Referat fra medvirkningsmøte om felles videregående skole Ledere av lag og foreninger i Indre Fosen Dato: 13. mars 2017, kl. 18.00 Sted: LIV-bygget i Vanvikan Antall deltagere: ca. 19 ledere av lag og foreninger, 7 politikere og 6 fagfolk. Beklageligvis har ledere av leksvik-foreninger ikke fått individuell invitasjon, så de inviteres til møte med næringsledere på mandag 20. mars kl. 18 ved LIV-bygget. INNLEDNING VED ORDFØRER OVE VOLLAN OG STEINAR SAGHAUG Velkommen til det første av tre medvirkningsmøter. Vi blir snart en felles kommune med 2 videregående skoler. Indre Fosens kommunes intensjonsavtale inneholder beskrivelse av en felles videregående skole med flere valgmuligheter enn dagens situasjon, med tiltrekning overfor nye elever i og utenfor kommunen, og med plassering i Vanvikan. Nord-Trøndelag fylkeskommunes vedtak dreier seg om å skape en attraktiv videregående skole i Vanvikan. Sør-Trøndelag fylkeskommunes vedtak har noenlunde samme innhold, med krav om mer utredning og medvirkning, men uten stedlig plassering. Nå utreder vi en felles videregående skole på et flerfaglig og helhetlig måte. I dag skal vi fortelle litt om dagens studietilbud, næring, samfunn, avstander og tomtemuligheter. Vi ønsker innspill fra dere som ledere av lag og foreninger på alle forventingsaspekter. FLERFAGLIG INFORMASJON Studietilbud ved assisterende rektor Erik Bergfjord og rektor Arild Ofstad Vi har ganske like skolefaglige tilbud, på studiespesialisering og yrkesfaglige programmer Det yrkesfaglige tilbudet består av mekaniske fag, byggfag, helse og oppvekst. Fagprogrammene er ganske fastlagt. Rissa har også elektro som yrkesfaglig program.
Det studiespesialiserte tilbudet består av realfag, språk, samfunnsfag og økonomi. Begge skolene tilbyr programfaget breddeidrett. I Rissa er det flere ungdommer som velger å gå ved andre skoler. Det er det flere logiske grunner til, men i fremtiden bør vi klare å få flere av ungdommene lokalt. Dette er selvsagt avhengig av skolens attraktivitet og studietilbudet. I Leksvik er det ganske få som ikke går ved lokalskolen. I stor grad gjenspeiler skolene det lokale nærings- og arbeidslivet. Spørsmål - Kan dere påvirke hvilke utdanningstilbud som blir lokalt? Svar fra rektorene - I noen grad, men det forutsetter elevenes ønsker og faktisk behov. Spørsmål - Har dere statistikk over hvor mange som velger å ta videregående skole ved andre skoler? Svar fra rektorene - Godt utspill, viktig at vi klarer å favne flere enn de vi har i dag, men det vil også være avhengig av studietilbudet. Noen velger Trondheim pga. av studietilbud som vi ikke har lokalt, og noen fordi de ønsker bylivet. Uansett bør en felles fremtidig skole tilby det som nærings- og arbeidslivet ønsker. Grønn teknologi innen undervannsteknologi og velferdsteknologi kan være interessant for et nytt felles tilbud. Spørsmål - Hva er en full klasse? Svar fra rektorene - Yrkesfag 15 og studiespesialisering 30. Næringsliv ved daglig leder ved Indre Fosen Utvikling Olbert Aasan Vi har bredt nærings- og arbeidsliv med landbruk, service og handel samt industri og teknologi. Vi lager yrkesmesser for ungdommen. Stort potensiale for lærlinger i hele nærings- og arbeidslivet. Vi må vie det mer oppmerksomhet. Kanskje lage en lærlingestrategi. Viktig med samarbeid mellom kommune, arbeidsliv og videregående skole. Innspill fra deltagerne Spørsmål - Hvordan er muligheten for å utvide antall lærlingeplasser? Svar fra daglig leder - Gode muligheter. Samfunn ved samfunnsviter Sissel Grimsrud Det er flere tettsteder, bygder og grender i Indre Fosen kommune. Mellom ytterpunktene er det lange avstander. Vanvikan, Leksvik sentrum og Rissa sentrum har: -Mange innbyggere og ungdommer -Rikt med lag og foreninger, møtesteder, sportslige arenaer og friluftsområder -Variert nærings- og arbeidsliv; landbruk, industri-teknolog, handel-tjenester
Rissa og Leksvik sentrum er tettsteder med godt utbygd infrastruktur Vanvikan er et sentralt tettsted med godt potensiale i Indre Fosen kommune. Kommuneplanens samfunnsdeler sier at det skal satses ekstra på 4 tettsteder. Omstilling med forandring kan tolkes som fare eller mulighet. Det er naturlig at mennesker, arbeidsplasser og samfunn endres Evnen til omstilling kan trenes. Reiseavstander økonomisjef Ørjan Dahl Reiseavstander beregnes både for dagens elever og alle ungdommer mellom 16-18 år. I en ny kommune er det viktig at flest mulig elever får kortest mulig reisevei. Foreløpig beregninger viser at: -Leksvik alternativet gir lengst vei for flest elever/ungdommer. -Rissa alternativet gir fortsatt ganske lang reisevei for en større gruppe. -Vanvikan alternativet gir kortest reisevei for flest elever/ungdommer. Kort reiseavstand betegnes her som 3 mil elle mindre. Innspill fra deltagerne Synspunkt - Råkvåg elever får kortere reisevei om Hasselvika. Spørsmål - Hvorfor har ikke Rissa alle elevene ved sin skole? Svar rektor Rissa - Vi mister mange elever fordi det ikke er nok fordypningsmuligheter. Spørsmål - Hva skjer når fylkene slås sammen. Blir det den nord-trønderske utdanningsprofilen som vinner? Svar fra rektor i Rissa - Ikke godt å si. Innspill fra assisterende rektor Leksvik - Vi må se til alle de vide tilbudene som etableres i Trondheim. Vi må etablere en bred og god skole her for å hindre utpendling og trekke til oss elever utenfra. Tomtemuligheter ved plansjef Siri Vannebo og plankonsulent Anthonios M. Bruheim Det er flere mulige tomteplasseringer i Vanvikan. Nå utfordres dere på forventninger til en felles videre skole. Indre Fosen kommune og fellesnemda jobber for å finne en aktuell tomt i Vanvikan slik at fylkestingene i nord og sør/fylkestinget i Trøndelag kan få beskjed om at vi har en klar tomt. I dagens situasjon er det 4 alternativer. Fylkeskommunen ønsker nærhet og gangavstand til videregående skole. Følgelig er «havna», Bortistu, barne- og ungdomsskolen, samt LIVbygget med i en vurdering. Samlokalisering med annen virksomhet ser fylkeskommunene på som bra. Vi har vurdert 19 kriterier ved tomtene. Multiconsult gjør en teoretisk vurdering av om det er mulig å etablere en felles videregående skole i havna. Svaret kommer i slutten av april. En videregående skole bidrar til utvikling det er naturlig å spørre hvor sentralt den bør ligge. Grunnskoletomta eies av kommunen. De tre andre innbefatter flere private grunneiere som gjør det krevende. Alle alternativene har sine fordeler og ulemper. Svaret kommer i slutten av april. Innspill fra deltagerne Spørsmål - Hvorfor er tomta til samfunnshuset ikke med? Det kan bli bra samlokalisering av det. Svar plansjefen - Vi trenger 18-20 dekar. Spørsmål - Når bør tomta og skolen være klar? Svar plansjefen - I 2019 bør tomta være byggeklar om skolen skal være der i 2021. Synspunkt - Sentrum i Vanvikan vil nok forflytte seg i fremtida. Svar plansjefen - Sentrumsplanen for Vanvikan er en helhetlig utredning som må se på det. Synspunkt - Dere må ta hensyn til at sentrum i Vanvikan skal vokse dumt å legge skolen i sentrum. Synspunkt - I dag er sentrum trafikkfarlig.
GRUPPEDIALOG OG ÅPEN REFLEKSJON VED RÅDMANN VIGDIS BOLÅS Utgangspunktet er visjonen om en felles videregående skole som blir en verdifull del av tilbudet for Fosen og Trøndelag og som representerer en løsning som totalt sett er best for fremtida i Indre Fosen kommune. Spørsmålet er hvilke forventninger lag og foreninger har til felles videregående skole? Innspill til skolefaglige tilbud er uthevet. Gruppe 1 Skriftlige innspill Det er viktig med en idretts- og fotballinje i den nye skolen. Dette er utslagsgivende for rekrutteringen i en fremtidig skole. Det ser vi fra Trondheim og Meråker Videregående Skole. Vi har forventninger til toårig tilbud på yrkesfag. En egen linje for maritim virksomhet vil være av særinteresse og viktig for å gi skolen en identitet og mulighet for å skille seg fra andre i regionen. En skole som er attraktiv for elever også utenfor Indre Fosen Ønsker flere studieretninger og fordypninger. Ved bygging av bru blir det flere innbyggere. Bru over Stjørnfjorden blir viktig for videregående skoler i hele Fosen, også for Rissa. Vi er todelt på Fosen pga. reiseavstander. Gruppe 2 Skriftlige innspill Det er viktig at den nye skole tilbyr en idrettslinje for Fosen. Forventninger til toårig tilbud på yrkesfag. Linje for maritim virksomhet. Skolen må har en innovativ holdning som er tilpasset fremtiden. Det er avslutningsvis en forventning om at skolen skal være attraktiv for elever også utenfor Indre Fosen. Småbåthavna må få seg ny havn om det blir ny felles skole. Noen elever kan komme over fjorden, Elever fra Fevåg-Hasselvika kan komme til å reise til Bjugn. Vi tror det er enklere å rekruttere når skolen er i Vanvikan. Gruppe 3 Skriftlige innspill Båtforeningen stiller seg positiv til en ny videregående skole i Vanvikan. Må få en ny havn/småbåthavn dersom alternativ A blir brukt som tomt.
Trafikanten: Om det stilles forventninger til at elever fra Trondheim skal gå på skole i Vanvikan, må det legges til rette for dette med en opprustet havn sammen med en større hurtigbåt enn den som er i dag. Det stilles samtidig forventninger om at den nye skolen tilbyr spennende/attraktive linjetilbud. Rissa IL: Redd for at ungdommene fra Hasselvika/Fevåg blir dratt til Bjugn VGS eller Trondheim når avstanden til en evt. skole i Vanvikan blir så stor. Det er viktig å få med elevene fra disse stedene med tanke på rekruttering. Speideren: Tror ikke at lokalisering spiller en så viktig rolle med tanke på rekruttering. INNHOLDET i skolen og dens attraktivitet vil derimot være avgjørende. Det forventes generelt fra hele gruppen at den nye skolen skal kunne hente dyktige lærekrefter. En viss nærhet til Trondheim og kollektivmulighetene der vil spille en avgjørende rolle. Må få noen linjer som vi ikke har i dag, for eksempel idrett med fotball. Det må minst bli 2-årige løp. Maritim linje, innovativ holdning til fremtida som trekker eksterne elever. Tomt og avstander er viktig, parkeringsforhold, Rissa-avtalen har avtale med fylkeskommunen som betaler om lag 200.000 kr for leie. Viktig med dette fra Rissa-hallens side. Alvorlig. (Sistnevntes brev er journalført og lagt til kommunens ledelse.) Gruppe 4 Skriftlige innspill Det er forventet at den nye felles skolen skal kunne gi et mer moderne og bredere tilbud enn dagens situasjon. Den nye skolen må stille med noen unike fag som ingen andre har. Det er utslagsgivende at flest mulig elever fra Indre Fosen rekrutteres inn i den nye skolen. Dette må fanges opp tidlig i fasen. Får en med seg elevene vil det også styrke frivilligheten. En tidlig rekruttering vil i stor grad avgjøre fremtidig bosted. Reiseavstanden må ikke bli for stor til den nye skolen. Reisetiden er med på å spise opp tiden som potensielt brukes til fritidsaktiviteter og sosial samvær. Det stilles forventninger at skolen ser på elevene som en ressurs. Dette innen politikk, samfunn, frivillighet. Lag og foreninger må inn og vise sine aktiviteter i skolen. Det at det skjer noe rundt i kommunen kan skape bolyst og ønske om å bli værende. Skolens lokaler bør gi et bidrag og være tilgjengelig for offentligheten og elevene også etter skoletid. Et sambruk vil være ønskelig og heldig for flere parter. En videregående skole må fortsatt bruke lage og foreninger med skyting, seiling og fotball. Hyggelig med noen kroner for dette. Beholde flest mulig her ved lokalskolen, dvs. få flere tilbud, fotballinje er fint, finn noen unike og spesielle studietilbud. Organisasjonslivet kan kanskje få en mer unik linje. Kan også lages om skolen har penger. Musikkorpsa sliter. Mannskoret sliter. Flere muntlige innspill Vi fra Hasselvika-Fevåg vil få lengre reisevei til Vanvikan enn til Rissa. Da kan det begynne å spøke for anleggene våre lokalt. Ungdommen mister lokal fritid og kan begynne å reise til byen. Vi må begynne å tenke annerledes omkring organisering av fritid for elever med lang reisevei, som for eksempel de fra Fevåg-Hasselvika. Er det slik at man har fritt skolevalg? Svaret ble «nei», men du kan søke til Trondheim på tilbud som vi ikke har lokalt. Hvorfor har ikke Rissa fysikk 2. Svaret ble at det ikke trengs for å komme videre.
AVSLUTNING VED ORDFØRERNE Vi må tenke på fakta og helhet for Indre Fosen. Mye bra innspill fra gruppene. Vi ser at det kan bli store brytninger og overganger til en felles fremtid. Alt er ikke lett! Referent: SGR og AMB med kvalitetssikring av SVA