Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 083/2016 Formannskapet PS 16.11.2016 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Torkel Risvoll K2 - L30 14/315 Høyringsuttale - Forslag til organisering av eigedomsoppmåling og endring i matrikkellova mv. Forslag til vedtak: Sauda kommune støttar ikkje forslaget om å oppheva det kommunale ansvaret for eigedomsoppmåling. Sauda kommune støttar forslaget om å innføra kompetanse- og autorisasjonskrav for å kunna utføra eigedomsmåling / oppmålingsforretningar. Sauda Kommunen støttar ikkje forslaget om å overføra ansvaret for matrikkelføring av eigedomsdelen til kartverket. Dei viktigaste argumenta er at eigedomsmåling ikkje egnar seg for marknaden, dei negative konsekvensane dette vil ha for matrikkelen, samt for kommunen si samla drift. Kommunalt ansvar for eigedomsmåling fungerer godt i Sauda Kommune. Ingen av argumenta om ventetid, pris eller kvalitet er sakleg vurdert opp mot organiseringa i dag. Det er lite som taler for at oppgåvene samla sett blir billigare, betre eller meir tilgjengelige, ved å oppheva det kommunale ansvaret. Formannskapet - 083/2016 FOR - behandling: Følgende representanter tok ordet i saken. Knut Atle Seim, H Kristian Landro, KrF Asbjørn Birkeland, SP Asle Rafdal, AP Rådmannen svarte på spørsmål. FOR - vedtak:
Sauda kommune støttar ikkje forslaget om å oppheva det kommunale ansvaret for eigedomsoppmåling. Sauda kommune støttar forslaget om å innføra kompetanse- og autorisasjonskrav for å kunna utføra eigedomsmåling / oppmålingsforretningar. Sauda Kommunen støttar ikkje forslaget om å overføra ansvaret for matrikkelføring av eigedomsdelen til kartverket. Dei viktigaste argumenta er at eigedomsmåling ikkje egnar seg for marknaden, dei negative konsekvensane dette vil ha for matrikkelen, samt for kommunen si samla drift. Kommunalt ansvar for eigedomsmåling fungerer godt i Sauda Kommune. Ingen av argumenta om ventetid, pris eller kvalitet er sakleg vurdert opp mot organiseringa i dag. Det er lite som taler for at oppgåvene samla sett blir billigare, betre eller meir tilgjengelige, ved å oppheva det kommunale ansvaret. Vedtatt mot 1 stemme. Knut Atle Seim, H stemte mot. Vedlegg: Høring - Organisering av eiendomsoppmålingen - forslag til endringer i matrikkellova mv. Saksopplysninger: Saka gjeld Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) sendte den 19.08.2016 på høyring forslag til endringar i matrikkellova mv. Frist for høringsuttale er 21. november 2016. Bakgrunn for høyringsforslaget frå regjeringa er eit dok 8-forslag frå Stortinget. 4 representantar for dei borgarlege partia sette fram forslag om at regjeringa skulle greia ut eit forslag om å oppheva det kommunale ansvaret for eigedomsoppmåling. Grunngjevinga var at gebyra varierer frå kommune til kommune, at det var lang ventetid og at ein ønskjer eit skilje mellom myndigheit (PBL) og tenesteproduksjonen. Forslaget blei handsama i energi og miljøkomiteen, der vedtaket blei: «Stortinget ber regjeringen om å utrede forslag til hvordan eiendomsoppmåling skal organiseres, herunder vurdere en sertifiseringsordning for tilbydere av eiendomsoppmåling.» Departementet sitt forslag til endringar er i hovudsak desse: Oppmåling av eigedomar skal utførast som profesjonsbasert tenesteyting med fri prisdanning. Dette medfører at saksområdet ikkje lenger vil vere kommunal myndighetsutøving. Det skal innførast kompetanse- og autorisasjonskrav for å kunne drive med eigedomsoppmåling Statens kartverk skal overta ansvaret for å føre eigedomsdelen av matrikkelen.
Av høyringsnotatet går det fram at grunnen til dei føreslegne endringane i hovudsak er at endringane vil gi ein effektiviseringsgevinst i form av kortare sakshandsamingstid, og at kostnadane for å få utført eigedomsoppmåling vil gå ned. Fakta: Situasjonen i dag: Eigedomsoppmåling er i dag eit kommunalt forvaltningsansvar, og i Sauda kommune blir all måling gjennomført av kommunen sine tilsette. Nye eigedomar blir etablert etter at det er gitt delingsløyve etter plan- og bygningslova og eventuelt jordlova. I dag er prosessen ved eigedomsdanning slik: Figur 1 Heimelshavar sender Søknad, mens Tillatelse, Oppmåling og Registrering i matrikkel er ei kommunal myndighetsoppgåve. Kartverket registrerer i Grunnboka. Prosessen som inneheld handsaming av søknad og tillatelse til deling av eigedom er første ledd i å etablere ein ny eigedom. Tillatelsen gir grunnlag for å gjennomføre oppmålingsforretninga med merking og måling av nye grenser som så blir registrert i matrikkelen. Den ordninga vi har i dag gjer det enkelt å ha kontakt mellom den som gir løyve etter PBL (og eventuelt jordlova), og den som utfører oppmålingsforretninga. Vurdering: Bakgrunn for forslaget KOSTRA-tal frå SSB viser at sakshandsamingstida for saker etter matrikkellova går nedover for kvart år etter at matrikkellova blei innført, og i 2015 er 96% av sakene gjennomført med god margin innan fristen på 16 veker. Av høyringsnotatet til departementet går det fram at sakshandsamningstida for etablering av nye eigedomar i gjennomsnitt ligg på underkant av 6 veker. Når ein veit at det er 2 veker lovpålagt varslingsfrist i oppmålingssaker, er dette rask sakshandsaming. Oppmålingsgebyret for ei «vanleg» bustadtomt i 2015 varierer for dei fleste kommunane mellom 12 000 og 28 000 kroner. Det er vanskeleg å sjå at argumentet om raskare sakshandsamingstid og store sprik i gebyra
bygger på faglege fakta. Manglande evaluering av gjeldande ordning Det har vore reist kritikk mot departementet for ikkje å følgje opp Stortingsvedtaket om å greia ut den ordninga vi har i dag. I staden går høyringa rett på å tilrå privatisering av gjeldande ordning. Saka har i tillegg lite dokumentasjon av påstandar som gjeld lang ventetid og høge gebyr i dagens ordning. Høyringsforslaget tilpassa storbyane Dette er eit forslag spesialtilpassa storbyane sine utfordringar. Å oppheve den kommunale landmålingsordninga vil kunne gi vanskelegare tilgang på oppmåling for privatpersonar, spesielt ute i distrikta. Eit privat firma må sannsynligvis samle opp fleire oppdrag i same området før dei dreg ut. I slike tilfelle vil privatisering føre til auka ventetid for kunden. I store byar vil ikkje dette vere eit problem, men landet vårt består av flest små om mellomstore kommunar med store reiseavstandar. Tal på klagesaker som går til fylkesmannen varierer frå 5-15 på landsbasis, og inne i desse tala ligg også klage på gebyr. I forbindelse med prosjektet «Næringsvennlig kommune» vart det gjennomført ei spørjeundersøking om tenester levert frå teknisk eining i Sauda. Der kom det fram at «Næringslivet» er godt nøgde med den rettleiinga og dei tenestene dei får frå kommunen når det gjeld oppmåling av tomter. Også eigedomsmeklarar og advokatar tilbyr bistand innanfor det fagfeltet departementet etterspør. Det tyder på at regjeringa sitt forslag om privatisering bygger på eit prinsipielt ønskje, og ikkje eit krav frå kunden eller kommunar. Høyringsforslaget medfører dyrare tenester for kundane Rådmannen er samd med departementet i at oppmåling av tomter kan bli dyrare med det nye forslaget. Eit firma skal ha forteneste, og med både meirverdiavgift og reisetid vil dette gjere oppmåling dyrare, spesielt i distrikta. Kommunane eller kartverket skal ta gebyr for matrikkelføring, og kommunane vil også ta betalt for dokumentasjonen som er nødvendig for at private oppmålingsfirma skal kunne gjennomføre oppmålingsforretninga. Samanlikna med andre land har Norge eit unøyaktig eigedomskart. Det meste av eigedomsgrenser utanfor tettbygd strok er ikkje oppmålt. Slike grenser kan det krevje mykje arbeid for å avklare. Etter kvart forsvinn lokalkunnskapen om desse gamle grensene, og det er desse unøyaktige grensene som er hovudårsaka til at vi har mange rettstvistar om eigedomsgrenser.
Privatisering av eigedomsoppmåling kan føre til at ein del eigedomar ikkje blir oppmålt og at ein del nye tomter ikkje blir frådelt. Ved privatisering vil det ikkje være nokon som har PLIKT til å utføre sakene, noko som kommunane har i dag. Kommunane tek alle saker fortløpande. Ved privat oppmåling vil saker som det ikkje er pengar å tene på, bli nedprioritert i forhold til andre oppdrag som gir meir overskot. Forslaget gir få føringar på kven som har arkivansvar for oppmålingssakene, og kor sakene skal arkiverast. Arkiva for dei enkelte oppmålingssakene kan blir spreidd ut blant dei ulike private aktørane, og arkivert på ulik måte hos dei ulike aktørane. Nokre firma vil kanskje ha avgrensa levetid, i forhold til stabiliteten i kommunen. Det vil på sikt bli eit problem å finne tilbake til dokumentasjon i sakene. Kommunane kan miste fagpersonar Rådmannen er redd for at forslaget medfører fare for å miste fagpersonar og kompetanse. I dag er det ca. 60 personar frå private firma som har gjennomført oppmålingsforretningar. Når det på landsbasis skal utførast ca. 38 000 oppmålingsforretningar vil dette medføre at mange kommunar mistar fagfolk. Fagfolk frå kart- og oppmålingsmiljøet fungerer ofte som tekniske tilretteleggarar av register og geodata og har vore pådrivarar for effektive og framtidsretta løysingar. For Sauda kommune sin del er dette tilfelle, med utvikling av webkart, digital databehandling, planregister m.m. tenester som spesielt næringslivet har sett stor pris på, og som også publikum og sakshandsamarar har stor nytte av. På sikt vil utarming av dei kommunale fagmiljøa innan kart- og oppmåling sette mange store samarbeidsprosjekt i fare. I «Norge Digitalt» og «Geovekst» samhandlar stat, fylke og kommune om å skaffe til veie oppdaterte kart og temadata. Mangel på kommunale fagfolk kan føre til at regjeringa si satsing på digitalisering blir vanskeleg å gjennomføre. For å kunne bruke Bygg Lett og liknande webbaserte søknadsverktøy, må dei nemnde plan- kart- og matrikkeldata vere på plass. Det blir hevda at kommunane manglar kompetanse på eigedomsdanning i komplekse og urbane prosjekt. Ein større utfordring i denne samanhengen er mangelen på samsvar mellom plan- og bygningslova, seksjoneringslova og matrikkellova. Samspelet mellom kommunen som plan- og bygningsmyndighet, og førar av både bygningsinformasjon, adresseinformasjon og eigedomsgrenser i matrikkelen er svært nyttig i komplekse prosjekt. Den kommunale eigedomskompetansen vert ofte nytta som fagstøtte av sakshandsamarar etter plan- og bygningslova. Frykter for innbyggjarane sine moglegheiter til å klaga
Høyringa legg opp til forbrukarklageordning dersom tenesta blir privatisert. Rådmannen er skeptisk til ei slik ordning. Det kan være vanskeleg for kunden å plassere ansvaret der både offentlege- og private aktørar er involvert i ei innfløkt prosess. Og kva skjer dersom ein privat aktør går konkurs? Konsekvensar for matrikkelen Rådmannen er særleg uroa for konsekvensen høyringsforslaget vil ha for matrikkelen. Organiseringa i dag er effektiv og fleksibel. Det blir lite misforståingar og lite avvik frå plan og delevedtak. Partane får ein nøytral person, ein offentleg etat og ein einsarta klageordning å forholda seg til i heile prosessen. Ei kontinuerleg kvalitetsheving av matrikkelen vert sikra. Det er få registrerte klagesaker og rettssaker innan fagområdet sidan kommunane fekk ansvaret for eigedomsmåling i 1980. Overføring av ansvar til kartverket Departementet foreslår å overføre ansvaret for matrikkelføring frå kommunane til staten v/kartverket. Grunngjeving er bl.a. ein meir einsarta praksis. Rådmannen meiner at ordninga i dag, med kommunal føring av matrikkelen, er så regelstyrt av dataprogram som nyttas, at det ikkje vil bli særleg meir einsarta praksis. I tillegg skal kommunane, som nemnt, fortsatt føre den delen av matrikkelen som handlar om bygg og adresser, og det er lite ynskjeleg å dele opp dette fagmiljøet. Kartverket vil, i samband med at tinglysinga nå skal bli digital, få mange overtalige, og vil nok på sikt kunne bygge opp ei matrikkelføringsavdeling. Ulempene, slik Rådmannen ser det, er at forslaget vil bera i seg ei storstilt flytting av kompetansearbeidsplassar frå distrikta til det sentrale Østlandet. Fortsatt kommunal oppmåling Departementet foreslår at kommunane fortsatt skal kunne tilby oppmålingstenester. Dette må i tilfelle organiserast som eit kommunalt føretak eller som eit aksjeselskap. Den største faren med dette, er at føretaket/selskapet heile tida vil bli møtt med påstandar om kryss subsidiering og EØSavtalen sine reglar om offentleg støtte. Drammen kommune har prøvd ei slik løysing, og har blanda erfaring med dette. Fleire konfliktar Departementet samanliknar oppmåling av tomter med taksering av eigedomar. Dersom to eigerar er usamde om prisen på eit hus, vert det ofte bestilt to takstar. Ei eigedomsgrense eiges alltid av to partar, og ein konsekvens kan bli at partane vil stille med kvar sin landmålar. Dette vil fordyre heile prosessen og forslaget vil kunne auke presset på domstolane. Det er grunngjeve med at privat landmålar er betalt av ein av partane, og at det i forslaget til ny lov ikkje kan klagas på resultatet av oppmålingsforretninga. Rådmannen vil også minne om at eigedomsgrenser normalt ikkje er eit skjønnsspørsmål. God kvalitet i ordninga som er i dag I dag behandlar kommunen søknaden om deling, utfører oppmålingsforretningane og fører i matrikkelen. Dette sikrar dette god kvalitet på arbeidet, ein unngår misforståingar, og det er ingen forsinkande overleveringar av dokumenter og data. Landmålerane har godt ord på seg, og blir sett på for å være habile etter loven sin definisjon. Ved å fjerne oppmåling av eigedomar som ein kommunal myndighetsoppgåve, lager man brudd i prosessen i figur 1. Dette vil krevje svært nøyaktige system og rutinar for overlevering av informasjon frå måling til matrikkelføring. Det vil også bli veldig viktig å fatte heilt presise delingsvedtak, sidan den private landmålar ikkje vil ha muligheit til å gjere justeringar på ulagelige grenser i marka. Då må oppmålingsforretninga stoppes, og nytt delingsvedtak må gjerast. Rådmannen meiner bestemt at ordninga med kommunal oppmåling er den beste, og forslaget vil innebera ein svekking av eit fagmiljø som i dag ivaretar desse tenestene på ein god måte. Autorisasjonskrav Rådmannen er positiv til forslaget om at det innførast kompetanse- og autorisasjonskrav.
Rådmannen meiner, i motsetning til slik det foreslås i høringsnotatet, at alle som gjennomfører oppmålingsforretningar etter matrikkellova skal omfattast av dette kravet, ikkje bare den som er ansvarleg landmålar på eit kontorstad. Konklusjon Forslaget om å oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsoppmåling og matrikkelføring, manglar fagleg grunngjeving. Forslaget verkar å bære preg av å være ideologisk motivert. Rådmannen foreslår ikkje å støtte forslaget om å oppheva det kommunale ansvaret for eigedomsmåling, samt å overføra føring av eigedomsdelen av matrikkelen til Kartverket. Dei viktigaste argumenta mot forslaget er at det vil kunne medføre auka konfliktar, mindre muligheiter for innbyggjarane til å klaga, dyrare tenester for innbyggjarane og auka kostander for kommunane. Kommunane utfører arbeidet etter sjølvkostprinsippet, og dette medfører at kommunen ikkje kan ta høgare gebyr enn utgiftene kommunen har med å få utført arbeidet. Kommunalt ansvar for eigedomsmåling fungerer godt i Sauda Kommune og kommune-norge generelt, sett i betraktning av vår historie, busetjingsmønster, geografi, og ein bevissthet om at eigedomsgrenser er ein del av vår felles offentlige infrastruktur. Ingen av argumenta ventetid, pris eller kvalitet er saklig vurdert opp mot organiseringa i dag. Det er lite som taler for at oppgåvene samla sett blir billigare, betre eller generelt meir tilgjengelege, ved å oppheva det kommunale ansvaret. Sauda, den 03.11.2016 Wictor Juul, rådmann