Utmarksbeitekvalitet, kapasitet og bruk Yngve Rekdal, Røros 07.03.16
Gjersjøen Same prinsipp gjeld i utmark som i fjøset produksjonen er avhengig av kvaliteten på fôret
Beitekvaliteten til eit utmarksareal er først fremst avhengig av kor mykje beiteplanter som finst på arealet og næringsverdien av desse
Gras/urter Lyng/lav
Vegetasjonskart
Beiteverditabell VEGETASJONSTYPE 1a Mosesnøleie 1b Grassnøleie 1c Frostmark 2b Tørrgrashei 2c Lavhei 2e Rishei 2g Fukthei 3a Lågurteng 3b Høgstaudeeng 4a Lav- og lyngrik bjørkesk. 4b Blåbærbjørkeskog 4c Engbjørkeskog 6a Lav- og lyngrik furuskog 6b Blåbærfuruskog 7a Lav- og lyngrik granskog 7b Blåbærgranskog 7c Enggranskog 8a Fuktskog 8b Myrskog 8c Fattig sumpskog 8d Rik sumpskog 9a Rismyr 9b Bjønnskjeggmyr 9c Grasmyr 9d Blautmyr 9e Storrsump STORFE Mindre godt Godt Mindre godt Mindre godt Mindre godt Godt Godt Svært godt Svært godt Mindre godt Godt Svært godt Mindre godt Godt Mindre godt Godt Svært godt Mindre godt Mindre godt Godt Svært godt Mindre godt Mindre godt Godt Mindre godt Godt BEITEVERDI SAU Mindre godt Godt Mindre godt Mindre godt Mindre godt Godt Godt Svært godt Svært godt Mindre godt Godt Svært godt Mindre godt Godt Mindre godt Godt Svært godt Mindre godt Mindre godt Mindre godt Godt Mindre godt Mindre godt Mindre godt Mindre godt Mindre godt
Beitekart for sau http://kilden.nibio.no www.nibio.no/arkiv/publikasjoner
Tre markslag Lav- og lyngrik mark mindre godt beite Blåbærmark godt beite Gras- og urterik mark svært godt beite Myr og snøleie
Lav- og lyngrik skog Blåbærskog Engskog ST 40 % HE 46 % VI 4 % ST 45 % HE 45 % VI 60 % ST 15 % HE 9 % VI 36 % Mindre godt beite Godt beite Svært godt beite
Mindre godt beite Godt beite Svært godt beite ST 19 % HE 36 % VI 22 % ST 28 % HE 29 % VI 39 % ST 1 % HE 2 % VI 6 % Rishei Høgstaudeeng Lavhei
Berggrunnskart www.ngu.no
Nørdalen
Aktuell beiteverdi: Verdien til arealet slik det er på bedømmingstidspunktet Potensiell beiteverdi: Verdien arealet kan få ved skjøtsel
Beiting påverkar vegetasjonen gjennom: avbiting trakk gjødsling
Årlig kvantum markhøy som vart køyrt heim var 40-50 lass = 14-18 tonn per gard Det lønte seg å slå når det vart ei sautuggu i ljådraget Mest alle arbeidsføre menn og kvinner låg i seterdalane og flytte frå eine slåtten til hin Ljåen var stendig i bruk frå jonsok til mikkjelsmess Kilde: Per J. Grue
Utmarksbeite må skjøttast Beitetrykk må haldast høgt
Attgroing Sør-Trøndelag 19% av fylkesarealet
Slått
Snøleie
Snøleievegetasjon HE 3 %, ST 10 %
Grassnøleie
Mosesnøleie
Tilvekst i skog og fjell g/dag 350 300 250 200 150 100 285 256 273 191 305 101 245 Ski Iungsdalen 50 0 13/5-20/6 20/6-20/7 20/7-20/8 20/8-15/9 J. Nedkvitne og T. Garmo 1986
Grasmyr, kalkutforming
Kart Arealrekneskap for utmark (AR18x18)
Beitekvalitet fylke
Beitekvalitet
BEITEKAPASITET Optimal produksjon av kjøt Hindre attgroing Høgast muleg biologisk mangfald Foto: H. Kristoffersen
Nyttbart utmarksbeiteareal er areal der ein kan rekne med at dyr tek fôr av betydning for tilvekst i frå. Nyttbart beite = Godt beite + svært godt beite
Saueeiningar i nokre kommunar Totaltal 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 Oppdal Rennebu Midtre Gauldal Holtålen Røros Tydal Saueeiningar per km 2 nyttbart beite 60 50 40 30 20 10 0 Oppdal Rennebu Midtre Gauldal Holtålen Røros Tydal
Beitenæring treng areal
Jordvern i utmark
Vi skal produsere Matproduksjon 20 % meir mat innan 2030 Dyrka jord 9 mill. dekar (3 %) Dyrkbar jord 12 mill. dekar (4 %) Utmarksbeite 137 mill. dekar (45 %) 70 % meir i 2050 (FAO)
Matkvalitet
Oppsummering Fjellregionen i Sør-Trøndelag og Hedmark har ressursar av høg kvalitet for utmarksbeiting. Ressursen må skjøttast skal beitekvalitet, landskap og biologisk mangfald takast vare på.
Utfordringar er å utvikle: Utmarksbeitebruk tilpassa framtidas landbruk Driftssystem som ser dei totale ressursane på innmark og i utmark i samanheng Ei samla god utmarkshausting ut frå aktuelle haustingsformer
Marknadsdelen for kjøt frå utmark må aukast!! Gje forbrukarane forteljinga om produksjonsmiljøet. Kva er det vakraste du veit innanfor jordbruket? - Det må vere dyr på utmarksbeite, landet vårt er til for akkurat dette. Fisk i havet og beiteområde kor dyr kan røra seg fritt og omsetja beitemark til næringsrik mat (Sitat Siri Helle).