Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Like dokumenter
Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II

Sigurd Handeland. Senior forsker. Prof II

Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L)

Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til..

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Produksjon av laks i semi-lukket merd

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

Hvordan håndtere stor post-smolt for å oppnå best mulig overlevelse og vekst etter utsett i sjø?

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

FoU plan for Marine Harvest (MH) for prosjektet : Intensiv produksjon av postsmolt i sjø (Kortnavn: PostSmolt, V3)

Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Fremtidens postsmoltoppdrett

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Status lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus

Veien mot full kontroll på fisken i RAS. Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

NFR-OPP: Optimalisert Postsmolt-Produksjon

Optimale miljøforhold for postsmolt i RAS

RAS-teknologi: Hvordan går utviklingen? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi

Artec Pilot Forsøk 1 og 2

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?

Utviklingen innenfor bruk av RAS i norsk akvakultur

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse

Rensvel FHF-prosjekt nr Åsa Maria Espmark, Gerd Berge, Jelena Kolarevic, Grete Hansen Aas og Ingrid Lein

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

Lukkede anlegg land og sjø som tiltak mot lakselus. Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd. Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen

Økende kunnskap om lukkede anlegg for produksjon av Atlantisk laks

30 år med settefisk, 1986 til 2016 hva nå? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

Senter for Resirkulering i Akvakultur

Håndtering av smolt. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima

Forskningsbehov, vet vi hvor flaskehalsene er? Hva gjøres? Recirculating aquaculture systems: status, challenges and CtrlAQUA SFI developments

Hypoksi hos laks i sjøvann. Frode Oppedal, Færøyene

Riktig bruk av sjøvann

Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr?

Fremtidens settefiskproduksjon

Primære Responser kortisol

Postsmolt ytelse og velferd i lukkede og semilukkede anlegg

Erfaringer med bruk av skjørt og andre forebyggende tiltak i SalMar Farming

DERSOM ALL NORSK OPPDRETT FLYTTES PÅ LAND, HVA BLIR KONSEKVENSENE?

TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?

Effekter av subletal nitritteksponering ved høy kloridkonsentrasjon gjennom parrstadiet hos Atlantisk laks

Ferskvannsbehandling i Marine Harvest Midt - vurderinger og planer.

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Marine Harvest Norway AS - semi- lukket produksjon

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Postsmoltproduksjon i resirkulert sjøvann på land

Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer

Status Midt Sjømat Norge NCE Aquatech Cluster JOHN HARALD PETTERSEN ANALYST MANAGER CARGILL AQUA NUTRITION

Design og dimensjonering av et anlegg for produksjon av 1 million 1 kg postsmolt. av Bjarne Hald Olsen, Daglig leder av Billund Aquakultur

Full fart fra start eller første mann til mål

FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS

Utbredelse av katarakt på rognkjeks

Produksjonsstrategi postsmolt på land i Troms.

YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT

Medikamentfritt fôr mot lusepåslag?

Hvordan oppdretter vi laks i fremtiden?

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Medlemsmøte i FHL Nordnorsk Havbrukslag, Bodø 19.okt. karl@europharma.no

OppdrettsTeknologi Steinar Skybakmoen

Stress og sedasjon ved avlusning med IMM

Vedlegg til Mattilsynets høringsbrev om vurdering av vannkvalitet etter akvakulturdriftsforskriften 22 Oksygenmetning Oksygenmengden i vannet synker

Biologisk - kjemiske fysiologiske forhold i resirkuleringsanlegg

Behandlingsdødelighet. Hva vet vi og hva vet vi ikke?

Kvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta. Seniorforsker Ingrid Lein Nofima

Erfaringer med resirkulering i smoltproduksjon og viktige rammevilkår for resirk i Norge. Knut Hofseth Resik. Semninar Akvaforsk

Design og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt

Effekter av avlusingsmidler på atferd, oksygenforbruk og fysiologiske parametre hos laks

Teknologioversikt Semi-lukkede anlegg i sjø

Vintersår hos Atlantisk laks

Forskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger

KJØNNSMODNING - ARV OG MILJØ. TekSet 12. Februar 2019 RUDI RIPMAN SEIM

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse.

Status ikke-medikamentelle metoder for kontroll med lakselus Fagseminar 6.okt VI og NMBU. Dr. Randi N Grøntvedt Forsker og gruppeleder

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition

Sluttrapport for Postsmolt D: Grenseverdier for karbondioksid for postsmolt (FHF-prosjekt )

Rapport. Effekt av sedasjon med Aqui-S under ferskvannsbehandling

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum

SPF AQUAMED.FO ERFARINGER FRA PRODUKSJON OG BRUK AV STOR

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Marine Harvest: Bærekraft Ingrid Lundamo, Miljø og myndighetskontakt, Region Sør 20. November 2013

Smoltproduksjon i Lebesby. griegseafood.com

SFI CtrlAQUA Forskningsdrevet innovasjon for utvikling av lukkede oppdrettssystem

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Transkript:

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) En gjennomgang av forsøkene: Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S. Calabrese, T.O. Nilsen, S. Fivelstad, H. Takle, C. Hosfeld, L. Ebbesson, Å. Åtland, H-C. Teien, S. Stefansson, B.F. Terjesen, Ø. Tveiten, H. Sveier, F. Mathisen, S.O. Handeland, J. Kolarevic, A.K. Imsland

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) Vårt spørsmål: Hvor høy fisketettet kan en benytte, og hvor mye vann må denne tilføres, for å sikre en optimal tilvekst og god velferd hos postsmolt i semi lukkede system i sjø? Ny kunnskap må utvikles Viktig mhp. design og utvikling av en kostnadseffektiv og biologisk vellfungerende semi-lukket oppdrettsplattform i sjø 2

Eksperimentellt oppsett Photoperiod 24 SNP Forsøk 1: Tetthet 25 kg/m 3 50 kg/m3 75 kg/m 3 100 kg/m 3 0.6 l/kg/min 125 kg/m 3 Start Stop 8 Forsøk 2: Vannforbruk 0.5 l/kg/min 75 kg/m 3 Generelle oppdrettsbetingelser Okt Nov Des 18 stk 1 m 2 grå glassfiberkar, 500 L (ILAB/BIO) Vannkvalitet: SW naturlig temperert, 10-11 o C Oksygen tilsatt i innløp : min 80 % i avløp 0.2 l/kg/min 75 kg/m 3 0.3 l/kg/min 75 kg/m 3 0.4 l/kg/min 75 kg/m 3 Flow, Tetthetsforsøk : 0.6 L/kg/min Flow, Vannkvalitetsforsøk: 0.5, 0.4, 0.3 L/kg/min 15 stk individ merkede fisk pr kar Fiskene ble fôret etter tabell Miljødata overvåket mhp (temp, sal, ph, O2 og CO2)

Prøvetagning og oppsett Sampling/Analyser, uke 2 til 8 (n=12): Gjelle Na +,K + -ATPase NKA alfa1a, 1b (utvalgte grupper) Plasma ioner/glukose (ISTAT) Plasma kortisol (utvalgte grupper) Alfa-MSH, neuro D mrna (utvalgte grupper) SGR, Lengde og vekt (individ merket fisk) Fôropptak i tetthetsforsøk Biomassetilvekst (biomasse tilbakejusteres til opprinnelig nivå hver 2 uke) Start 24 Okt Stopp 21 des Fiskehelse analyse (Nofima) Uke 0 Uke 2 Uke 4 Uke 6 Uke 8 1. Tetthet 2. Vannforbruk Tetthet Tank Tetthet V0 Ant. fisk Vannforbr. Vanntilf. (kg/m3) volum (l) kar (kg) (gr) (n) (l/kg/min) (l/min) 25 500 12.5 120 104.17 0.6 6.25 50 500 25 120 208.33 0.6 12.5 75 500 37.5 120 312.50 0.6 18.75 100 500 50 120 416.67 0.6 25 125 500 62.5 120 520.83 0.6 31.25 Tetthet (kg/m3) Tank volum (l) Tetthet kar (kg) V0 (gr) Ant. fisk (n) Vannforbr. (l/kg/min) Vanntilf. (l/min) 75 500 37.5 120 208 0.5 12.5 75 500 37.5 120 208 0.4 10 75 500 37.5 4120 208 0.3 7.5 75 500 37.5 120 208 0.2 5.5

25 kg/m Tetthetsforsøk 3 50 kg/m3 75 kg/m 3 100 kg/m 3 0.6 l/kg/min 125 kg/m 3 PCO 2 i blod b a Etter 8 uker: PCO 2 i blod var høyere i 125 kg/m 3 gruppen sammenliknet med 50 og 100 kg/m 3 gruppene (p<0.05) CO 2 nivå i vann : <5 mg/l

25 kg/m Tetthetsforsøk 3 50 kg/m3 75 kg/m 3 100 kg/m 3 0.6 l/kg/min 125 kg/m 3 Plasma natrium b a Etter 8 uker: Plasma natrium i 125 kg/m 3 gruppen var klart høyere enn de andre gruppene (p<0.05) CO 2 nivå i vann : <5 mg/l

Resultat: Tetthetsforsøk Ytre velferds indikatorer Pektoral finne 25 kg/m 3 50 kg/m3 75 kg/m 3 100 kg/m 3 0.6 l/kg/min 125 kg/m 3 3.0 2.5 A Katarakt score Pectoral fin score (0-5) 2.0 1.5 1.0 B B B A 0.5 0.0 0 25 50 75 100 125 Fish density (kg m 3 ) Tilstand 0=Ingen erosjon 3=Kraftig erosjon Tilstand 0=God (klar linse) 2=Dårlig (opak linse)

25 kg/m Tetthetsforsøk 3 50 kg/m3 75 kg/m 3 100 kg/m 3 0.6 l/kg/min 125 kg/m 3 Plasma glukose Generell og signifikant reduksjon i plasmaglukose med økende tetthet (p<0.05). CO 2 nivå i vann : <5 mg/l

25 kg/m Tetthetsforsøk 3 50 kg/m3 75 kg/m 3 100 kg/m 3 0.6 l/kg/min 125 kg/m 3 Spesifikk vekst rate En gradert ca 10 % reduksjon i SGR ved økende tetthet fra 25 til 100 kg/m 3 (p<0.01) 49 % reduksjon i SGR fra 100 kg/m 3 til 125 kg/m 3 CO 2 nivå i vann : <5 mg/l

Vannforbruk 0.5 l/kg/min 0.4 l/kg/min 0.3 l/kg/min 0.2 l/kg/min 75 kg/m 3 75 kg/m 3 75 kg/m 3 75 kg/m 3 Plasma PCO 2 b a Klart forhøyet PCO 2 nivå i 0.2 l/kg/min gruppen gjennom forsøket (p<0.01) CO 2 nivå: 0.5 l/kg/min : 2-3 mg/l 0.4 l/kg/min : 5 mg/l 0.3 l/kg/min : 7-10 mg/l 0.2 l/kg/min : 10-13 mg/l Max: 24 mg/l

Vannforbruk Blod HCO 3-0.5 l/kg/min 0.4 l/kg/min 0.3 l/kg/min 0.2 l/kg/min 75 kg/m 3 75 kg/m 3 75 kg/m 3 75 kg/m 3 b a Klart forhøyet nivå av HCO 3 - i 0.2 og 0.3 l/kg/min gruppene gjennom forsøket (p<0.05) CO 2 nivå: 0.5 l/kg/min : 2-3 mg/l 0.4 l/kg/min : 5 mg/l 0.3 l/kg/min : 7-10 mg/l 0.2 l/kg/min : 10-13 mg/l Max: 24 mg/l

Vannforbruk Plasma klorid 0.5 l/kg/min 0.4 l/kg/min 0.3 l/kg/min 0.2 l/kg/min 75 kg/m 3 75 kg/m 3 75 kg/m 3 75 kg/m 3 a b Plasma klorid nivået i 0.2 l/kg/min gruppen var lavere enn øvrige grupper gjennom forsøket (p<0.01). CO 2 nivå: 0.5 l/kg/min : 2-3 mg/l 0.4 l/kg/min : 5 mg/l 0.3 l/kg/min : 7-10 mg/l 0.2 l/kg/min : 10-13 mg/l Max: 24 mg/l

Vannforbruk Spesifikk vekst rate 0.5 l/kg/min 0.4 l/kg/min 0.3 l/kg/min 0.2 l/kg/min 75 kg/m 3 75 kg/m 3 75 kg/m 3 75 kg/m 3 Ingen målbare effekter på SGR som følge av redusert spesifikt vannforbruk CO 2 nivå: 0.5 l/kg/min : 2-3 mg/l 0.4 l/kg/min : 5 mg/l 0.3 l/kg/min : 7-10 mg/l 0.2 l/kg/min : 10-13 mg/l Max: 24 mg/l

Begrensninger knyttet til tetthet og vannforbruk Konklusjon Tetthet høyere enn 25 kg/m 3 gav redusert vekst. Indikasjoner på redusert velferd ble observert ved tettheter over 75 kg/m 3. Spesifikk vanngjennomstrømning under 0.3 l/kg/min viste ingen effekt på vekst, men aktiverte fysiologiske kompensasjonsmekanismer mot forhøyet CO 2 nivå hos fisken. Resultatene vil inngå i arbeidet med å etablere optimale oppdrettsbetingelser i semilukkede anlegg i sjø. Veien videre: 1. Småskala forsøk CO2 toleranse 2. Storskala uttesting på Molnes

Uttesting i storskala; Hvor langt har vi kommet..

Planlagt oppsett for høsten 2013 Utsett: slutten av oktober Smoltanlegg: Vågafossen 2 X 200 000, 0+ smolt Forsøksenhet Kontroll Lukket anlegg Molnes,Skånevik Hva skal undersøkes: Vekst og kondisjon Fysiologi Fiskehelse (Lus, PD) Velferd miljøeffekt Åpent anlegg Vindafjorden

Takk for oppmerksomheten 17