En kort presentasjon av Hålogaland Teater sitt arbeid med sikkerhet på scenen ved: Torbjørn Hjelmen Driftsleder Avdelingsleder for scene- og rekvisittavdelingen
Viktig: Dette er en innføring i viktige sider ved Hålogaland Teater sitt sikkerhetsarbeid, men er på ingen måte å regne som et kurs. Denne presentasjonen er ikke et dokument som kan legges til grunn for avgjørelser som skal tas i forhold til sikkerhet på scenen! Det anbefales at man deltar på kurs holdt av eksempelvis krankontrollen. De tilbyr grunnleggende og dokumentert opplæring innenfor vårt felt. Se krankontrollen.no for info.
Hålogaland Teater jobber aktivt med sikkerhet på scenen: Lover og forskrifter regulerer arbeidet vårt Begrepsforståelse Materialkunnskap Hvordan HT arbeider for å ivareta sikkerhet i hver enkelt forestilling Teknisk utstyr
Lover og forskrifter regulerer arbeidet vårt Et utvalg lover og forskrifter som berører oss: Arbeidsmiljøloven Internkontrollforskriften Forskrift om utførelse av arbeid Arbeidsplassforskriften Maskinforskriften Tysk standard DIN 56950 Svensk standard SS 767 15 01
Lover og forskrifter regulerer arbeidet vårt Noen punkter fra Arbeidsmiljøloven: 1-2. (1) Loven gjelder for virksomhet som sysselsetter arbeidstaker, med mindre annet er uttrykkelig fastsatt i loven. 2-3. (2) Arbeidstaker skal bruke påbudt verneutstyr, vise aktsomhet og ellers medvirke til å hindre ulykker og helseskader 3-1. (2) Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid innebærer at arbeidsgiver skal kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risikoforholdene i virksomheten, utarbeide planer og iverksette tiltak for å redusere risikoen
Lover og forskrifter regulerer arbeidet vårt Kort fra Internkontrollforskriften 3. Internkontroll: Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.
Lover og forskrifter regulerer arbeidet vårt Noen paragrafer fra forskrift om bruk av arbeidsutstyr 1-4. 2) arbeidsutstyr: tekniske innretninger o.l. som maskiner, løfteredskap, sikkerhetskomponenter 1-4. 3) arbeidsutstyr for løfting av last: en maskin som er konstruert for løfte- og senkeoperasjoner 10-1. Krav om dokumentert sikkerhetsopplæring for arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet ved bruk o Når arbeidsgiver etter en risikovurdering finner at arbeidsutstyret krever særlig forsiktighet ved bruk, kan det bare benyttes arbeidstakere som har dokumentert sikkerhetsopplæring
Lover og forskrifter regulerer arbeidet vårt Spesielt viktige punkter fra forskrift om bruk av arbeidsutstyr for oss som er på scenen 13-1. Arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll o o o arbeidsutstyr for løfting av hengende last Løfteredskap studio- og scenerigger 13-2. Tidspunkt for sakkyndig kontroll o hver 12. måned
Lover og forskrifter regulerer arbeidet vårt Noen flere paragrafer fra forskrift om bruk av arbeidsutstyr 17-2. til 17-4. + 17-8 til 17-29 omhandler stillas! 17-30. til 17-32 gjelder bruk av stige. 17-31. Begrensinger i bruken av stiger Stiger skal kun brukes til atkomst. Stiger kan unntaksvis brukes som arbeidsplattform ved utføring av arbeid i høyden, når det ikke vil være hensiktsmessig å bruke annet og sikrere arbeidsutstyr fordi a) risikoen er liten b) bruk av stigen er kortvarig, og c) forholdene på arbeidsplassen kan ikke endres av arbeidsgiveren. Det skal ikke brukes frittstående stiger som er høyere enn 6 meter. Frittstående kombistiger skal ikke brukes høyere enn 4 meter.
Lover og forskrifter regulerer arbeidet vårt Enda litt fra forskrift om bruk av arbeidsutstyr 17-5. om rekkverk. o Arbeid på stillas, tak eller andre konstruksjoner, skal ha sikret atkomst dit arbeidet skal utføres, åpninger skal være forsvarlig tildekket eller sikret med rekkverk etter arbeidsplassforskriften 2-22 og 6-5 Arbeidsplassforskriften: 6-5. Sikring mot fall o Når høyden er større enn 2 m, skal det alltid være rekkverk eller andre vernetiltak 2-22. Utforming av rekkverk o Høyden på rekkverket skal være minst 1 meter. ( ) Når det som fallsikring benyttes horisontale lister skal det være minst en knelist plassert midt mellom håndlist og gulv eller fotlist.
Lover og forskrifter regulerer arbeidet vårt Noen siste paragrafer fra forskrift om bruk av arbeidsutstyr 18-2. Merking av arbeidsutstyr til løfting av last 18-6. Tiltak ved løfteoperasjoner o Det skal settes i verk tiltak for å sikre at arbeidstakere ikke kommer under hengende last. Dersom arbeidstakerne likevel må oppholde seg under lasten for å utføre arbeidet, skal det gjøres tiltak for å sikre arbeidstakerne mot skade. 18-8. Tiltak når en person løftes o Arbeidstakere skal kun løftes med et arbeidsutstyr og en plattform som er beregnet for å løfte personer.
Lover og forskrifter regulerer arbeidet vårt Det er ikke lov med personløft som ikke utføres i henhold til 18-7. og 18-8. i forskriften, med mindre det foreligger en dispensasjon. Et «kunstnerisk personløft» kan med dispensasjon gjennomføres, når det i tillegg planlegges og gjennomføres i samsvar med kapittel 13 i svensk standard SS 767 15 01!
Lover og forskrifter regulerer arbeidet vårt Svensk standard SS 767 15 01 Norge har pr i dag ingen egen norsk standard som omhandler studio og sceneutstyr spesielt. Den svenske standarden er anbefalt brukt for scene og studioutstyr i Norge av arbeidstilsynet. Standarden beskriver i detalj sikkerhetsnivåer på, og oppbygning av, utstyr for bruk i scenerom. Hålogaland Teater bruker denne standarden i vårt arbeid Standarden er bare å finne på svensk, derfor blir gjerne tysk standard DIN 56950, som også foreligger på engelsk, gjerne benyttet ved større anbud.
For å forstå standarder og utstyr, er det viktig at vi forstår hva det refereres til og hvordan det kan brukes på en trygg måte. Det anbefales at dere som arbeider med scene og sikkerhet på scenen kjøper en kopi gjennom sis.se. Den koster SEK 1295,- og fås som pdf kopi. Standarden beskriver begrepene som den benytter og videre hvordan en komponent blir brukt eller satt sammen med annet utstyr. Komponenter som brukes i sammensetninger som har sikkerhetskrav, skal i seg selv kunne dokumenteres at det er en sikkerhetskomponent.
Standarden beskriver bl.a. følgende tema: Krav til komponenter til bruk i scenerom. Minimum el-sikkerhet til teknisk sceneutstyr. Minimum sikkerhetsanordninger ved hydrauliske systemer. Krav til styringssystemer for scenemaskineri. Krav til konstruksjon av trosser. Krav til løftemaskineri Krav ved personløft Og mye mer
Noen navn på komponenter: Tautrekk Enkle konstruksjoner for løft av trekkstenger i scenerom Motvektstrekk Tautrekk med lodd balansering av trekkstenger i scenerom Loftmaskineri Motorisert styring for trekkstenger eller punkttrekk som kan løfte laster inne i scenerommet Trekkstang Rør som strekker seg på tvers av scenebredden, konstruert for å løfte laster, som tepper, lys, lyd eller dekorasjonselementer Punkttrekk Enkeltstående løftekroker for løft av last på scenen.
Hva må vi tenke på før et løft: Sertifisering av rigg Dokumentasjon av laster som kan benyttes i riggen Rigg Samlet betegnelse av rør, trosser, punkter og annet som blir benyttet i scenerommet til løfting/montering av laster Merking til utstyret som blir brukt o For eksempel fiberstropper/rundsling, ståltau/wire, sjakler, quicklink, clamps, blokker, wirelås, killås, strekkfisk, tau, kjetting og kjetting taljer, løfteøye, bolter og muttere, trosser, og så videre
Noen begrep før vi ser på komponentene: SWL / WLL Safe Working Load / Working Load Limit kn kilo Newton, en betegnelse som omtrent tilsvarer x 100kg. Dvs. 5kN gir omtrent 500kg. (1N = 1kg x m/s²) Sikkerhetsfaktor Forholdet mellom minimum bruddlast og WLL o o Standarden beskriver generell sikkerhetsfaktor 8 enten ved enkeltkomponent eller ved kombinasjon av flere komponenter. Verdt å merke seg at industrien normalt benytter sikkerhetsfaktor på 4. Minimum bruddlast (MBL) den laveste verdi eksempelvis et ståltau vil holde under bruddtest
Noen komponenter: Fiberstropp
Noen komponenter: Fiberstropp løftetabelltabell
Noen komponenter: Fiberstropp med innlagt wire
Noen komponenter: Ståltau/wire
Noen komponenter: Sjakler
Noen komponenter: Sjakler skal ha merking av produsent og tillatt belastning
Noen komponenter: Sjakler som ikke kan brukes som sikkerhetskomponent Denne har ingen merking av verken fabrikant, materialkvalitet eller tillatt belastning.
Noen komponenter: Quicklink
Noen komponenter: Ikke alle tillates brukt som sikkerhetskomponent
Noen komponenter: Karabinkrok tillates generelt ikke brukt som sikkerhetskomponent
Noen komponenter: Karabinkrok vi har likevel akseptert følgende variant som bruk for sikring av lyskastere:
Noen komponenter: Clamps
Noen komponenter: Clamps sammensatt med andre komponenter gir redusert tillatt WLL
Noen komponenter: Ikke alle tillates brukt som sikkerhetskomponent
Noen komponenter: Blokker
Noen komponenter: Ikke alle tillates brukt som sikkerhetskomponent
Noen komponenter: Wirelås. Bøylelås må aldri benyttes til annet enn som baklås.
Noen komponenter: Wirelås. Bruk momentnøkler ved stramming rundt wire!
Noen komponenter: Killås, strekkfisk og baklås.
Noen komponenter: Trekkstang og lastetabell.
Noen komponenter: Strekkfisk
Noen komponenter: Tau
Noen komponenter: Kjetting, kjetting skrev, kjetting taljer
Noen komponenter: Løfteøye
Noen komponenter: Denne må aldri brukes som sikkerhetskomponent
Noen komponenter: Bolter og muttere
Noen komponenter: Trosser
Det er mange hensyn å ta når det gjelder sikkerhet på scenen. Vi skal ta vare på publikum. Vi skal ta vare på utøvende kunstnere, skuespillere, musikere og andre som skal utøve sitt yrke på/fra en scene. Vi skal ta vare på alle som ufører et arbeid med å gjøre sal og scene klar for at publikum skal kunne få en magisk opplevelse.
HMS-arbeidet ved Hålogaland Teater Hvordan jobber Hålogaland Teater med HMS på scenen? Den «daglige» HMS-opplæringen. o Inkluderer bl.a. opplæring i organisasjon, opplæring på utstyr, opplæring i maskiner, opplæring på verktøy i verksteder, opplæring og bruk av verne utstyr. Forestillings/prosjektbasert risikoanalyser. Nye erfaringer tas med i skjemamal til neste forestilling. o Identifiserer risikoer fra produksjonsstart/verkstedarbeid, til montering av dekorasjon, under prøver og forestillinger, frem til demontering. Tiltak mot risiko lages fortløpende og tas hensyn til gjennom hele prosessen. Brannsikkerhet.
Litt om teknisk utstyr. Dette er et helt eget fagområde som det ikke lar seg gjøre å generalisere på enkelt vis. Vi har forsøkt å sette opp noen punkter vi mener man skal ha med seg før man gjør innkjøp man kanskje angrer på senere.
Litt om teknisk utstyr. Hva bør være overordnede tanker omkring bruk og innkjøp og leie? For å kunne forsvare innkjøp må man ha en HYPPIG høy aktivitet og ÉN tilgjengelig person som har ansvaret for å lære seg utstyret og ta vare på det. Husk at man må jobbe kontinuerlig med denne typen utstyr for å kunne programmere lys og lyd og vedlikeholde det. Revy vs. konsert, teater vs. musikk/kino osv Dette er tre vidt forskjellige arrangement som i seg selv har helt egne krav til utstyr og lyd. Man bør satse på det man driver med i det daglige og leie kompetanse og utstyr som passer til tilfeldige arrangement.
Litt om teknisk utstyr. Hvordan skaffe seg «peiling» på hva man trenger og hva som finnes Start med å søke råd hos kommunens kulturhustekniker, det kommer stadig nye produkter som bare de som jobber til daglig i bransjen klarer å holde seg oppdatert på. Hvilke budsjetter opereres det da med. Det kommer helt an på behovene.
Litt om teknisk utstyr. Hvor lenge skal man tenke utstyr vil vare/være aktuelt Utstyr med mye elektronikk som for eksempel ledlamper har en viss levetid, men ved godt vedlikehold kan det vare i opptil 10 år. Hålogaland Teater regner alt utstyr som baserer seg på datastyring/datamaskiner til å ha en maks levetid på mellom 5-7år, alt etter kvalitet på komponentene.
Litt om teknisk utstyr. Hvilken kvalitet skal man legge til grunn Det er svært vanskelig å vurdere kvalitet, og man skal ha god kompetanse og lang erfaring med utstyr for å kunne definere kvalitetskriterier som man må benytte. Deretter skal man gjerne vurdere ønsket kvalitet opp mot budsjett. Det er vanskelig å bedømme kvalitet på utstyr med mye elektronikk, men utstyret må ha de egenskapene man er ute etter, led-lamper bør for eksempel ha god nok lysstyrke og en pen dimmekurve, ikke slukke som en lyspære når den nærmer seg 0%, den må heller ikke ha støyende vifter. Forarbeid med definisjon av egenskaper er viktig.
Litt om trådløst teknisk utstyr. Frekvenser. Digital dividend 1, et salg av frekvensområder i regi av Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet gjorde at all fribruk av frekvenser, måtte flytte sine frekvensblokker, noe som gjorde at alt gammelt trådløst utstyr ikke lenger kan brukes. Det må enten bygges om til de nye tildelte frekvensblokkene, noe som ikke er mulig på det meste av trådløst utstyr, eller utstyr må kjøpes nytt. Slitasje og holdbarhet Viktig med kompetanse for å holde det i orden til enhver tid, uten dette vil slitasjen bli unødig stor, og kostnadene naturlig høyere.
Litt mer om teknisk utstyr. Eksterne dimmere vs. LED lamper? Det kan fort lønne seg å kjøpe lysarmaturer med innebygde dimmere, slik som for eksempel ledarmaturer med dmx-styring. Finnes det gode grunnpakker? Det kan godt være fornuftig å eie en «basic» pakke med utstyr og leie de «artige» tingene, men dette kommer helt an på behovene. Se hva dere bruker mest, kjøp gjerne tilsvarende dette, og leie inn resten?
Takk for meg. Torbjørn Hjelmen Driftsleder Hålogaland Teater torbjorn@ht.tr.no Tlf.: 920 25 133