EKSPORTEN I APRIL 2017

1 EKSPORTEN I APRIL 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall April 2017 Verdiendring fra april 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 159 7,5 - Råolje 19 227 30,3 - Naturgass 14 447 11,5 - Kondensater 426 37,4 - Skip og plattformer 10-98,4 - Fastlandseksport (trad. varer) 32 049-2,5 Januar-april 2016 Verdiendring fra jan.-april 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 287 829 17,7 - Råolje 77 926 51,9 - Naturgass 66 462 8,0 - Kondensater 1 944 44,3 - Skip og plattformer 7 008 431,3 - Fastlandseksport (trad. varer) 134 488 4,3 Sen påske trakk april-eksporten ned men høy eksport av bensin og diesel begrenset nedgangen Sammenlignet med april 2016, økte samlet vareeksport i april med 7,5 prosent. Holder vi skip, råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten var det en nedgang på 2,5 prosent fra april i fjor. Påska som var i april i år og mars i fjor, bidro til svak utvikling fra april i fjor. Mye høyere eksport av raffinerte mineraloljeprodukter de to siste månedene har imidlertid løftet fastlandseksporten, og begrenset nedgangen i april. På grunn av påska var det (minst) 4 færre virkedager i april i år enn i fjor. Så langt i år er det en økning i fastlandseksporten på 4,3 prosent. Fastlandseksporten uten energiprodukter har falt med 0,9 prosent så langt i år, etter 11,2 prosent NOK Milliarder 40 38 36 34 32 30 28 26 24 Fastlandseksport - varer 2015 2016 2017

2 nedgang i april og 12,6 prosent økning i mars, sammenlignet med de samme måneder i fjor. Figuren over viser utviklingen i fastlandseksporten fra måned til måned. Den andre figuren viser utviklingen i eksporten av raffinerte mineraloljeprodukter fra januar 2016 til april i år. Både råolje- og naturgasseksporten økte markert fra april i fjor. For råolje var liten volumendring mens prisen økte med nær 100 kroner per fat. For naturgassen var det noe økning i både pris og volum. Leverandørindustrien er inne i en utfordrende periode. Samtidig som økt oljepris bidrar til å «normalisere» forholdene i eksisterende markeder, ligger både usikkerhet og grønt skifte der og tilsier enda mer satsing på omstilling og andre markeder. RÅOLJE- OG NATURGASSEKSPORTEN NOK Milliarder 50 40 30 20 JAN FEBMARAPR MAI JUN JUL AUGSEP OKTNOVDES 2015 2016 2017 Tilbakeslag for leverandørindustrien Figuren under viser utviklingen i norsk industriproduksjon, splittet på petruleumsrettet leverandørindustri og øvrig industri. I 2016 stod petroleumsrettet leverandørindustri for 38 prosent av samlet industriproduksjon. I den tredje (grønne) linjen er tjenester knyttet til utvinning også tatt med i indeksen sammen med leverandørindustri (tjenester utgjør da vel en tredjedel og andre leveranser vel to tredjedeler). Tilbakeslaget for leverandørindustrien etter 2014 kommer tydlig fram av figuren Fra toppen i 4. kvartal 2014 til utgangen av 2016 falt produksjonsvolumet i leverandørindustrien med 25 prosent. Den viser imidlertid også at det er denne delen av industrien som har stått for veksten fram til 2014, og bidro til at samlet industriproduksjon økte med 23 prosent fra 2005 til 2014. Øvrig industri har i sum fravær av vekst etter 2005, og figuren viser også tilbakeslag etter finanskrisen i 2008/09.

3 Norsk industriproduksjon - produksjonsindekser 2005=100 Norsk og europeisk industriproduksjon Indeks 2010=100 Neste figur viser Norge og eurolandenes industriproduksjon etter 2012. Fram til 2014 hadde Norge den sterkeste veksten. Etter 2014 har den moderate veksten fortsatt i eurolandene mens Norge har markert nedgang. Lysere markedsutsikter i utlandet Det internasjonale pengefondet (IMF) la fram sin halvårlige prognoserapport «World Econoic Outlook» i april. Denne viser større optimisme og en liten oppjustering av vekstabslagene for 2017, til tross for økt usikkerhet. Global aktivitet tar seg opp og en ser nå tegn til den bedringen i investeringer, industriproduksjon og handel, som har latt ventet på seg lenge. Økt aktivitet og tro på en mer robust global etterspørselsutvikling, sammen med avtalte begrensninger i oljeproduksjonen, har også gitt en oppgang i energi og råvarepriser fra et bunnivå for vel ett år siden. Dette har også løftet priser og generell inflasjon, slik at deflasjonspress og -frykt er redusert.

4 Varegruppene i eksporten Ser vi på varegruppene, er det i april raffinerte petroleumsprodukter, som drar eksporten opp med 1,9 milliarder eller 81 prosent økning fra april i fjor. Fra 2015 til 2016 økte verdien av fiskeeksporten med 22,9 prosent, og i så langt i 2017 er det en økning på 7,2 prosent. Høye priser for laks og annen fisk drar fortsatt eksportverdien opp. I januar-april i år økte lakseeksporten med 15,6 prosent, til tross for 0,9 prosent lavere volum. For samlet fiskeeksport falt eksportvolumet med hele 16,0 prosent fra samme periode i fjor, men høyere gjennomsnittlig kilopris ga likevel 7,2 prosent høyere eksportverdi i kroner. Ser vi bare på april, var fiskeeksporten 6,3 prosent lavere enn året før. Eksport av raffinerte petroleumsprodukter (bensin, diesel propan mv., som inngår i fastlandseksporten) har økt med 6,3 milliarder kroner eller 50 prosent så langt i år, etter fall på 15,3 milliarder kroner eller 29,1 prosent i hele 2016, og nesten like stort fall året før. Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, er det så langt i år en nedgang i den øvrige fastlandseksporten på 1,0 milliarder kroner eller 0,9 prosent, sammenlignet med samme periode i 2016. I april var det en nedgang på 11,2 prosent, etter 12,6 prosent økning i mars. En svingning påska må ta hovedansvar for. For kjemiske produkter falt eksportverdien i mars med 6,4 prosent, og så langt i år er det en nedgang på 0,4 prosent eller 0,1 milliarder kroner. Den større gruppen metallvarer, metaller, papir og andre commodities registrerer en eksportøkning på 2,0 milliarder eller 8,3 prosent så langt i år, etter 12 prosent nedgang i april. Den store undergruppen, metaller unntatt jern og stål (aluminium og nikkel) har økt eksportverdien med 13,7 prosent eller 1,8 milliarder kroner så langt i år. Det har enkelte måneder vært store svingninger for undergruppen, varer av metaller. Dette skyldes blant annet at det blir eksportert større konstruksjon til oljeplattformer fra Værdal i Nord-Trøndelag. Dette har også bidratt til store svingninger i månedlig eksport fra Nord-Trøndelag i den fylkesfordelte statistikken. For den undergruppen (varer av metaller) er det så langt i år en nedgang på 10,5 prosent, etter 23 prosent nedgang i april. Gruppen forskjellige ferdige varer, bl. a. tekniske instrumenter, møbler og klær, har så langt i år nedgang i eksportverdien med 1,3 milliarder kroner eller 14,1 prosent. Den største undergruppen, tekniske og vitenskapelige instrumenter (maritim elektronikk mv.), hadde nedgang på 29 prosent, mens det for klær var 14 prosent økning og for møbler 10 prosent nedgang. Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted- /teknologiindustri) har en økning i eksportverdien på 1,7 milliarder kroner eller 6,0 prosent så langt i år. Skip er med i disse tallene. Regnet utenom skip, plattformer er

5 nedgangen 4,0 milliarder kroner eller 14,9 prosent. Så langt i år er det eksportert nye skip for 3,7 milliarder kroner og brukte skip for 3,3 milliarder. I samme periode i fjor ble det eksport nye skip for 0,3 milliarder og brukte skip for 1,0 milliard. Det ble ikke eksportert plattformer i denne perioden hverken i år eller i fjor. Samtidig som leveranser av skip til norsk oljenæring har falt bort er denne delvis erstattet av eksport mot andre markeder. Den svake markedsutviklingen for leverandørindustrien gir fortsatt nedgang i eksporten for store deler av verkstedindustrien. Det er undergruppene andre industrimaskiner og elektriske apparater og maskiner som har falt mest. For denne hovedgruppen har også større enkeltleveranser gitt svingninger i eksporten fra måned til måned. Figuren viser utviklingen innen undergruppene fra 2016 til 2017. Mrd. Kr. 12.0 10.0 8.0 6.0 4.0 2.0 0.0 EKSPORTEN AV VERKSTEDPRODUKTER - Januar- april 2016-2017 2016 2017 Norsk fastlandseksport fordelt på markeder Sammenlignet med samme periode i 2016, var det i januar-april i år økning i norsk fastlandseksport til Europa og Nord-Amerika, med henholdsvis 7 og 16 prosent. Til Asia var det 9 prosent ned, til Afrika 5,3 prosent ned, til Sør-Amerika 23 prosent opp og til Oceania var det 28 prosent nedgang. Kina er så langt i år det viktigste norske markedet i Asia foran Japan og fulgt av Singapore og Sør-Korea. Endringen for disse fire landene fra samme tid i fjor er henholdsvis ned 20 prosent, opp 1,6 prosent, ned 20 prosent for Singapore og ned 29 prosent for Korea. Eksporten til USA økte med 16 prosent, og eksporten til Canada økte med 53 prosent. For Brasil har 2017 startet med en økning på 31 prosent. Import og handelsbalanse Vareimporten falt med 12,8 prosent sammenlignet med april 2016, og så langt i år er det en økning på 3,8 prosent. I første tertial har importen fra europeiske land økte med 5,1 prosent. Fra Asia har den økt med 2,7 prosent (ned 1,0 prosent utenom skip/plattformer), mens det for Afrika var 12,9 prosent nedgang. Importen fra Nord-Amerika har falt med 1,0 prosent og importen fra Sør-Amerika har økt med 0,6 prosent. Importen fra Oceania falt med 4,2 prosent. Importen fra Kina falt med 7,2 prosent (0,6 prosent nedgang utenom skip). Importen av kjøretøy har økt med 2,0 milliarder kroner eller 23,9 prosent til 8,8 milliarder kroner så langt i år. Personbilimporten var rekordhøy i mars, men viste stor nedgang i april. Samlet har Norge så langt i år et overskudd i varehandelen med utlandet på 86,4 milliarder kroner, opp 72 prosent fra samme periode i 2016. Figuren under viser at importen de siste årene har utviklet seg sterkere enn eksporten. Differansen mellom disse, handelsbalansen, har vært den store styrken i norsk økonomi, og

6 har gitt Norge stor utenriksøkonomisk handlefrihet gjennom mange år med høye oljepriser. Gjennom de to siste årene er handelsoverskuddet sterkt redusert. Økt oljepris og høy produksjon har, som figuren viser, gitt ny økning det siste halvåret. Store prisendringer Figuren under viser prisindekser for store industribransjer. Spesielt Konjunkturfølsomme industrier som metallindustrien (aluminium mv), kjemiske råvarer og raffineriene har hatt stek prisvariasjoner. Ferdigvarer og verksted-/teknologiprodukter som har sterkest produktivitetsvekst og stor internasjonal konkurranse, har mer begrenset prisvekst siden år 2000. Aller svakest prisvekst har data og elektronikkprodukter, med rundt 8 prosent økning siden 2000. Prisindekser for utvinningstjenester og industrigrupper 2000=100 250 200 150 100 2015M01 2015M02 2015M03 2015M04 2015M05 2015M06 2015M07 2015M08 2015M09 2015M10 2015M11 2015M12 2016M01 2016M02 2016M03 2016M04 2016M05 2016M06 2016M07 2016M08 2016M09 2016M10 2016M11 2016M12 2017M01 2017M02 2017M03 2017M04 Tjenester til bergverksdrift og utvinning Kjemiske råvarer Maskinindustri Metallindustri (i alt) Data-, elektrisk utstyrsindustri Fylkesfordelt vareeksport Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at påska bidro til at bare 4 fylker hadde eksportøkning i april 2017, sammenlignet med april 2016. Det var Vestfold (28%), Hordaland(23%), Rogaland (9%) og Nordland (8%). De 15 øvrige hadde nedgang, og sortert etter prosent var rekkefølgen, Buskerud(-5%), Sogn og Fjordane (-5%), Vest-Agder

7 (-8%), Møre og Romsdal (-10%), Aust-Agder (-10%), Sør-Trøndelag (-11%), Troms (- 16%), Telemark(-18%), Finnmark (-20%), Oppland (-23%), Hedmark (-24%), Nord- Trøndelag (-26%), Østfold (-28%), Oslo (-29%) og Akershus (-50%). Så langt i 2017 er det 11 fylker som har eksportøkning, sammenlignet med samme periode i 2016. Da er påska med begge år, og tallene er mer sammenlignbare. Størst prosentvis økning hadde Vestfold (44%), Rogaland (21%), Sør-Trøndelag (19%), Nordland (14%) og Hordaland(13%). Deretter fulgte Sogn og Fjordane (8%), Vest-Agder (7%), Buskerud(5%), Oppland (4%), Nord-Trøndelag (4%) og Finnmark (3%). Det er 8 fylker som har lavere eksportverdi så langt i år. Disse er Troms (-5%), Hedmark (- 6%), Møre og Romsdal (-6%), Oslo (-10%), Telemark (-11%), Østfold (-11%), Aust-Agder (-13%) og Akershus (-31%). Nord-Trøndelag har skilt seg ut med spesielt store variasjoner, noe som skyldes eksport av store konstruksjoner til petroleumsindustrien i enkelte måneder. Mens det var stor nedgang i fjor, har Rogaland stor økning i år. Dette skyldes store svingninger i eksportverdien for raffinerte petroleumsprodukter, som hittil i år har økt med 39 prosent. For bearbeidede varer var det 8,5 prosent økning. For Hordaland, der petroleumsproduktene også spiller en stor rolle (Mongstad) er det så langt i år oppgang på 32 prosent for disse produktene, etter sterk økning i april. I Hordaland har gruppen bearbeidede produkter nedgang på 13,1 prosent, sammenlignet med januar-april 2016. Vestfold Rogaland Sør-Trøndelag Nordland Hordaland Sogn og Fjordane Vest-Agder Buskerud Oppland Nord-Trøndelag Finnmark Troms Hedmark Møre og Romsdal Oslo Telemark Østfold Aust-Agder Akershus Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer - januarapril 2017 Prosent endring fra året før -30.8-5.4-6.1-6.2-9.6-10.8-11.2-12.6 21.4 18.8 13.8 12.9 7.8 7.4 5.0 4.4 4.2 2.9 43.9-50 0 50

8 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer januar-april 2016 og -2017 NOK Millioner Hordaland 20350 Rogaland Møre og Romsdal 12833 12594 Vest-Agder Nordland Vestfold Telemark Sør-Trøndelag Østfold Buskerud Sogn og Fjordane Oslo Troms Finnmark Oppland Nord-Trøndelag Akershus Hedmark Aust-Agder 9512 8932 7403 6696 6433 4945 4450 4415 2726 2537 2268 2147 1844 1707 1218 1077 2016 2017 0 10000 20000 30000

9 Fylkesfordelt eksport april 2017 Prosent endring fra april året før Vestfold Hordaland Rogaland Nordland 28.4 23.3 8.7 7.7 Buskerud Sogn og Fjordane Vest-Agder Møre og Romsdal Aust-Agder Sør-Trøndelag Troms Telemark Finnmark Oppland Hedmark Nord-Trøndelag Østfold Oslo Akershus -4.6-5.2-8.0-10.2-10.2-11.1-15.8-17.8-19.7-23.3-23.7-26.3-28.1-28.5-50.2-60 -10 40 90

10 Fylkesfordelt eksport for varegrupper i april 2017 Den fylkesfordelte statistikken for vareeksport som Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig, begrenser inndelingen til fire varegrupper; matvarer, råvarer, brenselstoffer (raffinerte produkter mv) og bearbeidede varer. Årstallene, som ble gitt i desemberutgaven, har utvidet inndelingen til sju grupper. Dette er gjort ved å splitte opp den store gruppen bearbeidede varer i fire undergrupper, noe som ikke blir gjort på månedsbasis. Matvarer er den eneste som har undergruppe, og undergruppen fisk utgjør i praksis det meste av norsk matvareeksport, som vi ser av tabellen. Utviklingen i fylkesfordelt eksportverdi fra april 2016 til april 2017, er vist i tabellen under. På landsbasis var det som tabellen viser en nedgang på 4,3 prosent i gruppen bearbeidede varer (kjemiske produkter, metaller, maskiner, skip og andre beararbeidede varer). 2016M03 2017M03 Endring 0 Hele landet Matvarer, drikkevarer, tobakk 30242 32598 7.8 % Fisk 27994 30434 8.7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 5652 5669 0.3 % Brenselsstoffer 15183 21660 42.7 % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 77898 74562-4.3 % Varer i alt 128975 134488 4.3 % 01 Østfold Matvarer, drikkevarer, tobakk 372 347-6.7 % Fisk 25 28 12.0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 750 785 4.7 % Brenselsstoffer 3 6 100.0 % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 4442 3806 Varer i alt 5567 4945-11.2 % 02 Akershus Matvarer, drikkevarer, tobakk 224 125-44.2 % Fisk 10 11 10.0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 48 54 Brenselsstoffer 2 2 0.0 % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 2191 1526 Varer i alt 2465 1707-30.8 % 03 Oslo Matvarer, drikkevarer, tobakk 205 120-41.5 % Fisk 5 6 20.0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 219 161-26.5 % Brenselsstoffer 3 2-33.3 % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 2590 2443 Varer i alt 3017 2726-9.6 % 04 Hedmark Matvarer, drikkevarer, tobakk 56 31-44.6 % Fisk 2 0-100.0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 552 499

11 Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 689 688 Varer i alt 1297 1218-6.1 % 05 Oppland Matvarer, drikkevarer, tobakk 18 9-50.0 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 49 49 Brenselsstoffer 2 2 0.0 % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 1989 2087 Varer i alt 2057 2147 4.4 % 06 Buskerud Matvarer, drikkevarer, tobakk 9 13 44.4 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 139 158 Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 4090 4279 Varer i alt 4238 4450 5.0 % 07 Vestfold Matvarer, drikkevarer, tobakk 126 187 48.4 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 250 251 Brenselsstoffer 1691 3965 134.5 % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 3078 3001-2.5 % Varer i alt 5145 7403 43.9 % 08 Telemark Matvarer, drikkevarer, tobakk 39 58 48.7 % Fisk 8 13 62.5 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 223 144-35.4 % Brenselsstoffer 87 125 43.7 % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 7159 6369-11.0 % Varer i alt 7508 6696-10.8 % 09 Aust-Agder Matvarer, drikkevarer, tobakk 133 96-27.8 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 81 67 Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 1017 915 Varer i alt 1232 1077-12.6 % 10 Vest-Agder Matvarer, drikkevarer, tobakk 63 52-17.5 % Fisk 61 45-26.2 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 154 175 13.6 % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 8641 9285

12 Varer i alt 8859 9512 7.4 % 11 Rogaland Matvarer, drikkevarer, tobakk 1331 1567 17.7 % Fisk 1068 1279 19.8 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 539 577 7.1 % Brenselsstoffer 4032 5622 39.4 % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 4670 5066 8.5 % Varer i alt 10573 12833 21.4 % 12 Hordaland Matvarer, drikkevarer, tobakk 4531 5124 13.1 % 14 Sogn og Fjordane 15 Møre og Romsdal 16 Sør- Trøndelag 17 Nord- Trøndelag Fisk 4455 5022 12.7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 313 323 3.2 % Brenselsstoffer 7602 10051 32.2 % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 5586 4852-13.1 % Varer i alt 18032 20350 12.9 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 1751 1841 5.1 % Fisk 1749 1839 5.1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 89 113 27.0 % Brenselsstoffer 1 0-100.0 % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 2253 2461 Varer i alt 4094 4415 7.8 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 5948 5960 0.2 % Fisk 5732 5756 0.4 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 546 435-20.3 % Brenselsstoffer 6 5-16.7 % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 6921 6194-10.5 % Varer i alt 13422 12594-6.2 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 3558 4820 35.5 % Fisk 3494 4757 36.1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 65 85 30.8 % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 1794 1528 Varer i alt 5416 6433 18.8 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 677 921 36.0 % Fisk 671 908 35.3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 189 187-1.1 % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 902 736 Varer i alt 1769 1844 4.2 % 18 Nordland Matvarer, drikkevarer, tobakk 4130 4303 4.2 %

13 19 Troms Romsa 20 Finnmark Finnmárku Fisk 4111 4267 3.8 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 229 266 16.2 % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 3488 4363 Varer i alt 7846 8932 13.8 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 2409 2279-5.4 % Fisk 2395 2222-7.2 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 36 32-11.1 % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 237 226 Varer i alt 2682 2537-5.4 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 1923 1827-5.0 % Fisk 1919 1821-5.1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 149 137-8.1 % Brenselsstoffer 107 274 156.1 % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 26 30 Varer i alt 2205 2268 2.9 %