Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017

Like dokumenter
Endringer i grunnlaget for fiskeri og havbruksnæringen i Norge

Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.

Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015

Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Kvoteråd for Bergen

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

Kanskje er det makrell nok til alle?

«Marine ressurser i 2049»

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

TOTAL KVOTE OVERFØRING NASJONALE KVOTER SUM (TAC) AVSETNING KVOTE ANDEL FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND TIL NORGE NORGE RUSSLAND

Vedlegg 13 a TABELL I

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Overført fra Overført fra )

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Kolmule i Norskehavet

Havets mysterier bærekraftig høsting

ICES FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2002 Inkl. Havforskningsinstituttets vurderinger

TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER

Kolmule i Barentshavet

Ressursutviklinga. Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik oktober Harald Gjøsæter

Havforskningsinstituttets kommentarer til kvoterådene fra ICES for 2006

KVOTEANBEFALINGER FOR 2001 Inkl. Havforskningsinstituttets vurderinger

Kolmule i Barentshavet

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

1RUVNDUNWLVNÃWRUVNÃ. Vedvarende høy fiskedødelighet har ført til et betydelig vekstoverfiske, dvs. at man utnytter ikke vekstpotensialet til fisken.

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR

DRØFTING AV (FØRE VAR) REFERANSEPUNKTER SOM

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007

Blåkveite. Innholdsfortegnelse

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

Er dagens ressursbruk til bestandsforskning tilstrekkelig i forhold til forvaltningsmålene myndighetene har for fiskebestandene?

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet

Framleis gode utsikter for torskefiskeria? Bjarte Bogstad, Havforskingsinstituttet Klippfiskseminar, Ålesund

Makrell i Norskehavet

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Forvaltningsplan for raudåte

Mette Skern-Mauritzen

RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET

: Forvaltningsråd for 2003 Inkl. Havforskningsinstituttets vurderinger

Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2007

SAK 17/2017 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I SAMMENDRAG

1.1 Norsk-arktisk torsk

Tabell 1: Kvoter i 2015, fangst i 2014 og 2015 som belaster kvoteåret 2015, samt ufisket kvote 2015.

Forskning på norsk vårgytende sild

ICES- FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I Inkl. Havforskningsinstituttets kommentarer Versjon 18/6-2003

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NASJONALE KVOTER, tonn SUM (TAC) AVSETNING FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND NORGE RUSSLAND TREDJELAND OVERFØRING TIL NORGE

Fiskerier, energiutvinning og klimaendringer

Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2009

Nasjonale kvoter Russland til Norge I II III=(I-II)/2 IV=(I-II)/2 V VI=III+V VII=IV-V. Overføring fra

SAK 8 KVOTEUTSIKTENE I ET 5-ÅRSPERSPEKTIV

Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal

1.1 Norsk-arktisk torsk

Makrellforskning og makrellbestanden

Indikatorer for Norskehavet publisert på Miljøstatus våren 2012

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå

Status for de pelagiske bestandene

JIM/ Ålesund 13. september Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene mellom Norge og Russland for 2014:

I ; I ~~~~.=~~~!~!.~~"~~~;.~

1.2 REGULERING AV KYSTFISKET ETTER VANLIG UER NORD FOR 62 N

ICES FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2005

Seksjon: Utviklingsseksjonen. Deres referanse: Vår dato: Deres dato: ØKOSYSTEMBASERT FORVALTNING - DISKUSJON AV PRIORITERINGER FOR 2017

Tabell 1: Kvoter i 2016, fangst i 2015 og 2016 som belaster kvoteåret 2016, samt ufisket kvote 2016.

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2008

SAK 17/2016 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I SAMMENDRAG

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

Økosystembasert forvaltning - diskusjon av prioriteringer for 2015 Oppfølging av forvaltningsprinsippet

FISKERIDIREKTORATET MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J (J UTGÅR) Bergen, ES/BJ

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer. Harald Loeng

Kjell Ingebrigtsen (Fiskarlaget) kunne ikke stille. Solveig Strand var møteleder.

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I SAMMENDRAG

Faglig strategi

PROTOKOLL FOR DEN 31. SESJON I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE FISKERIKOMMISJON

Forskrift om endring i forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann

nz. Ob2. ~g~ KVOTEAVTALEN FOR 1987 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESKAP.

FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole

TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER

Ressursforskningen ved Havforskningsinstituttet

SAK 14/2016 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I SAMMENDRAG


Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene

Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid.

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE I BARENTSHAVET I 2015

FØRE-VAR-BESKATNING AV FISKERESSURSANE I BARENTSHAVET

Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

Krav om stopp i direktefisket etter rødlistede arter og tiltak for gjenoppbygging av bestandene

ICES- FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2005 Inkl. Havforskningsinstituttets kommentarer Versjon 21/

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN. tf tt"""" """ tt '"'" tt"" "" "tt "" ft" "'"'"" J. 21/82

Transkript:

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Gjert E. Dingsør

Innhold Status og råd for: Nordøst arktisk torsk Nordøst arktisk hyse Nordøst arktisk sei Kort om blåkveite og uer Effekten av klimaendringer kan vi si noe om hvordan dette vil påvirke vandringsmønstrene hos bestandene i Barentshavet?

Status og råd All informasjon er hentet fra ICES sin rådgiving som også er tilgjengelig på ices.dk Resultatene som vises er basert på modeller og inkluderer en grad av usikkerhet Slik usikkerhet er til dels håndtert gjennom en føre-var tilnærming

Nordøst arktisk torsk

Råd for 2016 Med bakgrunn i den norsk-russiske fiskerikommisjon sin forvaltningsplan anbefaler ICES at totalkvoten settes til 805 tusen tonn i 2016. Det forventes at all fangst landes. Bifangster av kysttorsk og vanlig uer bør unngås så langt som mulig. Avtalt kvote er satt til 894 tusen tonn

Torsk - bestand 5000 4500 Bestandsutvikling torsk (1000 tonn) 4000 3500 3000 2500 2000 Totalbestand Gytebestand Bpa Blim 1500 1000 500 0 1946 1956 1966 1976 1986 1996 2006 2016

Nordøst arktisk hyse

Råd for 2016 ICES anbefaler på grunnlag av avtalt forvaltningsplan at landingene av hyse ikke må overstige 244 tusen tonn i 2016. Avtalt kvote er 244 tusen tonn

Hyse - bestandsutvikling 2000 1800 Bestandsutvikling hyse (1000 tonn) 1600 1400 1200 1000 800 Totalbestand Gytebestand Bpa Blim 600 400 200 0 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010

Nordøst arktisk sei

Råd for 2016 ICES anbefaler med utgangspunkt i den norske forvaltningsplanen at fangstene i 2016 ikke overstiger 140 tusen tonn. Det forutsettes at alle fangster landes. Bifangst av kysttorsk og vanlig uer må holdes så lavt som mulig.

Sei - bestandsutvikling 1600 Bestandsutvikling sei (1000 tonn) 1400 1200 1000 800 600 Totalbestand Gytebestand Bpa Blim 400 200 0 1960 1970 1980 1990 2000 2010

Blåkveite

Råd for 2016 og 2017 ICES anbefaler i henhold til føre-var tilnærming at fangstene ikke skal overskride 19 800 tonn i hvert av årene 2016 og 2017. Avtalt kvote for 2016 er 22 000 tonn. Blåkveite er lengelevende art som fordrer lavt fangsttrykk og bestanden er nå i en relativt stabil tilstand.

Snabeluer

Råd for 2015-2017 ICES anbefaler på grunnlag av føre-varhensyn at en årlig fangst i 2015, 2016 og 2017 bør bli satt til ikke mer enn 30 000 tonn, og at de tiltak som nå er på plass for å beskytte yngelen bør opprettholdes. Alle fangster antas å bli landet.

Vanlig uer Gytebestanden har avtatt siden midt på 1990-tallet og er nå på det laveste i tidsserien. Fiskedødeligheten har økt siden 2005 og er nå på det høyeste i tidsserien.

Råd for 2015 og 2016 Basert på føre-var-tilnærmingen anbefaler ICES null fiske.

Klimaendringer

Virkninger av globale klimaendringer på havets fysikk og kjemi: Blir varmere Taper oksygen Forsures og mister kalk Storskala økologiske responser på endringene: Endringer i produktivitet Forflytning av arter Endringer i artsmangfold og strukturen i næringsnettet

Endringer i Nordøstatlanteren og Europa Region RCP 2.6 RCP 8.5 Middelhavet + 2 o C + 4 o C Biskaya-Nordsjøen + 1.5 o C + 3 o C Norskehavet + 3 o C + 6 o C Barentshavet + 4.5 o C +9 o C 2-gradersmålet (RCP 2.6) business as usual (RCP 8.5) IPCC, Working Group II, AR 5 (2014)

Utviklingen av temperaturen i Barentshavet observasjoner, langperiodiske svingninger (70 år), og beregnet menneskeskapte endringer (RCP 2.6) 5,5 5,0 Temperatur 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 1900 1920 1940 1960 1980 2000 2020 2040 2060 2080 År? Risiko for svært brå klimaendringer i våre farvann mot midten av dette århundret

Beringhavet pollock Temperatur Gytebestand Barentshavet torsk Temperatur Gytebestand Hollowed and Sundby (2014)

Motsatt utvikling for Atlantisk torsk ved den sørlige randen Gytebestand 1000 ton Gytebestand for Nordsjøtorsk og forekomst av raudåte på sommeren 300 70 250 SSB 60 C.finm. 50 200 40 150 30 100 20 50 10 0 0 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 C. finm. mengde ( SAHFOS-enheter ) Year

Atlantisk torsk ved den nordligste grensen Barentshavtorsken høsten 2012 Nordlig rekord: 82 o 30 N (kg/n.m.) 5000 4000 3000 2000 1000 Høyeste gytebiomasse noensinne i 2013 0 1946 1956 1966 1976 1986 1996 2006 2016 Kilder: HI og PINRO

Globale klimaendringer Arktisk økosystem Borealt økosystem Temperert økosystem Blåkveite Polartorsk Kveite Torsk Hyse Sei Lysing Havabbor Lodde Kolmule Sild Makrell Sardin Ansjos Calanus glacialis/hyperboreus Vårgytende dyreplankton Calanus finmarchicus Vårgytende dyreplankton Calanus helgolandicus Utvidet gyteperiode

Sammendrag Tilstanden er god for de fleste bestandene i Barentshavet Unntaket er vanlig uer Med fornuftig forvaltning kan bestandene holdes stabile i de nærmeste år

Sammendrag Klimaendringer vil påvirke økosystemet Sørlige arter kan bli mer dominerende Økt temperatur kan føre til lengre vandringer men dette er også avhengig av bestandsstørrelser En høy temperaturstigning vil mest sannsynlig virke negativt på dagens bestander i Barentshavet

Takk!