Høringsuttalelse NOU 2016:18 Hjertespråket Kautokeino kommune Språkkommune-kategorier Kautokeino kommune er i en særstilling når det gjelder samisk språk. Språkets stilling i Kautokeino kan ikke sammenliknes med noe annet område i Norge eller nordisk Sápmi: 95% av befolkningen snakker samisk, mens en god andel av de resterende kan sies å forstå språket. Språket brukes i samtlige samfunnsområder, noe som heller ikke beskriver noen annen kommune i verden. I sammenslåingsutredningen med Karasjok var nettopp språkets betydelig sterkere stilling i Kautokeino et av argumentene mot sammenslåing med Karasjok, selv om samisk språk fremdeles står forholdsvis sterkt også der. Tana og Nesseby på sin side er så markant svakere i språkets stilling at det ikke gir mening og er altfor unøyaktig å plassere disse to kommunene i samme kategori, som de to førstnevnte. Med språkets sterke stilling i Kautokeino, fungerer kommunen både som en bevaringsarena og en utviklings- og revitaliseringsarena for samisk språk. Kautokeino som område er et ressurssenter for samisk språk og vil ha avgjørende betydning for samisk språks framtid. Mens samtlige andre områder i Sápmi (i nordisk målestokk) har gått bort fra å bruke samisk i alle sammenhenger, så har praksisen bestått i Kautokeino. Dette er det viktig å synliggjøre, ta hensyn til og bruke på alle mulige måter, mens muligheten fremdeles finnes. Kautokeino kommune stiller seg til disposisjon for formålet og anser det for å være av avgjørende viktighet at statlige myndigheter ser denne enestående og siste muligheten i sitt slag. At språket brukes på alle samfunnsområder er en sentral årsak til at tilreisende kommer til Kautokeino for å ta tilbake språket. Dette gjelder både foreldre som kommer til Kautokeino for at barna får hospitere på skolene for kortere tid og unge voksne som flytter til Kautokeino for en periode for å ta tilbake språket. 1 Området fungerer også som fabrikk for ord om nye samfunnsområder og er et sentrum for utforming av ambisjoner og planer for samisk språk, samt utvikling av læremetoder for samisk språk. Kautokeino kommune mener at Kautokeino - som et samfunn gjennomsyret av samisk språk - fremover vil være et uvurderlig verktøy for revitalisering og bevaring av samisk språk. Uten å bruke dette verktøyet - og om Kautokeinos stilling som revitalisering og bevaringskommune svekkes - vil samisk språk i praksis være dødt som et samfunnsbærende språk. Dette er det viktig at myndighetene tar hensyn til og bruker i den fremtidige utformingen av ordninger og tilskudd. I forhold til samisk språk står Kautokeino som nevnt - i en egen kategori i Norge og hele Sápmi i nordisk målestokk. Om statlige myndigheter mener alvor med språklig revitalisering og bevaring, så bør de benytte seg av dette. Kautokeino kommune mener derfor at utvalget har utelatt en viktig kategori i inndelingen av de samiskspråklige kommunene i ulike områder og at det bør endres, slik at Kautokeinos unike stilling og rolle i samiske språks fremtid går fram ved at Kautokeino plasseres i en helt egen kategori. Utvalgets sammensetning. Vi merker oss at utvalget ikke har medlemmer som jobber i en samisk kommuneadministrasjon, og 1 Dette gjelder også tilflyttere fra andre språkområder, enn nordsamisk, som bruker det å lære seg nordsamisk i et levende miljø, som inngangsport for å begynne å lære sitt eget områdes samiske språk.
har dermed ikke helhetlig oversikt over hvordan samisk språk blir brukt i en samisk kommune. Kautokeino kommune legger også merke til at utvalget i sitt arbeid ikke har besøkt Kautokeino. Dette har kanskje sin årsak i den eksterne oppfatningen av Karasjok som «samenes hovedstad», noe som ikke stemmer i språklig og kulturell sammenheng. Opplæring i samisk Grunnskolen i Kautokeino gir undervisning i og på samisk i alle fag til alle elever i kommunen. Vi har et uttalt mål om at norskspråklige elever på småskoletrinnet skal få opplæring i samisk slik at de får så god kompetanse i samisk språk at de kan følge undervisningen i en samiskspråklig skoleklasse fra mellomtrinnet. Dette krever mer ressurser enn det kommunen har per i dag. Kommunens endelige mål for dette er funksjonell tospråklighet for alle våre elever. Vi ser at norsk (og andre majoritetsspråk) overtar for samisk i barnas lekemiljøer, også her i Indre- Finnmark. Derfor ser vi det som avgjørende for bevaring av samisk språk at det satses reelt på dette området, at skoler i samiske forvaltningskommuner, der man skal følge samisk læreplan (Kunnskapsløftet samisk), får tildelt egne ekstra ressurser, i stedet for at det skal gå av tospråklighetstilskuddet. På side 25 skriver utvalget (NOU 2016:18) under punkt «Økonomiske og administrative konsekvenser av utvalgets forslag» som følger: «kostnader knyttet til en rekke av tiltakene, eksempelvis knyttet til samiskspråklig barnehage og opplæring, er foreløpig begrenset da det er relativt få brukere av disse tjenestene». For Kautokeino kommunes tilfelle er dette ikke tvil om at sitatet ovenfor er ugyldig. I Kautokeino kommune er det kun samiskspråklige barnehager og i hovedsak samiskspråklig opplæring. I vår virkelighet er det med andre ord få norskspråklige barn. Det er av største viktighet at også nå-situasjonen i en sentralsamisk kommune - som Kautokeino tas hensyn til, når tilskuddsordninger utformes, slik at samtidige bidrag av utvalgets forslag ikke blir at samisk språk styrkes, der det står svakest, og svekkes der det står sterkest. I så fall er det kommunens påstand at totalresultatet vil bli et skritt bakover og ikke fremover. I denne sammenheng er det også viktig å nevne at Kautokeino er et kunnskapssamfunn der vi i tillegg til kommunens eget utdanningsarbeid også er vertskommune for to av verdens eneste utdanningsinstitusjoner for samisk videregående- og høyere utdanning. Samisk videregående skole og Reindriftsskole utgjør et tilbud til samisk ungdom fra hele landet, samt samiske områder fra Finland, Sverige og Russland. For ungdom fra områder der samisk ikke er majoritetsspråket er dette en unik mulighet til å få utdanning i et samiskspråklig miljø, der 80-85 % av elevene har samisk som 1. språk. Skolen er dermed et svært viktig tilbud innen det samiske språkutviklingsarbeidet, særlig med tanke på at også yrkesfagene med sitt mangfoldige termbruk foregår på samisk. Samisk Høgskole utgjør et viktig tilbud i utdanningen samiskspråklig fagfolk. Med stadig strengere krav for formell fagkompetanse innen eksempelvis skole, og en stadig eldre lærerpool, og utvalgets forslag om flere språkstyrkende lovpålegg vil det være særdeles viktig for kommunene at lærerutdanningen og relevante fagutdanninger med språk- og kulturforståelse i sentrum styrkes ved Samisk Høgskole. Kommunen ser med bekymring på at høgskolen sliter med rekruttering av lærerstudenter, der karakterkravet på 4 ser ut til å slå ekstra hardt utover den samiske lærerutdanningen bla. fordi grunnlaget for rekruttering av samisktalende avgangselever fra videregående opplæring er langt mer beskjedent enn for norske lærerutdanninger der det for øvrig
også rapporteres om lignende rekrutteringsutfordringer. Kommunen er kjent med, og positiv til, at man fra Høgskolens side har tatt i bruk nettbaserte løsninger som dermed muliggjør desentraliserte utdanningstilbud. Det viktigste er produksjon av samiske lærerkrefter der disse har gjennomgått en fullverdig samisk lærerutdanning. Dette utgjør en vesensforskjell fra vanlige norske lærerutdanninger, der man som regel kun har det samiske integrert som ett eller noen få emner i et langt studieløp. Kautokeino kommune ser for øvrig frem til Samisk Høgskole får i gangsatt samisk sykepleierutdanning høsten 2018, og at samarbeidet med Politihøgskolen om samiske aspekter inn i politiutdanningen realiseres. Det vil være viktig at de samiske utdanningstilbudene er i samsvar med fagområder som både det samiske og norske samfunnet virkelig mangler, både innen helse og omsorg, plan- og bygg, politi-, påtale- og rettsvern og ikke minst oppvekst og utdanning. Fjernundervisning i nord-samisk Det anbefales fra vår side at fjernundervisningssentre skal ha hovedansvaret knyttet til undervisningstilbud via fjernundervisning. Det er viktig at det finnes et senter for hvert av de samiske språkene, som koordinerer fjernundervisning og hospitering for elevene som får denne tjenesten. Kautokeino kommune har en egen tjeneste i avdeling for språk og kultur som tilbyr fjernundervisning i nord-samisk til grunnskoleelever i Norge. Hospiteringsuker for elever bosatt i andre kommuner er innført i Kautokeino kommune. Disse elevene som mottar fjernundervisning i samisk fra vår kommune er også her og hospiterer på skolen for å høre og se at samisk brukes som dagligspråk og undervisningsspråk i vår kommune. Vi er kjent med at Kautokeinos tilbud foretrekkes fordi lærerkreftene i Kautokeino har samisk som sitt morsmål og fordi bredden av lærerkreftene gjør at tilbudet ikke er like sårbart ved eksempelvis permisjoner og sykemeldinger. Vi er også kjent med at hospitering i Kautokeino foretrekkes, fordi undervisningen ikke avsluttes når skoletimen er slutt, fordi alle omgivelser også utenfor skolelokalet er samiskspråklige. Barnevernet Kautokeino kommune har den eneste samiskspråklige barnevernstjenesten i landet. Samiskspråklige har rett til å bruke sitt eget språk i møte med omsorgsmyndighetene og rettsvesenet. Svært sjelden har disse instansene samiskspråklig kompetanse og må benytte seg av tolketjenester. Utgiftene for tolketjenester blir belastet den kommunen parten tilhører, uten at det finnes en finansieringsordning for dette. Dette er en ekstra økonomisk belastning for samiske kommuner, som må kompenseres. Kautokeino kommune har også utgifter knyttet til tolking i domstolene, men også møter og samtaler med omsorgsmyndigheter. Barn og foreldre må i slike sammenhenger forklare seg via tolk, fordi fylkesnemnda ikke har samiskspråklig kompetanse. Dette går utover barns rettssikkerhet og belaster kommunen økonomisk. Kautokeino kommune har god samiskspråklig kompetanse i førstelinjetjenesten, men opplever det som et stort problem når det ikke finnes god samiskspråklig kompetanse videre opp i systemet. Samisk i helse og omsorgstjenester Kautokeino kommune har fagutdannede innen helse og omsorg med god samiskspråklig kompetanse
og er den kommunen (i landet og i nordisk målestokk), som har best dekning på kompetanse i kombinasjonen samisk språk og helsefag. Dette gjør at kommunen enkelt kan være helsevaktsentral med nordsamisk språkkompetanse for hele landet, når det gjelder trygghetsalarmer og liknende. En eventuell opprettelse av samisk sykepleierutdanning ved Samisk Høgskole i Kautokeino, vil være det sterkeste bidraget til utdannede sykepleiere med samisk kultur- og språkkompetanse ved helseinstitusjoner i alle helseforetak. Samisk høgskole er den eneste samisk institusjonen for høyere utdanning. Barnehus Barnehus som skal ivareta samiske barns rettssikkerhet må inneha samisk kulturforståelse og språkkompetanse. Om slike institusjoner lokaliseres i byer, der de fra før sliter med å skaffe nok personell med samisk språkkompetanse, vil dette ikke avhjelpe situasjonen. Satt opp mot hverandre er kompetanse i samisk språk langt vanskeligere å rekruttere i byene, enn barnevernskompetanse. Dette vil løses enklere ved å plassere ett av disse institusjonene i den kommunen, der samisk språk står sterkest i verden. Språkressurssenter Når det gjelder det nordsamiske språkressurssenterets plassering mener Kautokeino kommune at dette er for viktig for en ordinær lokaliseringsdebatt. Kautokeino kommune anmoder, oppfordrer og appellerer i stedet til at senteret plasseres der det synes naturlig i forhold til kompetanse i personer, institusjoner og omgivelser. Om det tas hensyn til dette er valget opplagt. Media Kautokeino kommune ønsker ellers å kommentere at utvalget har hatt spesielt fokus på barn, når det gjelder språklig revitalisering. Kommunen er enig i at dette er et fornuftig valg. Men for at et språk skal sies å være fullt ut levende er det viktig at det brukes på samtlige samfunnsarenaer. Media er viktig i så måte, fordi den omtaler alle samfunnsområder og betjener samtlige aldersgrupper. Kautokeino kommune er kjent med at NRK i flere tiår har planlagt en fullverdig samisk radiokanal. Kommunen mener det er på tide at denne kanalen realiseres i sammenheng med etableringen av DAB over hele landet. Kautokeino kommune mener at denne allmennradiokanalen må ha språklig bevaring og revitalisering som sitt oppdrag og at den må være på samisk. Radiokanalen må være fullverdig i den forstand at den skal kunne være et alternativ til norskspråklige kanaler, det vil si at publikum kan få alt det en allmennradiokanal skal tilby: nyheter (samiske, innenriks, utenriks, urfolk etc.), debatt, kultur, underholdning, opplevelse osv. Dersom radiokanalen bare blir et supplement til norskspråklige kanaler, vil publikum etter hvert søke andre tilbud som kan gi det fullverdige tilbudet og dermed undergrave det samiske radiotilbudets viktige rollen som språkbevarer og språkrevitaliserer. I og med at de to sterkeste samiskspråklige kommunene er to bygder og rekrutteringspotensialet for samiskspråklige er begrenset, er dette allerede brukt opp i NRK Sápmis hovedsete, som er Karasjok. Kautokeino kommune mener derfor at den samiske radiokanalen bør plasseres der tilfanget av samisktalende er størst og der det ikke er brukt av dette tilfanget. Også utvalget mener at det må legges til rette for et større tilbud av samisk medieinnhold (s. 25). Kautokeino kommune mener at NRK har et særskilt ansvar for dette og at NRK bør forpliktes til å
opprette en samisk allmennradiokanal, sammen med Sveriges Radio og YLE, eller alene, om viljen til dette ikke er tilstede i nabolandene. Nødetater Kautokeino kommune mener det er en trussel mot sikkerheten i en samisktalende kommune at operatørene på nødsentralene, spesielt i nord, ikke behersker samisk språk. Kommunen mener det må være et grunnkrav at operatører på nødsentralene i Finnmark, må ha samiskkompetanse, tilsvarende morsmålsnivå. DSB har pålagt 110 Finnmark å ha samiskspråklige operatører på den nye nødsentralen når den etableres i Kirkenes. Det er et paradoks at Staten pålegger dette for denne etaten som kommunene drifter, men IKKE for 112 og 113 som staten selv er ansvarlig for. Samiske stedsnavn Utvalget ønsker mer bruk av samiske stedsnavn (s. 25). Kautokeino kommune mener i tillegg at stedsnavn som åpenbart kun er en forvrenging av samiske stedsnavn kun bør skrive på den opprinnelige måten og at de forvrengte stedsnavnene fjernes. For å få til dette må stedsnavnloven endres. Samiske tegnsett Utvalget mener at forutsetningen for at samiske språk skal kunne overleve er å kunne bruke samisk språk og samiske bokstaver i all IT-sammenheng (s. 24). Dette er Kautokeino kommune helt enig i. Det kommunen i tillegg mener, er en sentral forutsetning for at dette skal bli en praktisk realitet, er at det i all utvikling av programvare for den offentlige forvaltningen og leverandører, som betjener den offentlige forvaltningen (også banker, forsikringsselskaper, bensinstasjonskjeder, revisjonsselskaper, tilsynsmyndigheter, Mattilsynet, etc.), settes som grunnkrav at programvaren skal kunne brukes med samiske bokstaver, retteprogram, ordliste og oversettervektøy. Dette gjelder spesielt store offentlige virksomheter, som NAV, skatteetaten, domstolene, direktoratene, kommunene og departementene. Vi erfarer i dag at praktiske motforestillinger lavt nede i organisasjonene, i IT-avdelingene, og i form av interne retningslinjer for informasjonssikkerhet effektivt forhindrer bruk av skriftlig samisk i forvaltningen. Behov for tolking og oversetting i samiske majoritetskommuner Utvalget mener at "mangelen på personer med samisk språkkompetanse i de ulike sektorene, medfører økt behov for bruk av tolketjenester (s. 24).» Kautokeino kommune er uenig i vurderingen av at det kun er mangel på samisk språkkompetanse i administrasjonen, som har slike utslag. Også god dekning av personer med samisk språkkompetanse medfører tilsvarende behov. Det er fordi utvalget også skriver (på samme side) at også norsk skal være administrasjonsspråk og møtespråk i den kommunale forvaltningen. For den største samiskspråklig majoritetskommunen, Kautokeino, der samisk er administrasjonsspråket og møtespråket, medfører dette at all kommunikasjon må oversettes til norsk. Dette betyr at tolke- og oversetterbehovet i Kautokeino vil være langt større enn i noen annen kommune i landet og bety at all kommunikasjon må oversettes. Kautokeino kommune har i 1994 (sak 049/94) vedtatt retningslinjer for samisk språk og bakgrunn for saken er at samisk og norsk skal bli likestilte språk.
Dagens situasjon i Kautokeino kommune er at møtespråket er samisk, og at det skriftlige administrasjonsspråket også i stor grad er samisk. Dette betyr at Kautokeino kommune må bruke tolketjenester i vårt daglige virke, selv om vi har stor samiskkompetanse, om det bare er en norsktalende tilstede. Konsekvensen av dette, er at det er norsk språk som i mange tilfeller påfører kommunen ekstrakostnader og ikke samisk språk. Det kan nevnes at kommunestyremøter blir tolket til norsk for de av våre gjester som ikke forstår samisk, oftest media, kommunerevisjon, forskere og andre, og fordi en av representantene har norsk som morsmål. Fortrinnsrett og permisjon Kautokeino kommune kunngjør alltid ledige stillinger på to språk. I stillingsannonser stilles det krav til språkkunnskaper. Kommunestyret har vedtatt fem forskjellige formuleringer med forskjellig krav til samisk språk. Det er viktig for Kautokeino kommune at samiskkunnskaper gir fortrinnsrett til ansettelse for kvalifiserte søkere. Kautokeino kommune er derfor tilfreds med at utvalget tar til orde for fortrinnsrett for ansettelse for samisktalende og permisjon med lønn, for å lære seg samisk (s. 24), slik kommunen har tatt til orde for. Kommunen forutsetter at det settes av penger til det sistnevnte, og at det etableres refusjonsordninger for dette. Høyere lønn som stimuleringstiltak Utvalget mener det bør vurderes et system med høyere lønnstrinn for fagutdannede med tilleggskunnskap i samisk språk (s. 209). Dette har Kautokeino kommune allerede innført. Samisktalende leger har kr 50.000,- mer i årslønn og samisktalende sykepleiere har kr 30.000,- mer i årslønn. Dette dekkes pr. i dag av betjeningsdeling av tospråklighetsmidlene. Tospråklighetstilskuddet Utvalget foreslår at Sametinget skal utarbeide en forskrift om bruk av tospråklighetsmidler og at midlene i større grad blir benyttet for å tilrettelegge for språkvitalisering i barnehage og skole (s. 251). Kautokeino kommune mener at det ikke bør innføres en ordning eller en styring av at midlene utelukkende til språkrevitalisering i barnehage og skole. Det er fordi Kautokeino kommune allerede har fullt samiskspråklige barnehager og grunnskole, og fordi en slik prioritering vil straffe kommuner, der språket akkurat nå står sterkest. Språkets sterke stilling er ingen garanti for at situasjonen vil være slik i fremtiden og det bør ikke legges til rette for at tiltak for samisk språk settes inn først når det er for sent. Kommunen ser derfor med bekymring utviklingen som har vedvart fra 2005 frem til i dag, der Kautokeino kommune har blitt påført en realnedgang på 1,1 millioner kroner bare i perioden 2005 2012 (Samiske tall forteller 6, 1/2013 s. 59). Der kommuner med norskspråklig dominanse har anledning til å isolere sin tospråklighetssatsing (samisk språkbruk) til begrensede områder innen kommuneforvaltningen, er Kautokeino i en posisjon der man i tillegg til samisk må ha absolutt alt oversatt/tolket til norsk fordi tilnærmet ingen av de regionale/statlige forvaltningsleddene utenfor kommunen aksepterer samisk som forvaltningsspråk. Dermed er kommunens faktiske erfaring stikk i strid med påstandene i NOU 2016:28 Hjertespråket, der det hevdes at kommuner med et sterkt samisk språkgrunnlag ikke har like store utgifter til tospråklighet som kommuner med få
samisktalende. Den typen påstand vitner om at utvalget ikke kjenner til hvor vidt og bredt tospråklighetsarbeidet favner i en kommune som Kautokeino. En slik ordning som det utvalgte foreslår - vil gå ut over den kommunen der utvalgets intensjon fullføres best. Om en slik ordning likevel innføres, bør det lages en særordning som særskilt belønner barnehager og skoler, der alle - eller tilnærmet alle - barn snakker samisk, og at denne ordningen graderes etter prosentandel av barn med samisk som morsmål. Det er fordi den viktigste arenaen for å lære seg minoritetsspråk fremdeles er hjemmene. Om morsmålskompetanse i samisk blant barn belønnes, vil det stimulere kommunene til å oppfordre og hjelpe foreldre til bruk av samisk på den viktigste språkinnlæringsarenaen for barn. Å tro at barnehager og skoler skal berge samisk språk, uten at samisk velges i hjemmene, er å lure seg selv, ifølge professor Ole Henrik Magga (forelesning på Samerådets konferanse i Trondheim, februar 2017). For Kautokeino kommune er det ellers et behov for styrket finansiering av bruk av to språk i administrasjonen. At all saksbehandling i politiske utvalg skal foreligge på to språk fører til økte administrative kostnader, om det legges til grunn at samisk språk ikke kan brukes alene heller fremover. Uansett hvilket språkvalg kommunen gjør internt, så vil samiske kommuner også være nødt til å bruke norsk, siden de aller fleste instanser som kommunen samhandler med og rapporterer til, ikke har samiskspråklig kompetanse. Om nye prioriteringer fører til redusert finansiering av tospråklighet til administrasjon i Kautokeino kommune, vil konsekvensen være redusert utvikling, fokus og bruk av samisk språk, fordi norsk ikke kan velges bort. Med reduserte bevilgninger vil det ikke være ressurser til å gjennomføre alt på to språk og samisk vil være det språket kommunen er tvunget til å velge bort. Kautokeino kommune er både en bevarings,- vitaliserings- og utviklingskommune for samisk språk. Der andre kommuner med bokmål eller nynorsk som målform får ferdig materiell til tjenestene, må Kautokeino kommune selv utvikle det på samisk for egne brukere. Kautokeino kommune ønsker å kunne inngå individuell avtale med Sametinget om bruk av tospråklighetsmidler, fordi kommunen er den eneste i sitt slag, når det gjelder samisk språk. Samisk språk i daglig bruk Når det gjelder daglig bruk av samisk språk på alle samfunnsområder er Kautokeino kommune det eneste gjenstående området i verden hvor dette er mulig. At det fremdeles finnes et slikt område er noe som både bør anerkjennes og tas i bruk som et sentralt verktøy for bevaring, revitalisering og utvikling av språket, ikke bare i kommunen, men i tjeneste for hele den samiske befolkningen (i alle land i Sápmi). At Kautokeino har et undervisningstilbud i samisk og på samisk fra barnehage til doktorgrad er noe som styrker denne statusen. At den største tjenesteyteren - kommunen - i tillegg tilbyr tjenester på alle områder på samisk (i tillegg til norsk, om det er behov for det) gjør kommunen til et usedvanlig slagkraftig og enestående verktøy i språkbevarings-, revitaliserings- og utviklingsarbeid. Når nesten alle omgivelsene er samisktalende (med en 95% samisktalende befolkning) sier det seg selv at det er en forsømmelse om denne siste muligheten for å lære samisk til nye språkbrukere i et nesten 100% samiskspråklig samfunn ikke brukes på alle mulige måter. Et sentralt grep for å øke samiskkompetansen i institusjoner, som er sentrale i betjeningen av den samiskspråklige befolkningen (og der det er et reelt ønske om å øke denne kompetansen) vil være å plassere (hele eller deler av) disse institusjonene i hjertet av Sápmi. I motsatt fall er det ikke bare en
risiko, men en realitet at selv samiske institusjoner vil bli til norske, om de plasseres i områder, der samisktalende er i mindretall. Her nevnes barnehus, sykepleierutdanning, politiutdanningen og deler av statsforvaltningen. Disse må lokaliseres i områder med sterk samiskspråklig kompetanse. At samiske språk skal styrkes og utvikles er et nasjonalt mål som er nedfelt i Grunnloven 108. Dette kan kun skje, om et sentralt virkemiddel blir å styrke de områdene hvor samisk i dag er levende og et daglig språk og spesielt det eneste området, der det er et majoritetsspråk på alle samfunnsområder. Kautokeino kommune stiller seg til disposisjon, men er avhengig myndighetene takker ja til tilbudet. Et første skritt vil være en offentlig anerkjennelse Kautokeino kommunes særegne stilling og rolle i bevaringen og utviklingen av samisk språk.