Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 19. november 2015 Vann og drenering

Like dokumenter
Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Vann og drenering. Kurs i Vegteknologi. Trondheim 3. november Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet. Kurs i Vegteknologi

Kurs i Vegteknologi. Vann og drenering. 7. nov Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Vann og drenering. Kurs i Vegteknologi. Trondheim 13. november Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet. Kurs i Vegteknologi

Drenering. Drenering i forbindelse med drift og vedlikehold av veger og gater

Betydning av drenering for bæreevne på veg. Geir Berntsen, Statens vegvesen Region øst, Dekkeprosjektet

Høgskolen i Ålesund 5. september Geir Berntsen Statens vegvesen Region øst

Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold

Vegteknologi 2014 Drenering og overvannshåndtering

Foredragsholder: Kristine Flesjø(/ Frode Oset, Øystein Myhre) Statens Vegvesen Vegdirektoratet

DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV GRUSVEGER

Utkast til kapittel om drenering for lærebok i drift og vedlikehold av veger. Geir Berntsen, NCC Roads AS

Dimensionering av vegdrenering i fremtiden

Eikelandsmyrane 17,januar Retningsliner for vintervedlikehald i Time kommune

Hvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet

7.1 Forelesning i Vegbygging VEGKROPPENS ELEMENTER. Opprinnelig terreng. Overbygning. 1 1:n n. Planum. 1:n. Underbygning OVERBYGNINGENS ELEMENTER

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Grunnleggende prinsipper i den norske frostdimensjoneringsmetoden

Hvordan skal god vannhåndtering sikres i prosjekteringsfasen

EKSAMEN m/ løsningsforslag i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IST1589

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Prinsipper for overvannsha ndtering langs gang- og sykkelveg mellom Klampenborg og Leikvoll

Forsterkningsveiledning. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

34 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. (post 23)

Drenering. Dagsseminar om vegteknologi med spesiell vekt på telehiv KLIF konferansesenter. 8. desember Geir Berntsen, SVV Region øst

Hva mener entreprenøren om kvalitet og vegbygging?

Rundskriv XX/ Krav til utforming av grøfteprofil

Grunnforhold og teleproblematikk

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering

Intensivkurs i vegteknologi 2016 Dimensjonering av veger

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier

Hvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet

Kulverter i uvær For små til så mye ansvar? Skuli Thordarson, Vegsyn AS, og Klima og transport

Intensivkurs i vegteknologi 2017 Dimensjonering av veger

FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG E K S A M E N. Faglærer Ephrem Taddesse. Kontakttelefon

Klimatilpasning i kommunene

Forsterkningsarbeider i Norge Strategi/eksempler fra Region nord

Forundersøkelser og valg av tiltak ved forsterkning. Per Otto Aursand, Statens vegvesen region nord

Kommunevegdagene 2010 ny hb 111

1 OMFANG BANELEGEME Generelt Fyllinger Jordskjæring og skråning Naboterreng/sideterreng...4

Hvordan sikre oss mot skader og stengte veger

Vannområde Leira-Nitelva, seminar om sandfang 2018 Sandfang i driftskontrakter

Grunnforhold og teleproblematikk

Aksellast, bæreevne, tele/frostproblematikk

VADMYRA BARNEHAGE DOKUMENTASJON FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD DRENERING

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier

Forsterkningsmetoder. Forsterkningsbehov. Drift og vedlikehold av veger og gater. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lav levetidsfaktor

Grunneiers ansvar for overvannet Hvordan er dette regulert i dag? Ann-Janette Hansen, Fredrikstad kommune Elin Riise, Norsk Vann

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold

Vi legger til grunn flg tverrsnitt for kjøreveg (figur D.2) - og g/s-veg (figur C.52) - se kopi av 2 sider fra håndbok 017:

4. Gyldig for: Avdeling for samfunnsutvikling, rådgivende ingeniører, entreprenører

Skademekanismer. Innhold: Hvordan ulike belastninger fører til skade på en vegkonstruksjon. Geir Berntsen, Dekkeprosjektet, Byggherreseksjonen, SVV Rø

Notat til VA-ramemplan EK TE RBS REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold

Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden

Vedlikehold av grusveger. Vedlikehold av grusveger. Vedlikehold av grusveger Grusvegnettet i Norge

VURDERINGER AV OMLEGGING AV BEKK OG DIMENSJONERING AV KULVERTER

!VEGFORSTERKNING!ASFALTDEKKER!GRUSDEKKER!(MÅLEMETODER)

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Erfaringssamling: Fra Plan til Drift og Vedlikehold Bransjetreff Region Sør Arendal 11. november 2014

Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610. Nettbasert kurs 2016

Landbrukshelga i Akershus 26.januar Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering

Vedlikehold. Krav til vegdekker R610 - Vedlikeholdsstandarden

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 6. april 2016 Dekkevedlikehold

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

Vegens levetid i endret klima. Konsekvenser for vegfundament og dekke

Stat og fylkeskommune som vegeigar

Statens vegvesen. Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av veger og gater

NVF klimapåvirkninger på vegnettet, utfordringer i drift og vedlikehold - drenering

Vedlikehold av grusveger

Kriterier for tiltak på øvrige fylkesveger i Telemark

Konsekvenser av endret klima for veger med bitumeniøst dekke

EKSAMEN i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IVA1352. Eksamen med løsningsforslag

Veirehabilitering. Slottsberget, Dikemark Asker kommune. Beskrivelse

God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder

E6 Selli - Asphaugen- Trøa. Reguleringsplan

Flomvurdering Sigstadplassen

Drenering og vannhåndtering

Status for vegnettet og skademekanismer Nils Sigurd Uthus

Rapport over vegstandard og problemområder på fv. 307, Palmafossen - Mjølfjell Ungdomsherberge INNHOLD. 1 Bakgrunn 2. 2 Vegstandard og trafikk 2

Frostsikring - Dimensjonering

God og dårlig byggegrunn

Frost i tunneler. NADim 2015 Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen 3. desember 2015 Per Otto Aursand, Geo/lab, Ressursavd.

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 2. Underbygning 1. Banelegeme

Etatsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål:

Ivar Horvli Statens vegvesen Region midt. Vedlikehald av grusvegar

Varige veger Teknologidagene

Det norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen

Hydroteknikk. Rennebu

VA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan

Ny Håndbok N200 Vegbygging

Revidert håndbok N200 Vegbygging

Revidert håndbok N200

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006

1 Innledning Eksisterende forhold Vannmengdeberegning lokal bekk Vannmengdeberegning eksisterende boligfelt...

Transkript:

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 19. november 2015 Vann og drenering 19. nov. 2015 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet 1

Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger Avvannings- og dreneringssystem skal hindre vannansamling på vegbanen, på gang- og sykkelveg og fortau, i vegkropp og konstruksjoner Skal samle opp, eventuelt fordrøye, rense og lede vannet bort fra vegbane, gang- og sykkelveg og fortau, vegkropp, konstruksjoner og vegens sideområde til vedtatte resipienter. forts. HB111 Hensikt: opprettholde trafikksikkerhet og framkommelighet for alle trafikanter samt unngå vannsprut på fotgjengere-/syklister og eiendommer fra overflatevann på vegen unngå akselerert nedbryting av vegkropp og konstruksjoner samt erosjonsskader på vegens sideområde unngå forurensning av områder langs vegen og vassdrag Andre krav: Overflatevann skal renne uhindret bort fra trafikkerte arealer og sideområde. Vann skal renne ut av og bort fra vegkropp og konstruksjoner. Vann fra omkringliggende områder skal renne forbi eller gjennom vegområdet uten å medføre fare for trafikkanter eller skade på vegkropp og konstruksjoner. Vann skal til en hver tid være sikret fritt avløp. Funksjonskrav for drenssystemet sikre avrenning fra kjørebane unngå reduksjon av bæreevnen (reduksjon av levetid og vegkap.) hindre oversvømmelse med påfølgende skader på vegnett og andres eiendom sikre mot erosjon, ras og utglidning redusere problem med telehiv og iskjøving Avvannings- og drenssystemet skal være funksjonsdyktig under aktuelle vær- og klimaforhold året gjennom, og i hele veganleggets levetid. 2

Åpen dr. Lukket drenering Drensplan Handbok 018, Vegbygging Kap. 4 Grøfter, kummer og rør Dreneringselementer Avrenning Sluk, kummer/sandfang, fra vegoverflaten skal uansett overvannsledninger, fungere. Vann skal ikke drensledninger Grunn sidegrøft med bli stående i vegbanen, men kummer, sluk, lokk, skal ledes ned i drenssystemet. overvannledninger, drensledninger Dyp sidegrøft med erosjonsutsatte sideskråninger For korte skjæringer (<50 m) vil dypspregning gi tilstr. drenering 3

Veiledning for valg av drenssystem i HB 018 Dreneringselementer vegens sideområder Terrenggrøft Nedløpsrenne Stikkrenne innløp utløp Sideskråninger Fyllingsskråninger Funksjonskrav for drenssystemet sikre avrenning fra kjørebane unngå reduksjon av bæreevnen (reduksjon av levetid og vegkap.) hindre oversvømmelse med påfølgende skader på vegnett og andres eiendom sikre mot erosjon, ras og utglidning redusere problem med telehiv og iskjøving 4

Vann i vegbanen Uheldig fordi: Reduserer trafikksikkerheten vannplaning vannsprut våt vegbane gir dårligere friksjon fryser til is i perioder med nattefrost Vann infiltreres inn i vegkonstruksjonen bløter opp grusveger reduserer bæreevnen Økt rullemotstand Erosjonsskade i vegbane og grøfteskråninger/fyllingsskråninger NEDSATT SIKT SOM FØLGE AV VANN PÅ KJØREBANEN Friksjon våt vegbane Tørr asfalt friksjonskoeffisient 0,7-0,9 Våt asfalt - friksjonskoeffisient 0,4-0,7 Våt vegbane øker sannsynligheten for trafikkulykker med 20 % på dagtid i forhold til tørr vegbane og 40 % om natten (Kilde: Trafikksikkerhetshåndboken TØI) Kur 19. nov. 2015 s i Drif t og 5

Erosjon i vegoverflaten SIKRE AVRENNING FRA KJØREBANE Det må tas hensyn i følgende situasjoner: resulterende fall (sum av fall i lengde- og tverretning) tverrfall også i horisontalt terreng gammel veg fjerne torvkanter og ujevnheter under snøsmeltningen - fjerne smeltevann sluker og kummer i vegbanen må fungere drenering gjennom betongrekkverk må fungere Innfiltrering av vann fra overflaten 6

Funksjonskrav for drenssystemet sikre avrenning fra kjørebane unngå reduksjon av bæreevnen (reduksjon av levetid og vegkap.) hindre oversvømmelse med påfølgende skader på vegnett og andres eiendom sikre mot erosjon, ras og utglidning redusere problem med telehiv og iskjøving Reduksjon av bæreevnen ØKT VANNINNHOLD REDUSERT STIVHET/ ELASTISITETSMODUL FOR MATERIALENE ØKTE PERMANENTE DEFORMASJONER REDUSERT BÆREEVNE OG DERMED REDUSERT LEVETID REDUKSJON AV VEGKAPITAL E-modul for granulære materialer som funksjon av vanninnhold 7

Deformasjon som funksjon av vanninnhold Deformasjon som funksjon av grunnvannsnivå Vannivå 30 cm under overflaten 2500-5000 belast. ved 30 mm deformasjon Vannivå 70 cm under overflaten Ved 25000 belast. er deformasjon < 30 mm Sverige PMS Objekt/ATB väg Dreneringsklasse 1 Ikke mer enn 1 uke sammenhengende vann over 0.8 m under skulderkant Dreneringsklasse 2 Ikke mer enn 1 måned sammenhengende vann over 0.8 m under skulderkant Dreneringsklasse 3 8

Effekt av drenering - teoretiske beregninger Eksempel basert på ATB VÄG (PMS Objekt) Konstruksjon 110 mm bitumenbundet slitelag 120 mm bitumenbundet bærlag 800 mm gammelt forsterkningslag Undergrunn: silt Forbedring av drenering fra klasse 3 til klasse 1 Økning av livetiden med en faktor på ~ 2,2. 4000000 3500000 3000000 Fatigue cracking Deformation subgrade Standard axles 2500000 2000000 1500000 1000000 500000 0 19. nov. 2015 class Kurs 3 i Drift og vedlikehold Drainage class 1 Drainage class 2 Drainage Eksempel 2 40 mm bituminøst slitelag 120 mm bærelag 500 mm gammelt forsterkningslagsmateriale morene Bedring av drenering fra klasse 3 til klasse 1 Øker levetiden med en faktor på nesten 2,6. 2500000 2000000 Fatigue cracking Deformation subgrade Standard axles 1500000 1000000 500000 0 class 3 Drainage class 1 Drainage class 2 Drainage Drenering i skrånende terreng Spor og jevnhetsproblem Høy grunnvannstand 9

Kumulativ fordeling av spordybde-forholdet mellom indre og ytre spor Spor 2 Spor 1 Spor 1 / Spor 2 Funksjonskrav for drenssystemet sikre avrenning fra kjørebane unngå reduksjon av bæreevnen (reduksjon av levetid og vegkap.) hindre oversvømmelse med påfølgende skader på vegnett og andres eiendom sikre mot erosjon, ras og utglidning redusere problem med telehiv og iskjøving 10

Oversvømmelse - skader 11

12

Hindre oversvømmelse tilstrekkelig kapasitet for stikkrenner/kulverter beregne avrenning og dimensjonere stikkrenner rensk av stikkrenner, innløp og utløp vedlikeholde stikkrenner tining av stikkrenner om vinteren vedlikeholde overvannsgrøfter og sidegrøfter fjerne slam etc. i lukket drenssystem Hydraulisk dimensjonering Forenklet dimensjonering, bruk av minimumsdimensjoner Beregning av vannmengder og dimensjoner (gitt i N200) Spesielle beregninger kontakt NVE ved store, komplisert konstruksjoner og dersom konsekvensene ved feildimensjonering er store for kulverter i store bekker med sterkt varierende vannmengder Vannføringsmålinger kan øke sikkerheten i beregningene Store felt (>10 km 2 ) vanskelig ta kontakt med NVE 13

Tilstrekkelig kapasitet - stikkrenner Minimumsdimensjoner: Rensk av inntak/inntaksrist Oppslemming kum/stikkrenne Maks. 20 % av stikkrennens innvendige høyde Min. 80 % av stikkrennens innvendige høyde Oppslemming mindre enn 50% Min. 20 cm fra slam til utløp N610: Stikkrenner Slam eller annet materiale skal ikke fylle opp mer enn 20 % av stikkrennens innvendige høyde. Kum/sandfang Oppslamming av kummen skal være mindre enn 50 % av kummens sandfang, men maksimalt til 20 cm under utløpet. 14

Rehabilitering av rør Funksjonskrav for drenssystemet sikre avrenning fra kjørebane unngå reduksjon av bæreevnen (reduksjon av levetid og vegkap.) hindre oversvømmelse med påfølgende skader på vegnett og andres eiendom sikre mot erosjon, ras og utglidning redusere problem med telehiv og iskjøving 15

Erosjon i skjæringsskråninger Tiltak mot skråningsskader Sikre mot erosjon, ras og utglidning Bør være ivaretatt under bygging av vegen, men det viser seg ofte vanskelig å forutsi alle steder der det kan forventes problemer. Medfører at problemene kommer i ettertid og kan/vil bli en oppgave for vegvedlikeholdet. 16

Erosjonssikring i skråninger Funksjonskrav for drenssystemet sikre avrenning fra kjørebane unngå reduksjon av bæreevnen (reduksjon av levetid og vegkap.) hindre oversvømmelse med påfølgende skader på vegnett og andres eiendom sikre mot erosjon, ras og utglidning redusere problem med telehiv og iskjøving Iskjøving 17

Telehiv Dannelse av telehiv forutsetter tilgang til vann Redusert grunnvannsnivå reduserer oppsuget av grunnvann til frysefronten Drenering for å forhindre telehiv Senke grunnvannet ved dyp drensgrøft (Forbedrer også bæreevnen!) Oppsummering Avvannings og drenssystemet må utformes slik at det har tilstrekkelig kapasitet og er mulig å vedlikeholde Mangelfull drenering gir dårlig bæreevne og kort levetid Mangelfull drenering kan gi telehiv og iskjøving Det er mulig å øke levetiden med minst en faktor på 1,5-2 gjennom å forbedre dreneringen Å vedlikeholde dreneringssystemet er kanskje det mest lønnsomme vedlikeholdstiltak for vegholder som også gir et holdbart og økonomisk vegvedlikeholdssystem Effektivt dreneringsvedlikehold bør derfor prioriteres framfor andre vedlikeholdstiltak 18

Takk for oppmerksomheten! 19