Filetbedriftene har vært lokalisert nært de store fangst- og gytefeltene for den nordøstatlantiske torsken. Deres fortrinn har vært en unik tilgang til fisk. Globaliseringen av råvaremarkedet, drevet av tine/fryseteknologi og billigere transportløsninger medførte at dette fortrinnet forsvant. Dermed blir tilførselen av råstoff redusert og industrien møtte konkurranse fra nasjoner med lave arbeidskraftskostnader.
Kina ble allerede i 2003 en større leverandør av fryste torskefileter til EU enn Norge. Kina leverer i dag neste 4 ganger så mye fryst filet til EU enn Norge.
Filetbedriftene responderte etter hvert med å produsere en større andel ferske loinsprodukter. Det har vært en fornuftig strategi fordi en har fått bedre betalt for fersk enn fryst filet. I dag ser vi imidlertid at tinte produkter erstatter ferske fileter.
Det er store sesongvariasjoner i de norske landingene av fersk torsk fra kystflåten, og det aller meste landes i månedene februar, mars og april.
Dette er en rasjonell tilpasning for fisker. Fordi torsken kommer inn til kysten for å gyte i denne perioden. Det gir kort avstand til fiskefeltet, høy fangstrate fordi en stor mengde fisk er samlet på et begrenset geografisk område. Det er stor fisk som kommer inn til kysten. Denne betaler konvensjonell industri en høy pris for. Samtidig er det få andre konkurrerende fiskerier i denne perioden. En slik tilpasning i flåteleddet er derfor rasjonell.
Fangstreguleringene som har muligheter til å påvirke konsentrasjonen av fisket i tid og rom, har ikke vært tilstrekkelig til å endre landingsmønsteret i vesentlig grad.
Sesongvariasjonene i fisket er problematisk for ferskfiskindustrien, både fordi det er høye faste kostnader i industrien, som er avhengig av en jevn produksjon for å oppnå lønnsomhet. Samtidig ønsker markedet stabile leveranser slik at de kan tilby sine kunder fersk torsk hver dag. Frossen fisk som tines løser flere av utfordringene i ferskfiskindustrien.
Marks & Spencer sine brettpakkede fiskeprodukter illustrerer at tinte produkter har fått innpass i etablerte kanaler for fersk fisk.
Ferskt, aldri fryst er sentralt i kommunikasjonen til forbruker.
Informasjon om flyfrakt forteller at fersk fisk er viktig.
Ferskhet er fortsatt viktigste budskap i 2005.
Baksiden Flyfraktet daglig til Storbritannia for å sikre fantastisk ferskhet. Livshistorien til Olafur på Island som fisket denne spesielt for deg. Kvalitet mer enn ferskhet. Man snakker om fangstredskap og håndfiletering. I tillegg begynner man å snakke om bærekraft og forvaltning av fiskebestandene.
Linefangst og bærekraft får størst oppmerksomhet på forsiden.
Kvalitet fortsatt viktig. Marks & Spencer forteller om fangstredskap (krok og line), kun fanget av et begrenset antall båter valgt ut av Marks & Spencer, det er kun den beste av den daglige fangsten og fileten er fortsatt håndfiletert for best mulig kvalitet. Vi ser at produktet fortsatt kan fryses hjemme, men at det kan ha vært tidligere fryst og er nå returnert til kjølt temperatur.
Hva med de betjente fiskediskene eller Fersk Fisk disken som ASDA kaller det?
Her har fileten vært fryst.
I en annen kan den ha vært fryst.
Kun en stor kjede forsøker å differensiere seg med å tilby utelukkende fersk fisk.
Hvorfor skjer endringen? Tilgangen på fersk torsk i Nordøst-Atlanteren er begrenset i sommerhalvåret, også når vi inkluderer Island.
Det er problematisk for leverandører som må overholde leveringsforpliktelser. Supermarkedskjedene aksepterte derfor tinte produkter i perioder med liten tilgang på fersk fisk.
I dag velger leverandørene råstoff og tar det som gir best lønnsomhet.
Denne kjeden benytter både nordøstatlantisk torsk og stillehavstorsk i de brettpakkede produktene, og ferskt eller fryst råstoff. Det gir mange råvarealternativer.
Det blir stadig flere alternativer å velge mellom. Siste tilskudd er europeisk industri som tilbyr tinte fiskeprodukter i markedet. Kjedene og leverandørene har dermed fått enda et råvarealternativ.
Hvorfor er tint best. Sesongvariasjoner er fjernet. Transaksjonskostnadene er lavere. Fisken kan tines nært utsalgsstedet og leveres kort tid etter bestilling. Det gir mye lavere svinn. Enkelte kjeder forteller om en reduksjon fra 20 % til 5 %. Det gir grunnlag for bedre lønnsomhet. Kvaliteten er også tilstrekkelig.
Britiske forbrukere skiller ikke mellom ferske og tinte produkter, når de ikke får informasjon om tidligere behandling av råstoffet.
Storbritannia er ikke enestående. Skiftet skjer i mange europeiske markeder. Tint fisk i Sverige, Nederland, Østerrike, Sveits med mer Her fra ICA i Stockholm.
Tinte torskeloin
Hvordan vil dette kunne påvirke norsk industri? Påvirke vil det, siden nærhet til forbrukermarkedet og lave arbeidskraftskostnader er viktige fortrinn.
Næringen må få større kunnskap om hvilke råvarer industrien som produserer tinte produkter foretrekker for å kunne forstå konsekvensene og tilpasse seg en ny hverdag.
Det er tre mulige scenarioer. Her har vi skissert mulige utfall av disse.
Domstein måtte avvikle sin produksjon av tinte fileter basert på fryst råstoff i Måløy på grunn av manglende lønnsomhet. Kanskje fordi de ikke hadde noen konkurransefortrinn?
Tinte produkter gir så mange fordeler at markedsendringen er irreversibel. Det må norsk industri tilpasse seg. Vi kan ikke konkurrere mot tinte produkter med fersk fisk. To strategier; (1) bli leverandør av råstoff til de som tilbyr tint fisk. (2) Identifisere og utvikle markeder med høy betalingsvillighet for genuint fersk fisk. Parallelt kan framveksten av tinte produkter åpne muligheter i nye markeder. Det åpner muligheter for markedsutvikling.
Spørsmål? Ring meg på 90 65 88 40 eller send en e-post til finnarne.egeness@nofima.no