Pilot høsten Gjennomføring i full skala høst 2012

Like dokumenter
Tverrprofesjonell læring også på Helsefak

Det helsevitenskapelige fakultet. Tverrfaglig samarbeid om RETHOS. Trine Glad, seniorrådgiver

RAPPORT 2013:4 Ikke «Hel(t)-Fe(i)l»? Evaluering av implementeringen av fellesemne ved det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Hvordan utdanner vi til fremtidens helsetjeneste? Nanna Hauksdottir Prodekan utdanning Det Helsevitenskapelige Fakultet Universitetet i Tromsø

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN HELSE-FAK

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen møtte:

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)

Studieplan 2017/2018

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Alta

Å bygge bro. Satsningen på kombinerte stillinger mellom UNN HF og UiT, Det helsevitenskapelige fakultet

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Tromsø

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2015/2016

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15

Dekan Arnfinn Sundsfjord orienterte om status på Helsefak, og at arbeidet med strategiplanen som styret ba om i augustmøtet var startet.

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng

Studieplan 2019/2020

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:

STUDIEPLAN. Årsstudium i arktisk friluftsliv

E-læring ved Helsefak - status 2012

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

A. Overordnet beskrivelse av studiet

Studieplan 2016/2017

Bakgrunn Arbeidet med ny studieplan i medisin har siden januar 2010 vært prosjektorganisert slik:

Studieplan 2016/2017

STUDIEPLAN. Master i pedagogikk. 120 studiepoeng. Studiested: Tromsø. Studieplanen er godkjent av styret ved ILP 15.desember 2018.

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

Studieplan 2017/2018

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett Tromsø

Utvalg/møte i: Programstyret for master i helsefag og master i sykepleie

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte

Rapport fra evaluering av «PSYK 100 Innføring i psykologi» Høsten 2012

Tilsynssensors Årsrapport. Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Konkrete tiltak ved Det medisinske fakultet status per i dag

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1

Studieplan 2018/2019

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design

Fremdriftsplan - Sentre for fremragende utdanning

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid.

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta

UNIVERSITETET I BERGEN

Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?»

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Mastergradsprogram i sosiologi

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL

IKT og læring 1 - Digital dannelse

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

UNVERSITETET I TROMSØ U1T

Nettpedagogikk i fleksible studier

Intervju med Toril Agnete Larsen

Del 3: Prosedyre for oppretting, endring og nedlegging av studieprogram og emner

Utdanning for kontorfaglig ansatte i kommunale helse- og sosialfaglige tjenester for barn unge og deres familier 1.år

Tilsynssensorrapport samfunnsgeografi

Studieplan 2017/2018

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

Studieplan 2017/2018

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn

Studieplan 2012/2013

Velferdsteknologi. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Oppbygging/emner. Side 1 av 7

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, studiepoeng

Studieplan 2019/2020

Ekstern evaluering av Praktisk-pedagogisk utdanning

Samarbeid innen helse: Hva trenger/ønsker kommunene fra UiT (og vice versa)? Konferanse om digitalisering og Velferdsteknologi, 20.

Studieplan 2012/2013

Emneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge

Studieplan - KOMPiS Regning som grunnleggende ferdighet 1 for trinn

Høringssvar fra Det helsevitenskapelige fakultet på forslag til nasjonale retningslinjer for praksisveilederutdanning

PERIODISK EMNEEVALUERING

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

Pedagogisk basiskompetanse 2019/ studiepoeng Deltidsstudium. Varighet: 2 semester Sist justert:

Periodiske emnerapport MEVIT4113 Medier og religion V2014

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS Versjon av

Studieplan for Norsk 1 ( trinn) Studieåret 2016/2017

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett Alta, Narvik, Storslett

STUDIEPLAN. Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap

Emneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer

MØTEPROTOKOLL. Studentrepresentant. Fra administrasjonen møtte: Arnfinn Sundsfjord Dekan

Emneplan Småbarnspedagogikk

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

Transkript:

Herunder følger en redegjørelse for helsefakultetets store satsing på implementering av fellesemne for alle helsefagstudentene. Helsefaks unike utgangspunkt med nærmest alle helsefaglige utdanninger samlet under ett og samme organisatoriske tak gir særskilte muligheter til å svare på dagens helse- og utdanningspolitiske føringer. Samspillsmeldingen (St.meld. 13(2011-2012 Utdanning til velferd samspill i praksis)peker på behovet for utdanning til samhandling i helsevesenet både mellom nivåer og mellom profesjoner. Målet er bl.a. smidige pasientforløp med fokus på kommunikasjon, etikk og helsepersonellets dobbeltkompetanse med kunnskap om helsevesenet og velferdsstaten. Det helsefaglige fellesemnet Hel-Fel (HEL-0700) er Helsefaks første steg på veien mot å møte forventningene. Emnet er gjennomført for første gang i full skala høst 2012. Prosessen har involvert ansatte fra alle institutt og mange studieprogram. Det ble en felles faglig prosess og en stor administrativ og organisatorisk utfordring. For faglig innhold og utforming ser det ut til at vi er nært å nå de satte mål, men på organisering er det et stort potensial for effektivisering og forbedring. Erfaringene fra 2012 vil gi rettesnor for forbedringer ved planlegging av gjennomføring for 2013. Bakgrunn: Høsten 2010 ble det igangsatt arbeid med planlegging av et 10 studiepoengs felles emne for førsteårsstudentene ved Helsefak. IPS var pådriver med sitt ønske om et eget emne som skulle erstatte deres deltakelse i HSL fakultetets ex.fac. Det ble videre tatt utgangspunkt i det eksisterende felleskurs, Felles innholdsdel ved helsefagutdanningene på IHO, IMB og IKO, og det planlagte tema på den reviderte legeutdanningen: Legen, pasienten, samfunnet. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe bestående av henholdsvis 2 representanter fra IHO og IPS, en fra IFA, ISM og IKO, pluss begge prodekaner utdanning. Gruppa fikk følgende mandat: Utvalget skal utarbeide emnebeskrivelse for et 10 studiepoengs emne HEL-FEL innen 1.2.11. Emnebeskrivelsen skal utformes i henhold til krav fastsatt i Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitet i Tromsø del 5, kapittel 3. 1 Læringsutbyttebeskrivelsene skal knyttes til studie- og profesjonsforberedende mål, og bygge videre på og integrere målsetninger i Felleskurset, Pasienten, legen, helsevesenet og samfunnet og IPS studieforberedende kurs. Emnets mål, innhold, undervisningsformer, arbeidsmåter, evalueringsformer og pensum må ses i sammenheng og bidra til at studentene når det forventende læringsutbyttet. Læringsutbyttebeskrivelsene skal knyttes til helsefaglig kompetanse, som relateres til temaer alle helsefagutdanninger har felles, og overførbar kompetanse, som relateres til informasjonskompetanse og akademiske ferdigheter. Undervisnings- og arbeidsformer skal fremme studentaktivitet og gjøre utstrakt bruk av IKT slik at det kan innpasses i de ulike studieprogrammene på en fleksibel måte. Emnet

skal gjennomføres høsten 2011 som en pilot for utvalgte profesjonsstudier. Fra 2012 skal det kunne tilbys samtlige profesjonsstudenter på Helsefak: 6-700. Pilot høsten 2011 Arbeidsgruppa hadde sitt første møte 28.9.2010 og det ble avholdt flere møter i løpet av høst 2010 og vår 2011. Underveis i prosessen ble representanter fra Uvett og fra NH biblioteket invitert inn. Det ble etablert mindre arbeidsgrupper rundt de ulike læringsstiene. Uvett ble en viktig part i prosessen ved utforming av Hel-Fel s rom i Fronter med grupperom og funksjonalitet, samt utvikling av de nettbaserte læringsstier etter hvert som det faglige innhold ble klart. Emneplan for HelFel ble godkjent i instituttstyrene på IPS og IHO og pilot ble gjennomført høst 2011 for alle førsteårs-studentene på IPS (ca. 200 studenter), samt to flerfaglige grupper med studenter fra IMB (bioingeniør), IHO (ergoterapeut, fysioterapeut, radiograf) og IKO (tannpleierutdanningen) til sammen 15 studenter. Studentene på IPS fulgte et nærmest fullstendig nettbasert opplegg, mens de to flerfaglige gruppene fulgte et opplegg med pasientmøte og fysiske gruppemøter og seminar i læringsstien om etikk og kommunikasjon. Eksamen for alle gruppene ble gjennomført 11.11.2011. HEL-0700 vurderingstermin 2011 høst: Antall studenter meldt opp til eksamen, antall bestått, stryk og ikke møtt. Antall vurderingsmeldte studenter: 199 Antall bestått ordinær eksamen: 190 Antall stryk: 3 Antall ikke møtt 6 Evaluering Det ble gjennomført questback- evaluering blant studentene. Svarprosenten var lav (75 av 199), som det ofte blir ved bruk av questback, men blant de som svarte var det et godt flertall som rapporterte at de hadde oppnådd læringsmålene i stor grad og det var positive tilbakemeldinger på bruk av nettbasert studium. Gjennomføring i full skala høst 2012 1. Planleggingsprosessen en prosess med mange utfordringer Høsten 2012 ble emnet implementert for alle aktuelle studentgrupper (bioingeniør, ergoterapi, farmasi, fysioterapi, lege, psykologi, sykepleie, tannpleie) til sammen ca 700 studenter. Det var en omfattende prosess med både logistiske og ressursmessige utfordringer som krevde faglige og administrative forberedelser på ulike plan, både på studieprogramnivå, på instituttene og på fakultet. Styringsgruppe: Instituttleder IHO, IPS og IFA, studieleder bioingeniørutdanningen, studieleder tannpleierutdanningen, representant fra Uvett, studentrepresentant, samt begge prodekaner utdanning.. Arbeidet ble ledet av prodekan utdanning Nanna Hauksdottir med utdanningsseksjonen er sekretariat Arbeidsgruppe: I arbeidsgruppa var alle instituttene representert ved faglig ansatte som har ansvar for studentenes første år, pluss representant fra Uvett og UB. Arbeidsgruppa delte seg i mindre grupper for å videreutvikle de ulike læringsstiene. Arbeidsgruppa ble ledet av prodekan utdanning-

Mandat: Det skal utarbeides endelig emnebeskrivelse for et 10 studiepoengs emne HEL-FEL innen 1.3.12 som skal vedtas i programledelse for alle de involverte studieprogram. Emnebeskrivelsen skal utformes i henhold til krav fastsatt i Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitet i Tromsø del 5, kapittel 3. og bygger i hovedsak på emnebeskrivelsen som ble vedtatt for piloten. Det må i arbeidet tas hensyn til tilbakemeldinger fra ekstern sensor og fra studenters evalueringer og tilbakemeldinger fra de personer som har vært involvert i planlegging og gjennomføring av piloten. Læringsutbyttebeskrivelsene skal knyttes til helsefaglig kompetanse, som relateres til temaer alle helsefagutdanninger har felles, og overførbar kompetanse, som relateres til informasjonskompetanse og akademiske ferdigheter. Det skal vektlegges de føringer som gis i utdanningsmeldingen for felles kunnskapsstoff i helsefaglige utdanninger. Undervisnings- og arbeidsformer skal fremme studentaktivitet og gjøre utstrakt bruk av IKT slik at det kan innpasses i de ulike studieprogrammene på en fleksibel måte. Det skal planlegges slik at emnet kan gjennomføres for alle førsteårs studenter høsten 2012. Det skal ferdigstilles læringsstier i henhold til emneplanen og administrative og logistiske forhold knyttet til gjennomføring må avklares. I henhold til besluttet tidsramme skulle læringsstiene ferdigstilles pr 30.5.2012 og emnet implementeres for alle studieprogrammene høsten 2012. Emnet ble plassert under IHOs ansvarsområde. En spennende, utfordrende og kompleks prosess Faglig og pedagogisk utforming: Arbeidet med utforming av fagstoff, læringsstier, nettbaserte løsninger og vurderingsformer ble en samarbeidsprosess mellom personer fra ulike fagmiljøer som ikke har jobbet sammen tidligere. Den tidligere emnebeskrivelsen ble gjennomgått og endret noe. Mål for læringsutbytte: Etter gjennomført emnet skal studenten kunne: Studieforberedende Ta ansvar for, og reflektere over egen læring Gi og motta begrunnede og konstruktive tilbakemeldinger Kunne finne fram til relevante vitenskapelige publikasjoner ved bruk av bibliotek, databaser og elektroniske søkeverktøy Kunne vurdere kildenes troverdighet og egnethet Kunne henvise til kilder på troverdig og korrekt måte Tilegne seg og presentere fagstoff muntlig og skriftlig på en strukturert måte Felles profesjonsforberedende Beskrive hvordan helsetjenesten er organisert og finansiert i den norske velferdsstaten eksemplifisert ved et pasientforløp Delta i diskusjon om helseetikk ved å anvende sentrale helseetiske begreper. Bidra med egne erfaringer og opplevelser i drøfting av pasientmøter eller filmer om etiske problemstillinger Beskrive muligheter og forskjeller mellom kvantitativ og kvalitativ metode Redegjøre for ulike kunnskapsformer i helsefag

Gi eksempel på hva som oppfattes som sykdom i ett samfunn og ikke i et annet. Kommunisere med medmennesker på en empatisk og respektfull måte Vise ferdigheter som fremmer kontakt og bidrar konstruktivt til å løse oppgaver Med utgangspunkt i mål for læringsutbytte ble det utformet fire læringsstier: - Informasjonskompetanse - Skrivekurs (å lese og skrive akademisk tekst) - Etikk og kommunikasjon (kunne tas på to måter: enten rent nettbasert, eller i form av pasientmøte og fysiske gruppemøter og seminar.) - Kunnskap om helsevesenet - Hjemmeeksamen: 1. Tekst om kunnskapsformer i helsevesenet og 2. besvarelse av caseoppgave om et pasientforløp i helsevesenet ut fra gitt case. Organisering: Organisering av emnet ble mer innfløkt enn planlagt. Den opprinnelige tanke var at emnet skulle gjennomføres på tvers av alle studieprogram, med tverrprofesjonelle grupper. Underveis i prosessen viste det seg nødvendig å gjøre endringer og justeringer som gjorde organiseringen krevende. Medisin og odontologi og sykepleie meldte at de, på grunn av samtidige omlegginger av studiene, ikke kunne bli med på tverrfaglige grupper som ville komplisere deres prosesser ytterligere. Noen av studieprogrammene (bioingeniør, farmasi og psykologi) valgte å gjennomføre emnet rent nettbasert; mens ergoterapi, fysioterapi, radiografi og tannpleierutdanningen arbeidet i tverrprofesjonelle grupper. Læringssti om etikk og kommunikasjon ble utformet forskjellig for de ulike studieprogrammene avhengig av om de hadde pasientmøte eller ikke. Tverrprofesjonelle seminarer Det ble planlagt seminarer der tre grupper møttes og delte kunnskap og erfaringer innen etikk og kommunikasjon med utgangspunkt i pasientmøte. Gruppene var: - Sykepleier - Medisin og odontologi - Fysioterapi, ergoterapi, tannpleier, radiografi Studentene meldte tilbake at møte med andre studentgrupper i seminarer var givende og spennende. Administrative utfordringer Når organiseringen var så ulik for studieprogrammene, ble innmelding av studenter i grupper i FS, registrering av arbeidskrav og oppmelding til eksamen en svært krevende prosess for våre gode administrative medarbeidere. Streik At sentrale aktører ble tatt ut i streik i nesten tre uker på vårparten ble svært utfordrende og truet hele implementeringen. Da streiken var over ble det etablert en ad hoc komite utenfor den ordinære strukturen. En gruppe som jobbet natt og dag for å fullføre arbeidet og kvalitetssikre alle elementer så godt det lot seg gjøre innenfor en kort tidsramme. Det er grunn til å rette stor takk til Morten Øvervoll, Vibeke Flytkjær, Torstein Låg og Janne Mjelle som la ned stort arbeid for å få dette til.

Ekstern sensur Eksamensordningen ble vurdert av ekstern sensor, Professor Arild Råheim, Institutt for pedagogikk, UiB, som uttalte bl.a.: Min vurdering er at dette fremstår som et sjeldent helstøpt opplegg med god integrering av undervisningsemner, pensum, arbeidskrav og praktisk skrivearbeid. Jeg vil spesielt trekke frem som positivt den måten studentene trekkes inn for å gi hverandre tilbakemelding. Det er åpenbart at dette bidrar til en ekstra bevisstgjøring av forhold som står sentralt i emnet (akademisk redelighet og kritisk vurdering av tekster), men også med tanke på faglig formidling. Den totale arbeidsbelastningen for studentene virker rimelig, og det synes å være lagt opp til gode rutiner for informasjonsutveksling. Det faktum at opplegget er tilrettelagt for ulike studentgrupper, med så mange aktiviteter og tidsfrister skaper en del logistiske utfordringer. Det fordrer et godt samarbeid mellom et faglig og administrativt apparat og mellom ulike faggrupper. Det fordrer også at de som skal vurdere de ulike komponentene som inngår i opplegget er godt orientert. Min konklusjon er at dette virker som et meget solid opplegg. Det er åpenbart at de ulike elementene som inngår er velegnet til å vurdere studentenes læringsutbytte. 2. Gjennomføring Kick-off 17.august ble alle om lag 700 studenter samlet i universitetets største auditorium til kick-off for det store fellesemnet. Hovedinnledere var student UiO Birgit Skarstein som snakket om møtet med helsevesenet fra en pasients ståsted, og professor Mads Gilbert om å være helsearbeider i denne verden. For øvrig var det et mål at studentene skulle bli kjent på tvers av utdanningene. Det ble arrangert en kulelek som stimulerte til mingling mellom studentene. Dagen ble av alle parter evaluert som svært vellykket med engasjerende og viktige foredrag og studenters møte på tvers av studieprogram Gjennomføringsgrad Om lag 700 studenter fra 10 studieprogram skulle ta emnet, av disse var 142 medisin og odontologistudenter som hadde dette som et delemne og dermed ikke ble eksamensmeldt til HEL- 0700. HEL-0700 vurderingstermin 2012 høst. Antall studenter meldt opp til eksamen, antall bestått og stryk og ikke møtt. Antall vurderingsmeldte studenter: 476 Antall bestått ordinær eksamen: 364 Antall stryk: 104 Antall ikke møtt: 8 + Studenter vurderingsmeldt til MED-1501 142. Totalt antall studenter ink. Med/odo: 618

Disse tallene viser hvor mange studenter vi hadde igjen etter at de skulle hatt alle arbeidskravene godkjent, og fanger ikke opp frafallet underveis. Frafallet er ikke analysert, men kommer sannsynligvis fra psykologi årsstudium som ikke er et profesjonsstudium. Eksamen En relativt høy strykprosent synliggjør på den ene siden at det stilles krav til gjennomføring av emnet. På den andre siden kan det reflektere manglende veiledning i eksamensprosessen. Det kom tilbakemeldinger fra fagansvarlige at sensorveiledningen ikke var entydig og at studentene kunne bli vurdert på ulikt grunnlag. For å avverge dette ble det holdt møte med fagansvarlige før sensuren falt for å kalibrere sensuren mellom studieprogrammene slik at studentene fikk en mest mulig lik og rettferdig vurdering. En erfaring som trekkes fra denne prosessen er at det bør holdes felles sensormøte for alle studieprogrammene før sensuren faller. Når så mange program er involvert er det også av særskilt betydning at sensorveiledningen er grundig og entydig i den grad det lar seg gjøre. Evaluering Questbackevaluering ble gjennomført blant studenter og veiledere. 194 av 618 studenter svarte. Kort gjengitt var tilbakemeldingen at dette er et viktig emne, at det faglig sett var bra, mens det organisatorisk og tekniske ikke fungerte godt. Dette er stort sett i tråd med de erfaringer vi fikk underveis. De organisatoriske utfordringene ved første gangs gjennomføring av et så stort og komplekst emne var store og vanskelig å løse, spesielt når tidsfaktoren var stram. Fra studentenes side understrekes veileders rolle. Vellykket gjennomføring forutsetter at veileder er til stede i prosessen og utfordrer og støtter studentenes læringsprosess. Planlegging for høst 2013 Planleggingen er godt i gang. Det er etablert styringsgruppe og arbeidsgruppe. Det er trukket viktig lærdom av fjorårets gjennomføring, i tillegg er tidsfaktoren mer gunstig. Det er besluttet at ved neste års gjennomføring skal alle grupper skal være tverrprofesjonelle og at studentene møtes i grupper på tvers allerede på kick-off. Tidspunktene for både kick-off og gruppemøter er satt. Det er bevilget midler fra prosjektet Fleksibel læring til å lage veileder for veilederne som en nettbasert læringssti. Det gis økt ressurs til veiledere så de kan støtte bedre opp om studentenes læring. Det er god grunn til å tro at neste gjennomføring vil kunne skje med fokus på tverrprofesjonell utdanning og uten fjorårets oppstartsproblemer. Tromsø 8.mars 2013 Nanna Hauksdottir Prodekan for utdanning