Implementering av et system for: Kontinuerlig overvåkning av oksygensaturasjon på sengepost Presentasjon av masterstudie: Reduseres postoperative smerter? Påvirkes sykepleieres administrering av opioider? Christopher Ekholdt, april 2017 Takk til: Veileder: Marit Helen Andersen, førsteamanuensis UiO, seniorforsker OUS Biveileder: Johan Ræder, professor UiO, overlege anestesiavdelingen OUS NFSO og KVINTO for reisestipend!
Postoperativ smertelindring Starter allerede før pasienten kommer på operasjonsstua Fortsetter gjennom operasjonsstua På postoperativ avdeling initieres et behandlingsopplegg. På sengepost: langtidsvirkende opioider i tillegg til andre typer medikamenter. Ved behov: korttidsvirkende opioider i tillegg
Smerteopplevelsen påvirkes Vevsskade Andre faktorer! Smertenettverksteori Biomedisinske forhold i hjerne/ryggmarg Psykososial kontekst
Bakgrunn Flere dødsfall i Norge pga. morfinpreparater (opioider) ifm. postoperativ smertelindring. Respirasjonsdepresjon à reduksjon av oksygen i blodet Kvalitetssikringsprosjekt, Ullevål à pasientsikkerhet System for saturasjonsovervåkning (KSO): - andre effekter enn kun å forhindre dødsfall? Pasientutvalg: ryggopererte, fusjonskirurgi av ryggrad
Reduksjon av postoperative smerter? Og hva er koblingen mellom saturasjonsovervåkning og smerter? Smertenettverksteori og trygghet
Påvirkes gitt opioidemengde? Opioidmengde: Parameter for behovet for smertestillende. Studier tyder på at sykepleiere ikke gir det som er forordnet av lege. Morfinekvivalenter ut fra omregningstabeller
Bakgrunnsdata Ryggpasienter ingen SpO2-overvåkning Ryggpasienter SpO2-overvåkning 22 paienter i hver gruppe Lik alderssammensetning osv Stor andel med høy utdannelsesnivå Gj.sn.NRS hjemme: 6 (median) Gj.sn.NRS hjemme: 6,5 (median)
Plukk opp telefonen deres å gå inn på menti.com! 59 82 26 Reduksjon av smerter?
Postoperative smerter Ryggpasienter ingen SpO2-overvåkning Stor variasjon! Ryggpasienter SpO2- overvåkning Gj.sn opplevd smerte i.l.a første døgn Maks. smerte i.l.a. første døgn Minimum smerte etter postop. avdeling Smerte ved utdeling av spørreskjema (1. p.o. dag) 4 4 4 6 2.5 2.5 3 3.5
Svar på neste spørsmål 59 82 26 Påvirkes mengde opioider gitt av sykepleierne?
Opioidmengde gitt Ryggpasienter ingen SpO2-overvåkning Ryggpasienter SpO2- overvåkning Opioidmengde i morfin gitt t.o.m. første dag 45 mg 60 mg Forordnet dose oxycontin 20 mg 20 mg Hvor mange fikk forordnet dose opioider? Andel som fikk behovsmedisin 86% 100% 68% 77%
Bifunn Tilfredse med smertebehandling til tross for at flesteparten hadde NRS > 3. Tre pasienter i noen grad fornøyd med smertebehandlingen. Resten i stor grad eller i svært stor grad Er NRS 3 eller mindre realistisk mål for smertebehandling? Egen evaluering av prosjektet Sykepleierne var fornøyd med systemet De fleste pasientene var IKKE plaget av systemet (77%) Noen kommentarer på alarm på rommet
Svar på neste spørsmål 59 82 26 Hva ville du tålt av smerte?
Kliniske implikasjoner Opplæring: fokusere på mulighetene for mer aggressiv opioidbehandling. Videre forskning? Undersøke om pasienter føler seg tryggere. Undersøke sykepleieres holdninger til KSO. Utforske paradokset ift tilfredshet til tross for NRS > 3
Takk for meg!
Demografiske bakgrunnsdata RESULTATER - Ingen signifikante forskjeller i demografiske data mellom gruppene. - Tendens til flere personer i jobb i sammenligningsgruppen (ikke-kso) - Høyt utdannelsesnivå.
Kliniske bakgrunnsdata RESULTATER Ingen signifikante forskjeller i kliniske data mellom gruppene. - Alle gjennomgått elektivt inngrep på grunn av kroniske smerter, og gruppene har tilsvarende nivå på smerter hjemme. - Begge gruppene har overvekt av opioidnaive pasienter. - Tendenser i intervensjonsgruppen(kso): - Flere med mulig angst/depresjon - Flere med større operasjoner - Noe høyere forbruk på P.O. avd.
Resultat, postoperativ smerte RESULTATER Ingen signifikante forskjeller - Tendens til høyere maksimal smerteintensitet i intervensjonsgruppen Ingen var misfornøyd med smertebehandlingen. - Noen færre som var svært fornøyd i intervensjonsgruppen
Opioidforbruk: behovsmedikasjon Dosering av opioider som behovsmedikasjon RESULTATER Intervensjonsgruppe med overvåkning: Tendens til at det ble gitt høyere doser behovsmedisin. Tendens til at flere fikk intravenøs behovsmedisin Antall som fikk behovsmedisin intravenøst Fått intravenøs ketobemidon n (%) Ikke-KSO KSO 2 (9) 5 (23)
Overvåkningssystemet Fingersensor stort sett ikke plagsom Ingen korrelasjon mellom de som var plaget og gjennomsnittlig smerteintensitet på post. Innhentet lite data ift dette Kommentarer om bråkete alarm
Bifunn Tilfredse med smertebehandling til tross for at flesteparten hadde NRS > 3. Gj.sn NRS: moderat til høy hhv. 54.5%/73% Realistisk mål for smertebehandling? Egen evaluering av prosjektet Sykepleierne var fornøyd med systemet Få pasienter var eksplisitt fornøyd. 27% opplevde stress og plager knyttet til systemet
Konklusjon Kontinuerlig saturasjonsovervåkning til ryggopererte: Reduserte ikke postoperativ smerteintensitet. Tendenser til at sykepleiere ga større doser opioider.