelig for fisken fra ikke oksygenert vann ved 100% metning Oksygenbehov til rognkjeks er ikke fastslått i praktisk oppdrett. Utfra referanseverdier fra andre arter er det satt opp en oversikt over behov ved tre forskjellige beregnede
10 verdier (3, 4 og 5 mg/kg*minutt). Oksygenbehovet avtar ved økende størrelse og avtagende veksthastighet på fisken. Tabell 6: Vannbehov pr avdeling ved max biomasse i avdelingen. Vann inn tar utgangspunkt i et oksygenbehov = 4 mg/kg biomasse*minutt (tabell 4) Avdeling Max biomasse kg Vannbehov u/oksygenering l/minutt Vannbehov m/oksygenenering l/minutt Startfôring 35 70 35 Yngel 350 700 350 Yngel 2.500 5.000 2.500 Påvekst 10.000 20.000 10.000 Påvekst 25.000 50.000 25.000 SUM 37.885 75.770 37885 SUM (anlegget pr dato) 7.500 15.00 7.500 tilsatt oksygen = 2mg/l, oksygenmetning på utvann = 80% (se også tabell 4) Vannbehovet er størst i påvekstavdelingen. Ved oksygenering av vannet bare i påvekstavdelingen opp til 120% (tilsatt 2 mg/l) vil vannbehovet i hele anlegget reduseres fra 75 m 3 /minutt uten oksygenering til 40 m 3 /minutt ved maks biomasse i anlegget. Ved et vannbehov på 38 m 3 (m/oksygenering) pr minutt vil totalt oppdrettsvolum (1700 m 3 ) byttes ut 1,3 x pr time. Miljøundersøkelser Strømmåling og bunngransking ved planlagt avløp Strømmålinger og bunngransking er utført av Rågivende Biologer AS (vedlegg 3). Undersøkelsen er utført metodisk tilsvarende en MOM-B gransking (NS 9410:2016). Konklusjon fra rapporten: Straummålingane viste svært svak straum i heile vassøyla i området for planlagt avløp, men det er god utskifting og gode oksygentilhøve i Torjulvågen. Tilstanden i sedimentet er jamt over god, men det er litt påverknad av sedimentert organisk materiale frå land i overgangen frå marebakken og eit lite stykke utover. Retninga til straumen er noko variabel på dei ulike djupa, men det var mest straum i retning sørsøraust i øvre vasslag. Ein vil truleg kunne få ei lokal punktbelastning nokre meter rundt avløpet, men resipientkapasiteten til fjordsystemet er svær, og utsleppet vil i praksis ha ubetydeleg eller ingen effekt på resipienten i Trongfjorden. Utslipp Beregning av utslipp tar utgangspunkt i full produksjon av 3 mill settefisk (50g) pr år etter regime 2. Dette tilsvarer produsert biomasse i anlegget på 150 tonn pr år. All tilvekst på yngelen foregår ved fôring av tørrfôr.
11 Ved fôrfaktor = 1 vil fôrforbruket i anlegget være 150 tonn pr år. Ved å regne utslipp på 25% suspendert stoff (SS) av fôrmengde gitt, vil utslipp av SS (= feces + fôrspill) tilsvare 37,5 tonn. Ved 90% fordøyelighet av fôret blir det produsert feces tilsvarende 10% (15 tonn). Resterende (37,5 tonn 15 tonn = 22,5 tonn) utgjør da fôrspill. Totalt SS utslipp pr år = feces + fôrspill = 15 tonn + 22,5 tonn = 37,5 tonn Gjennomsnittlig stående biomasse i anlegget er 23,9 tonn ved en årlig produksjon av 150 tonn og en gjennomsnittlig daglig spesifikk vekstrate på 3%. Ved en fôrfaktor på 1 gir dette: Daglig fôrforbruk (gjennomsnitt) = 23.900kg x 0,03 x 1 = 717 kg Ved et vannbehov på 1 liter pr minutt pr kg biomasse ( O 2 =4 mg, m/oksygenering) gir dette: Vannbehov pr minutt (gjennomsnitt) = 23.900kg x 1 l/kg = 23.900 liter Daglig vannbehov (gjennomsnitt) = 23.900 liter x 60 x 24 = 34.416.000 liter Utslipp SS pr liter vann = 717.000.000 mg*0,25 / 34.416.000 l = 5,2 mg/l Når protein og fosfor innhold er kjent for fôr og fisk kan utslippet av totalt nitrogen (TN) og totalt fosfor (TP) beregnes ved en modell fra Bergheim og Braaten (2007). Nitrogen (N) pr kg fôr: Protein = 60%, 16% nitrogen (N) i protein N pr kg fôr = 1000g x 0,6 x 0,16 = 96g Fosfor (P) pr kg fôr: Fosfor (P) = 0,8%, P pr kg fôr = 1000g x 0,08 = 8g Nitrogen (N) pr kg fisk: Protein = 20%, 16% nitrogen (N) i protein, N pr kg fisk = 1000g x 0,2 x 0,16 = 32g Fosfor (P) pr kg fisk: Fosfor (P) = 0,2%, P pr kg fisk = 1000g x 0,002 = 2g Innhold i fôr er pr kg tørrvekt, innhold i fisk er pr kg våtvekt. Ved økende fôrfaktor øker utslippet.
12 Totalt fôrforbruk=150 tonn ved fôrfaktor=1, biomasse fisk produsert=150 tonn TN utslipp pr kg fôr = N fôr x fôrfaktor N fisk : 96g x 1 32g = 64 g TN utslipp pr år: 0,064kg x 150.000kg = 9.600 kg TP utslipp pr kg fôr = P fôr x fôrfaktor P fisk : 8g x 1 2g = 6 g TP utslipp pr år: 0,006kg x 150.000kg = 900kg Konsesjonssøknad. Det er redegjort for planlagt anlegg. Selskapet søker om konsesjon for produksjon av 3 mill settefisk pr år. Data for dette er oppsummert i tabell 7. Tabell 7: Produksjonssdata oppsummert for konsesjonssøknad Antall settefisk Produsert biomasse Totalt utslipp N Totalt utslipp P Utslipp SS mill./år tonn/år tonn/år tonn/år mg/l 3 150 9,6 0,9 5,2 Anlegget er for tiden under planlegging, prosjektering og renovering. Kapasiteten i anlegget vil bygges ut gradvis.