Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6
Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet Når FNs klimapanel beskriver hvilke klimaendringer vi kan få i framtida, viser de hvordan klimaendringene kan utvikle seg avhengig av hvor mye klimagasser vi slipper ut. Utviklingsbanene til FNs klimapanel er ikke antakelser om hvordan framtiden blir, men bekrivelser av hvilke klimaendringer vi kan få avhengig av hvor store klimagassutslippene blir i årene som kommer. Foto: Alan Kotok, Flickr I den femte hovedrapporten fra FNs klimapanel viser de til fire utviklingsbaner, såkalte Representative Concentration Pathways (RCP). Utviklingsbanene viser flere svært forskjellige framtider for verden fram til år 2100. For å beregne hvordan menneskelig aktivitet påvirker klima, har forskerne lagt ulike faktorer som klimagassutslipp, forurensning og endringer i land og havområder inn i modellene. Disse faktorene påvirker jordens klima. Hvilken utviklingsbane verden vil følge, er blant annet avhengig av hvor mye fossile brensler vi bruker og hvordan landarealene forvaltes. Flere veier til ulike framtider http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 2 / 6
Utviklingsbanene representerer et spekter av mulige framtidige klimagassutslipp, som fører til gitte konsentrasjoner av klimagasser i atmosfæren, med tilhørende global temperaturøkning. Hvis vi lykkes med kraftige reduksjoner i klimagassutslippene, kan vi få en utviklingsbane som overholder togradersmålet. Figuren over viser utviklingsbanene fra en fremtid med lave utslipp til en hvor dagens utslippsvekst får fortsette. I utslippsbanene ligger det også ulike antakelser om befolkningsvekst, økonomisk vekst, teknologisk utvikling og annen innovasjon. Det er også flere veier til lavutslippsbanene. De viser at jo lenger vi venter med å redusere utslippene, jo mer krevende blir det å få til tilstrekkelige utslippskutt senere. Sannsynligheten for at vi når togradersmålet øker dersom vi klarer å kutte utslippene tidlig i dette århundre. Landområder varmes opp mer enn havområder Når vi snakker om klimaendringer, snakker vi ofte om gjennomsnittsverdier. Bak gjennomsnittet for en hel planet vil det være store forskjeller mellom de ulike regionene. Fordi havoverflaten tar opp varme fra lufta og fører varmen nedover i dypet, vil oppvarmingen over havene bli mindre enn oppvarmingen over land. Kontinentene varmes opp fortere enn havet, fordi landjorda ikke transporterer varmen like raskt nedover. Oppvarmingen vil skje raskere og kraftigere jo lenger nord man kommer, spesielt nord for polarsirkelen. Mindre havis og snø gjør at mer solenergi tas opp, fordi overflaten som var hvit og reflekterte mye solenergi tidligere, blir mørkere og absorberer mer av energien. Dette vil ha en selvforsterkende effekt. http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 3 / 6
De to jordklodene over viser forskjellen i temperaturøkning dersom vi følger to forskjellige utviklingsbaner lavest utslipp til venstre og høyeste utslipp til høyre. Også på kloden til venstre ser vi en temperaturøkning som gjør at vi får betydelige klimaendringer, selv om de blir mindre alvorlige enn på kloden til høyre. Kloden til høyre viser utviklingsbanen med de høyeste utslippene, der den globale temperaturøkningen kan bli mer enn 4 C i løpet av dette århundret. Figurene viser også at landområdene varmes opp mer enn havene, og at oppvarmingen blir høyest i arktiske områder. Jordklodene over viser endringer i nedbør for utviklingsbanen med de laveste utslippene (til venstre) og de høyeste utslippene (til høyre). Mange tørre områder vil få mindre nedbør, mens mange områder med mye regn, får mer. Men det vil være betydelige forskjeller mellom regionene og store lokale forskjeller innenfor en region. Last ned pdf om utviklingsbaner FNs klimapanel > http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 4 / 6
Engelsk navn: Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) Vurderer all ny forskning som er relevant for å forstå hvordan menneskeskapte utslipp skaper klimaendringer, hvilke virkninger klimaendringer kan ha, og hvilke tiltak og virkemidler som kan redusere klimaendringer og utslipp Gjennomgår tusenvis av studier for å lage hovedrapporter som oppsummerer status for kunnskapen om klima, i tillegg til mer tematiske spesialrapporter Vurderingene er politisk nøytrale og baserer seg på all relevant litteratur som tilfredsstiller vanlige krav til dokumentasjon i vitenskapelig publisering Klimapanelet driver ikke egen forskning eller overvåking FNs klimapanel og sannsynlighet > FNs klimapanel oppgir sannsynligheten knyttet til beregninger i prosent: 95-100 prosent: Ekstremt sannsynlig 66-100 prosent: Sannsynlig 33-66 prosent: Omtrent like sannsynlig som ikke 0-33 prosent: Usannsynlig 0-5 prosent: Ekstremt usannsynlig FNs klimakonvensjon (UNFCCC) > http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 5 / 6
FNs rammekonvensjon om klimaendringer (Klimakonvensjonen) ble vedtatt i 1992 og er ratifisert av 195 parter Det langsiktige målet er at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren skal stabiliseres på et nivå som forhindrer en farlig og negativ menneskeskapt påvirkning på klimasystemet Dette målet har blitt konkretisert gjennom Parisavtalen, der man ble enige om at den globale oppvarmingen må holdes godt under to grader sammenlignet med førindustriell tid og vi skal tilstrebe 1,5 grads oppvarming http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 6 / 6