EKSPORTEN I MARS 2017

1 EKSPORTEN I MARS 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mars 2017 Verdiendring fra mars 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 79 707 29,0 - Råolje 18 216 50,7 - Naturgass 21 023 29,3 - Kondensater 93 26,9 - Skip og plattformer 41 210 1820,6 - Fastlandseksport (trad. varer) 38 764 17,4 Januar-mars 2016 Verdiendring fra jan.-mars 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 228 675 25,1 - Råolje 58 699 61,4 - Naturgass 59 418 22,3 - Kondensater 1 518 46,4 - Skip og plattformer 6 574 868,2 - Fastlandseksport (trad. varer) 102 465 6,6 Sen påske (i april) ga sterk eksportvekst sammenlignet med mars i fjor Sammenlignet med mars 2016, økte samlet vareeksport i mars med hele 29 prosent. Både påsken og økte priser, spesielt økte petroleumspriser trekker mars-eksporten opp, sammenlignet med mars i fjor. Holder vi skip, råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten var det en økning på 17 prosent fra mars i fjor. Påsken bidro til at det var (minst) 3 virkedager mer i år enn i fjor, siden den var i mars i fjor og i april i år. Dette kan forklare hele økningen i mars, og vi må, av samme grunn, regne med at april blir langt svakere enn april i fjor. Derfor er heller ikke første kvartalstallene sammenlignbare. Når vi får med april og har en bedre sammenlignbar periode enn bare første kvartal, er det ventet en økning i fastlandseksporten på 1-2 prosent (og ikke 6,6 prosent som første kvartal nå viser). NOK 40 38 36 34 32 30 28 26 24 Fastlandseksport - varer 2015 2016 2017 Figuren viser utviklingen i fastlandseksporten fra måned til måned. Både råolje- og naturgasseksporten økte markert fra mars i fjor. For råolje økte både pris og volum, mens det for naturgassen var økt pris og om lag uendret volum på 10,5 milliarder standard kubikkmeter. Leverandørindustrien er inne i en utfordrende periode. Samtidig som økt oljepris bidrar til å «normalisere» forholdene i eksisterende markeder, ligger

2 både usikkerhet og grønt skifte der og tilsier enda mer satsing på omstillinger. NOK Milliarder 50 40 30 20 RÅOLJE- OG NATURGASSEKSPORTEN 2015 2016 2017 Statistisk sentralbyrås (SSB) «Økonomisk utsyn over året 2016» viser at norsk fastlandseksport hadde et svakt år i 2016 og at volumet (faste priser) falt med 8,2 prosent. Spesielt eksporten av raffinerte oljeprodukter bidro negativt og ble redusert med en fjerdedel. Autodiesel sto for den største delen av denne nedgangen. Det var også andre store varegrupper som dro ned eksportvolumet mot slutten av 2016 og for året som helhet, metaller, kjemiske og mineralske produkter, kjemikalier og oppdrettslaks. Den aller største gruppen, verkstedprodukter ble redusert med rundt 20 prosent, først og fremst som følge av svak etterspørsel fra olje- og gassvirksomhet i mange land. SSBs konjunkturbarometer for industri ig bergverk, som ble publisert 21. april bekrefter signalene i Norges Banks regionale nettverksundersøkelse. Bunnpunktet er passert og det går bedre igjen for norsk industri. De fleste forventningsindikatorene er nå over «nøytrale» 50 nivå, selv om det ikke er mye over. Unntaket er indikatoren for sysselsetting som fortsatt henger noe etter.( https://ssb.no/energi-og-industri/statistikker/kbar/kvartal ) Lysere markedsutsikter i utlandet Det internasjonale pengefondet (IMF) la fram sin halvårlige prognoserapport «World Econoic Outlook» nå i april. Denne viser større optimisme og en liten oppjustering av vekstabslagene for 2017, til tross for økt usikkerhet. Global aktivitet tar seg opp og en ser nå tegn til den bedringen i investeringer, industriproduksjon og handel, som en har ventet lenge på. Økt aktivitet og tro på en mer robust global etterspørselsutvikling, sammen med avtalte begrensninger i oljeproduksjonen, har også gitt en oppgang i energi og råvarepriser fra et bunnivå for vel ett år siden. Dette har også løftet priser og generell inflasjon, slik at deflasjonspress og -frykt er redusert.

3 Varegruppene i eksporten Ser vi på de store varegrupper, er det også i mars gruppene raffinerte petroleumsprodukter, metaller og fisk som drar eksporten opp. Fra 2015 til 2016 økte verdien av fiskeeksporten med 22,9 prosent, og i så langt i 2017 er det en økning på 12,1 prosent. Høye priser for laks og annen fisk drar fortsatt eksportverdien opp. I januar-mars i år økte lakseeksporten med 20,9 prosent, til tross for 2,6 prosent lavere volum. For samlet fiskeeksport falt eksportvolumet med hele 13,8 prosent fra samme periode i fjor, men høyere gjennomsnittlig kilopris ga likevel 12,1 prosent høyere eksportverdi i kroner. Eksport av raffinerte petroleumsprodukter (bensin, diesel propan mv., som inngår i fastlandseksporten) har økt med 4,0 milliarder kroner eller 42 prosent så langt i år, etter fall på 15,3 milliarder kroner eller 29,1 prosent i hele 2016, og nesten like stort fall året før. Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, er det så langt i år en økning i den øvrige fastlandseksporten på 2,3 milliarder kroner eller 2,7 prosent, sammenlignet med samme periode i 2016. I mars var det en økning på 12,6 prosent. For kjemiske produkter økte eksportverdien i mars med 9,8 prosent, og så langt i år er det en økning på 1,6 prosent eller 0,2 milliarder kroner. Den større gruppen metallvarer, metaller, papir og andre commodities registrerer en eksportøkning på 2,8 milliarder eller 15,5 prosent så langt i år, etter 21 prosent økning i mars. Den store undergruppen, metaller unntatt jern og stål (aluminium og nikkel) har økt eksportverdien med 20,3 prosent eller 2,0 milliarder kroner så langt i år. Det har enkelte måneder vært store svingninger for undergruppen, varer av metaller. Dette skyldes blant annet at det blir eksportert større konstruksjon til oljeplattformer fra Værdal i Nord-Trøndelag. Dette har også bidratt til store svingninger i månedlig eksport fra Nord-Trøndelag i den fylkesfordelte statistikken. For den undergruppen (varer av metaller) er det så langt i år en nedgang på 5,3 prosent, etter 5,1 prosent nedgang i mars. Gruppen forskjellige ferdige varer, bl. a. tekniske instrumenter, møbler og klær, har så langt i år nedgang i eksportverdien med 0,5 milliarder kroner eller 7,5 prosent. Den største undergruppen, tekniske og vitenskapelige instrumenter (maritim elektronikk mv.), hadde nedgang på 27 prosent, mens det for klær var 29 prosent økning og for møbler 1 prosent økning. Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted- /teknologiindustri) har en økning i eksportverdien på 2,6 milliarder kroner eller 12,6 prosent så langt i år. Skip er med i disse tallene. Regnet utenom skip, plattformer er nedgangen 3,3 milliarder kroner eller 16,3 prosent. Så langt i år er det eksportert nye skip for 3,7 milliarder kroner og brukte skip for 2,8 milliarder. I samme periode i fjor var det ingen eksport av nye skip og bare 0,7 milliarder i eksport av brukte skip. Det ble ikke eksportert plattformer i denne perioden hverken i år eller i fjor. Samtidig som leveranser av skip til norsk oljenæring har falt bort er denne delvis erstattet av eksport mot andre markeder. Den svake markedsutviklingen for leverandørindustrien gir fortsatt nedgang i eksporten for store deler av verkstedindustrien. Det er undergruppene andre industrimaskiner og elektriske apparater og maskiner som har falt mest. For denne hovedgruppen har også større enkeltleveranser gitt svingninger i eksporten fra måned til måned. Figuren viser utviklingen innen undergruppene fra 2016 til 2017.

4 Mrd. Kr. 10.0 8.0 6.0 4.0 2.0 0.0 EKSPORTEN AV VERKSTEDPRODUKTER - Januar- mars 2016-2017 2016 2017 Norsk fastlandseksport fordelt på markeder Sammenlignet med samme periode i 2016, var det i januar-mars i år økning i norsk fastlandseksport til Europa og Nord-Amerika, med henholdsvis 29 og 35 prosent. Til Asia var det 2,9 prosent ned, til Afrika 24 prosent ned, til Sør-Amerika 3,1 prosent ned og til Oceania var det 26 prosent nedgang. Kina er så langt i år det viktigste norske markedet i Asia foran Japan og fulgt av Sør- Korea og Singapore. Endringen for disse fire landene fra samme tid i fjor er henholdsvis ned 11 prosent, opp 30 prosent, ned 28 prosent for Korea og ned 26 prosent for Singapore. Eksporten til USA økte med 32 prosent, og eksporten til Canada økte med 110 prosent. For Brasil har 2017 startet med en økning på 12 prosent. Import og handelsbalanse Vareimporten økte med 12,8 prosent sammenlignet med mars 2016, og så langt i år er det en økning på 9,4 prosent. I første kvartal har importen fra europeiske land økte med 10,7 prosent. Fra Asia har den økt med 9,8 prosent (opp 3,2 prosent utenom skip/plattformer), mens det for Afrika var 3,4 prosent nedgang. Importen fra Nord-Amerika har økt med 4,0 prosent og importen fra Sør-Amerika har falt med 1,7 prosent. Importen fra Oceania økte med 8,3 prosent. Importen fra Kina falt med 6,6 prosent (0,7 prosent økning utenom skip). Importen av kjøretøy har økt med 2,6 milliarder kroner eller 16,3 prosent til 11,1 milliarder kroner så langt i år. Personbilimporten var rekordhøy i mars, og hybridbiler og el-biler utgjorde nær 40 prosent, - henholdsvis 3900 og 3200 av samlet en bilimport på 18100, opp fra 17050 i mars i fjor. Samlet har Norge så langt i år et overskudd i varehandelen med utlandet på 71,4 milliarder kroner, opp 83 prosent fra samme periode i 2016. Figuren under viser at importen de siste årene har utviklet seg sterkere enn eksporten. Differansen mellom disse, handelsbalansen, har vært den store styrken i norsk økonomi, og har gitt Norge stor utenriksøkonomisk handlefrihet gjennom mange år med høye oljepriser. Gjennom de to siste årene er handelsoverskuddet sterkt redusert. Økt oljepris og høy produksjon har, som figuren viser, gitt ny økning det siste halvåret.

5 Store prisendringer Figuren under viser prisindekser for store industribransjer. Spesielt Konjunkturfølsomme industrier som metallindustrien (aluminium mv) og raffineriene har hatt stek prisvariasjoner, mens næringsmiddelindustrien har hatt jevn prisøkning. Sistnevnte har rundt 80 prosent prisvekst siden 2000. Ferdigvarer og verksted-/teknologiprodukter som har sterkest produktivitetsvekst og stor internasjonal konkurranse, har prisvekst mellom 5 og 40 prosent siden år 2000. Aller svakest prisvekst har data og elektronikkprodukter. Produsentprisindekser 2000=100

6 Fylkesfordelt vareeksport Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at 15 fylker hadde eksportøkning i mars 2017, sammenlignet med mars 2016. Størst prosentvis økning hadde Vestfold (63%), Buskerud(57%), Sogn og Fjordane (47%) og Nord-Trøndelag (44%). Deretter fulgte Sør- Trøndelag (29%), Hordaland(28%), Nordland (27%), Vest-Agder (26%), Østfold (26%), Rogaland (18%), Møre og Romsdal (16%), Oppland (14%), Aust-Agder (7%), Hedmark (5%), og Troms (4%). Det var 4 fylker som hadde lavere eksportverdi i mars i år. Disse var Telemark(-1,4%), Oslo (-1,8%), Finnmark (-13%) og Akershus (-17%). Så langt i 2017 er det 12 fylker som har eksportøkning, sammenlignet med samme periode i 2016. Størst prosentvis økning hadde Vestfold (50%), Sogn og Fjordane (43%), Sør- Trøndelag (31%) og Rogaland (26%). Deretter fulgte Nordland (17%), Nord-Trøndelag (0,6%), Oppland (16%), Vest-Agder (6%), Finnmark (27%), Buskerud(-11%), Hordaland(- 10%) og Hedmark (-2%). Det er 7 fylker som har lavere eksportverdi så langt i år. Disse er Troms (-1%), Oslo (-3%), Møre og Romsdal (-5%), Østfold (-5%), Telemark (-8%), Aust-Agder (-13%) og Akershus (- 24%). Nord-Trøndelag har skilt seg ut med spesielt store variasjoner, noe som skyldes eksport av store konstruksjoner til petroleumsindustrien i enkelte måneder. Mens det var stor nedgang i fjor, har Rogaland stor økning i år. Dette skyldes store svingninger i eksportverdien for raffinerte petroleumsprodukter, som hittil i år har økt med 44 prosent. For bearbeidede varer var det 8,9 prosent økning. For Hordaland, der petroleumsproduktene også spiller en stor rolle (Mongstad) er det så langt i år oppgang på 18 prosent for disse produktene. I Hordaland har gruppen bearbeidede produkter nedgang på 8,3 prosent, sammenlignet med januar-mars 2016. Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer - januarmars 2017 Prosent endring fra året før Vestfold Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Rogaland Nordland Nord-Trøndelag Oppland Vest-Agder Finnmark Buskerud Hordaland Hedmark Troms Oslo Møre og Romsdal Østfold Telemark Aust-Agder Akershus -1.3-3.3-5.1-5.4-8.1-13.2-24.2 31.0 25.9 16.7 16.3 15.6 12.3 11.4 8.6 2.9 0.4 49.8 42.9-50 0 50

7 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer januar-mars 2016 og -2017 NOK Millioner Hordaland 14646 Rogaland Møre og Romsdal 9926 9783 Vest-Agder Nordland Vestfold Sør-Trøndelag Telemark Østfold Sogn og Fjordane Buskerud Oslo Troms Finnmark Oppland Nord-Trøndelag Akershus Hedmark Aust-Agder 7448 6798 5637 5064 4994 3928 3916 3400 2195 1909 1783 1693 1486 1390 955 779 2016 2017 0 5000 10000 15000 20000

8 Fylkesfordelt eksport mars 2017 Prosent endring fra mars året før Vestfold Buskerud Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Hordaland Nordland Vest-Agder Østfold Rogaland Møre og Romsdal Oppland Aust-Agder Hedmark Troms Telemark Oslo Finnmark Akershus 63.2 57.0 46.7 43.8 29.0 27.8 27.2 26.0 25.8 17.6 16.0 14.1 6.6 5.4 3.9-1.4-1.8-12.7-17.0-60 40

9 Fylkesfordelt eksport for varegrupper i mars 2017 Den fylkesfordelte statistikken for vareeksport som Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig, begrenser inndelingen til fire varegrupper; matvarer, råvarer, brenselstoffer (raffinerte produkter mv) og bearbeidede varer. Årstallene, som ble gitt i desemberutgaven, har utvidet inndelingen til sju grupper. Dette er gjort ved å splitte opp den store gruppen bearbeidede varer i fire undergrupper, noe som ikke blir gjort på månedsbasis. Matvarer er den eneste som har undergruppe, og undergruppen fisk utgjør i praksis det meste av norsk matvareeksport, som vi ser av tabellen. Utviklingen i fylkesfordelt eksportverdi fra mars 2016 til mars 2017, er vist i tabellen under. På landsbasis var det som tabellen viser en nedgang på 1,3 prosent i gruppen bearbeidede varer (kjemiske produkter, metaller, maskiner og andre beararbeidede varer). 2016M03 2017M03 Endring 0 Hele landet Varer i alt 96121 102465 6.6 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 22498 25363 12.7 % Fisk 20836 23720 13.8 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 4147 4348 4.8 % Brenselsstoffer 11560 15598 34.9 % tobakk 57916 57156-1.3 % 01 Østfold Varer i alt 4154 3928-5.4 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 292 272-6.8 % Fisk 16 26 62.5 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 543 605 11.4 % Brenselsstoffer 2 3 tobakk 3317 3049-8.1 % 02 Akershus Varer i alt 1834 1390-24.2 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 164 98-40.2 % Fisk 9 11 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 36 41 13.9 % Brenselsstoffer 1 1 tobakk 1633 1250-23.5 % 03 Oslo Varer i alt 2270 2195-3.3 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 157 103-34.4 % Fisk 4 5 25.0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 184 140-23.9 % Brenselsstoffer 2 2 tobakk 1926 1950 1.2 % 04 Hedmark Varer i alt 951 955 0.4 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 44 24-45.5 %

10 Fisk 2 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 393 366-6.9 % tobakk 515 564 9.5 % 05 Oppland Varer i alt 1465 1693 15.6 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 14 6-57.1 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 34 30-11.8 % Brenselsstoffer 2 2 tobakk 1415 1655 17.0 % 06 Buskerud Varer i alt 3130 3400 8.6 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 7 10 42.9 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 99 123 24.2 % tobakk 3024 3267 8.0 % 07 Vestfold Varer i alt 3764 5637 49.8 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 84 125 48.8 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 187 200 7.0 % Brenselsstoffer 1228 2848 131.9 % tobakk 2265 2464 8.8 % 08 Telemark Varer i alt 5437 4994-8.1 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 25 46 84.0 % Fisk 4 13 225.0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 157 97-38.2 % Brenselsstoffer 65 93 43.1 % tobakk 5190 4758-8.3 % 09 Aust-Agder Varer i alt 897 779-13.2 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 102 84-17.6 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 59 48-18.6 % tobakk 736 647-12.1 % 10 Vest-Agder Varer i alt 6631 7448 12.3 %

11 Matvarer, drikkevarer, tobakk 44 40-9.1 % Fisk 43 37-14.0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 130 122-6.2 % tobakk 6456 7286 12.9 % 11 Rogaland Varer i alt 7884 9926 25.9 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 782 1057 35.2 % Fisk 595 830 39.5 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 402 450 11.9 % Brenselsstoffer 3161 4566 44.4 % tobakk 3539 3853 8.9 % 12 Hordaland Varer i alt 14229 14646 2.9 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 4149 3894-6.1 % Fisk 4090 3818-6.7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 217 236 8.8 % Brenselsstoffer 5661 6662 17.7 % tobakk 4203 3854-8.3 % 14 Sogn og Fjordane Varer i alt 2741 3916 42.9 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 1030 1906 85.0 % Fisk 1028 1904 85.2 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 66 79 19.7 % tobakk 1644 1931 17.5 % 15 Møre og Romsdal Varer i alt 10313 9783-5.1 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 4479 4573 2.1 % Fisk 4336 4411 1.7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 390 335-14.1 % Brenselsstoffer 4 3-25.0 % tobakk 5439 4871-10.4 % 16 Sør-Trøndelag Varer i alt 3865 5064 31.0 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 2495 3783 51.6 % Fisk 2447 3733 52.6 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 48 74 54.2 % tobakk 1322 1207-8.7 % 17 Nord-Trøndelag Varer i alt 1278 1486 16.3 %

12 Matvarer, drikkevarer, tobakk 476 729 53.2 % Fisk 472 720 52.5 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 134 152 13.4 % tobakk 668 605-9.4 % 18 Nordland Varer i alt 5826 6798 16.7 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 3017 3194 5.9 % Fisk 3005 3165 5.3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 178 188 5.6 % tobakk 2631 3416 29.8 % 19 Troms Romsa Varer i alt 1934 1909-1.3 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 1737 1699-2.2 % Fisk 1723 1662-3.5 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 23 22-4.3 % tobakk 174 188 8.0 % 20 Finnmark Finnmárku Varer i alt 1601 1783 11.4 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 1380 1434 3.9 % Fisk 1377 1430 3.8 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 113 112-0.9 % Brenselsstoffer 90 215 tobakk 18 22 22.2 %