ICES- FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I Inkl. Havforskningsinstituttets kommentarer Versjon 18/6-2003

Transkript

1 ICES- FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2004 Inkl. Havforskningsinstituttets kommentarer Versjon 18/ Innhold Innledning Norsk-arktisk torsk Norsk kysttorsk nord for 62ºN Norsk-arktisk hyse Sei nord for 62ºN Vanlig uer (Sebastes marinus) Snabeluer (Sebastes mentella) Blåkveite Norsk vårgytende sild Høstgytende sild i Nordsjøen og Skagerrak/Kattegat Kolmule Lodde ved Island, Øst-Grønland-Jan Mayen Reke (Pandalus borealis) i Barentshavet og ved Svalbard Innledning Regjeringen har i Stortingsmeldingen Rent og rikt hav signalisert både at man ønsker en økosystembasert forvaltning og at forvaltningen skal være bærekraftig. Det må være et overordnet mål for forvaltningen av fiskeressursene at vi skal ha en høy og bærekraftig avkastning av produksjonen i de marine økosystemene. Ved beskatning øker fiskebestandenes produksjon ved at alderssammensetningen endres slik at man får flere unge individer og høyere individuell vekst. Samtidig vil en god bestand av eldre fisk bidra til høyere og mer stabil rekruttering, og forvaltningen må tilstrebe å balansere disse to hensynene. Hvis en bestand blir beskattet for hardt, vil den heller ikke lenger være stor nok til å utnytte tilgangen av næringsorganismer. Vi får da et lavere utbytte av produksjonssystemet (næringskjeden), og høster mindre enn vi kunne ha gjort. Den første og viktigste forutsetning for økosystembasert og bærekraftig forvaltning av fiskeressursene er derfor at man unngår overbeskatning. I tillegg er det store naturlige svingninger i produksjonen av næringsorganismer på grunn av variasjoner i naturgitte forhold som temperatur, strøm, vind- og lysforhold, og andre klimatiske faktorer. Hvis man ønsker stabilitet i avkastningen fra fiskeriene er det derfor gunstig å legge seg på et beskatningsnivå som ligger noe lavere enn det maksimalt tilrådelige. Dette vil også øke sannsynligheten for at forvaltningen blir bærekraftig. Det er vanskelig å lage prognoser for utviklingen av miljøforholdene. I det store og hele ventes det ingen store endringer i temperaturforhold og planktonproduksjon kommende år, men for Norskehavets vedkommende kan det ventes noe høyere temperaturer og en planktonproduksjon i overkant av middels. 1

2 Norsk-arktisk torsk Basert på de siste beregninger av gytebestand og fiskedødelighet klassifiserer ICES bestanden i 2002 som høstet ut over sikre biologiske grenser. Gytebestanden er over føre-var-grensen (B pa ), men beskatningen er høyere enn føre-var-grensen (F pa ). Gytebestanden har nå vokst forbi B pa etter en periode ( ) da den var under denne grensen. Beregnet fiskedødelighet for 2002 er like under F lim. Fiskedødeligheten i perioden var blant de høyeste i tidsserien. Toktene indikerer en svak 2001-årsklasse og en gjennomsnittlig årsklasse. Den norsk-russiske fiskerikommisjonen har avtalt en ny beslutningsregel for fangst av norskarktisk torsk og hyse. Det er ikke gjort grundige tester på hvorvidt regelen i det lange løp er i samsvar med kriteriene for føre-var forvaltning. ICES har tabulert fangst i 2004 svarende til to ulike tolkninger av regelen, men har basert sitt råd på en føre-var fiskedødelighet i Referansepunktene er revidert på bakgrunn av de historiske bestandsrevisjoner som ble gjennomført i Revisjonene gir B lim = tonn og F lim =0,74. Følgende føre-var verdier for bruk i tradisjonell år-for-år-forvaltning er foreslått: B pa = tonn og F pa =0,40. Det er fortsatt bekymring for underrapportering av fangster de senere årene. Dette er ikke tallfestet og dermed heller ikke tatt med i bestandsberegningene. Både utkast og underrapportering av fangst vil forringe kvaliteten av bestandsberegninger og prognoser samt redusere effekten av reguleringstiltakene. Det er derfor meget viktig at forvaltningen sikrer at all fangst holdes innenfor TAC. For å høste bestanden innenfor trygge biologiske grenser anbefaler ICES en betydelig reduksjon i beskatningsgrad (fiskedødelighet) til under føre-var-grensen (0,40). Dette tilsvarer en fangst i 2004 på under tonn. Rådet over er ytterligere understreket av behovet for å gjenoppbygge aldersstrukturen i bestanden, da mesteparten av gytebestanden fortsatt er førstegangsgytere. Årets bestandsvurdering representerer en betydelig oppvurdering av bestanden, sammenliknet med bestandsvurderingen for ett år siden. Dette skyldes en økning i toktindeksene. Usikkerheten i toktene det siste året, og dermed også usikkerheten i bestandsvurderingen, er vurdert til å være større enn i de foregående årene. Kannibalismen har stabilisert seg på et moderat nivå. Individvektene har også endret seg lite de siste årene. I prognosen for 2004 og 2005 er det antatt senere kjønnsmodning. Antagelsen har bakgrunn i at historien tyder på senere kjønnsmodning ved økende bestandsstørrelse. HI støtter ICES sitt råd om at fiskedødeligheten i 2004 må reduseres til under F pa. Uten verifisering av at beslutningsregelen for fangst (kvotefastsettelse) avtalt i den norsk-russiske fiskerikommisjonen gir tilstrekkelig sikkerhet for bestanden på lang sikt, kan ikke HI anbefale at kvoten for 2004 settes i henhold til regelen. I henhold til beslutningsregelen kan kvoten for 2004 settes opp til tonn. 2

3 Behovet for vern av norsk kysttorsk tilsier at fisket etter Norsk-arktisk torsk i kystnære farvann må innrettes slik at fangst av kysttorsk i størst mulig grad unngås. Siden 1998 har det skjedd en gradvis bedring i beskatningsmønsteret. Hvis fiskedødeligheten reduseres, vil denne bedringen i beskatningsmønster gi betydelig ekstragevinst i form av bedret utnytting av individveksten og bedret overleving fram til gytealder. For å opprettholde dette beskatningsmønsteret er det viktig å beholde de innførte seleksjonsanretninger (rist og kvadratmaskesekker) og å videreføre høy innsats på overvåking og stenging av felt med mye undermåls fisk. Høy fiskedødelighet gir lav overleving fram til gytealder og fører også til lav andel flergangsgytere. En vedvarende redusert fiskedødelighet vil øke overlevingen og innslaget av eldre fisk i gytebestanden, og ved det øke sjansen for jevnt god rekruttering. Gytebestanden har rettnok vokst i perioden , på tross av høy fiskedødelighet. Uvanlig tidlig kjønnsmodning og vern av ungfisk har gjort dette mulig. Årets bestandsvurdering representerer en oppjustering sammenliknet med den som ble presentert for ett år siden. Gytebestanden for 2002 er oppjustert fra tonn til tonn. Toktene det siste året bekrefter tendensen til minkende dødelighet, spesielt på ungfisk, observert i foregående år. Dette kan være en effekt av innføringen av seleksjonsanretninger i fisket og utstrakt stengning av felt med stort innslag av småfisk. HI understreker at årets beregning anses mer usikker enn i de to-tre foregående årene. Dette er særlig knyttet til årets akustiske toktindekser i Barentshavet og Lofoten/Vesterålen, hvor det er fare for at de tetteste forekomstene er overrepresentert i målingene, og det russiske bunntråltoktet i Barentshavet og ved Svalbard høsten Man har også fått en økt usikkerhet på grunn av manglende tillatelse til gjensidig adgang for norske og russiske forskningsfartøyer i de to lands økonomiske soner i Barentshavet. Det betyr at bestanden kan være betydelig overvurdert. Bunntrålindeksen i februar er den toktserien som historisk har vist seg å være best. Sammenliknet med den beregningen som er grunnlag for rådet over, vil en beregning basert kun på bunntrålindeksen gi ca 30% lavere gytebestand i 2004 og ca 20% lavere tilrådd fangst. Nøkkeltall - forutsetninger for prognosen: Kritisk gytebestandsnivå (B lim ) tonn Føre-var gytebestandsnivå (B pa ) tonn Kritisk fiskedødelighetsnivå (F lim ) 0,74 Føre-var fiskedødelighetsnivå (F pa ) 0,40 Ventet fiskedødelighet i ,70 Ventet gytebestand i tonn TAC(2003) tonn, herav tonn til Norge, tonn til Russland og tonn til tredjeland Norsk kysttorsk nord for 62 N Norsk kysttorsk er en samlebetegnelse på flere kyst- og fjordbestander av torsk fra Stad til Varanger. Flere av disse bestandene har sine veldefinerte gytefelter, og de kan skilles genetisk fra Norsk-arktisk torsk. Norsk kysttorsk har generelt en hurtigere vekst og blir tidligere kjønnsmoden enn Norsk-arktisk torsk. Den rutinemessige identifiseringen av kysttorsk skjer 3

4 ved hjelp av vekstmønsteret i ørestenene (otolittene) som skiller den fra Norsk-arktisk torsk. Fangststatistikken for norsk kysttorsk, som er en del av datagrunnlaget for bestandsberegningene, baseres på stikkprøver av norske torskefangster innenfor 12 nautiske mil og ørestensmønsteret i disse. Det er ikke etablert referansepunkter for denne bestanden. Bestanden har avtatt siden Fiskedødeligheten økte fra 1991 til 1999, var stabil frem til og med 2001, for så å øke betraktelig i Dette førte til en ytterligere reduksjon av en allerede historisk lav gytebestand, som nå er den laveste observerte i tidsserien. Rekrutteringen de seneste årene har avtatt raskt, og er nå på et historisk lavt nivå. Fangstene økte fra 1991 til 1997, for så å avta noe frem til og med I 2002 økte fangsten betraktelig og fiskedødeligheten ble nær doblet. ICES anbefalte i 2002 at nedgangen i gytebestanden måtte stoppes. Grunnlaget for dette rådet gjelder fortsatt. Gytebestanden i 2005 kan ikke bygges opp til det den var i 2002 selv om fisket stoppes i Derfor anbefaler ICES at ingen fangst bør tas fra denne bestanden i 2004, og at en gjenoppbyggingsplan utarbeides og implementeres før fisket blir gjenåpnet. Gjenoppbyggingsplanen bør inkludere overvåking av bestandens utvikling, klare spesifiserte gjenåpningskriterier, samt overvåking av fisket når det gjenåpnes. HIs kommentar: HI støtter anbefalingen fra ICES. Det å opprettholde torskebestander som gyter lokalt er viktig for økosystemene langs kysten og er grunnlaget for en stor del av kystfisket. Gjenoppbyggingsplanen må inneholde: Innretting av fisket etter Norsk Arktisk torsk og andre arter på en slik måte at en i størst mulig grad unngår å beskatte kysttorsk en nøye overvåking av bestandsutviklingen, definerte reguleringstiltak for i størst mulig grad å unngå bifangst av kysttorsk områdereguleringer, tidsreguleringer og redskapsreguleringer klart definerte gjenåpningskriterier (f. eks et nivå på gytebestanden) hvilken geografisk detaljeringsgrad ønsker/trenger man å forvalte overvåking av fisket når det gjenåpnes. Nøkkeltall - forutsetninger for prognosen: Kritisk gytebestandsnivå (B lim ) Ikke bestemt Føre-var gytebestandsnivå (B pa ) Ikke bestemt Kritisk fiskedødelighetsnivå (F lim ) Ikke bestemt Føre-var fiskedødelighetsnivå (F pa ) Ikke bestemt Ventet fiskedødelighet i ,60 Ventet gytebestand i tonn Anbefalt TAC 2003 Under tonn TAC (2003) tonn 4

5 Norsk-arktisk hyse Fiskedødeligheten i 2002 er beregnet til å være langt over føre var nivået F pa (0.35). Fiskedødeligheten var over kritisk nivå i perioden og har vært nær det kritiske nivået etter dette. Kritisk nivå for fiskedødelighet er det som er forbundet med risiko for kollaps. Gytebestanden i 2003 ( tonn) er over føre-var nivået B pa ( tonn). Årsklassene ser ut til å bli over middels. Disse over middels årsklassene kommer inn i fisket fra 2002 av og totalbestand samt gytebestand vil derfor øke i årene som kommer. Utviklingen i bestanden vil være sterkt avhengig av fisket, men også avhenge av alder for kjønnsmodning og hvor mye hyse som blir spist av torsk. Det siste avhenger igjen av utviklingen i torskebestanden og hvor mye annen føde (særlig lodde) som er tilgjengelig. For at høstingen av bestanden skal foregå innenfor sikre biologiske grenser, anbefaler ICES at fiskedødeligheten blir redusert til under føre-var grensen på Det tilsvarer at fangstene holdes under tonn i God rekruttering er årsaken til at kvoteanbefalingen for 2004 ligger inntil tonn høyere enn den TAC som ble satt for Den norsk-russiske fiskerikommisjonen har avtalt en ny beslutningsregel for fangst av norskarktisk torsk og hyse. Det er ikke gjort grundige tester på hvorvidt regelen i det lange løp er i samsvar med kriteriene for føre-var forvaltning. ICES har tabulert fangst i 2004 svarende til to ulike tolkninger av regelen, men har basert sitt råd på en føre-var fiskedødelighet i HI støtter rådet fra ICES. Uten verifisering av at beslutningsregelen for fangst (kvotefastsettelse) avtalt i den norsk-russiske fiskerikommisjonen gir tilstrekkelig sikkerhet for bestanden på lang sikt, kan ikke HI anbefale at kvoten for 2004 settes i henhold til regelen. I henhold til beslutningsregelen kan kvoten for 2004 settes opp til tonn. En vesentlig faktor som det må tas hensyn til ved kvotefastsettelse er den tendens dagens metodikk har til å overvurdere bestanden. I de siste 10 årene har bestanden i gjennomsnitt blitt overvurdert med 25%. Problemet er størst for de sterkeste årsklassene. Før årsakene til dette er avklart og korrigert for anbefaler HI at man er konservative i kvotefastsettelsen og sikter mot en fiskedødelighet godt under føre var nivået. Den gode rekrutteringen vil gi god vekst i bestanden. Til dels store andeler med hyse under minstemålet må derfor ventes i fangstene de nærmeste årene. Det er viktig å bevare det potensialet for fremtidig fangst som ligger i disse årsklassene. Dette gjør at HI anbefaler økt fokus på fangstsammensetning og stenging av felt. En fiskedødelighet under føre-var-nivå vil også bidra i riktig retning. Norske og russiske myndigheter avtalte sist høst en TAC på tonn for Denne kvoten er satt på føre-var grensenivå og forvaltningen kan derfor karakteriseres som å være i henhold til føre-var prinsippet. Havforskningsinstituttet vil nok en gang minne om at føre-var nivåene er grensenivåer. Økt langtidsutbytte kan oppnås ved å sikte på fiskedødeligheter som er lavere enn føre-var grensene. Etter en periode med god rekruttering (som nå) vil det å sikte mot en lavere fiskedødelighet også medføre en større grad av stabilitet i uttaket. Bestandsutviklingen har historisk vært preget av sporadiske sterke årsklasser. Den siste tids utvikling med god rekruttering over flere år har ikke vært observert tidligere (etter 1950). Hyse fiskes gjennomgående ved for liten størrelse og dette er en dårlig utnyttelse av ressursen. 5

6 Hyseyngel spiller en vesentlig rolle i økosystemet i Barentshavet. Hyseyngel er en av de mest effektive planktonspiserne de første levemånedene. I tider med lav loddemengde vil god hyserekruttering bidra til å opprettholde et rimelig mattilbud for torsk. Føre-var grensene for hysebestanden er under revisjon. Foreløpige resultater antyder at avstanden mellom grenseverdiene (B lim og F lim ) og de tilhørende føre-var grensene (B pa og B lim ) bør økes. Dette er et vesentlig argument for å være konservativ i kvotefastsettelsen. Nøkkeltall - forutsetninger for prognosen: Kritisk gytebestandsnivå (B lim ) tonn Føre-var gytebestandsnivå (B pa ) tonn Kritisk fiskedødelighetsnivå (F lim ) 0,49 Føre-var fiskedødelighetsnivå (F pa ) 0,35 Ventet fiskedødelighet i 2003 (gjennomsnitt ): 0,48 Ventet gytebestand i tonn TAC(2003) tonn Sei nord for 62 N Bestanden er innenfor sikre biologiske grenser. Fiskedødeligheten i 2002 var under F pa =0,26, og gytebestanden i 2003 er godt over B pa = tonn. Etter en lang periode med lav bestand bygget den seg opp igjen utover 1990-tallet pga. god rekruttering gjennom flere årsklasser med over middels styrke. Bestandsberegningene for Norsk-arktisk sei har i senere år overestimert fiskedødeligheten og underestimert bestandsstørrelsen i beregningsåret. ICES anbefaler at fiskedødeligheten holdes under F pa som tilsvarer en TAC for 2004 under tonn. Til sammenligning er årets kvote tonn. HI støtter anbefalingen fra ICES, og er enig i at man legger seg under en F pa fiskedødelighet også neste år. Med tanke på gytebestandsutvikling og størst mulig stabilitet i fangst vil HI anbefale at man ikke setter kvoten høyere enn i inneværende år, dvs. rundt tonn. Dette vil i så fall være på nivå med langtidsutbyttet for nåværende beskatningsmønster ( tonn) forutsatt gjennomsnittlig rekruttering. Norsk-arktisk sei er et eksempel på forvaltning der reduksjon av fiskedødeligheten har vært det sentrale punkt. En overvurdering av fiskedødeligheten og tilsvarende undervurdering av bestandsstørrelse siste år i beregningene har medvirket til at målsetningen for forvaltningen har blitt lettere nådd enn tilfellet er for Norsk-arktisk torsk og hyse. Denne trenden har imidlertid avtatt noe siste år, og gytebestanden er i år bare litt oppjustert i forhold til bestandsberegningen året før. Det er vanskelig å ha pålitelige mål på rekrutterende årsklasser av sei fordi de først kommer inn i toktberegningen samtidig med at de kommer inn i not- og snurrevadfisket. Det akustiske seitoktet har siden 1999 viste en relativt sterk reduksjon i antall og biomasse av 5 år gammel og eldre fisk. Det er imidlertid i samme periode registrert mye ungfisk, noe som tyder på god rekruttering. Men resultat fra toktet i 2001 og i enda større grad i 2002 tyder på at beskatningsgraden av 4-5 år gammel sei er økende. Dette er spesielt foruroligende for 4-6

7 åringene fordi det var ventet at de nye minstemålsbestemmelsene som ble innført i større grad ville verne denne aldersgruppen, som i store deler av året er under minstemålet. Føre-var grensen for fiskedødelighet (F pa = 0,26) vil bli evaluert og eventuelt justert når de nye minstemålene viser igjen i et målbart bedre beskatningsmønster. Nøkkeltall - forutsetninger for prognosen: Kritisk gytebestandsnivå (B lim ) tonn Føre-var gytebestandsnivå (B pa ) tonn Kritisk fiskedødelighetsnivå (F lim ) 0,45 Føre-var fiskedødelighetsnivå (F pa ) 0,26 Ventet fiskedødelighet i ,23 Ventet gytebestand i tonn TAC(2003) tonn (tilsvarte F=0,26 da kvoten ble satt) Vanlig uer (Sebastes marinus) Det har ikke vært mulig å beregne sikre biologiske grenser for bestanden av vanlig uer. Resultat fra tokt i Barentshavet og ved Svalbard, samt langs kysten og i fjordene, viser minkende forekomster av vanlig uer, d.v.s lave forekomster av yngel og ungfisk som har blitt etterfulgt av reduserte fiskbare forekomster. Dette er blitt bekreftet av nedgangen i de kommersielle fangstene. Til sammen tyder dette på en svært urovekkende bestandsnedgang. ICES tilrår en fortsettelse av reguleringene som man har i 2003, dvs. ikke noe direkte trålfiske, stenging av områder, og lave tillatte bifangstrater, inntil toktresultat kan vise til en klar økning i gytebestand og yngelforekomster. Det nåværende direkte fisket på hunnfisk-konsentrasjoner i yngleperioden kan redusere effekten av gjenoppbyggingstiltak. Fiskerireguleringene tillater opptil 20% uer (snabeluer og vanlig uer til sammen) som bifangst i alt trålfiske etter andre arter. ICES vurderer denne bifangstprosenten som akseptabel forutsatt at den reflekterer uunngåelig bifangst av uer. HI støtter anbefalingen fra ICES. HI ønsker sammen med forvaltende myndigheter å utvikle en langsiktig forvaltningsplan for vanlig uer. Som en reaksjon på ICES sin kommentar vedrørende bifangstprosenten bør en lavere uerbifangst tilstrebes, og det bør undersøkes om en lavere bifangstprosent enn 20 kan være forenlig med utøvelsen av fisket etter andre arter. Det foregår fortsatt et åpent og ubegrenset fiske med andre redskaper enn trål på denne pressete bestanden. I 2. kvartal samles hunnfisk i konsentrasjoner for å føde levende unger. Alt direkte fiske på uer bør derfor unngås i denne perioden. Denne bestanden kan gi et større fangstutbytte enn den har gitt det siste tiåret. Alle toktdata tyder på en forverret situasjon for bestanden, særlig er signalene om redusert rekruttering bekymringsfulle. De siste par årene er det registrert reduserte mengder av fiskbare størrelser, og offisiell fangststatistikk har etter flere stabile år nå vist nedgang selv om fisket tilnærmet 7

8 har vært åpent og fritt. Ueren er en langlivet art og blir gytemoden først ved alder år. Det tar derfor svært lang tid før effekten av reguleringstiltak kan hentes ut som økt fangst. Avtalt kvote for 2003: Ingen fastsatt kvote, men regulert ved at det bare er tillatt med inntil 20% bifangst av uer (vanlig uer og snabeluer til sammen) i alt trålfiske nord for 62N, og ved at noen områder som er helt stengt (egentlig rettet mot snabeluer). Russland og EU er begge tildelt en bifangstkvote av uer (vanlig uer og snabeluer til sammen) på inntil h.h.v tonn og 500 tonn. Snabeluer (Sebastes mentella) ICES-kommentarer og anbefaling Snabeluerbestanden blir vurdert til å være utenfor sikre biologiske grenser. Selv om bestandsberegningen bare er en indikasjon på de relative trendene i bestandsstørrelsen, viser den at gytebestanden er nær et historisk lavmål. Årsklassene fra er de laveste som er målt, og langt svakere enn årsklassene på 1980-tallet. Dersom ikke strakstiltak settes inn, vil bestanden bli kraftig redusert, til langt under det man tidligere har hatt. De siste gode årsklassene ( ) som etterfølges av 12 svake årsklasser, utgjør derfor en siste mulighet i overskuelig framtid til å gjenoppbygge gytebestanden. Denne muligheten går tapt dersom fiskedødeligheten på disse årsklassene ikke reduseres kraftig. Basert på de opplysninger man har om gytebestand og årsklassene på 1990-tallet vil bestanden av snabeluer ikke kunne gi grunnlag for et direkte fiskeri på mange år. For å hindre at bestanden skal bli enda mindre må tiltak opprettes og videreføres for å verne snabeluer mot å bli tatt som bifangst i andre fiskerier, inkludert rekefisket. ICES tilrår en fortsettelse av reguleringene som man har i 2003, dvs. ikke noe direkte trålfiske, stenging av områder, og lave tillatte bifangstrater, inntil toktresultat kan vise til en klar økning i gytebestand og yngelforekomster. Fiskerireguleringene tillater opptil 20% uer (snabeluer og vanlig uer til sammen) som bifangst i alt trålfiske etter andre arter. ICES vurderer denne bifangstprosenten som akseptabel forutsatt at den reflekterer uunngåelig bifangst av uer. HI støtter anbefalingen fra ICES, og er tilfreds med de ytterligere reguleringstiltak som ble iverksatt i 2003 såfremt de overholdes. Uerartene føder levende unger og det er tett sammenheng mellom gytebestandens størrelse og årsklassestyrke. Mangel på yngel i Barentshavet er derfor en bekreftelse på lav gytebestand. Sagt på en annen måte så vil en gjenoppbygging av gytebestanden kunne gi tilsvarende økte yngelmengder. Vinteren 2001 foregikk det et svært godt snabeluerfiske fra Trænaegga til Vesterålen. Dette viste seg hovedsakelig å være fisk eldre enn år. Vinteren 2002 og 2003 var disse forekomstene nærmest borte. Det kan tenkes at eldre snabeluer lever ute i Norskehavet og av og til vandrer inn på trålfeltene langs eggakanten. Likevel, disse mengdene av voksen fisk er likevel for små til å hindre et nærmest yngelkollaps. 8

9 Forvaltningen av uerbestandene er et eksempel på bestander som for tiden ikke er store nok til å utnytte tilgangen av næringsorganismer (se innledningen på første side). Ueryngelen er viktige planktonspisere, og frem til 1990 var det store mengder snabelueryngel i Barentshavet hver sommer og høst som utnyttet planktonproduksjonen, og som utgjorde et viktig næringstilbud til andre fiskeslag. Vi vet ikke om andre planktonspisere som har overtatt denne nisjen, og vi må sikre oss at vi har nok planktonspisende fisk i de ulike havområdene slik at planktonproduksjonen blir utnyttet til produksjon av fisk. HI etterlyser hva Norge vil med uerbestandene. Det er ønskelig at en forvaltningsplan med klare målsettinger kommer på plass for at nødvendige tiltak kan settes inn snarest. Avtalt TAC for 2003: Ingen fastsatt kvote, men regulert ved at det bare er tillatt med inntil 20% bifangst av uer (vanlig uer og snabeluer til sammen) i alt trålfiske nord for 62N, og ved at noen områder som er helt stengt. Russland og EU er begge tildelt en bifangstkvote av uer (vanlig uer og snabeluer til sammen) på inntil h.h.v tonn og 500 tonn. Blåkveite Situasjonen for blåkveite-bestanden er usikker. Beregningene viser at dagens totalbestand og gytebestand er lav sett i forhold til tidligere i historien, men det har vært en sakte vekst i senere år. I 2002 er begge beregnet til å være over gjennomsnittet for de siste 20 år. Fiskedødeligheten har de siste år vært litt under langtidsgjennomsnittet, med 2002-verdien som den laveste siden Rekrutteringen har vært stabil, men lav siden De fleste fiskeriuavhengige data (tokt) viser en positiv bestandsutvikling de siste årene, men bestandsvurderingen er fortsatt usikker, og en reduksjon i fiskedødelighet er ønskelig for å sikre ytterligere vekst. Ytterligere tiltak for å begrense fangstene, slik som utvidet kvoteregulering, stengning av områder og strengere bifangstgrenser bør innføres og håndheves effektivt. ICES anbefaler at fangstene ikke må overstige tonn i 2004 for å ha fortsatt vekst i bestanden. Videre bør det iverksettes ytterligere tiltak for å kontrollere fisket. HI støtter rådet fra ICES og viser til at en gjennomsnittlig årlig fangst på 1990-tallet på tonn resulterte i en langsom økning av bestanden. HI vil imidlertid understreke at dagens reguleringer er for liberale dersom man ønsker et fremtidig bærekraftig utbytte på om lag t. HI etterlyser mål for hvordan blåkveite-bestanden skal forvaltes. Blåkveite er en relativt langlivet art der hunnfisken først blir kjønnsmoden i 8-10 års alderen. Dette fører til at det tar lang tid å gjenoppbygge gytebestanden. Det arbeides med å etablere føre-var referansepunkter for fiskedødelighet og biomasse basert på den nye gytebestandsserien for moden hunnfisk og rekruttering. Selv om disse er svært usikre gir de en viss indikasjon på hvor de bør ligge. Avtalt TAC for 2003: Ikke fastsatt kvote, men regulert i form av et fire ukers direkte norsk kystfiske innenfor rammen av tonn, og dessuten bifangst i annet fiske (gjelder også andre lands fiske) som ikke skal overstige 12% i hver fangst og 7% om bord og ved landing. 9

10 Norsk vårgytende sild EU, Norge, Russland, Island og Færøyene, som forvalter denne bestanden i felleskap, ble i 1999 enige om en langsiktig forvaltningsstrategi. Et viktig element er at en tar sikte på å holde fiskedødeligheten for denne bestanden lavere enn Videre ble partene i 2001 enige om at fiskedødeligheten skal reduseres dersom gytebestanden blir mindre enn 5 millioner tonn (B pa ). Målsetningene i forvaltningsplanen vurderes å være i tråd med en føre-var-tilnærming. Det er ikke oppnådd enighet for 2003 om totalkvote og fordeling av denne, men en regner ikke med at fisket kvantum i særlig grad vil overstige ICES sin anbefaling på tonn for Bestanden er innenfor sikre biologiske grenser. Årets analyse av bestanden er i tråd med tidligere prognoser, og gytebestanden i 2003 er estimert til vel 5 millioner tonn. Med en fangst på tonn i 2003 vil gytebestanden øke til mellom 6 og 7 millioner tonn i 2004 på grunn av rekruttering av årsklassene 1998 og Årsklassene 2000 og 2001 er svakere, slik at en må regne med en viss nedgang i gytebestanden når disse årsklassene rekrutterer i perioden En regner videre med at 2002-årsklassen er relativt sterk. Individer av denne årsklassen er registrert både i Barentshavet og i Norskehavet. ICES anbefaler at fisket bør forvaltes i henhold til avtalte forvaltningsplan som innebærer en kvote lavere enn tonn i HI er enig i at kvoten for norsk vårgytende sild for 2004 settes i samsvar med den avtalte forvaltningsplanen. Av hensyn til langtidsutbytte og stabilitet er det viktig at den vedtatte forvaltningsplanen blir gjennomført. På litt lengre sikt (fra 2007) vil styrken på 2002 årsklassen være viktig for utviklingen av gytebestanden for norsk vårgytende sild. En regner med at dette er en relativ sterk årsklasse, men det har til nå ikke vært mulig å fastslå nivået. Dette på grunn av at oppvekstområdet for denne årsklassen ser ut til å være større enn normalt; den har i 2003 vært registrert både i Norskehavet og i Barentshavet. Det er første gang siden begynnelsen av 1950 tallet at det har vært registrert årsgammel sild av betydning i Norskehavet. Nøkkeltall - forutsetninger for prognosen: Kritisk gytebestandsnivå (B lim ) 2,5 mill. tonn Føre-var gytebestandsnivå (B pa ) 5,0 mill. tonn Kritisk fiskedødelighetsnivå (F lim ) Ikke bestemt Føre-var fiskedødelighetsnivå (F pa ) 0,15 Avtalt fiskedødelighet maks 0,125 Ventet fiskedødelighet i ,11 Ventet gytebestand i ,4 mill. tonn Ventede landinger tonn 10

11 Høstgytende sild i Nordsjøen og Skagerrak/Kattegat EU og Norge har avtalt en fangstregel hvor maksimal F er 0,25 for voksen sild og 0,12 for ungsild, under forutsetning av at gytebestanden er over 1,3 millioner tonn. Så lenge gytebestanden er lavere, har ACFM tilrådd F=0,2 for voksen sild og F<0,1 for ungsild. Bestanden er innenfor sikre biologiske grenser. Gytebestanden ble beregnet til å være 1,6 millioner tonn i 2002 og ventes å øke til 2,2 millioner tonn i Årsklassene fra 1998 til 2000 ser ut til å være sterke, mens 2002 årsklassen ser ut til å være svak. Det er imidlertid gode utsikter for en videre positiv bestandsutvikling på grunn av de sterke årsklassene som kommer inn. ICES anbefaler at kvoten for 2004 ikke bør være så stor at fiskedødeligheten som EU og Norge er blitt enige om som fangstregel (F 2-6 <0,25 og F 0-1 <0,12) overskrides. Dette gir et fangstuttaksnivå av voksen sild på ca t i HI støtter anbefalingen fra ICES. Det er gitt ulike opsjoner for fangstnivå, og den positive bestandsutviklingen gir rom for en reell økning i totalfangst. Fangstregelen som forvaltningsrådet baserer seg på, inneholder mange ulike opsjoner for hvordan kvotene kan fordeles på ulike flåtegrupper. Denne fordelingen får konsekvenser for hvordan fangsten vil fordele seg på voksen sild og ungsild, og dette får igjen konsekvenser for det totale kvotenivået. Den nåværende fangstregelen gir rom for økt uttak av ungsild når bestanden er i god forfatning. I de senere årene har det vært strenge reguleringer for å begrense dette fisket, og uttaket har vært under det fangstregelen gir rom for. For å ta vare på rike årsklasser, er det HI sitt syn at en fortsatt bør begrense uttaket av ungsild. Kolmule Beregningene av gytebestanden og høstingsnivået er svært usikre. Rådgivningen er derfor i større grad enn vanlig basert på sannsynlighetsbetraktninger snarere enn på absolutte verdier. Gytebestandens størrelse er trolig over føre-var-nivå. ICES klassifiserer bestanden som høstet ut over sikre biologiske grenser i 2002 fordi dødeligheten høyst sannsynlig er over føre-var-grensen. Gytebestanden ble vurdert til å være i overkant av B pa i 2002, og vil være over B pa også i 2003, men det er sannsynlig at nåtidig høstningsnivå ikke er bærekraftig i det lange løp. Totalfangsten i 2002 var 1,6 mill tonn. Kun god rekruttering fra og med 1995 har gjort det mulig at bestanden har tålt høstning på et nivå som betraktes som ikke bærekraftig. Det høye beskatningsnivået gjør at fisket i stor grad er basert på innkommende årsklasser. Dette gjør at prognoser og estimater av gytebestanden og høstingsnivået er usikre. Usikkerheten forsterkes av at toktmålingene av bestanden er utilstrekkelige. ICES påpeker behovet for forsterket internasjonal toktinnsats. 11

12 ICES anbefaler at fangstene skal være mindre enn t i 2004 slik at det oppnås 50 prosent sannsynlighet for at fiskedødeligheten i 2004 er mindre enn føre-var-nivå (F pa ) på Dette vil også innebære høy sannsynlighet for at gytebestanden i 2005 vil være over B pa. HIs anbefaling og kommentar HI støtter rådet fra ICES. Det fins ikke internasjonalt avtalte kvoter for fiske etter kolmule, noe som har ført til nesten fritt fiske. Kun en fortsatt god rekruttering kan opprettholde bestanden og fisket ved dagens høstingsnivå. Resultatene fra kolmuletoktet på gytefeltene vest fra De britiske øyene indikerer at årsklassen fra 2001 ikke er sterk. Dette vil redusere fangstgrunnlaget allerede i HI vurderer at det er viktig å få ansvarlig regulering av kolmulefisket på plass raskt for å unngå sterk reduksjon av bestanden. Bestandsestimatene for de siste årene ble oppjustert i årets bestandsberegning. Dette skyldes, i tillegg til signaler fra fangstdataene, resultatene fra kolmuletoktet vest av De Britiske Øyer i 2002 og 2003 og forandringer i tokttidsseriene som ble brukt i beregningene. Nøkkeltall - forutsetninger for prognosen: Kritisk gytebestandsnivå (B lim ) 1,5 mill. tonn Føre-var gytebestandsnivå (B pa ) 2,25 mill. tonn Kritisk fiskedødelighetsnivå (F lim ) 0,51 Føre-var fiskedødelighetsnivå (F pa ) 0,32 Landinger mill. tonn Landinger mill. tonn (prognose) Gytebestand i mill. tonn Gytebestand i mill. tonn Lodde ved Island, Øst-Grønland-Jan Mayen ICES-anbefalinger og kommentarer: ICES anbefaler, i tråd med gjeldende beskatningsregel, at den foreløpige kvoten for sesongen 2003/2004 ikke bør overstige tonn. Dette er totredjedeler av den predikerte kvoten på tonn for hele sesongen. Den endelige kvoten må fastsettes på grunnlag av tokter i November 2003 og/eller i januar-februar ICES anbefaler videre at sesongen 2003/2004 kan åpnes 20. juni, men at områder med høyt innslag av ungfisk bør stenges for kommersielt fiske for å unngå en stor andel av umoden lodde i fangsten. Gytebestanden er høyst variabel siden den består av kun to aldersgrupper. Forvaltningsrådet baserer seg på at gytebestanden ikke skal bli mindre enn tonn ved gytetidspunktet. 12

13 HI støtter ICES sine råd om kvotestørrelse, håndtering av fastsettelse av endelig kvote, åpningsdato og mulig stengning av fangstfelt med stort innslag av unglodde. Det nåværende forvaltningsregimet, som vurderes å være i tråd med føre-var-prinsippet, synes å oppfylle kravene til god forvaltning. Reke (Pandalus borealis) i Barentshavet og ved Svalbard Bestanden er trolig innenfor sikre biologiske grenser. De vitenskapelige toktene indikerer at rekebiomassen er omkring langtidsgjennomsnittet ( ). Man har ingen gode beregninger av dødelighet som følge av fiskeriet. Både russisk og norsk innsats i fisket gikk ned i 2001, men økte litt igjen i Det er ingen vedtatte forvaltningsmål med denne bestanden. ICES legger til grunn for sitt råd at dagens fangstrater er bærekraftige. Torskens beiting på reke virker inn på rekebestandens dynamikk, og må tas hensyn til i forvaltningen. Torskens beiting på reke ble kraftig redusert i ICES vurderer fangstratene fra fiskeriene og toktseriene til å være av rimelig god kvalitet, men det må følges nøye med fremover om man vil få en ytterligere effektivitetsøkning som følge av økt bruk av dobbel- og trippeltrål. Mangler foreløpig. Kontaktpersoner Forskningsdirektør Åsmund Bjordal: Informasjonssjef Jo Høyer: / / Seksjonsleder harald.gjosater@imr.no: Seksjonsleder kjell.nedreaas@imr.no: