OPPFØLGING AV HJEMMEBOENDE PERSONER MED DEMENS Omsorgskonferansen i Telemark

Like dokumenter
Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens.

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016

DEMENSKONFERANSEN 2016 FYLKESMANNEN I AUST- OG VEST-AGDER. Birgitte Nærdal 18. mars 2016

Mona Michelet

ABC-opplæringen Demensplan 2015 Kompetanseløftet 2015

PROSJEKTRAPPORT Demenslister

Demensplan Måsøy Kommune

Vikna kommune Helse- og omsorgstjenesten DEMENSPLAN

TILTAKSPAKKE DEMENS Systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens og deres pårørende

Systematisk oppfølging etter demensdiagnosen. Kjersti Tiller Hukommelseskoordinator i Lørenskog kommune.

Etablere og videreutvikle gode folkehelsetiltak innenfor blant annet helse. det å forebygge ensomhet og depresjon.

Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor

TEMAKURS Tiltak for hjemmeboende personer med demens og deres pårørende Molde Rica Seilet 18. og 19. oktober 2017

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Bodø, oktober, Demensplan Per Kristian Haugen

TEMAKURS Tiltak for hjemmeboende personer med demens og deres pårørende OSLO Oslo Kongressenter mars 2017

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave

UTREDNING, SAMARBEID OG OPPFØLGING. Hilde Fryberg Eilertsen, spesialsykepleier og demenskoordinator

Folkemøte Fauske. 15.Juni Vi skal gjøre hverdagen bedre

Demensplan En oversikt. Geir Selbæk Forskningssjef Aldring og helse

God oppfølging gjennom demensforløpet - hva er det?

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Demensteam => Utredning/Kartlegging

Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet

Demensfyrtårn. Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark Anne-Marie B. Karlsen, Prosjektleder

Nasjonal faglig retningslinje om demens

Hva er i gang og hva er under planlegging - Demensplan Innlandet 24. januar 2017 prosjektleder Berit Kvalvaag Grønnestad

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg i Lindesnes kommune

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege

Nasjonale faglige retningslinjer for demens. Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018

21. mar Torunn Edøy, demenskoordinator og prosjeketleder

Saksframlegg. Saksb: Håkon Kolden Arkiv: / Dato:

Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens i norske kommuner Vrådal Arnfinn Eek Spesialkonsulent

Demensplan


HELSE-, OMSORG- OG SOSIALPLAN

Strukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF

Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Statssekretær Lisbeth Normann. Fylkesmannskonferansen, Lillehammer 26.januar

Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Kristin Løkke, underdirektør. Kristiansand 17. mars 2016

Tidlig oppfølging etter demens

Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer. v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no

Utfordringer og muligheter i hjemmetjenester til personer som lever med demens. Bergen Kommune

Demensplan Stavanger 25. februar 2016

TID for praktisk samhandling

Fremtidens primærhelsetjeneste del 2

Helse- og omsorgstjenester. (begrenset til kommunens ansvar)

Demensarbeidslag i hjemmetjenesten

Møteinnkalling for Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Saksliste

Demensplan Fra Demensplan 2015 til Demensplan Kløveråsenseminaret

Pilotprosjekt

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Demensomsorgens ABC. Vi skal gjøre hverdagen bedre

Måltidene som tilrettelagt miljøbehandling

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I SYKEHJEM. Høringsutkast til forskrift

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

INN PÅ TUNET ( grønn omsorg)

Aust-Agder. PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune

Agenda: Hvordan gjør vi det i Agder-fylkene?

Program. Fylkesmannen i Nordland Helse- og omsorgsavdelingen Kløveråsenseminaret

Innhold. Forord Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer Hjemmesykepleie som fagområde Pasientens hjem som arbeidsarena...

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?

ABC-opplæringen. Kompetanseløft Betty Sandvik Døble, leder ABC Drift.

Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Kristin Løkke. Solstrand 26. april 2016

Linda Gjøra Ergoterapeut, MPH Prosjektleder Forekomst av demens i Norge Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse

VEILEDNING TIL PÅRØRENDE

Demensplan ,5 år igjen

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

KOMMUNESTYRET PRESENTASJON SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER

Ressurssenter for demens i Trondheim kommune

ORIENTERING. HOKU 26.februar 2019

Demensplan for Torsken kommune

Strukturert miljøbehandling for hjemmeboende personer med demens i Hamar kommune. Prosjektleder Bente Ødegård Kjøs

Kvalitetsstandard Helsehjelp i hjemmet

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

Miljøbehandling ved demens hva er viktig?

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM

Kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M.

Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Fagdirektør Steinar Barstad. Sør-Trøndersk Demensforum 2016, Trondheim 10.

Mål og midler i kommunens arbeid med demenspasienter demensteam som motor i kommunalt demensarbeid

Demensfyrtårn. Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark Anne-Marie B. Karlsen

Demensteamet. Telefon nr. til Demensteamet: , mobil Ingunn S. Forbord (demens koordinator), Ørmelen bo-og helsetun,

DEMENSPLAN VEDTATT AV KOMMUNESTYRET

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M.

Koordinerende tjeneste. - helse og omsorg

Dagaktivitetstilbud i bydel Frogner. Oscar demenssenter og aktivitetskontakt Av Marius Morstøl og Kristin Sørhaug

Samhandling mellom Alderspsykiatrisk avdeling og kommunale sykehjem (SAM-AKS prosjektet)

Et individuelt tilrettelagt dagtilbud for hjemmeboende personer med demens og deres pårørende

Tema : Demens. Komite Helse og omsorg

Fra Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ):

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M.

Norges satsningar innom äldreomsorgen till personer med samisk bakgrund

Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Hvordan har vi i Trøgstad gjennomført hvert enkelt tiltak i tiltakspakken?

Demensplan 2020 Stiklestad 6. oktober 2016 prosjektleder Berit Kvalvaag Grønnestad

Transkript:

OPPFØLGING AV HJEMMEBOENDE PERSONER MED DEMENS Omsorgskonferansen i Telemark 5. april 2017 Birgitte Nærdal Prosjektmedarbeider Aldring og helse Demenskoordinator, Grimstad kommune

«Diagnostisering er avgjørende for riktig behandling og oppfølging» «Alle som får en demensdiagnose og deres pårørende må få oppfølging av praktisk, økonomisk, sosial og følelsesmessig art» «Gode tjenester for personer med demens er individuelt tilpasset den enkelte og den fasen av sykdomsutviklingen den enkelte befinner seg i. Behandlingen må bygge opp rundt pasientens egne ressurser og funksjonsevne, og tilrettelegge miljø og tjenester slik at det gir størst mulig grad av egen mestring» «Aktivitetstilbud er en sentral del av tjenestetilbudet for å støtte både hjemmeboende og beboere i sykehjem. Det må legges vekt på at tilbudet er tilrettelagt og tilpasset den enkelte brukers behov»

18.04.2017 modell for systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens og deres pårørende.

18.04.2017 Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i kommunen.

Hvem følger opp pasienten etter utredning fra hukommelsesteamet? Hvem observerer endringer i pasientens funksjon? Hvem hjelper til med å få satt i gang nye tiltak, til rett tid? Hvem observerer om tiltakene fungerer og er riktige? Hvordan kan vi forebygge unødvendige sykehusinnleggelser, pga. underernæring, infeksjoner, dehydrering og annet? Hvem passer på at pårørende er ivaretatt? Så: Hvordan sikrer vi at pasientene får forsvarlig oppfølging?

Overordnet mål: Flest mulig eldre skal oppleve trygghet, og kunne bo lengst mulig i eget hjem. Personer med demens skal få individuelt tilpassede hjelpetiltak til rett tid, og man må forutse når hjelpen må økes. Delmål: Forebygge unødig sykdom og skade, delirium og sykehusinnleggelser. Metode: Hjemmetjenesten observerer symptomer på underernæring, dehydrering og infeksjoner i tide, for så å sette i gang riktig og rask behandling.

Hjemmetjenesten utfører allerede mange av tiltakene, men: Tiltakspakke demens bidrar til å organisere, systematisere og kvalitetssikre individuelt tilpasset oppfølging av hjemmeboende personer med demenssykdom.

..er en individuelt tilpasset oppfølging av en hjemmeboende person med demens og hans / hennes pårørende. Oppfølgingsbesøket utføres av primærkontakt med kompetanse på demens, og er av en times varighet en gang i måneden. Tiltaket sikres gjennom vedtak fra Bestillerenheten.

TILTAKSPAKKE DEMENS Bestillerenheten sender ut denne informasjonen til pasienten sammen med vedtak. Informasjon: Demensteamet i Grimstad kommune har sett at det er behov for tettere oppfølging av hjemmeboende eldre med demenssykdom i kommunehelsetjenesten. Erfaringer viser at systematisk samarbeid med pårørende er viktig for å få til en god oppfølging av personer med demens. En tettere og strukturert oppfølging vil kunne forebygge sykdom og gi økt livskvalitet. Intensjonen er også at vi tidlig skal kunne fange opp endringer i pasientens fysiske og psykiske helsetilstand, og iverksette aktuelle tiltak. Det er ønskelig at flest mulig eldre skal få bo hjemme lengst mulig, og da er det viktig å kunne legge til rette for det. Ved å tilby tiltakspakke demens, ønsker Grimstad kommune å bidra til denne utviklingen. 2. Mål: Grimstad kommune ønsker at personer med demenssykdom skal ha det best mulig i eget hjem lengst mulig. Det er viktig å kunne forutse når hjelpen må økes, og sette inn riktige hjelpetiltak til rett tid. Innhold: Tiltakspakke demens er et tilbud om oppfølging fra hjemmesykepleien en gang pr. mnd. med hjemmebesøk og samtale. Hjemmetjenesten vil tilstrebe å kontakte pårørende i forkant av hvert besøk. Under besøket vil det bli vurdert om pasientens hjelpetilbud til en hver tid er tilstrekkelig. 4. Hensikt: Gi pasientene størst mulig grad av trygghet i eget hjem. Forebygge underernæring og dehydrering (lite drikke), noe som ofte er årsak til innleggelse i sykehus. Videre kunne oppdage infeksjoner tidlig i sykdomsforløpet og dermed kunne igangsette rask behandling. 5. Administrativ gjennomføring: Bestillerenheten vil tildele Tiltakspakke demens etter søknad om denne tjenesten. 18.04.2017 Birgitte Nærdal

Hjemmetjenesten organiseres etter primærkontaktprinsippet. Primærkontakt skal ha god kunnskap om demens, DABC, videreutdanning etc. Fagleder tildeler primærkontakt og organiserer oppfølgingsbesøkene i turnus. Primærkontakt kontakter pasienten og gjør avtale om hjemmebesøk. Pårørende og fastlege informeres om hvem som er pasientens primærkontakt, kontakt med disse ved behov. Fastlege informeres via e- Link. Primærkontakt skriver rapport etter oppfølgingsbesøket i Tiltaksplanen i kommunens journalsystem. Primærkontakt oppdaterer tiltaksplanen ut i fra nye opplysninger.

Hjemmebesøk med samtale og observasjon 1 time en gang pr. mnd. med samme primærkontakt. Ved første samvær er pårørende tilstede og Min historie fylles ut. Dette vurderes: Behov for medikamenthåndtering Behov for hjelp til ernæring Vekt Behov for hjelp til personlig hygiene Gangfunksjon, balanse, svimmelhet

Sikkerhet i hjemmet, behov for tilrettelegging Behov for hjelp til å gjøre hjemmet oversiktlig Behov for praktisk bistand, dagaktivitetstilbud, eventuelt vurdere behov for ytterligere hjelp fra kommunen. Velferdsteknologi; fungerer det som det skal / er det nye behov? Vurdere pårørendes behov for hjelp og avlastning

Hver hjemmesykepleie bil skal ha utstyr som: urin stix, uringlass, temperaturmål, CRP- apparat, blodsukker-apparat, BTapparat og vekt tilgjengelig. Hukommelsesteamets medlemmer er veileder for primærkontakt. Tiltakspakke demens er forankret på administrativt nivå i kommunen. Bestillerenheten fatter vedtak på tjeneste Tiltakspakke demens.

Ved første hjemmebesøk utføres følgende: Innkall pårørende til et møte sammen med pasient og primærkontakt Informer om at du er pasientens primærpleier Informer om hva Tiltakspakke demens innebærer. Infobrev er også sendt ut fra Bestillerenheten sammen med vedtaket. Hva er viktig for deg nå? La pasienten få være med å påvirke hverdagen sin. Lever ut eller bidra til å fylle ut Min historie sammen med pasient og pårørende. Føres inn i Tiltaksplanen. Innhent opplysninger ved hjelp av sjekklisten under. Skriv rapport i Tiltaksplanen (GERICA, PROFIL etc.) 18.04.2017 Birgitte Nærdal

TIPS: Det kan være lurt å observere pasienten i en dusjsituasjon eller under et måltid for å vurdere ADL (oppdater IPLOS). Innhente opplysninger fra pårørende om hvordan hjemmesituasjonen har fungert siden forrige oppfølgingsbesøk, (eventuelt innhente opplysninger fra dagsenteret). Følg opp «Hva er viktig for deg» spørsmålet. Er det endringer i pasientens hjelpebehov? Er det funksjoner som er i ferd med å svikte? 1. Vurder hjelp til medikamenthåndtering; Kan pasienten ta ansvar for medisinene selv? MD, dosett, vurder hyppighet for medisinutlevering, medisindosett med alarm. 18.04.2017 Birgitte Nærdal

2. Ernæringskartlegging: Ta alltid vekt/bmi Er pasienten i risikosonen for underernæring? Sjekk kjøleskapet; nok mat, frisk mat? Har pasienten behov for hjelp til å smøre brødmat, lunsj? Behov for oppfølging under måltid for å sikre at pasienten spiser og drikker tilfredsstillende? Vurder middagsombringing, næringsdrikker, berikelse av kost, mellommåltider. Hvem handler? Gir pasienten uttrykk for sult / tørst? Rusproblematikk? Medikamenter, alkohol? Lukt, søppel 18.04.2017 Birgitte Nærdal

Tiltakspakke demens bygger på prinsippene om personsentrert omsorg

Målet er : Å sette den enkelte i stand til å bruke sine ressurser maksimalt Bidra til å opprettholde selvstendigheten så langt det er mulig Respektere den identitet som personen har på et hvert tidspunkt av demensutviklingen. Anne Marie Mork Rokstad 18.04.2017 Birgitte Nærdal

18.04.2017 Birgitte Nærdal Personlighet Vaner Familie Yrke Hobby Interesser

Demens (= NS + H + B + P + S) Kommunikasjon Personsentrert omsorg, miljøbehandling Etikk - holdninger Dokumentasjon Kunnskap og kompetanse på alle de aktuelle punktene i Tiltakspakke demens. 18.04.2017 Birgitte Nærdal

ABC-opplæring 2016-2020 videreføres på oppdrag fra helsedirektoratet Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC videreføres og utvikles i Demensplan 2020 og Kompetanseløft 2020 Fordypningspermer beregnet tidsbruk ca. ett år per perm Geriatri Ny 2016 Funksjonshemning og aldring Psykiske sykdommer i eldre år Demensomsorgens ABC Miljøbehandling Demensomsorgens ABC perm 2 Mitt livs ABC perm 2 Aldring og omsorg Eldreomsorgens ABC Demensomsorgens ABC perm 1 Mitt livs ABC perm 1

Pårørende Spesialisthelsetjenesten Fastlegen Sykehjem Hukommelsesteamet Pasienten Demensteamet Hjemmebaserte tjenester Hjemmehjelpen Dagaktivitetstilbudet Ergo- fysio sosionom/kjøkken Bestillerenheten 18.04.2017 Birgitte Nærdal

Opplevelse av belastning på grunn av omsorgsoppgaver for en person med demens Fylles ut av den av de pårørende som har mest med pasienten å gjøre Gir ingen indikasjon for grad av demens En skåre på 23 eller mer anses å være betydelig. Stor belastning disponerer for depresjon hos pårørende.

Gode OBSERVASJONER på bakgrunn av kunnskap og erfaring skal DOKUMENTERES og utføres i HANDLING

Tiltakspa kke demens 18.04.2017 Birgitte Nærdal

Administrativ forankring av Tiltakspakke demens Vedtak på tjenesten fattes av «Bestillerenheten» Motiverte fagledere og deres organisering av tjenesten i turnus Opplæring av personalet i hjemmetjenesten Tilstedeværelse av daglig leder som motiverer, tilrettelegger og som går foran som modell. 18.04.2017 Birgitte Nærdal

Kontinuitet, forutsigbarhet og kvalitetssikring av tjenesten. Primærkontaktene opplever tettere relasjoner og tillit til pasient og pårørende. Kompetanse; motiverte ansatte som opplever mestring, måloppnåelse og som får brukt sin kompetanse. Kompetanse gir trygghet hos de som mottar hjelp, hos pårørende og hos de ansatte selv. At pasienten kan være selvhjulpen så lenge som mulig ved at helsepersonell tilrettelegger tjenesten. Riktig tjeneste til riktig tid kan utsette heldøgnsomsorg.

Demensplan 2020 sier også: «Det er et mål at alle skal gis mulighet til å bo hjemme lengst mulig og motta individuelt tilrettelagte tjenester i eget hjem». «Når demensplanen er gjennomført i 2020, skal det være utviklet og utprøvd modeller for systematisk oppfølging etter diagnose». 15 kommuner har fått tilskudd fra HD til å utarbeide modeller for strukturert oppfølging. Tiltakspakke demens er èn modell for systematisk oppfølging. 18.04.2017 Birgitte Nærdal

http://www.aldringoghelse.no/viewfile.aspx?itemid=8887

Takk for oppmerksomheten Birgitte.naerdal@grimstad.kommune.no Birgitte.naerdal@aldringoghelse.no Tlf. 913 35 175 18.04.2017