NOTAT om sprinkleranlegg. Om å holde tungen rett i munnen.

Ajourført 05.01.05. NOTAT om sprinkleranlegg. Om å holde tungen rett i munnen. Dette dokumentet er myntet på oss selv, andre rådgivere, arkitekter, byggeiere, sprinklerbransjen, hovedentreprenører, brannvesen og andre vi kommuniserer med i de enkelte prosjekter. Når vi går inn for å installere sprinkleranlegg i bygninger er det normalt begrunnet med at det oppnås stor sikkerhetsøkning, som vi kan dokumentere påliteligheten av gjennom norsk og internasjonal statistikk (eksempelvis utkast til Britisk Standard BSI DD240). Forutsetningen for påliteligheten er at anlegget prosjekteres, installeres, kontrolleres og vedlikeholdes etter de reglene slik statistikk bygger på ellers har vi ingen klar referanse eller dokumenterbar ytelse og pålitelighet. Sprinklerregleverket Når det gjelder detaljreglene mht. prosjektering, installering, kontroll og drift av standard/konvensjonelle sprinkleranlegg henviser aktuelle brann- og byggeforskrifter til sprinklerreglene som p.t. er disse i Norge: NS-EN 12845. Faste brannslokkesystemer - Automatiske sprinklersystemer - Dimensjonering og installering FG/CEA-regler. Sprinklersystemer - Planlegging og Installasjon (disse reglene samsvarer med CEA 4001: 1995-09) De førstnevnte reglene ble norsk standard i 2003. De sistnevnte reglene er private og ble utarbeidet av forsikringsbransjen i Norge representert ved Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd (FG). FG-reglene har lang tradisjon i Norge og var frem til 2003 enerådende og ble betraktet som våre offisielle sprinklerregler. Begge regelverkene er operative og kan inntil videre benyttes parallelt. De er tilnærmet identiske. I samarbeid har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1 (DSB) og Statens bygningstekniske etat (BE) utarbeidet FG Tekniske retningslinjer for dimensjonering, prosjektering og installering av sprinkleranlegg i bygning for boligformål opp til 4 etasjer ( boligsprinklerreglene ). Retningslinjene er en tilpasning fra USA til norske forhold og bygger på NFPA 13R (som i utgangspunktet er et personsikringssystem) Standard for the Installation of Sprinkler Systems in Residential Occupancies up to and Including Four Stories in Height, og fungerer som et alternativ/supplement til FG/CEA og NS-EN reglene. FG-reglene er private regler FG/CEA-reglene er som foran nevnt private regler utarbeidet av internasjonal forsikringsbransje. En fortolkning av reglene må derfor også i hovedsak overlates den samme bransjen (i Norge representert ved FG). FGreglene opererer med uttrykket godkjent sprinklerfirma når det gjelder foretak som har anledning til å prosjektere, installere og kontrollere sprinkleranlegg. Med uttrykket godkjente firma mener FG firmaer som har såkalt FGgodkjenning. Denne godkjenningen må ikke forveksles med sentral foretaksgodkjenning basert plan- og bygningslovens bestemmelser. Det er altså i følge FG-reglene ikke tilstrekkelig med normal foretaks- Sivilingeniørene TRYGVE CONRADI ANDREAS REVHEIM branntekniske rådgivere Org.nr.: 984 364 849 MVA Sentral godkjenning PRO/KPR/KUT 121.3 mfl.. Lodin Lepps gate 2B 5003 BERGEN telefon 5532 3336 telefax 5532 3337 e.post: post@conradi.as web: www.conradi.as 1 Tidligere Direktoratet fra brann- og eksplosjonsvern (DBE) Side 1 av 1

godkjenning basert på godkjenning-, ansvar- og saksbehandlingsreglene etter plan- og bygningsloven. Dessuten krever FG at både kontroll av prosjektering og kontroll av utførelse skal gjøres av et annet foretak enn det som har hatt ansvaret for prosjekteringen og installeringen (pblreglene opererer med uttrykket uavhengig kontroll og FG med 3. parts kontroll. Begge mener det samme). Det er altså ikke akseptert å benytte egenkontroll for noen av delene. FG svarer i brev dat. 05.11.01 til oss etter at vi ba om en utdyping av temaet: Av brevet fremgår at dine synspunkter er sammenfallende med forsikringnæringens, nemlig at den godkjenningsordning som myndighetene har etablert med hjemmel i plan- og bygningsloven og GOF ikke avspeiler tilstrekkelig kompetanse ved sprinklerentrepriser. Forsikringsbransjen har derfor nylig innskjerpet FG-bestemmelsene ovenfor sine kunder dit hen at kontrollrapport på FG s skjema og utført av FG-godkjent kontrollfirma skal foreligge før eventuell redusert brannforsikringspremie vurderes. For prosjektering og utførelse gjelder fortsatt bestemmelsen om at bare FG godkjente firmaer tillates å utføre disse disipliner for anlegg som ønskes FG-godkjent. Når det i FG/CEA-reglene kreves godkjenninger er det selvklart at det er FG/CEA s godkjenningsordninger som omtales. Dette i erkjennelse av at hele sprinklerområdet er så spesielt at spesialkompetanse kreves. Kravet for å oppnå FG-godkjennelse bygger til dels på myndighetskravet, men er utvidet slik at det i tillegg til sentral godkjennelse etter henholdsvis PRO 312.3. UTF 312.3, KPR 312.3 eller KUT 312.3 2, også kreves bestått FG-eksamen i prosjektering av sprinkleranlegg. Denne eksamen avdekker om kandidaten (firmaet) har tilstrekkelig kompetanse innenfor områdene sprinklerteknikk, brannfysikk, risikovurdering og relevante lover/forskrifter. I en periode var forsikringsnæringen av den oppfatning at myndighetsgodkjenning burde være tilstrekkelig, men siste års erfaring har vist at så ikke har vært tilfelle. Derfor er, som nevnt innledningsvis, FG-ordningen besluttet innskjerpet i forsikringsselskapene. Inntil videre gjelder FG-godkjenningen som eneste sertifiseringssystem for sprinklerforetak. P.t. vet vi ikke hvilket sertifiseringssystem NS-EN reglene legger opp til. FG har nylig opprettet sprinklerregisteret ESS. Meningen er at alle norske sprinkleranlegg skal registreres her. Kombinasjon av konvensjonelle anlegg og boligsprinkler I utgangspunktet skal ikke regelverk mikses, idet vi da ikke kan dokumentere påliteligheten slik vi nå kan for regelrette konvensjonelle anlegg og til en viss grad boligsprinkleranlegg. En kombinasjon av de to regelverkene, eller andre fravik fra sprinklerreglene, skal betraktes som alternative løsninger i følge de nye byggereglene (Tekniske Forkrifter 1997 til plan- og bygningsloven). Dette krever at brannrådgiverforetaket som etter reglene i pbl. har/tar ansvaret for slike fravik fra reglene har nødvendig ansvar/ansvarsrett (basert på nødvendig kompetanse naturligvis). Det forutsetter dessuten at vedkommende foretak først avklarer fravikene med de aktuelle sprinklerfirmaene som er involvert (dvs. både ansvarlige prosjekterende og kontrollerende foretak) idet det jo er disse som har ansvaret for selve sprinklerprosjekteringen og derfor ikke uten videre bør overkjøres av brannrådgiverforetaket 3. 2 Vår kommentar: alle konkrete fagområder og detaljkoderer nå utgått i den sentrale godkjenningsordningen og FG-sertifiseringen har derfor fått ytterligere betydning/gyldighet for sprinklerbransjen 3 Dersom brannrådgiverforetaket velger fravik som det er uenighet om blant de involverte FG-aktørene, vil byggeier senere kunne slite med at anlegget ifm. de regelmessige kontrollene i driftsfasen får minuspoeng knyttet til de aktuelle fravikene som er valgt Side 2 av 2

Regelrette anlegg Et regelrett sprinkleranlegg må altså enten dimensjoneres etter FG/CEA reglene, NS-CN reglene eller boligsprinklerreglene. Som nevnt over kan man i utgangspunktet ikke mikse regelverkene (da mister man lett oversikten/kontrollen dessuten kan ikke påliteligheten dokumenteres). Noen kombinasjonsmuligheter finnes likevel: sprinklerhoder av typen kvikk respons kan benyttes i konvensjonelle anlegg i tilsvarende rom/områder (stue, soverom osv. i ulike boenheter) på samme måte som i boligsprinkleranlegg (der de særskilt utviklede og godkjente boligsprinklerne er av kvikk respons type) for å øke personsikkerheten ytterligere (dvs. redusere responstiden) for boliger over 4 etasjer må utgangspunktet være FG/CEA eller NS-EN anlegg, i risikoklasse OH-1 (ordinær risiko, NFPA: LH). Hver separate boligdel kan defineres som LH (lav risiko) dersom branncellene er mindre enn 126 m 2, og utformingen av anlegget vil bli tilnærmet som for et boligsprinkleranlegg, men anlegget blir forsikringsriktig og gir normalt grunnlag for å oppnå reduksjon i premien dersom det utføres korrekt for boliger, sykehus, omsorgsboliger, sykehjem o.l. under 5 etasjer, hvor det er ønskelig med optimal sikkerhet i forhold til kostnadene, kan konvensjonelt anlegg benyttes i deler av bygget som boligsprinklerreglene ikke dekker (større fellesrom, større kjøkken, lager og kontorarealer) mens det i boligdelen benyttes boligsprinkleranlegg. Det er viktig at det etableres minimum EI 30 brannskille mellom de to anleggstypene Et vanlig spørsmål er hvilke forskjeller og likheter er det egentlig mellom boligsprinkleranlegg (b) og konvensjonelle anlegg (k)? Spørsmålet kan i korthet besvares slik: k er primært verdibevarende og dekker alle arealer mens b i utgangspunktet er livsbevarende og dekker minimum de arealer/rom der det erfaringsmessig er størst sannsynlighet for at brann kan oppstå (dvs. arealer/rom der det foregår menneskelige aktiviteter, hvor personer oppholder seg og der det plasseres kjente tekniske brannkilder som vaskemaskiner, komfyrer, tørketromler, TV-apparater, frysebokser osv.) b må utstyres med særskilt godkjente boligsprinklerhoder (hurtigvirkende) mens k kan ha ulike type hoder (som er testet og godkjent for det aktuelle formålet) k krever vannmengde avhengig av type anlegg (høy lav risiko). Typisk vannmengde for et normalanlegg er minimum 1000 l/min mot trykk på 3 bar b krever mindre vannmengde (200 l/min mot 3 bar) og dimensjoner. Nedbørsmengde 2,05 mm/m 2 min er et minimumskrav, mens 4,1 mm/m 2 min normalt benyttes for å ha litt og gå på og for å gi større sikkerhet for at anlegget fungerer (i tillegg vil da også anlegget oppnå en viss verdibevarende status) k gir normalt reduksjon i forsikringspremien på grunn av sin verdibevarende funksjon b kan kobles på sanitærvannkilden inne i boligen (ved dårlig kapasitet må det kombineres med automatisk avstengning av sanitærforbruket) mens k krever særskilt vanninnlegg med tilstrekkelig kapasitet b kan utnytte sprinklerhodenes godkjente og testede egenskaper ut over reglenes minimumskrav, mens k må følge minimumskravene Et annet vanlig spørsmål er hvordan alarmgiver (strømningsvakt) skal plasseres ifm. boligsprinkler. Hensikten med alarmgiveren er først og fremst å varsle om at det brenner, i tillegg varsle om at det renner vann i bygget. Alarmgivningen kan gjøres på flere måter: har boenheten eget anlegg koblet på sanitærvannledningen i boenheten, må det knyttes en strømningsvakt og lyd/alarmgiver som varsler hver boenhet Side 3 av 3

benyttes egen felles sprinklerledning til flere boenheter (eks. én stigeledning pr. trappeoppgang) er det tilstrekkelig med én felles strømningsvakt og lyd/alarmgivere som varsler alle boenheter eks. ved å plassere disse i et fellesareal (trapperom, inngangsparti e.a.) dersom det er felles brannalarmanlegg i bygget anbefales det å koble strømningsvakten til dette anlegget og dets lydgivere Alle må holde tungen rett i munnen Her er noen ikke uvanlige utklipp fra VVS-rådgiveres beskrivelser av sprinkleranlegg: entreprenør skal søke offentlige myndigheter om dispensasjon fra gjeldende krav. Vår kommentar: For det første må alle fravik fra aktuelt regelverk klareres og vurderes av den ansvarlige prosjekterende + den ansvarlige uavhengig kontrollerende for anlegget samt den ansvarlige for det totale brannstrategikonseptet (brannrådgiverforetaket). For det andre krever FG at det dokumenteres at byggeier og myndighetene har akseptert fraviket før anlegget bygges (til det siste kan det bemerkes at FG her har basert seg på de gamle spillereglene før 1997 der fravik var ensbetydende med dispensasjon og krevde aksept hos bygnings- eller brannmyndighetene avhengig om det var en byggesak eller brannsynssak disse spillereglene gjelder ikke lenger) eventuelle dispensasjoner fra gjeldende regelverk søkes av entreprenør til det stedlige brannvesen. Vår kommentar: For det første er brannvesenet ikke kompetent myndighet i byggesaker, heller ikke vedr. branntekniske forhold. For det andre er det ikke lenger aktuelt å søke dispensasjon når vi nå kan benytte alternative løsninger dersom det er behov for det (se for øvrig våre kommentarer foran) det overlates til entreprenøren å kontrollere og trykkfallsberegne anlegget. Vår kommentar: Denne oppgaven ligger klart innenfor den prosjekterendes (og kontrollerende av prosjektering) ansvarsområde. Teksten kan oppfattes som om den prosjekterende ikke helt stoler på det han selv gjør Side 4 av 4

Roller og ansvarsfordeling for regelrette sprinkleranlegg der Conradi as har ansvaret for overordnet brannprosjektering. overordnet brannprosjektering (Conradi as) prosjektering av sprinkleranlegget kontroll av sprinklerprosjekteringen installering av sprinkleranlegget kontroll av sprinklerinstalleringen Kontroll av sprinkleranlegget i driftsfasen Foretaket velger, tar ansvar for og dokumenterer overordnede løsninger, herunder om det skal sprinkles eller ikke. Alle andre aktører, dvs. de detaljprosjekterende, utførende og kontrollerende innen alle fagdisipliner som påvirker brannsikkerheten (det gjelder de fleste fag) må forholde seg til prosjekteringskonseptet brannrådgiverforetaket utarbeider (jfr. NBI Byggdetaljblader 321.025-026). Overordnet brannprosjektering skal kontrolleres (som egenkontroll eller uavhengig kontroll). Foretaket SKAL ha FG-godkjenning 1 som prosjekterende sprinklerforetak (etter sprinklerreglene kan ikke foretak som ikke har relevant FG-godkjenning prosjektere slike anlegg). Det er også dette foretaket som påtar seg ansvarsrett i samsvar med reglene i pbl (PRO). Denne kontrollen SKAL foretas av foretak med FG-godkjenning 1 som dekker kontroll av sprinkleranlegg og som påtar seg ansvarsrett etter pbl (KPR). Kontrollen SKAL gjennomføres som uavhengig kontroll (som FG i brev til sprinklerfirmaene dat 26.04-02 kaller tredjepartskontroll ). Det er naturlig at det samme uavhengige foretaket kontrollerer både prosjekteringen og utførelsen. Foretaket SKAL ha FG-foretaksgodkjenning 1 (etter sprinklerreglene kan ikke et foretak som ikke er FG-godkjent installere slike anlegg) og skal påta seg ansvarsrett i samsvar med reglene i pbl (UTF). Eksempelvis kan ikke et rørleggerfirma uten FG-foretaksgodkjenning, som får rørentreprisen (inkl. sprinklerdelen), selv påta seg formell og faglig ansvar/ansvarsrett for sprinklerinstallasjonen (må derfor koble inn de FG-godkjente foretakene som tar fullt ansvar). Denne kontrollen SKAL foretas av foretak med FG-godkjenning 1 som dekker kontroll av sprinkleranlegg som påtar seg ansvarsrett etter reglene i pbl (KUT). Kontrollen SKAL gjennomføres som uavhengig kontroll (som FG i brev til sprinklerfirmaene dat 26.04-02 kaller tredjepartskontroll eller 1.gangs kontroll ). Både kontroll og retting av eventuelle feil og mangler skal dokumenteres på særskilte skjemaer (som skal sendes til FG og det nyopprettede sprinklerregisteret). Det er en forutsetning at feil og mangler er rettet før bygget tas i bruk og det anmodes om ferdigattest. Sprinklerreglene inneholder også klare krav om måten sprinkleranlegg skal kontrolleres på gjennom hele driftsfasen. Slik års- eller rutinekontroll kan gjerne utføres av det samme FGforetak som installerte anlegget. HMS-lovgivningen, herunder brannforskriften (FOBTOT) forutsetter at slik systemetisk kontroll blir gjennomført. Dersom ikke kontroll og feilretting skjer i samsvar med sprinklerreglene vil ikke anlegget lenger kunne betraktes som regelrett (og da vil prosjekteringsforutsetningene være brutt) med de alvorlige konsekvensene dette vil kunne få dersom det oppstår brann. 1 Hvilke foretak som har FG-godkjenning fremgår til enhver tid av FG s godkjenningsliste (http://www.fg.fnh.no/) Side 5 av 5