Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller

Like dokumenter
10. mars Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Klimaendringer og økt ekstremvær forsikringsbar risiko? Tromsø 20. mars 2012 Tom Anders Stenbro, Tryg Forsikring

Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer

Klimatilpasning Norge

Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro.

Fra skogbrann til flom over natta hvordan forberede oss? Selbu 17. oktober 2018 Kaja Kristensen, rådgiver beredskap

Kontroll med F-gass regelverket Erfaringer fra 2013 og forventninger til bransjen

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

2315 STRATEGI MOT

Dato: 18. februar 2011

Tilpasning til klimaendringer

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimakur Klimapolitisk fagseminar 19.mars Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Tilpasning til klimaendringer i kommunene

Transport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver

Klimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger

ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET MEN HVA GJØR VI MED DET?

Hvordan kan forsikringsdata hjelpe kommunene til å forebygge vann- og naturskade?

Samfunnsøkonomiske analyser fra teori til praksis

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

FNs klimapanel konkluderer: Klimatilpasning og raske utslippskutt er nødvendig

Vær, klima og klimaendringer

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune BTO

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Overvann og forsikring fra et forsikringsståsted - NOU2015:16 om overvann og klima

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB

Hus i hardt klima. Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk. SINTEF-seminar 15. mai Teknologi for et bedre samfunn

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

Forurensningstilsyn og avfall

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Overvann, flom, ras og ekstremvær - Hva er forsikringsbransjen opptatt av?

Krav, forventninger og bidrag fra forsikring i klimaendringene

Er klimakrisen avlyst??

Regjeringens arbeid med risiko, sårbarhet og klimautfordringer

Samfunnet og ekstremvær

Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning

KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER - BRUK AV FORSIKRINGSDATA I FOREBYGGENDE ARBEID.

Bakgrunn. Gjeldene plan. Planstrategi

Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet

Klimatilpasning Norge

Solakonferansen Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: F:

Klimakur Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet. Framtidens byer Foto: Marianne Gjørv

Klimakur NVF Island juni Anne Gislerud Klima- og forurensningsdirektoratet

FORMÅL 3 OMFANG 3 BAKGRUNN 3 BEGRUNNELSE 4 TILTAK 5 FORMELT GRUNNLAG 6 ANSVAR OG OPPFØLGING 7 IKRAFTTREDELSE 7

Klima og det grønne skiftet forventninger og muligheter

Klimavariasjoner og -endring

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid

Utfordringene i Bergen

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Ekstremvær: Klimatilpasning i bygg- og entrepriseretten Norsk Forening for Bygge- og Entrepriserett 12. april 2012

ROS og håndtering av klimarisiko

Vi tar det som gruppearbeid

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Nordisk försäkringstidskrift 3/2012. Forsikringsnæringens tilpasning til et endret klima

Konsekvenser av klimaendringer. Konsekvenser av klimaendringer. Innholdsfortegnelse

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune

Bryggen i solskinn! Vi liker det best slik!

Klimatilpasning. Plan- og miljøsamling i Aust-Agder 20.sept Cathrine Andersen Seniorrådgiver i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : januar 2009

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Nordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning

Framtidige klimaendringer

Overvannsstrategi for Drammen

Forvaltningens utfordringer

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby

Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016

Konsekvenser av klimaendringer. Konsekvenser av klimaendringer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Lokal klimatilpasning til et klima i endring. Visualisering av havnivåstigning og stormflo i KlimaGIS

Klimaendringer Endrede påkjenninger og konsekvenser

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha

Klimatilpasning Norge

Hva har skjedd med klimasystemet i 2049?

Naturfare Forsikringsbransjens fokus

Klimaprofil Sør-Trøndelag

Miljø, forbruk og klima

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt

PROGRAM Miljøfagkonferanse 2014

Klima i endring: konsekvenser og mulig tilpasning

Været og klimaet har skiftet til alle tider. Mennesker har alltid følt seg små i møtet med mektige naturkrefter.

: Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir.

Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim

Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking

Klima og klimaendringer. Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Meteorologisk institutt

Når naturskaden inntreffer - forsikringsbransjens fokus

Utfordringer og verktøy for lokalt klimaarbeid. Kjetil Bjørklund, Fredrikstad 22. oktober 2013

PROGRAM Miljøfagkonferanse 2014

Transkript:

Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller Framtidens byers storsamling 23. april 2012 Direktør Ellen Hambro

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) Direktorat under Miljøverndepartementet 340 ansatte på Helsfyr Regjering MD Klima- og forurensnings direktoratet Fylkesmannen Kommunene

Klif jobber med å: klimautfordringen helse- og miljøfarlige stoffer helhetlig havforvaltning helhetlig vannforvaltning avfall og gjenvinning luftforurensning og støy

Våre funksjoner er å overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes miljøvernavdelinger være rådgiver og pådriver delta i internasjonalt miljøvern- og utviklingssamarbeid

Klimautfordringene Global oppvarming under 2 C forutsetter globale utslippskutt på 50-85 % innen 2050 må parallelt drive klimatilpasning

FNs klimapanel: Hovedkonklusjoner Klimaendringene er menneskeskapte Har gitt og vil gi mer effekter på natur og samfunn Is smelter, hav stiger, arter forsvinner, matproduksjonen rammes Mer ekstremvær De fattige rammes hardest Det finnes tiltak for å snu utviklingen det må handles raskt

Ekstremværrapporten Observerte og framtidige klimaekstremer Hva er menneskeskapt? Konsekvensene Hvordan redusere og håndtere risikoen? Eksempler

Menneskeskapte påvirkninger Bevis - noen ekstremer har endret seg Økning i de ekstreme minimums- og maksimumstemperaturer globalt Kraftigere ekstremnedbør på global skala Ekstremnivå for kystnær høy vannstand Foto: Banksky 25.04.2012 8

Klimaekstremer er i endring Hyppighet Intensitet Geografisk utbredelse og regionale forskjeller Varighet og tidspunkt Kan få hendelser som vi ikke har hatt tidligere Ulik grad av sannsynlighet og sikkerhet Foto: Jens Marius Hammer, Telen 25.04.2012 9

Størrelse tap eksponering og sårbarhet Økt eksponering viktigste årsak til økte tap Økonomiske tap har økt og er høyest i utviklede land Dødstall og tap/bnp er høyere i utviklingsland Foto: Marianne Gjørv 25.04.2012 10

Risikohåndtering og tilpasning må skreddersys Endringer i ekstremvær varierer fra område til område Effektiv risikohåndtering og tilpasning må tilpasses lokale forhold Foto: Klif Lokal kunnskap og involvering er viktig Forebygge, forebygge, forebygge Foto: istockphoto 25.04.2012 11

Eksempler i rapporten Orkaner i USA og Karibia Tørke/matvaresikkerhet i Vest- Afrika Oversvømmelse av små tropiske øystater Plutselig flom og oversvømmelse i uformelle bosettinger i Nairobi Hetebølgen i Europa i 2003 Foto: istockphoto

Nasjonale klimamål 2020 kutte globale utslipp tilsvarende 30 % av våre utslipp i 1990 2/3 hjemme: 15 17 millioner tonn i forhold til referansebanen karbonnøytrale senest 2030 redusere samfunnets sårbarhet for klimaendringene bidra til å styrke Norges tilpasningsevne Foto: Erik Lorentzen 25.04.2012

Trøbbel i vente også i Norge Mer fukt Hyppigere og kraftigere nedbør Havnivåstigning Økt flom/skredbelastning Råteskade Sopp- og algeangrep Frostsprengning Saltkrystallisering Hus som kollapser

Vann- og avløpssektoren må takle overvann og tilbakeslag fra avløpsnett Utfordringer: Overvann skader bygg Lekkasjer i ledningsnettet Kloakk på avveie

Værrelaterte vannskader (mill kr) Vannintrenging utenfra 726 Stopp i avløp/kloakk 396 Flomskader 513 Stormflo 316 Kilde: Finansnæringens Fellesorganisasjon Erstatning 2011 Totalt 1950

Bygninger utsatt for mer vann fukt er hovedutfordringen Omtrent 110 000 bygninger i Norge mindre enn én meter over dagens havnivå Antall norske bygg i råterisikoklasse høy: I dag: 615 000 I 2100: 2 400 000

På mange områder vet vi hva som skal til, men det er likevel ofte vanskelig å få det til KS gjør mye bra!

To tanker på én gang 1) Redusere utslippene 2) Tilpasse oss endringene gjennom forebygging